Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.
– Dette anses vedtatt.
Ingjerd Schou (H) [14:28:06] (ordfører for saken): Jeg skal være veldig kort.
I lov av 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen ble det vedtatt en omfattende reform av den sivile rettspleien på grunnplanet. Loven medfører at betegnelsen «lensmannskontor» skal benyttes på enkelte steder hvor man tidligere har brukt betegnelsen «politistasjon».
Komiteens flertall har merket seg at departementet under arbeidet med gjennomføringen av reformen har sett behov for å foreta visse justeringer i denne terminologien. Komiteens flertall har derfor også merket seg at departementet foreslår en justering av lovens terminologi for å ivareta disse hensynene, slik at «politistasjon» fortsatt kan benyttes som betegnelse. Det slutter komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, seg til.
Jeg anbefaler komiteens flertallsinnstilling.
Maria Hoff (FrP) [14:29:44]: Jeg skal være veldig kort.
Vi ønsker å videreføre den skepsis vi uttrykte sist denne loven var oppe. Vi er fortsatt redd for at denne loven, uansett om man velger å benevne instansene på den ene eller den andre måten, kan føre til rolleblanding og rolleforvirring, samtidig som vi synes det er betenkelig å tillegge en allerede sprengt politietat nye oppgaver. Verken loven i seg selv eller denne endringen er med på å styrke den sivile og individuelle rettssikkerhet, og vi kan på bakgrunn av det ikke støtte forslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 633)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 25. juni 2004
nr. 53 om endringer
i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av
den sivile rettspleie på grunnplanet)
I
Endringer i lov 25. juni 2004 nr.
53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. avsnitt I
1. I nr. 3 skal endringen
i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner
og løipestrenger mv. § 16 lyde:
Skjønn som holdes med hjemmel i loven
her, styres av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
I endringen av § 27 skal
sjette ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat
for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver
er politistasjonen sekretariat. Kongen kan ved forskrift
gi regler om forholdet mellom forliksrådet og
sekretariatet.
I endringen av § 27 skal
syvende ledd nytt annet punktum lyde:
Felles forliksråd
kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.
I endringen av § 63 skal
første ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne. I
namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne. I politistasjonsdistrikter
med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen hovedstevnevitne.
Endringen av § 163 a annet
ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning
postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene,
forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn,
namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og
fylkesmenn.
I endringen av § 219 skal
første ledd lyde:
Kongen kan bestemme at
den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet
ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende
kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten.
Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan
pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. Kongen kan gi forskrift om regnskaps-
og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpvirksomhet, og om
behandlingen av betrodde midler. For rettshjelp etter § 218
annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om
plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre
at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt,
herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218
annet ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.
I lov 1. juni 1917 nr.
1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende
endringer:
§ 1 første
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare
til anvendelse på skjønn som styres av en dommer eller
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver. Skjønn som styres
av en dommer kalles rettslige skjønn. Bestemmelsene
i dette kapittel om skjønn som styres av en lensmann, gjelder
på samme måte for skjønn som
styres av en namsfogd eller av en politistasjonssjef med
sivile rettspleieoppgaver.
§ 6 første
ledd skal lyde:
Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller
det tjenestedistrikt hvor gjenstanden
for skjønnet befinner seg.
§ 7 skal lyde:
Når en skjønnsforretning
skal styres av en lensmann og holdes
i flere distrikter, kan fylkesmannen bemyndige den ene av dem til å styre hele
forretningen.
§ 8 første
ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning
fremsettes ved prosesskrift eller muntlig for den rett eller
den lensmann som skal styre forretningen.
§ 13 første
ledd annet punktum skal lyde:
Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn
i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn
som styres av lensmannen av den tingrett
som vedkommende distrikt hører under.
§ 34 første
ledd skal lyde:
Overskjønn over skjønn som
er styrt av en lensmann, hører under
tingretten.
§ 49 første
ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48
første ledd under en skjønnsforretning som styres
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef,
skal avgjørelse som går ut på å nekte
saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.
