Etter at det var ringt til votering
i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak til lover:
A.
Lov
om varsling, rapportering og undersøkelse
av
jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m.
(jernbaneundersøkelsesloven)
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1.
Lovens formål
Lovens formål er gjennom undersøkelse
av jernbaneulykker og jernbanehendelser å forbedre
sikkerheten og forebygge jernbaneulykker.
§ 2.
Lovens saklige virkeområde og unntak
Loven gjelder jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane
og lignende sporbundne transportmiddel som omfattes av jernbaneloven.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om hvilke jernbaner som omfattes av
loven her, herunder gjøre unntak fra lovens anvendelsesområde
for visse typer jernbaner.
§ 3. Undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og uavhengighet
Undersøkelse av jernbaneulykker og
jernbanehendelser skal skje ved den myndighet departementet bestemmer.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge
hendelsesforløp og årsaksfaktorer, utrede forhold
av betydning for å forebygge jernbaneulykker og avgi undersøkelsesrapport
som nevnt i § 19.
Undersøkelsesmyndigheten skal ikke
ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig
skyld og ansvar. Undersøkelsen skal foregå uavhengig
av annen etterforskning eller
undersøkelse som helt eller delvis har slikt
formål.
Undersøkelsesmyndigheten skal hvert år
offentliggjøre en rapport om de undersøkelser
som er gjennomført året før, inkludert
sikkerhetstilrådinger og tiltak som er truffet i samsvar
med disse.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om undersøkelsesmyndighetens arbeid, herunder om samarbeid
og utveksling av opplysninger med andre land og internasjonale
organisasjoner i den grad det følger av internasjonale avtaler
som Norge har inngått.
§ 4.Tilsynsmyndighetens oppgaver
Tilsynsmyndigheten som nevnt i jernbaneloven § 11 skal
vurdere rapportene som undersøkelsesmyndigheten avgir,
med tanke på å identifisere og iverksette
tiltak som kan bedre jernbanesikkerheten. Tilsynsmyndigheten
kan gi pålegg om oppfølging av sikkerhetstilrådinger
til den som driver jernbanevirksomhet etter jernbaneloven.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om tilsynsmyndighetens arbeid etter loven her, herunder
om samarbeid og utveksling av opplysninger med
andre land og internasjonale organisasjoner i den grad
det følger av internasjonale avtaler som Norge
har inngått.
§ 5.Definisjoner
I loven her forstås med:
a) Jernbaneulykke: en uønsket eller
utilsiktet plutselig begivenhet eller
en bestemt rekke slike begivenheter som har skadelige
følger, herunder som medfører at noen
dør eller blir alvorlig skadet, som medfører
betydelig skade på jernbanemateriell, på kjørevei,
på eiendom utenfor jernbanen eller
på miljø, og alle andre lignende
ulykker.
b) Jernbanehendelse: enhver annen uønsket begivenhet enn
en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften, og som
innvirker på driftssikkerheten.
c) Alvorlig jernbanehendelse: en uønsket begivenhet som
under litt andre omstendigheter kunne ha ført
til en jernbaneulykke.
d) Jernbanevirksomhet: drift av kjørevei, trafikkstyring og
trafikkvirksomhet.
Departementet kan gi forskrifter som presiserer
og utfyller definisjonene i første ledd, herunder
gi utfyllende bestemmelser om hva som menes med kjørevei,
trafikkstyring og trafikkvirksomhet i bokstav d.
Kapittel II. Varsling av jernbaneulykker og jernbanehendelser
mv.
§ 6.Varslingsplikt av jernbaneulykker
Ansatte i jernbanevirksomhet som blir involvert
i en jernbaneulykke, skal straks varsle nærmeste
trafikkstyringsenhet, nærmeste politimyndighet eller
Hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder likevel ikke
dersom den ansatte er kjent med at varsel allerede er gitt.
Varslingsplikt etter første
ledd har også enhver som blir vitne til jernbaneulykke,
dersom vitnet etter omstendighetene ikke har
grunn til å anta at slik varsling er unødvendig.
Når nærmeste trafikkstyringsenhet,
nærmeste politimyndighet eller Hovedredningssentralen
mottar varsel om en jernbaneulykke, skal vedkommende instans straks varsle
de andre instansene som er nevnt, samt gi varsel til undersøkelsesmyndigheten
og tilsynsmyndigheten. Dette gjelder likevel ikke
dersom instansen er kjent med at varsel allerede er gitt.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om varslingsplikt etter første ledd
og videreformidling av varsel etter tredje ledd.
§ 7.Varslingsplikt av alvorlige jernbanehendelser
Inntreffer det en alvorlig jernbanehendelse,
skal den som driver jernbanevirksomhet straks varsle undersøkelsesmyndigheten
om hendelsen. Undersøkelsesmyndigheten varsler tilsynsmyndigheten.
Departementet kan i forskrifter bestemme
at også følgende personer skal ha en
særskilt varslingsplikt etter første
ledd:
a) den som utfører trafikkstyring,
b) den som fremfører rullende materiell,
c) den som utfører eller leder
skifting på eller ved stasjon eller
innen et sidespors område,
d) den som utfører trafikksikkerhetsoppgaver om
bord i tog, herunder beredskapsoppgaver,
e) den som har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet
i og ved spor, og
f) den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller
kjørevei.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om varslingsplikt og videreformidling av varsel etter
denne paragrafen.
Kapittel III. Rapportering og innsamling av opplysninger om
jernbaneulykker og jernbanehendelser mv.
