Per Erik Monsen (FrP) [14:45:01] (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 55 tar for seg gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektivet om forsikringsmegling. Formålet med loven er å ivareta interessene til brukerne av forsikringsformidlingstjenester og sikre aktørene tilgang til det indre markedet gjennom rett til grenseoverskridende virksomhet og etableringsrett.
Komiteen stiller seg bak Regjeringens forslag med et par unntak. Det ene gjelder § 4-4. Komiteen er enig i viktigheten av fornuftige krav til soliditet som i tilstrekkelig grad sikrer kundens midler, men mener samtidig at det er viktig at kravene som stilles til norske foretak, harmoniserer med krav i land som norske foretak konkurrerer med. Komiteen foreslår derfor å sette kravene i forskrift for å ha en viss fleksibilitet i kravene.
Videre mener et flertall at det bør være lik opplysningsplikt for forsikringsmeglere og forsikringsagenter.
For øvrig støtter komiteen Regjeringens forslag i proposisjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 639)
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om forsikringsformidling
Kapittel 1. Anvendelsesområde og definisjoner
§ 1-1
Anvendelsesområde
Denne loven gjelder formidling av direkte
forsikring og gjenforsikring.
Loven gjelder ikke:
1. virksomhet som utøves av
et forsikringsselskap eller av en ansatt i et forsikringsselskap
som handler på forsikringsselskapets ansvar.
2. virksomhet som består i å gi opplysninger
ved enkelte anledninger som ledd i annen yrkesvirksomhet, dersom
formålet med denne virksomheten ikke er å bistå kunden
med inngåelse eller gjennomføring av
en forsikringsavtale.
3. virksomhet som kun formidler generell informasjon om
forsikringsprodukter eller skaper kontakt til forsikringsselskaper,
dersom formålet med denne virksomheten ikke er å bistå kunden
med inngåelse eller gjennomføring av
en forsikringsavtale.
4. ervervsmessig virksomhet som ivaretar administrasjonen
av et forsikringsselskaps skadebehandling, eller taksering
og sakkyndig vurdering av skader.
Loven gjelder heller ikke formidling av forsikringsavtaler
dersom følgende vilkår er oppfylt:
1. forsikringsavtalen krever bare kunnskap om
den forsikringsdekningen som tilbys,
2. forsikringsavtalen er ikke en livsforsikringsavtale,
3. forsikringsavtalen omfatter ikke ansvarsforsikring,
4. forsikringsformidling er ikke formidlerens
yrkesmessige hovedvirksomhet,
5. forsikringen utgjør et supplement
til vare eller tjeneste levert av formidleren,
og dekker:
a) risikoen for funksjonssvikt, tap
av eller skade på varen, eller
b) skade på eller tap av bagasje
og andre risikoer i forbindelse med en reise bestilt av
formidleren, selv om forsikringen omfatter livs- eller
ansvarsforsikring, forutsatt at livs- eller ansvarsforsikringen
er underordnet hoveddekningen for risikoene knyttet til reisen,
6. det årlige premiebeløpet ikke
overstiger et beløp som svarer til 500 euro, og forsikringsavtalens
totale gyldighetstid, herunder eventuelle forlengelser, ikke overstiger
fem år.
For forsikringsformidlere som er registrert
i annen stat i EØS gjelder § 8-2 første,
annet, tredje og fjerde ledd.
Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle
om en virksomhet driver forsikringsformidling.
§ 1-2
Definisjoner
I denne loven betyr:
1. forsikringsformidling: ervervsmessig
virksomhet som består i å legge fram, foreslå eller
utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse
av forsikringsavtaler, eller å inngå slike
avtaler, eller å bistå ved forvaltningen
og gjennomføringen av slike avtaler, særlig i
forbindelse med et skadetilfelle.
2. forsikringsmegling: forsikringsformidlingsvirksomhet som
består i å gi kunden råd ut fra en analyse
av et så stort antall av de på markedet disponible
forsikringsløsninger som mulig, eller virksomhet
som består i å presentere kunden for forsikringsløsninger
fra et eller flere forsikringsselskaper, uten at det er
inngått uttrykkelig avtale med forsikringsselskapene om dette.