§ 54 b annet ledd skal
lyde:
Bestemmelsene i første ledd
gjelder også ved klage til tingretten i forbindelse
med skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef.
§ 58 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Mot avgjørelser av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef kan
klage inngis i samsvar med § 31.
Skjønn etter loven her styres
av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
Skjønn og takster som i
riket for øvrig styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver,
styres på Svalbard av sysselmannen.
Endringen av § 2 første
ledd skal lyde:
Registrering og forsegling foretas av tingretten,
av lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver eller av en annen
skikket person oppnevnt av tingretten.
Endringen av § 12 a første
ledd skal lyde:
Om dødsfall skal den dødes
nærmeste slektninger, ektefellen eller andre
som har vært til stede, straks gi melding til lensmannen,
namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver eller til tingretten.
Endringen av § 6 tredje
ledd skal lyde:
Er ingen berettiget til stede for å motta
landslottbeløpet, eller er det tvil angående
dets betaling, kan det deponeres hos lensmannen, namsfogden eller politistasjon med
sivile rettspleieoppgaver i det distrikt hvor fangsten er
gjort.
Endringen av § 8 annet
ledd skal lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver på det sted der fangsten eller
skaden er gjort.
Protest tas opp av lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver.
Dersom det er nødvendig for at protesten
skal kunne opptas i tide, kan lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver ta opp protest utenfor sitt
distrikt.
Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.
Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter
skjønnslovens regler av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver.
Endringen av § 13 tredje
ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om at
erstatning som gjelder mindre beløp skal fastsettes
ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver etter bestemmelsene i skjønnsloven
1. juni 1917 nr. 1.
Endringen av § 15 første
ledd skal lyde:
De lokale skjønnsnemnder fastsetter
erstatning for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter
takster, ved skjønn styrt av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef eller
av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver.
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om
oreigning av fast eigedom gjøres følgende endringer:
§ 17 første
ledd annet punktum skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag
for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12,
29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver som styrer.
§ 19 første
ledd annet punktum skal lyde:
I andre høve vert
skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjef med
sivile rettspleieoppgåver.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om
alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren
har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort
med skjøn som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgåver.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden
vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
13. I nr. 21 gjøres det følgende
endringer i endringene i lov 5. mai 1961 om grannegjerde:
Endringen av § 16 første
ledd skal lyde:
Skjøn etter lova
her (gjerdeskjøn) vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 17 første
ledd annet punktum skal lyde:
Klagen har ikkje utsetjande verknad
om ikkje lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjefen eller tingretten vedtek noko
anna.
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9,
kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert
avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova
her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver. Skjønsstyraren
skal gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst
5 dagar.
Skjønnet kan styrast av lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver dersom partane er samde
om det.
Skjøn etter lova
her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Skjønn etter § 5
annet ledd og § 6 annet ledd styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver.
Som saker utenfor rettergang anses i denne
forbindelse også behandling for forliksrådet,
offentlig skiftebehandling med unntak av skiftetvist i søksmåls
former, skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef og
voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.
I lov 8. april 1981 nr. 7 om foreldre
og barn skal § 38 tredje ledd første
punktum lyde:
Fører dødsfall til at ingen
lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen, namsfuten eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgåver eller tingretten
få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
Endringen av § 5 a nr.
2 skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger
som nevnt i kapittel 3 hos en lensmann, namsfogd eller
politistasjon kan påklages til tingretten etter
reglene i skjønnsloven § 31.
Endringen av § 5 a nr.
3 første punktum skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger
som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon eller
hos en særskilt namsmann kan påklages til tingretten etter
reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
Endringen av § 11 første
ledd første punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster
som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef,
betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av
dag som skjønnet varer.
Endringen av § 11 tredje
ledd skal lyde:
For klage over avgjørelser under skjønn
som styres av en lensmann, namsfogd eller
politistasjonssjef, jf. skjønnsloven § 31,
betales rettsgebyret.