§ 8.Rapportering av opplysninger
Den som driver jernbanevirksomhet plikter å rapportere
opplysninger om jernbaneulykker og jernbanehendelser til undersøkelsesmyndigheten
og tilsynsmyndigheten.
Departementet kan i forskrifter bestemme
at også følgende personer skal ha en
særskilt rapporteringsplikt etter første
ledd:
a) den som utfører trafikkstyring,
b) den som fremfører rullende materiell,
c) den som utfører eller leder
skifting på eller ved stasjon eller
innen et sidespors område,
d) den som utfører trafikksikkerhetsoppgaver om
bord i tog, herunder beredskapsoppgaver,
e) den som har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet
i og ved spor,
f) den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller
kjørevei, og andre som har befatning med jernbanevirksomhet,
herunder produsent av jernbanemateriell.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om rapporteringsplikten etter
første og annet ledd, herunder hvilke opplysninger
som skal rapporteres, hvilke myndigheter det skal rapporteres til
og måten det skal skje på.
§ 9.
Bruk av data fra systemer som registrerer lyd og bilde
Undersøkelsesmyndigheten skal ha tilgang
til data fra ethvert system for vedvarende eller
regelmessig registrering av lyd og bilde fra førerrom i
tog, men har ikke anledning til å utlevere slikt
materiale til andre. Utskrift av registrert
lyd eller kopi av bilder kan likevel utleveres
til bruk som bevis i en straffesak eller sivil sak for
domstolene etter rettens kjennelse. Retten kan bare
godkjenne utlevering etter annet punktum dersom behovet
for utlevering i den konkrete saken veier tyngre enn faren
for at man ved slik utlevering vanskeliggjør undersøkelsesmyndighetens arbeid
med den aktuelle saken eller fremtidige nasjonale eller
internasjonale undersøkelser.
Departementet kan ved forskrift bestemme
hvilke registreringssystemer for lyd og bilde som omfattes av første
ledd.
Kapittel IV. Undersøkelse av ulykker og hendelser mv.
§ 10.Undersøkelsesplikt
Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke
jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser.
Departementet kan i forskrift fastsette
at undersøkelsesmyndigheten skal undersøke andre
jernbanehendelser enn de som er nevnt i første
ledd.
§ 11. Iverksetting
av undersøkelse og undersøkelsens omfang
Når undersøkelsesmyndigheten
har mottatt varsel om jernbaneulykke etter § 6 eller
om alvorlig jernbanehendelse etter § 7,
skal den straks avgjøre om det er behov for å iverksette
umiddelbar undersøkelse. Når undersøkelsesmyndigheten
mottar rapport etter § 8 skal den uten ugrunnet
opphold avgjøre om og når det skal iverksettes
undersøkelse.
Undersøkelsesmyndigheten avgjør
selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.
Ved avgjørelsen skal undersøkelsesmyndigheten
blant annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen
forventes å gi med tanke på å forbedre
sikkerheten, ulykken eller hendelsens alvorlighetsgrad,
dens innvirkning på jernbanesikkerheten generelt og om
den inngår i en serie av ulykker eller hendelser.
Undersøkelsesmyndigheten kan uten
hensyn til tidligere avgjørelser beslutte å undersøke
forhold ved en eller flere jernbaneulykker eller
jernbanehendelser.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om undersøkelsesmyndighetens oppgaver og kompetanse etter
paragrafen her.
§ 12.
Forbud mot å fjerne vrakrester mv. samt behov for å gjenopprette
trafikken
Jernbanemateriell og kjørevei som
er skadet i jernbaneulykke, vrakrester eller andre
ting fra slikt materiell og spor etter ulykken må ikke
fjernes eller røres uten samtykke fra undersøkelsesmyndigheten
og politiet, med mindre det er nødvendig for å redde eller
avverge fare for liv eller eiendom eller
for å hindre at noe som kan ha betydning for
undersøkelsen, ødelegges eller forsvinner.
Undersøkelsesmyndigheten skal avslutte sine
undersøkelser på ulykkesstedet så snart
som mulig slik at den som driver kjøreveien kan bli i stand
til å gjenopprette trafikken.
§ 13.Tiltak for å fremskaffe opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett
til å benytte privat grunn og kan kreve å få undersøke
og ta i besittelse jernbanemateriell og kjørevei, vrakrester,
dokumenter og andre ting i den utstrekning den trenger
det for å kunne utøve sitt verv. Herunder
skal undersøkelsesmyndigheten gis tilgang til resultater
fra undersøkelser av personer som har vært involvert
i ulykken eller hendelsen, og obduksjon av dødsofre.
Den kan påby legeundersøkelse etter
reglene i luftfartsloven § 6-11 tredje ledd.
Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten kreve
hjelp av politiet.
§ 14.
Forklaringsplikt til undersøkelsesmyndigheten mv.
Enhver plikter på forlangende, og
uten hensyn til taushetsplikt, å gi undersøkelsesmyndigheten
de opplysninger han eller hun sitter inne med
om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen.
Enhver som forklarer seg har rett til å la seg bistå av
advokat eller annen person under forklaringen.
§ 15.Bevisopptak
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve
bevisopptak utenfor rettssak etter
reglene i tvistemålsloven kapittel 20, uten hensyn til
de vilkår som etter tvistemålsloven § 267 ellers
gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
§ 16.Rettigheter for dem saken angår
Når undersøkelsesmyndigheten
iverksetter undersøkelse, skal den så vidt mulig
underrette den som driver den aktuelle jernbanevirksomhet, ofrene
og deres familie, eiere av skadede ting, produsenter,
berørte beredskapstjenester, representanter for personalet
og for brukerne, samt andre som saken angår,
om dette. Slik underretning skal gis så snart som mulig,
og skal opplyse om rettighetene etter
annet ledd i paragrafen her og etter § 20 første
ledd.