3. gjenforsikringsmegling: forsikringsformidlingsvirksomhet
som består i å gi et forsikringsselskap råd
i forbindelse med inngåelse av gjenforsikringsavtaler ut
fra en analyse av et så stort antall
av de på markedet disponible forsikringsløsninger
som mulig, eller virksomhet som består i å presentere
forsikringsselskapet for forsikringsløsninger fra et eller
flere gjenforsikringsselskaper, uten at det er inngått uttrykkelig
avtale med gjenforsikringsselskapene om dette.
4. forsikringsagentvirksomhet: forsikringsformidlingsvirksomhet
som består i å tilby forsikringsprodukter for
og på vegne av et eller flere forsikringsselskap.
Kapittel 2. Tillatelse til å drive forsikringsmeglingsvirksomhet
§ 2-1.
Tillatelse fra Kredittilsynet
Forsikringsmeglingsvirksomhet kan ikke
drives uten tillatelse fra Kredittilsynet.
Søknad om tillatelse skal
inneholde opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatelse
skal gis, herunder minst:
1. dokumentasjon for at foretaket oppfyller
kravene i § 2-2,
2. en beskrivelse av hvilke forsikringsklasser/risikoer forsikringsmeglerforetaket
vil megle her i riket.
Virksomheten kan igangsettes når vilkårene
for tillatelsen er oppfylt og forsikringsmeglingsforetaket har mottatt
bekreftelse fra Kredittilsynet.
Kredittilsynet skal registrere
foretaket og den eller de i ledelsen som er ansvarlig
for forsikringsmeglingsvirksomheten.
§ 2-2 Vilkår
for tillatelse til å drive forsikringsmeglingsforetak
Tillatelse til å drive forsikringsmeglingsvirksomhet kan
gis til foretak som oppfyller følgende vilkår:
1. Foretaket må være
organisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig
selskap, kommandittselskap eller enkeltpersonforetak
2. Foretaket må ikke være
under konkursbehandling eller gjeldsforhandling.
3. Foretaket må oppfylle kravene til forsikring
i kapittel 4.
4. Den eller de i ledelsen som er ansvarlig
for forsikringsmeglingsvirksomheten må oppfylle kravene
i §§ 3-1 og 3-3.
Kapittel 3. Krav til egnethet for forsikringsmeglere og ledelsen
i forsikringsmeglingsforetak
§ 3-1.
Kvalifikasjonskrav for ledelsen
Daglig leder og eventuell
annen person som faktisk leder forsikringsmeglingsvirksomheten
skal ha generell kunnskap om forsikringsmegling.
Kredittilsynet kan gi nærmere regler
om hvilke krav til generell kunnskap daglig leder og eventuell
annen person som faktisk leder forsikringsmeglingsvirksomheten,
må oppfylle.
§ 3-2
Kvalifikasjonskrav for forsikringsmeglere
Forsikringsmeglere skal til enhver tid ha den
kunnskap og kompetanse som er nødvendig i forhold til forsikringsmeglingsforetakets
virksomhet.
En forsikringsmegler skal anses for å ha
den nødvendige kunnskap og kompetanse når vedkommende:
1. er autorisert forsikringsmegler i
medhold av bestemmelser om autorisasjon av forsikringsmeglere fra bransjeorganisasjon eller
utdannelsesinstitusjon godkjent av Kredittilsynet,
2. har en tilfredsstillende utdannelse og minst tre års praksis
fra forsikring som er relevant for forsikringsmeglingsforetakets
virksomhet, eller
3. har relevant praksis fra fem sammenhengende år
i et forsikringsmeglingsforetak eller i et forsikringsselskap.
Opparbeidet praksis i henhold til annet ledd
må ikke være avsluttet mer enn fem år
før søknaden om tillatelse er
fremsatt.
Kredittilsynet kan gi nærmere regler
om hvilke krav til kunnskap og kompetanse forsikringsmeglere må oppfylle.
§ 3-3 Krav
til hederlig vandel for ledelsen og forsikringsmeglere
Daglig leder og eventuell
annen person som faktisk leder forsikringsmeglingsvirksomheten
og forsikringsmegler skal ha hederlig vandel og ikke være
under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling.
Tillatelse skal i alle tilfeller
nektes dersom personer som er omfattet av første
ledd:
1. er dømt for et straffbart
forhold og det utviste forhold gir grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller
vervet på forsvarlig måte, eller
2. i stilling eller ved utøvelsen av
andre verv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller
vervet på forsvarlig måte.
