Odelstinget - Møte tirsdag den 24. mai 2005 kl. 11.07

Dato: 24.05.2005

Dokumenter: (Innst. O. nr. 91 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 90 (2004-2005))

Sak nr. 5

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i menneskerettslova (inkorporasjon av protokoll nr. 13 og 14 til den europeiske menneskerettskonvensjon)

Talere

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [14:40:25] (ordfører for saken): Ut fra komiteens innstilling kan det se ut som om det er en liten sak vi behandler nå, men det er både en stor og en svært prinsipiell sak sett fra et menneskerettighetssynspunkt. Vi skal i dag inkorporere protokoll nr. 13 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som går på at man avskaffer alle former for dødsstraff både i fredstid og i krigstid. Det betyr at medlemslandene i Europarådet påtar seg et absolutt forbud mot å ha dødsstraff også i krigstid, og det er ikke anledning for medlemsstatene til å ta forbehold. Vi mener at det er viktig for å kunne verne retten til liv som en grunnleggende rett i et demokratisk samfunn, og det har også vært grunnlaget for Europarådet når man har vedtatt denne protokollen.

I forhold til norsk rett er ikke dette noe nytt. Dødsstraff i fredstid ble opphevet allerede i 1902, og dødsstraff i krigstid ble opphevet i den militære straffeloven i 1979. Protokollen får heller ikke noen stor praktisk betydning materielt sett i og med at vi allerede for lenge siden har avskaffet dødsstraff både i fredstid og i krigstid. Men den norske ratifikasjonen vil likevel gi et nytt politisk signal om at Norge ser på dødsstraff som en prinsipielt uakseptabel form for straff. Det er viktig at Europa signaliserer til andre deler av verden at dette er en grunnleggende menneskerettighet som vi mener bør få større innpass også i andre deler av verden.

Alle partiene unntatt Fremskrittspartiet gir sin fulle tilslutning til odelstingsproposisjonen. Det som er oppsiktsvekkende, er at Fremskrittspartiet ikke er prinsipielt motstander av dødsstraff. De holder døra åpen for et annet standpunkt i krig og krisetid. Men det er nettopp i krig og krisetid man får prøvd sine standpunkter og får testet hvor sterkt respekten for menneskeverdet står. Arbeiderpartiet konstaterer at slike grunnleggende prinsipper dessverre mangler hos Fremskrittspartiet, men heldigvis blir det et stort flertall i denne sal i dag som støtter forslaget fra Regjeringa.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:43:27]: Etter å ha hørt på saksordføreren skulle en tro at Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot i dag, men det skal vi da så visselig ikke gjøre. Det trodde jeg saksordføreren hadde fått med seg, men etter å ha hørt på innlegget hennes, er jeg faktisk i tvil om det.

Det er helt korrekt at Fremskrittspartiet har tatt et forbehold når det gjelder en annen tid, et annet samfunn og andre forutsetninger. Vi vil forbeholde oss retten til å vurdere å kunne gjeninnføre dødsstraff i krigstid. Pr. i dag er ikke det en problemstilling, men vi vil allikevel holde døren åpen for å kunne gjøre en sånn vurdering gitt at forholdene samfunnsmessig krever det. Det er bakgrunnen for vår merknad, men ellers kommer vi til å støtte innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, se side 638)

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i menneskerettslova (inkorporasjon av protokoll nr. 13 og 14 til den europeiske menneskerettskonvensjon)

I

I lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett vert det gjort følgjande endringar:

§ 2 nr. 1 skal lyde:

  • 1. Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter som endret ved ellevte protokoll 11. mai 1994 og fjortende protokoll 13. mai 2004, med følgende tilleggsprotokoller:

    • a. Protokoll 20. mars 1952,

    • b. Fjerde protokoll 16. september 1963 om beskyttelse av visse rettigheter og friheter som ikke allerede omfattes av konvensjonen og av første tilleggsprotokoll til konvensjonen,

    • c. Sjette protokoll 28. april 1983 om opphevelse av dødsstraff,

    • d. Syvende protokoll 22. november 1984,

    • e.Trettende protokoll 21. februar 2002 om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet,

II

Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. Kongen kan fastsetje at dei ulike endringane skal ta til å gjelde til ulik tid.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.