Innen undersøkelsene avsluttes,
skal de som er nevnt i første ledd gis adgang
til å fremkomme med opplysninger og synspunkter om jernbaneulykken eller
jernbanehendelsen og dens årsaksfaktorer. De skal også underrettes
jevnlig om fremdriften av undersøkelsen og gis adgang til å fremkomme
med sine synspunkter på undersøkelsen
i den grad det er praktisk mulig. Videre bør de også gis
adgang til å være til stede under undersøkelsen og
ha rett til å gjøre seg kjent med dokumentene,
i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten finner at dette kan
skje uten hinder for undersøkelsen. Tredje punktum gjelder
med de begrensninger som følger av taushetsplikten, jf. § 17.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
til paragrafen her.
§ 17.Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller
arbeid for undersøkelsesmyndigheten har taushetsplikt etter
forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under
utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven § 13b
første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første
ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt
enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende
strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende
offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis
videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken
til jernbaneulykken eller jernbanehendelsen.
Personer som nevnt i første
ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger
som er innrapportert i medhold av § 8, og opplysninger
som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter § 14.
Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller
opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken
til en jernbaneulykke eller jernbanehendelse.
Taushetsplikt som nevnt i annet og tredje
ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre
i den grad den som har krav på taushet samtykker, dersom
opplysningene har statistisk form, eller dersom de er
alminnelig tilgjengelig andre steder.
Opplysninger som er taushetsbelagt etter
tredje ledd kan gis videre til utenlandske
og internasjonale myndigheter og organisasjoner når dette
følger av internasjonale avtaler som Norge har
inngått.
§ 18.Informasjon til tilsynsmyndigheten
Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende
holde tilsynsmyndigheten underrettet om forhold som avdekkes i løpet
av undersøkelsen, og sine egne foreløpige
vurderinger av disse, i den grad dette anses nødvendig
for jernbanesikkerheten.
§ 19.Undersøkelsesrapport
Når undersøkelsesmyndigheten
har undersøkt en jernbaneulykke eller alvorlige
jernbanehendelser, skal den utarbeide en rapport som redegjør
for hendelsesforløpet og inneholder undersøkelsesmyndighetens
uttalelse om årsaksforholdene. Rapporten skal opplyse
om formålet med undersøkelsen, jf. § 1.
Rapporten skal også så langt det er formålstjenlig,
inneholde undersøkelsesmyndighetens eventuelle tilrådinger
om tiltak som bør treffes eller vurderes med
henblikk på å hindre lignende ulykker eller
alvorlige hendelser i fremtiden.
Rapporten skal ikke inneholde referanser
til enkeltpersoners navn eller adresse.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse etter
denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 20.Behandling av utkast til undersøkelsesrapport
Før undersøkelsesmyndigheten
sluttbehandler rapporten, skal et utkast til rapport etter
anmodning forelegges for personer som nevnt i § 16 første
ledd, med en rimelig frist for vedkommende til å gi uttalelse,
med mindre særlige forhold tilsier at dette ikke
gjøres. Statens jernbanetilsyn skal forelegges utkastet
til rapport, med rimelig frist til å uttale seg. Retten etter
første punktum gjelder bare de delene
av utkastet til rapport som vedkommende på grunn av sin
tilknytning til saken eller undersøkelsen har
særlige forutsetninger for å uttale seg om.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse etter
denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 21.
Unntatt dokumentoffentlighet for utkast til undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndighetens utkast til
rapport er ikke offentlig.
§ 22.Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten
mottar i medhold av §§ 8 eller 14 kan ikke
brukes som bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
Kapittel V. Tilsynsmyndighetens bruk av opplysninger mv.
§ 23.Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller
arbeid for tilsynsmyndigheten har taushetsplikt etter
reglene i § 17 så langt de passer.
§ 24.Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger tilsynsmyndigheten mottar i medhold
av §§ 8 og 18 kan ikke brukes som bevis
i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
Kapittel VI. Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
§ 25.Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
En arbeidstaker som avgir rapport etter § 8 eller
forklaring etter § 14 skal ikke som
følge av dette utsettes for noen form for sanksjoner
fra arbeidsgiverens side. Første punktum gjelder ikke
tiltak som arbeidsgiveren iverksetter med hovedformål å forbedre
arbeidstakerens kvalifikasjoner.
Første ledd gjelder ikke
dersom de mottatte opplysningene viser at arbeidstakeren ikke
oppfyller helsemessige krav til å inneha sin stilling, eller
at arbeidstakeren selv har opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse
med den rapporterte ulykken eller hendelsen. Første
ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet til arbeidstakeren eller
dennes handlinger og unnlatelser som er blitt kjent på annen måte
enn gjennom arbeidstakerens rapportering eller forklaring
som nevnt i første ledd.
Kapittel VII. Fjerning av vrakrester utenfor kjøreveien
§ 26.Fjerning av vrakrester utenfor kjøreveien
mv.
Dersom jernbanemateriell eller deler
av kjørevei er havnet utenfor kjøreveien, eller
vrakrester eller andre ting fra slikt materiell
er til hinder for den alminnelige ferdsel eller på annen
måte til fare eller ulempe, kan politiet
sette en frist for at eieren, eller brukeren, skal rette
forholdet. Oversittes fristen, kan politiet
iverksette nødvendige tiltak på eierens eller
brukerens bekostning. Dersom det av hensyn til ferdselen eller
av annen grunn er nødvendig å gjøre noe
straks, kan politiet sette i verk tiltak som
nevnt uten at det gis noen frist.