De personer som er omfattet av første
ledd skal i søknaden om tillatelse fremlegge utdrag av
strafferegisteret og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene
for at vedkommende ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller
gjeldsforhandling.
Kapittel 4. Forsikring for forsikringsmeglingsforetak
§ 4-1 Forsikringsmeglingsforetakets
plikt til å sørge for forsikring
Forsikringsmeglingsforetaket skal før
virksomheten igangsettes, og så lenge meglingsvirksomheten
utøves, sørge for å ha forsikringer i
samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet.
Forsikringen må tegnes i et selskap
som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet
i og er underlagt myndighetstilsyn i en EØS- stat.
Gyldig forsikringsbevis skal sendes Kredittilsynet hvert år.
§ 4-2
Hva forsikringene skal dekke
Forsikringsmeglingsforetakets ansvar overfor
oppdragsgiver eller andre som utleder sin rett
fra oppdragsgiver grunnet yrkesmessig uaktsomhet, skal til enhver
tid være dekket av en ansvarsforsikring.
Dersom forsikringsmeglingsforetaket behandler
klientmidler skal de i tillegg til forsikring
som nevnt i første ledd ha en forsikring
som dekker underslag av klientmidler begått av ansatte eller
andre som utfører arbeid, oppdrag eller
tillitsverv for forsikringsmeglingsforetaket.
§ 4-3
Fremsettelse av krav
Forsikringsselskapet som forsikringsmeglingsforetaket
har når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig
overfor skadelidte.
Et erstatningskrav anses for fremsatt på det
tidligste av følgende tidspunkter:
1. det tidspunktet forsikringsmeglingsforetaket eller
dettes forsikringsselskap første gang mottok
melding om tapet med krav om erstatning, eller
2. det tidspunktet forsikringsmeglingsforetaket eller
dettes forsikringsselskap første gang mottok skriftlig melding
fra skadelidte vedrørende omstendigheter som kan ventes å føre
til at et erstatningskrav blir reist mot sikrede. Dette gjelder også melding
fra sikrede til forsikringsselskapet.
§ 4-4
Ansvarsforsikringens størrelse
Minstekrav til beløpsmessig omfang
av forsikringsdekning som angitt i § 4-2 første
og annet ledd settes i forskrift fastsatt av departementet.
Det kan i forskriften fastsettes ulike minimumsbeløp for
små og store forsikringsmeglingsforetak.
§ 4-5
Nærmere krav til forsikringene
Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsselskapet
uten først å ha rettet krav mot forsikringsmeglingsforetaket.
Forsikringsselskapet kan ikke gjøre
gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de
innsigelser forsikringsmeglerforetaket selv har i forholdet til
skadelidte.
Oppsigelse av forsikringene eller
bortfall av forsikringene på annen måte
er ikke virksom i forhold til skadelidte før
en måned etter at Kredittilsynet har mottatt
melding om bortfallet. Stilles ny forsikring
før utløpet av denne perioden, blir bortfallet
av forsikringen virksomt fra det tidspunktet ny forsikring
er stilt.
Ansvarsforsikringen skal dekke krav som fremsettes mot
sikrede i en periode på fem år etter
opphør av virksomheten.
Lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 7-5
skal gjelde når ikke annet følger av
loven her. Forsikringsavtaleloven § 7-7 jf. § 7-6
gjelder så langt den passer.
Kapittel 5. Generelle krav til meglingsvirksomheten
§ 5-1
Klientkonto
Klientmidler skal straks plasseres på klientkonto
i bank atskilt fra forsikringsmeglingsforetakets egne
midler. Meglingsforetaket skal opplyse banken
om at midlene på kontoen tilhører klienter.
§ 5-2
Regler for god meglerskikk mv.
Et forsikringsmeglingsforetak skal drive virksomheten i
henhold til god meglerskikk. Forsikringsmeglingsforetaket må ikke
opptre på en måte som er egnet til å skape
tvil om dets stilling som uavhengig mellomledd. Forsikringsmeglingsforetaket
skal sørge for den dokumentasjon som er nødvendig
for at en forsikringsavtale skal komme i stand.