Registrerings- og forseglingsforretningene
kan overlates til lensmannen, namsfogden eller
politistasjon med sivile
rettspleieoppgaver eller en annen skikket person
oppnevnt av retten.
I saker som ikke gjelder § 32 eller
kap. VIII, styres skjønnet av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver.
Endringen av § 2-2 første
ledd skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann.
I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. I
politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen
namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen. Kongen fastsetter
hvilke namsmannsdistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone
hører til.
Ny endring mellom
endringen i § 2-2 og endringen i § 5-1
skal lyde:
§ 2-9 skal lyde:
Bemyndigelse av funksjonærer
Tingrettene kan
overlate utførelsen av sine gjøremål etter
denne lov til sine funksjonærer. Tingretten kan
likevel ikke overlate til funksjonærer å avsi
dommer og kjennelser eller å treffe beslutning
om tvangssalg etter § 11-9. Kongen gir nærmere
regler om bemyndigelse av funksjonærer.
For namsmennenes adgang
til å overlate gjøremål til sine
underordnede gjelder politiloven § 29 annet ledd.
Endringen av § 7 første
punktum skal lyde:
Det er et vilkår for å få erstatning
at skaden er meldt til lensmannen, namsfogden eller
politistasjon med sivile rettspleieoppgaver senest tre måneder etter at
den er inntrådt.
Endringen av § 8 første
ledd skal lyde:
Taksten fastsettes
ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Skaden skal takseres
så snart som mulig.
26. Nr. 36 om endringer i lov 9. desember 1994
nr. 64 om løysingsrettar skal lyde:
I lov 9. desember 1994 nr. 64 om
løysingsrettar skal § 22 lyde:
Skjønn
Avgjerd i samsvar med §§ 19
til 21 høyrer under skjønn.
Skjønnet vert styrt av lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 2 nr. 7
skal lyde:
Endringen av § 16 første
ledd skal lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som
sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller
politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen
ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene
som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas
av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som
en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal
omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen
fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan
distriktsinndelingen skal være i forhold til
den norske del av kontinentalsokkelen og områder
utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse
på.
Ny endring etter
endringen i § 22 skal lyde:
§ 29 skal lyde:
Instruksjonsmyndighet
m.m.
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks
for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser.
Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når
lokale forhold gjør dette påkrevd.
Departementet gir nærmere
regler om i hvilken utstrekning lensmenn, namsfogder og politistasjonssjefer kan
overlate oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, til sine
underordnede.
I lov 20. desember 1996 nr. 106
om tomtefeste skal § 43 lyde:
Skjønn
Skjønn etter kapittel VII vert haldne som rettslege skjønn.
Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgåver dersom partane er samde om det.
Skjønn etter §§ 15
og 37 skal styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver. Det skal vere
to skjønnsmenn både ved skjønn og
overskjønn. Om dekking av sakskostnader gjeld lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 43.
Skjønet skal styrast av lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver.
II
Endringer i lov 25. juni 2004 nr.
53 om endringer
i rettergangslovgivningen m.m. avsnitt II
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Nr. 5 skal lyde:
5. Departementet kan bestemme
at namsmanns- og stevnevitneoppgavene skal utføres av lensmannen,
namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver selv om endringene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2
og domstolloven § 63 ikke har trådt
i kraft. Der det innebærer overføring
av oppgaver fra en kommune til staten, må vedkommende kommune
samtykke. For kommuner som samtykker kan departementet bestemme
at lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver skal være sekretariat
for forliksrådet, og at staten skal overta det økonomiske
og administrative ansvaret for forliksrådet, selv om endringene
i domstolloven § 27 og rettsgebyrloven § 7 ikke
har trådt i kraft.
III
Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme
imot endringene.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.51.00)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Også her har Fremskrittspartiet
varslet at de går imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 60 mot
12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.51.22)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.