Kapittel VIII. Avsluttende bestemmelser
§ 27.Straff
Den som uaktsomt eller forsettlig
overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6,
7, 8, 12 første ledd, 14, 17, 23, 25 og 26 i
loven, eller som medvirker til slik overtredelse, straffes
med bøter dersom forholdet ikke går
inn under strengere straffebestemmelse.
§ 28.Endringer i andre lover
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg
og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
m.m. (jernbaneloven) gjøres følgende endringer:
§ 7a annet ledd skal lyde:
Retten til å holde tilbake
personer etter første ledd gjelder bare
når slik rett er godkjent av departementet som
del av selskapets transportvilkår.
Kapittel V oppheves.
§ 29.Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
§ 30.Overgangsordning
Forskrifter fastsatt med hjemmel i jernbaneloven
kapittel V gjelder også etter at loven
her har trådt i kraft.
B.
Lov
om endringer i lov 11. juni 1993
nr. 101 om luftfart
(luftfartsloven)
I
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
(luftfartsloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-9 oppheves.
Kapittel XII skal lyde:
Kapittel XII. Varsling, rapportering og undersøkelse av
luftfartsulykker og luftfartshendelser m.m.
A. Fellesbestemmelser
§ 12-1. Undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og uavhengighet
Undersøkelse av luftfartsulykker
og luftfartshendelser skal skje ved den myndighet departementet
bestemmer. Formålet med undersøkelsen er å forbedre
sikkerheten og forebygge luftfartsulykker.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge
hendelsesforløp og årsaksfaktorer, utrede forhold
av betydning for å forebygge luftfartsulykker
og avgi undersøkelsesrapport som nevnt i § 12-21.
Undersøkelsesmyndigheten skal ikke
ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig
skyld og ansvar. Undersøkelsen skal foregå uavhengig
av annen etterforskning eller
undersøkelse som helt eller delvis har slikt
formål.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om undersøkelsesmyndighetens arbeid etter dette
kapitlet, herunder om samarbeid og utveksling
av opplysninger med andre land og internasjonale organisasjoner
i den grad det følger av internasjonale avtaler som Norge
har inngått.
§ 12-2. Luftfartsmyndighetens
oppgaver etter dette kapitlet
Luftfartsmyndigheten skal etablere
en ordning for innsamling, bearbeiding, vurdering, lagring og forvaltning
av opplysninger med den hensikt å forebygge luftfartsulykker.
Luftfartsmyndigheten skal også ha ansvar for
utveksling av slike opplysninger i forhold til utenlandske
og internasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber med flysikkerhet.
Luftfartsmyndigheten skal vurdere rapportene
som undersøkelsesmyndigheten avgir, med tanke på å identifisere
og iverksette tiltak som kan bedre
flysikkerheten. Luftfartsmyndigheten kan gi pålegg om oppfølging
av sikkerhetstilrådinger til den som driver virksomhet etter
loven her.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om luftfartsmyndighetens arbeid etter dette kapitlet,
herunder om samarbeid og utveksling av opplysninger
med andre land og internasjonale organisasjoner i den
grad det følger av internasjonale avtaler som Norge
har inngått.
§ 12-3.
Definisjon av luftfartsulykke og luftfartshendelse
Med luftfartsulykke menes en uønsket
begivenhet som inntreffer i forbindelse med bruken av et luftfartøy
i tidsrommet fra en person går om bord i fartøyet
med flyging som formål til alle har forlatt fartøyet,
og som medfører at noen dør eller
blir alvorlig skadet, eller fartøyet
blir påført betydelige skader.
Med luftfartshendelse menes et driftsavbrudd,
en feil, eller annen uregelmessig omstendighet, som har eller
kan ha påvirket flysikkerheten, og som ikke har
medført en luftfartsulykke.
Med alvorlig luftfartshendelse menes en luftfartshendelse
der omstendighetene tilsier at det nesten inntrådte en
luftfartsulykke.
Departementet kan i forskrift gi
utfyllende regler om hva som regnes som luftfartsulykke, luftfartshendelse
og alvorlig luftfartshendelse.
B. Varsling av
luftfartsulykker og luftfartshendelser
mv.
§ 12-4.Generell varslingsplikt
Enhver som blir vitne til en luftfartsulykke,
skal straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten,
nærmeste politimyndighet eller Hovedredningssentralen
om ulykken. Dette gjelder likevel ikke dersom
vedkommende er kjent med at varsel allerede er gitt. Det samme gjelder
den som finner et luftfartøy, deler av et luftfartøy eller
andre ting under forhold som tyder på at det
har inntruffet en luftfartsulykke. De som mottar varsel skal straks
varsle hverandre, samt undersøkelsesmyndigheten
og luftfartsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt
og videreformidling av varsel etter første
ledd.
§ 12-5.Varslingsplikt for særlige persongrupper
Inntreffer en luftfartsulykke, skal fartøysjefen,
andre flygebesetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet, eier av
luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten og bakketjenesten
straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten,
nærmeste politimyndighet eller Hovedredningssentralen
om ulykken. Dette gjelder likevel ikke dersom
vedkommende er kjent med at varsel allerede er gitt. De som mottar
varsel skal straks varsle hverandre, samt undersøkelsesmyndigheten
og luftfartsmyndigheten.