Forsikringsmeglerforetaket skal utvise tilbørlig
aktsomhet ved valg av forsikringsgiver og fraråde oppdragsgiveren å bruke
forsikringsgivere hvis evne til å oppfylle pliktene
under forsikringer kan trekkes i tvil eller er ukjent.
Forsikringsmeglingsforetaket kan ikke
gjennom avtaler med forsikringsselskap eller på annen
måte innrette seg slik at det kan påvirke forsikringsmeglerforetakets uavhengighet
som megler.
§ 5-3 Hvilke
forsikringsselskap forsikringsmeglingsforetaket kan megle til mv.
Forsikring kan bare
megles til forsikringsselskap med hovedsete i EØS-stat
og til norsk filial av utenlandsk forsikringsselskap med konsesjon etter
forsikringsvirksomhetsloven § 12-1. Lovpliktige skadeforsikringer
kan bare megles til forsikringsselskap som oppfyller de
krav som gjelder etter den særlige reguleringen
av slike forsikringer.
Skadeforsikring
i næringsvirksomhet kan likevel megles til skadeforsikringsselskap
med hovedsete i stat utenfor EØS dersom forsikringen ikke
gjelder:
1. lovpliktig yrkesskadeforsikring
2. lovpliktig ansvarsforsikring for motorkjøretøy
3. lovpliktig ansvarsforsikring som gjelder erstatningsansvar
for skade voldt ved atomskade eller av legemidler.
Skadeforsikring
i næringsvirksomhet betyr:
1:
a) sjø- og transportforsikring
b) luftfartsforsikring
c) forsikring knyttet til undersøkelser
etter, utnytting, lagring eller rørtransport
av undersjøiske naturforekomster
d) kreditt eller kausjon når forsikringstaker
utøver handels- eller industrivirksomhet eller
et fritt yrke, og avtalen gjelder for virksomheten
2:
§ 5-4
Informasjon fra forsikringsmegleren
I forbindelse med inngåelse
av en forsikringsavtale og ved endring eller
fornyelse av avtalen, skal en forsikringsmegler minst gi kunden
informasjon som fastsatt i forskrift av departementet.
§ 5-5
Informasjonsvilkår
All informasjon til kunder i henhold til § 5-4
skal gis:
1. på papir eller
et annet varig medium som er disponibelt og tilgjengelig for kunden
2. på en tydelig og nøyaktig måte
som er forståelig for kunden
3. på et offisielt språk i den medlemsstaten
der forpliktelsen består, jf. lov 27. november 1992 nr.
111 om lovvalg i forsikring § 2 nr.
1 og § 9, eller på et annet språk
som partene er enige om.
Informasjon som nevnt i § 5-4 kan
gis muntlig når kunden ber om det, eller når
umiddelbar dekning er nødvendig. I så fall skal
den umiddelbart etter inngåelsen av forsikringsavtalen
bekreftes i samsvar med første ledd.
§ 5-6
Opplysningsplikt overfor Norsk Naturskadepool
Forsikringsmeglingsforetaket skal ved utføringen
av megleroppdraget opplyse Norsk Naturskadepool
om brannskadeforsikring på ting her i riket som megles
til forsikringsselskap som ikke er medlem av Norsk Naturskadepool.
§ 5-7
Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
Forsikringsmeglingsforetaket skal årlig
opplyse Kredittilsynet om fordelingen på de
forskjellige forsikringsselskapene av de forsikringer forsikringsmeglingsforetaket eller
filialen har meglet i løpet av siste regnskapsår
her i riket. Kredittilsynet fastsetter nærmere bestemmelser om
meldingens innhold og fristen for når meldingen skal være
sendt Kredittilsynet.
Forsikringsmeglingsforetaket plikter på anmodning fra
Kredittilsynet når som helst å gi de opplysninger
om virksomheten som Kredittilsynet behøver for å føre
tilsyn i samsvar med bestemmelsene i loven her.
Kapittel 6. Gjenforsikringsmeglingsvirksomhet
§ 6-1
Gjenforsikringsmeglingsvirksomhet
For utøvelse av gjenforsikringsmeglingsvirksomhet får
reglene i kapittel 2, 3, 4, 8, 9, 10 og §§ 5-
1 til 5-3 og § 5-7 tilsvarende anvendelse.
Kredittilsynet kan fastsette særlige
regler eller unntak fra første ledd
under hensyn til de særlige forhold som gjelder for gjenforsikringsmeglere.