Inntreffer det en alvorlig luftfartshendelse,
skal fartøysjefen, andre flygebesetningsmedlemmer,
bruker av luftfartøyet, eier av luftfartøyet,
ansatte i flysikringstjenesten og bakketjenesten straks varsle
undersøkelsesmyndigheten om hendelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom
vedkommende er kjent med at varsel allerede er gitt. Undersøkelsesmyndigheten
varsler luftfartsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt
og videreformidling av varsel etter denne paragrafen.
C. Redningstjenesten
§ 12-6.Forskriftskompetanse mv.
Departementet gir forskrifter om ettersøkings-
og redningstjeneste i tilfelle hvor luftfartøy er saknet,
i nød eller forulykket. Herunder kan gis bestemmelser
om plikt for enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner til å medvirke ved
forberedelsen og gjennomføringen av ettersøkings- og
redningstiltak, og om godtgjøring for slik medvirkning.
§ 12-7.Erstatning for utgifter til ettersøking
mv.
Når det finnes grunn til det og internasjonal
overenskomst ikke er til hinder, kan
vedkommende departement pålegge fartøyets eier eller
bruker å erstatte helt eller delvis statens utgifter
til ettersøking av saknet fartøy. Det samme gjelder
redningsutgifter for så vidt de ikke blir dekket
ved bergelønn.
D. Berging
§ 12-8.Om bergelønn mv.
Den som berger eller medvirker til å berge
et luftfartøy som er i nød eller forulykket,
ombordværende gods eller noe som har hørt
til fartøyet eller godset, har krav
på bergelønn etter reglene i sjøloven
kapittel 16, enten bergingen er foregått til sjøs,
til lands eller i luften. Rett til andel i bergelønnen
har også den som har reddet eller medvirket til
redning av menneskeliv fra fartøyet under den
nød som har gitt anledning til bergingen.
Godtgjøring kan også kreves
for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige
for å bevare fartøyet eller gods fra
fartøyet. De i første ledd nevnte regler
om berging gjelder tilsvarende for slik godtgjøring.
Dersom arbeidet er avsluttet her i riket, har
fordringshaveren tilbakeholdsrett og panterett i fartøyet eller
godset med prioritet foran alle andre rettigheter.
Er det flere slike panterettigheter, går de som grunner
seg på en senere hendelse foran de som grunner seg på en
tidligere. Eieren av gods har ikke personlig ansvar for
fordringen.
Panteretten i gods faller bort når
dette utleveres, og panteretten i fartøyet etter
3 måneder dersom den ikke anmerkes i Norges luftfartøyregister
og beløpet godkjent eller sak reist om panteretten.
Søksmål kan reises på det sted hvor arbeidet
er avsluttet, eller hvor fartøyet eller godset
er.
E. Rapportering
og innsamling av opplysninger om luftfartsulykker
og luftfartshendelser mv.
§ 12-9.Rapportering av opplysninger
Departementet kan i forskrift bestemme
at følgende personer plikter å rapportere opplysninger
om luftfartsulykker og luftfartshendelser
til undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten:
1. fartøysjefer og andre
flybesetningsmedlemmer,
2. bruker og eier av luftfartøy,
3. konstruktører og produsenter av luftfartøy,
samt personer som foretar vedlikehold på eller
modifikasjon av luftfartøy,
4. personer som signerer attest for utført vedlikehold,
5. ansatte i flysikringstjenesten, jf. § 7-4,
6. ansvarlige for administrasjonen
av landingsplasser med konsesjon i medhold av lovens kapittel
VII, B,
7. personer som utfører oppgaver i forbindelse
med betjening av et luftfartøy på bakken, eller
8. personer ansatt i bakketjenesten ved landingsplasser, og
9. andre personer som kommer i befatning med opplysninger
som kan bidra til å forebygge luftfartsulykker.
I forskriftene kan departementet presisere
hvilke persongrupper som omfattes av nr. 1- 9, gi utfyllende bestemmelser
om hvilke opplysninger som skal rapporteres, hvilke myndigheter
det skal rapporteres til og måten det skal skje på.
§ 12-10. Bruk
av data fra systemer som registrerer lyd og bilde
Undersøkelsesmyndigheten skal ha tilgang
til data fra ethvert system for vedvarende eller
regelmessig registrering av lyd eller bilde fra førerkabinen
om bord i luftfartøyer, eller tilsvarende registrering
i tårnkabin eller kontrollrom for lufttrafikktjenesten.
Undersøkelsesmyndigheten har ikke anledning til å utlevere
slikt materiale til andre. Utskrift av registrert
lyd eller kopi av bilder kan likevel
utleveres til bruk som bevis i en straffesak eller sivil
sak for domstolene etter rettens kjennelse. Retten kan bare
godkjenne utlevering etter tredje punktum dersom behovet
for utlevering i den konkrete saken veier tyngre enn faren
for at man ved slik utlevering vanskeliggjør undersøkelsesmyndighetens
arbeid med den aktuelle saken eller fremtidige nasjonale eller
internasjonale undersøkelser.
Departementet kan ved forskrift bestemme
hvilke registreringssystemer for lyd og bilde som er omfattet av første
ledd.
§ 12-11. Bruk
av data fra systemer som ikke registrerer lyd
og bilde
Departementet kan i forskrift gi
regler om at den som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet eller
lufttrafikktjeneste plikter å ha interne rutiner og systemer
for bearbeiding, analyse og bruk av opplysninger
fra tekniske innretninger som vedvarende registrerer andre data
enn lyd eller bilde. Reglene om forbud mot sanksjoner
fra arbeidsgiver i § 12-31
gjelder tilsvarene for opplysninger som er fremkommet gjennom systemet
nevnt i første punktum.
Departementet kan ved forskrift bestemme
hvilke registreringssystemer som er omfattet av første
ledd.
F. Undersøkelse
av ulykker og hendelser mv.
§ 12-12.
Undersøkelsesplikt
Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke
luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser.
Andre luftfartshendelser skal undersøkes i den
grad dette antas å kunne gi ny kunnskap som kan brukes
til å forebygge luftfartsulykker.
§ 12-13. Iverksetting
av undersøkelse og undersøkelsens omfang
Når undersøkelsesmyndigheten
har mottatt varsel etter §§ 12-4 eller
12-5, skal den straks avgjøre om det er behov for å iverksette
umiddelbar undersøkelse. Når undersøkelsesmyndigheten
mottar rapport etter § 12-9, skal den uten ugrunnet
opphold avgjøre om og når det skal iverksettes undersøkelse.
Undersøkelsesmyndigheten avgjør
selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.
Ved avgjørelsen skal undersøkelsesmyndigheten
blant annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen
forventes å gi med tanke på å forbedre
sikkerheten, ulykken eller hendelsens alvorlighetsgrad,
dens innvirkning på luftfartssikkerheten generelt og om
den inngår i en serie av ulykker eller hendelser.
Undersøkelsesmyndigheten kan uten
hensyn til tidligere avgjørelser beslutte å undersøke
forhold ved en eller flere luftfartsulykker eller
luftfartshendelser.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om undersøkelsesmyndighetens oppgaver og kompetanse etter
paragrafen her.
§ 12-14.
Forbud mot å fjerne vrakrester mv.
Et luftfartøy som er skadet i luftfartsulykke,
vrakrester eller andre ting fra et slikt fartøy
og spor etter ulykken, må ikke fjernes eller
røres uten samtykke fra undersøkelsesmyndigheten
og politiet, med mindre det er nødvendig for å redde eller
avverge fare for liv eller eiendom eller
for å hindre at noe som kan ha betydning for
undersøkelsen, ødelegges eller forsvinner.
§ 12-15.
Tiltak for å fremskaffe opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett
til å benytte privat grunn og kan kreve å få undersøke
og ta i besittelse fartøy, vrakrester, dokumenter og andre
ting i den utstrekning den trenger det for å kunne utøve
sitt verv. Herunder skal undersøkelsesmyndigheten gis tilgang
til resultater fra undersøkelser av personer som har vært
involvert i ulykken eller hendelsen, og obduksjon av dødsofre.
Den kan påby legeundersøkelse etter
reglene i § 6-11 tredje ledd. Om nødvendig
kan undersøkelsesmyndigheten kreve hjelp av politiet.
§ 12-16. Forklaringsplikt
til undersøkelsesmyndigheten mv.
Enhver plikter på forlangende, og
uten hensyn til taushetsplikt, å gi undersøkelsesmyndigheten
de opplysninger han eller hun sitter inne med
om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen.
Enhver som forklarer seg har rett til å la seg bistå av
advokat eller annen person under forklaringen.
§ 12-17.
Bevisopptak
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve
bevisopptak utenfor rettssak etter
reglene i tvistemålsloven kapittel 20, uten hensyn til
de vilkår som etter tvistemålsloven § 267 ellers
gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
§ 12-18.
Rettigheter for dem saken angår
Når undersøkelsesmyndigheten
iverksetter undersøkelse, skal den så vidt mulig
underrette fartøyets eier, bruker, forsikrer og andre
som saken angår om dette. Slik underretning skal gis så snart
som mulig, og skal opplyse om rettighetene etter
annet ledd i paragrafen her og etter § 12 22
første ledd.
Innen undersøkelsen avsluttes,
skal de som er nevnt i første ledd gis adgang
til å fremkomme med opplysninger og synspunkter om luftfartsulykken eller
luftfartshendelsen og dens årsaksfaktorer. De bør også gis
adgang til å være til stede under undersøkelsen
og ha rett til å gjøre seg kjent med dokumentene,
i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten finner at dette
kan skje uten hinder for undersøkelsen. Annet punktum gjelder
med de begrensninger som følger av taushetsplikten, jf. § 12-19.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
til paragrafen her.
§ 12-19.
Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller
arbeid for undersøkelsesmyndigheten, har taushetsplikt etter
forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under
utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven § 13b
første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første
ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt
enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende
strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende
offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis
videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken
til luftfartsulykken eller luftfartshendelsen.
Personer som nevnt i første
ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger
som er innrapportert i medhold av § 12-9, og opplysninger
som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter § 12-16.
Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller
opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken
til en luftfartsulykke eller luftfartshendelse.
Opplysninger mottatt fra utenlandske
og internasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber med flysikkerhet,
er taushetsbelagte etter reglene i første
til tredje ledd, så langt de passer.
Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde
ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre
i den grad den som har krav på taushet samtykker, dersom
opplysningene har statistisk form, eller dersom de er
alminnelig tilgjengelig andre steder.
Opplysninger som er taushetsbelagte etter
tredje ledd, kan gis videre til utenlandske
og internasjonale myndigheter og organisasjoner når dette
følger av internasjonale avtaler eller forpliktelser.
Det samme gjelder når opplysningene er av vesentlig betydning
for slike myndigheter eller organisasjoner, og vedkommende
organ er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang som undersøkelsesmyndigheten.
§ 12-20.
Informasjon til luftfartsmyndigheten
Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende
holde luftfartsmyndigheten underrettet om forhold som avdekkes i
løpet av undersøkelsen, og sine egne
foreløpige vurderinger av disse, i den grad dette anses
nødvendig for flysikkerheten.