Kapittel 7. Forsikringsagentvirksomhet
§ 7-1
Registrering
Når et forsikringsselskap inngår
en avtale med et forsikringsagentforetak om formidling av selskapets
produkter, skal forsikringsselskapet registrere
forsikringsagentforetaket, daglig leder og eventuelt
annen person som faktisk leder forsikringsagentvirksomheten
i et offentlig tilgjengelig register. Forsikringsagenten
handler fullt og helt på forsikringsselskapets ansvar for
de produktene som formidles.
Ved registrering av forsikringsagentforetaket
gis forsikringsagentforetaket fullmakt til å formidle forsikringsselskapets
produkter.
Forsikringsagentforetaket kan ikke
gi fullmakten videre til en underagent uten at de krav som er stilt
i §§ 7-2, 7-3 og 7-6 jf. § 7-11 er oppfylt
for underagentvirksomheten.
Departementet kan fastsette nærmere
regler om føring av registre.
§ 7-2
Egnethet
Før et forsikringsselskap inngår
avtale med en forsikringsagentvirksomhet skal forsikringsagentvirksomheten
overfor forsikringsselskapet godtgjøre at:
1. daglig leder og eventuell
annen person som faktisk leder forsikringsagentvirksomheten
har generell kunnskap om virksomheten
2. forsikringsagentene oppfyller kravene i § 7-3
3. de personer som er omfattet av nr. 1 og 2 har hederlig vandel
og ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller
gjeldsforhandling.
Registrering skal i alle tilfeller
nektes hvis personer som er omfattet av nr. 1 og 2:
1. er dømt for et straffbart
forhold hvor det utviste forhold gir grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller
vervet på forsvarlig måte, eller
2. ved utøvelsen av arbeid, oppdrag eller
tillitsverv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller
vervet på forsvarlig måte.
Personer som er omfattet av første
ledd nr. 1 og 2 skal før registrering fremlegge for forsikringsselskapet
utdrag av strafferegisteret og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene
for at vedkommende ikke er under konkursbehandling, eller
underlagt konkurskarantene.
Forsikringsselskapet plikter på anmodning
fra Kredittilsynet når som helst å gi opplysninger
som viser hvordan kravene i første ledd oppfylles.
Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke krav til
generell kunnskap som ledelsen må oppfylle.
§ 7-3
Kvalifikasjonskrav for forsikringsagenter
Forsikringsagenter skal til enhver tid ha den
kunnskap og kompetanse som er nødvendig i forhold til den
virksomhet som drives.
En agent skal anses for å ha den nødvendige
kunnskap og kompetanse når vedkommende:
1. er autorisert forsikringsrådgiver
i medhold av bestemmelser om autorisasjon av forsikringsrådgivere
fra bransjeorganisasjon eller utdannelsesinstitusjon godkjent
av Kredittilsynet,
2. har en tilfredsstillende utdannelse og minst ett års praksis
fra forsikring som er relevant for agentforetakets
virksomhet, eller
3. har relevant praksis fra tre sammenhengende år
i en forsikringsagentvirksomhet eller i et forsikringsselskap.
Opparbeidet praksis i henhold til annet ledd
må ikke være avsluttet mer enn fem år
før registrering av forsikringsagentvirksomheten.
Kredittilsynet kan fastsette nærmere
regler om hvilken kunnskap og kompetanse forsikringsagenten skal
besitte, herunder om formidling av forsikringsprodukter som krever
liten kompetanse.
§ 7-4
Nektelse av registrering
Registrering skal nektes dersom kravene i §§ 7-2
og 7-3 ikke er oppfylt.
§ 7-5
Forsikringer
Agentvirksomheten må tegne forsikring etter
reglene i loven kapittel 4, med mindre forsikringsselskapet
i avtalen med agenten har påtatt seg å dekke dette
erstatningsansvaret.
Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsselskapet
uten først å ha rettet krav mot forsikringsagentforetaket.
§ 7-6
Klientkonto
Forsikringsagentvirksomhet som krever inn premier eller
beløp fra kunden skal ha klientkonto. Klientmidler skal
straks plasseres på klientkonto i bank atskilt fra forsikringsagentvirksomhetens egne
midler. Forsikringsagentvirksomheten skal opplyse
banken om at midlene på kontoen tilhører klienter.