§ 12-21.
Undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide
en rapport når den har undersøkt luftfartsulykker
og alvorlige luftfartshendelser. Undersøkelsesmyndigheten
tar selv stilling til om det er nødvendig å utarbeide
rapport når den har undersøkt andre
luftfartshendelser. Ved undersøkelsesmyndighetens vurdering
av om det skal utarbeides en rapport, og hvilket omfang rapporten
bør ha, skal den legge vekt på de hensynene som
er nevnt i § 12-13 annet ledd.
Rapporten skal redegjøre for hendelsesforløpet
og inneholde undersøkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksforholdene.
Rapporten skal også, så langt det er formålstjenlig,
inneholde undersøkelsesmyndighetens eventuelle tilrådinger
om tiltak som bør treffes eller vurderes med
henblikk på å hindre lignende ulykker eller
alvorlige hendelser i fremtiden.
Rapporten skal ikke inneholde referanser
til enkeltpersoners navn eller adresse.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse etter
denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 12-22.
Behandlingen av utkast til undersøkelsesrapport
Før undersøkelsesmyndigheten
sluttbehandler rapporten, skal et utkast til rapport etter
anmodning forelegges for personer som nevnt i § 12-18 første
ledd, med en rimelig frist for vedkommende til å gi uttalelse,
med mindre særlige forhold tilsier at dette ikke
gjøres. Luftfartstilsynet skal forelegges utkastet til
rapport, med rimelig frist til å uttale seg. Retten etter
første punktum gjelder bare de delene
av utkastet til rapport som vedkommende på grunn av sin
tilknytning til saken eller undersøkelsen har
særlige forutsetninger for å uttale seg om.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse etter
denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 12-23. Unntatt
dokumentoffentlighet for utkast til undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndighetens utkast til
rapport er ikke offentlig.
§ 12-24.
Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten
mottar i medhold av §§ 12-9 eller 12-16
kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak mot den
som har gitt opplysningene.
G. Luftfartsmyndighetens
lagring og bruk av opplysninger
§ 12-25.
Luftfartsmyndighetens lagring av opplysninger
Opplysninger som luftfartsmyndigheten har mottatt
i medhold av § 12-9, og som lagres med tanke på elektronisk
videreformidling, skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners
navn eller adresse. Det samme gjelder opplysninger luftfartsmyndigheten
mottar fra undersøkelsesmyndigheten.
§ 12-26.
Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller
arbeid for luftfartsmyndigheten har taushetsplikt etter
reglene i § 12-19 så langt de passer.
§ 12-27.
Rapporter om sikkerhetsnivået i sivil luftfart
Luftfartsmyndigheten kan publisere generelle
rapporter som har som formål å informere offentligheten
om sikkerhetsnivået i sivil luftfart. Slike rapporter skal ikke inneholde
referanser til enkeltpersoners navn eller adresse.
§ 12-28.
Forbud mot tilbakekall av sertifikat
Når luftfartsmyndigheten i medhold
av §§ 12-9 og 12-20 mottar opplysninger om brudd
på flyoperative eller flytekniske bestemmelser
som er gitt i eller i medhold av §§ 4-1,
6-2 og 9-1 i denne lov, skal slike opplysninger ikke gi
grunnlag for å tilbakekalle fra den som har gitt opplysningene,
sertifikater som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.
Første ledd gjelder ikke
dersom de aktuelle opplysningene gjør det klart at den
som har gitt opplysningene ikke oppfyller fastsatte medisinske
krav, eller av andre grunner er klart uskikket
til å inneha sertifikatet.
§ 12-29.
Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger luftfartsmyndigheten mottar i
medhold av §§ 12-9 og 12-20 kan ikke
brukes som bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
H. Forbud mot
sanksjoner
§ 12-30.
Forbud mot sivilt søksmål
Staten kan ikke anlegge sivilt søksmål
på grunnlag av uaktsomme handlinger eller unnlatelser
undersøkelsesmyndigheten eller luftfartsmyndigheten
har blitt kjent med utelukkende som følge av opplysninger
mottatt i medhold av §§ 12-9, 12-16 eller
12-20. Dette gjelder ikke når opplysningene som
er gitt knytter seg til en luftfartsulykke, eller når
den som har gitt opplysningene har opptrådt grovt uaktsomt.
§ 12-31.
Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
En arbeidstaker som avgir rapport etter § 12-9 eller forklaring etter § 12-16,
skal ikke som følge av dette utsettes for noen
form for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Første
punktum gjelder ikke tiltak som arbeidsgiveren iverksetter
med hovedformål å forbedre arbeidstakerens kvalifikasjoner.
Første ledd gjelder ikke
dersom de mottatte opplysningene viser at arbeidstakeren ikke
oppfyller helsemessige krav til å inneha sin stilling, eller
at arbeidstakeren selv har opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse
med den rapporterte ulykken eller hendelsen. Første
ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet til arbeidstakeren eller
dennes handlinger og unnlatelser som er blitt kjent på annen måte
enn gjennom arbeidstakerens rapportering eller forklaring
som nevnt i første ledd.
I. Fjerning
av vrakrester
§ 12-32. Fjerning
av vrakrester utenfor landingsplass mv.
Dersom et havarert luftfartøy eller
vrakrester eller annet fra et slikt fartøy er
til hinder for den alminnelige ferdsel utenfor landingsplassen, eller
på annen måte er til fare eller
ulempe, kan politiet sette en frist for at eieren,
og eventuelt brukeren, skal rette forholdet. Oversittes
fristen, kan politiet iverksette
nødvendige tiltak på eierens og brukerens bekostning.
Dersom eieren eller brukeren er ukjent, og det av hensyn
til ferdselen eller av annen grunn er nødvendig å gjøre
noe straks, kan politiet sette i verk tiltak
uten at det gis noen frist.
II
Loven trer i kraft straks.
Forskrifter gitt i medhold av de lovbestemmelsene
som erstattes av loven her, gjelder også etter
at loven har trådt i kraft.
C.
Lov
om endringer i lov 18. juni 1965
nr. 4 om vegtrafikk
I
I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel VII skal lyde:
Kap. VII. Undersøkelse av trafikkulykker mv.
§ 44.Undersøkelsesmyndigheten
Undersøkelse av visse kategorier trafikkulykker
og trafikkuhell skal skje ved den myndighet departementet bestemmer.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge
hendelsesforløp og årsaksfaktorer med formål å forbedre
trafikksikkerheten. Undersøkelsesmyndigheten skal ikke
ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig
skyld og ansvar. Undersøkelsen skal foregå uavhengig
av annen etterforskning eller
undersøkelse.
Departementet kan gi utfyllende forskrift
om undersøkelsesmyndighetens arbeid.
§ 45.Varsling av trafikkulykker mv.
Politiet og Statens vegvesen
skal varsle undersøkelsesmyndigheten om nærmere
angitte trafikkulykker og trafikkuhell i henhold til forskrift
fastsatt av departementet.
§ 46.Sikring av bevis mv.
Undersøkelsesmyndigheten har rett
til å benytte privat grunn og kan kreve å få undersøke
og ta i besittelse kjøretøy
og vrakrester. Den skal videre gis tilgang til dokumenter, resultater
fra andre undersøkelser i forbindelse med trafikkulykken eller
trafikkuhellet, herunder av personer som var involvert, og obduksjon
av dødsofre, samt øvrige ting i den utstrekning
det er nødvendig for å kunne utføre sin
oppgave. Undersøkelsesmyndigheten kan kreve gjennomført
utåndingsprøve, blodprøve og klinisk
legeundersøkelse etter § 22a. Om nødvendig
kan undersøkelsesmyndigheten kreve bistand fra politiet.
§ 47.
Forklaringsplikt til undersøkelsesmyndigheten mv.
Enhver plikter på forlangende og uten
hensyn til taushetsplikt å gi undersøkelsesmyndigheten
de opplysninger han eller hun har om forhold som kan være
av betydning for undersøkelsen.
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve
bevisopptak utenfor rettssak etter
reglene i tvistemålsloven kapittel 20, uten hensyn til
de vilkår som etter tvistemålsloven § 267 ellers
gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
§ 48.Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller
arbeid for undersøkelsesmyndigheten, har taushetsplikt etter
forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under
utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven § 13b
første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første
ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt
enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende
strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige
hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene
er nødvendige for å forklare årsaken
til trafikkulykken eller trafikkuhellet.
Personer som nevnt i første
ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger
som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter § 47,
med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene
bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige
for å forklare årsaken til trafikkulykken eller
trafikkuhellet.
Taushetsplikt som nevnt i annet og tredje
ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre
i den grad den som har krav på taushet samtykker, dersom
opplysningene har statistisk form, eller dersom de er
alminnelig tilgjengelig andre steder.
§ 49.Forbud mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten
mottar i medhold av § 47 kan ikke brukes som
bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
§ 50.Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
En arbeidstaker som avgir forklaring etter § 47,
skal ikke som følge av dette utsettes for noen
form for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Første
punktum gjelder ikke tiltak som arbeidsgiveren iverksetter
med hovedformål å forbedre arbeidstakerens kvalifikasjoner.
Første ledd gjelder ikke
dersom de mottatte opplysningene viser at arbeidstakeren ikke
oppfyller helsemessige krav til å inneha sin stilling, eller
at arbeidstakeren selv har opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse
med ulykken eller uhellet. Første ledd gjelder
heller ikke omstendigheter knyttet til arbeidstakeren eller
dennes handlinger og unnlatelser som er blitt kjent på annen måte
enn gjennom arbeidstakerens forklaring etter § 47.
§ 51.Undersøkelsesrapporter mv.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om i hvilke tilfeller undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide
rapport, hvordan rapportene skal utformes, og om saksbehandlingen
mv.
Undersøkelsesmyndighetens utkast til
rapport er ikke offentlig.
Nåværende kapittel VII blir
nytt kapittel VIII.
Nåværende § 44 blir
ny § 52.
II
Loven trer i kraft fra den tid departementet
bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene
i sin helhet.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 11. juni 1993
nr. 101 om luftfart
(gjennomføring av europaparlaments- og råds-
forordning (EF) nr. 785/2004 om forsikringskrav
for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører)
I
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
(luftfartsloven) gjøres følgende endringer:
§ 10-38a nytt fjerde ledd
skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg
XIII (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004
om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører)
gjelder som lov, med den EØS-tilpasning som følger
av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordningen nevnt i første punktum gjelder også for
befordring uten vederlag.
§ 11-2 første
ledd skal lyde:
Når ikke annet blir bestemt
av departementet, skal det for fartøy som brukes til luftfart etter
denne lov, foreligge godkjent forsikring eller
annen sikkerhet til dekning av erstatningsplikt som nevnt i § 11-1 og forsikring i henhold til
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 om
forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører,
jf. 10-38a fjerde ledd.
II
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen
bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.