§ 7-7 Hvilke
forsikringsselskap forsikringsagenten kan formidle forsikringer
for mv. Informasjon til kunden
Bestemmelsene i §§ 5-3 til
5-5 gjelder tilsvarende for forsikringsagentvirksomhet.
§ 7-8
Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
Forsikringsagentvirksomheten plikter på anmodning fra
Kredittilsynet når som helst å redegjøre
for de rutiner som forsikringsagentvirksomheten anvender til oppfyllelse
av kravene som nevnt i dette kapitlet.
§ 7-9
Aksessorisk agentvirksomhet
Kredittilsynet kan fastsette særlige
regler eller unntak fra reglene i dette kapitlet under
hensyn til de særlige forhold som gjelder for agenter som
utøver forsikringsformidling i tillegg til sin yrkesmessige
hovedvirksomhet.
§ 7-10 Forsikringsagentvirksomhet
som representerer forsikringsselskap med hovedsete i andre
land
Forsikringsagentvirksomhet som har avtale om
formidling med et eller flere utenlandske
forsikringsselskap skal registreres etter reglene i dette
kapitlet. Dette gjelder likevel ikke hvis agentvirksomheten
har avtale med et forsikringsselskap som har hovedsete i en EØS-stat
og er registrert i forsikringsselskapets hjemland etter
de regler om registrering som er fastsatt der. For agentvirksomheter som
registreres i Kredittilsynet gjelder bestemmelsene i dette kapittel
tilsvarende.
Kapittel 8. Filialetablering og grenseoverskridende virksomhet
§ 8-1 Norske
forsikringsformidleres virksomhet i utlandet
Den som ønsker å utøve
forsikringsformidling i en annen stat, herunder gjennom utenlandsk
datterselskap, skal gi Kredittilsynet melding om dette. Kredittilsynet
skal gi nærmere regler om hva meldingen skal inneholde.
Meldingen om å utøve
forsikringsformidlingsvirksomhet i en annen EØS-stat, skal
minst inneholde opplysninger om:
1. hvilken stat filialen ønskes
etablert i og filialens adresse, eller
2. i hvilken stat grenseoverskridende
virksomhet ønskes påbegynt.
Senest én måned etter
mottakelsen av melding som nevnt i forrige ledd skal Kredittilsynet
underrette tilsynsmyndigheten i vertsstaten om forsikringsformidlerens
intensjon når vedkommende myndighet ønsker
slik underretning. Forsikringsformidler skal samtidig underrettes om
oversendelsen. Forsikringsformidleren kan starte sin virksomhet én
måned etter den dato vedkommende ble underrettet
av Kredittilsynet. Forsikringsformidler kan starte sin virksomhet
umiddelbart dersom vertsstaten ikke ønsker å bli
underrettet om forsikringsformidlers intensjon.
Forsikringsformidler har plikt til å gi
melding til Kredittilsynet om endringer i de forhold som er meldepliktige.
Kredittilsynet kan forby formidling av forsikringer
til forsikringsselskap med hovedsete i stat utenfor EØS
med vilkår eller premier som Kredittilsynet finner å være
ubetryggende eller urimelige. Tilsvarende gjelder for
formidling av forsikringer til forsikringsselskap med hovedsete
i annen stat i EØS dersom Kredittilsynet finner at vilkår
og premier er urimelige.
§ 8-2 Utenlandske
forsikringsformidleres virksomhet i Norge
Forsikringsmeglere som er registrert
i en annen EØS-stat kan starte virksomhet her i riket gjennom
en filial eller som grenseoverskridende
virksomhet en måned etter at Kredittilsynet har
mottatt melding fra tilsynsmyndigheten i selskapets hjemland om
den planlagte virksomheten. Bestemmelsene i lovens §§ 5-2,
5-3, 5-4, 5-6 og 5-7 annet ledd gjelder for slik forsikringsmeglervirksomhet.
Departementet kan gi nærmere regler om anvendelsen av nevnte
lovbestemmelser på utenlandske virksomheter
og kan gjøre unntak fra bestemmelsene dersom en forsikringsmegler
er underlagt tilsvarende bestemmelser i henhold til hjemlandets
lovgivning.
Forsikringsagentvirksomhet som er registrert
i annen EØS-stat kan begynne sin virksomhet her i riket
når den har gitt melding til vedkommende myndighet i hjemlandet.
Utenlandsk forsikringsformidlerforetak med
hovedsete utenfor EØS kan etter særskilt
tillatelse fra Kredittilsynet etablere filial her i riket.
Bestemmelsene i loven her gjelder så langt de passer. Kredittilsynet
kan fastsette utfyllende regler for etablering av filial her i riket
av forsikringsformidler som er meddelt tillatelse eller
registrert i en stat utenfor EØS.
Kredittilsynet kan, etter å ha
fremlagt saken for vedkommende myndighet i den stat forsikringsformidler
er registrert, pålegge forsikringsformidler å opphøre
med virksomhet her i riket, dersom forsikringsformidler har gjort
seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine
plikter etter denne lov eller andre
lover og forskrifter som gjelder her i riket.
Kredittilsynet kan kreve at meldingen med bilag
skal være oversatt til norsk av godkjent translatør.
Bestemmelsene om opplysningsplikt i kredittilsynsloven
gjelder for utenlandsk foretak som driver virksomhet her i riket
i henhold til bestemmelsene i loven her.
Kapittel 9. Klage, tilsyn, tilbakekall av tillatelse, sanksjoner
mv.
§ 9-1
Klage
Dersom det oppstår tvist mellom
oppdragsgiver og forsikringsformidler, kan hver av partene kreve å få behandlet
denne av kompetent organ som fastsatt i forskrift av departementet.
Så lenge tvisten er til behandling i organet, kan ingen
av partene bringe tvisten inn for domstolene. En sak som er realitetsbehandlet
av organet, kan bringes direkte inn for domstolene.
§ 9-2
Tilsyn
Kredittilsynet skal føre tilsyn med
forsikringsformidling i samsvar med reglene i loven her og kredittilsynsloven.
§ 9-3 Tilbakekall
av tillatelse og sletting av registrering
Kredittilsynet kan kalle tilbake tillatelse
som forsikringsmeglingsforetak dersom kravene i eller
i medhold av loven her ikke lenger er oppfylt.
Kredittilsynet kan gi forsikringsselskap pålegg
om å slette registrering av agentvirksomhet dersom kravene
i eller i medhold av loven her ikke lenger er
oppfylt.
§ 9-4
Administrativt rettighetstap
Kredittilsynet kan frata forsikringsmeglingsforetaket tillatelsen
dersom en forsikringsmegler eller forsikringsmeglingsforetaket
grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine
plikter etter lov eller forskrifter.
Kredittilsynet kan gi forsikringsselskap pålegg
om å slette registrering av agentvirksomhet dersom en forsikringsagent eller
forsikringsagentvirksomheten grovt eller gjentatte ganger
har overtrådt sine plikter etter lov eller
forskrifter.
Vedtak etter denne bestemmelse
kan gjelde en tidsbegrenset periode.
§ 9-5
Straffeansvar
Forsettlig eller uaktsom overtredelse
av denne lovs §§ 2-1, 4-1, 5-1, 5-3, 5-4, 5-6,
5-7 annet ledd, 7- 1, 7-5, 7-6, 8-1 første ledd
og 8-2 tredje ledd med tilhørende forskrifter,
straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
På samme måte straffes overtredelse
av §7-7, jf. §§ 5-3 og 5-4.
Grove eller gjentatte brudd på god
meglerskikk, jf. § 5-2, straffes på samme
måte.
Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsregler
§ 10-1
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig
tid.
§ 10-2
Overgangsregler
Forsikringsmeglingsforetak som meglet forsikring
før 1. september 2000, og var oppført i Kredittilsynets
register, oppføres automatisk i nytt register i Kredittilsynet.
Departementet kan fastsette øvrige
overgangsregler.
§ 10-3
Endring i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
§ 1 første
ledd nr. 17 skal lyde:
§ 9 annet ledd, femte
og sjette punktum skal lyde:
Fordelingen innen de grupper som
omfattes av § 1 første ledd nr. 5, 7, 9, 10, 1l, 13, 14 og 16 skjer etter regler som
fastsettes av departementet. Når tilsynet følger
av § 1 annet ledd eller annen særskilt
lovhjemmel, jf § 1 første ledd nr. 17, skjer fordelingen innen
den enkelte gruppe etter regler som fastsettes av departementet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.