May Britt Vihovde (V) [14:47:21] (ordførar for saka): Ot.prp. nr. 58 inneheld endringar i fleire ulike lover, bl.a. lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsverksemd og finansinstitusjonar – finansieringsverksemdlova – lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordningar for bankar og offentleg administrasjon o.a. av finansinstitusjonar og i enkelte andre lover – finansgrupper, obligasjonar med pant i utlånsportefølje og skadeforsikringsselskapa si garantiordning. Lovendringane har vore etterlengta i finansnæringa.
Den første delen gjeld finansgrupper – forsikringsgrupper og finansielle konglomerat m.v. Utgangspunktet for forslag om lovendring er EU sine direktiv om konglomerat og forsikringsgrupper. I Noreg har vi lagt stor vekt på å sikra ei god lovgiving knytt til denne typen verksemd. Dei tryggleiksmessige og soliditetsmessige forholda som ligg til grunn for dei nemnde EU-direktiva, var basis for den konsernlovgivinga som Stortinget vedtok allereie hausten 1991, jf. Ot. prp. nr. 2 for 1991-92 om finanskonsern. Dette betyr at norsk lovgiving allereie i snart 14 år har oppfylt hovudelementa i dei nyleg vedtekne EU-direktiva på dette området. Men då dette direktivet tek opp forhold som ikkje blir omfatta av den norske reguleringa, er det behov for einskilde justeringar i vår lovgiving for å oppfylla alle krava i direktiva.
Dei forslaga vi i dag handsamar, gjeld enkelte endringar i kredittilsynslova, finansieringsverksemdlova, verdipapirhandellova og sentralbanklova for å leggja til rette for utvida bruk av kapitaldekningsreglane og krava til konserninterne transaksjonar for bankar, forsikringsselskap og verdipapirføretak med nær tilknyting til andre føretak. Forslaga gjennomfører EØS-forpliktingane etter det såkalla konglomeratdirektivet og det såkalla forsikringsgruppedirektivet.
Direktivet om konglomerat inneheld bestemmingar som fastset krav om supplerande tilsyn med finansielle konglomerat for å betra oversikta over gruppa sin finansielle situasjon, minstekrav til regulering av kapitaldekning på konsolidert grunnlag, konserninterne transaksjonar, store engasjement og risikostyring/internkontroll. Føremålet er å skjerma finansinstitusjonane sin eigenkapital frå den risikoen som kan oppstå når finansinstitusjonar har nære band til kvarandre, samt å hindra vesentleg risikokonsentrasjon i slike grupperingar.
Vi handsamar òg forslag om endringar i finansieringsverksemdlova og pantelova som tek omsyn til behovet for noko utvida høve til å gi forskrifter om obligasjonar med pantetryggleik i utlånsporteføljar, samt tilpassingar til dette i pantelova i ei ny bestemming om lovbestemt pant for konkursbu. Endringsforslaga skal styrkja obligasjonar med pant i utlånsportefølje som eit attraktivt finansieringsalternativ. Det blir foreslått einskilde mindre justeringar for bl.a. å sikra obligasjonseigarane si interesse i rettidig betaling, leggja betre til rette for at kredittføretak som skriv ut dei sikra obligasjonane, kan sikra utlånsporteføljen mot rente- og valutasvingingar, samt ei utviding av høvet til å ta med utlån til offentleg sektor i utlånsporteføljen. Endeleg blir det foreslått å leggja til rette for at Kongen i forskrift kan opna for bruk av obligasjonar med pant i utlånsportefølje også for energibransjen og andre som kan tilby pant i andre realregistrerberre formuesgode enn fast eigedom.
Til slutt: Det ligg føre forslag om endringar i reglane om garantiordningar for skadeforsikringsselskap. Departementet foreslår i tillegg til endringar i reglane også å flytta reglane frå lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringverksemd – forsikringsverksemdlova – kapittel 9 til nytt kapittel 2A i lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordningar for bankar og offentleg administrasjon o.a. av finansinstitusjonar. Bestemmingane omfattar i utgangspunktet berre skadeforsikringsselskap, men det blir òg gitt heimel til å etablera garantiordningar for livsforsikringsselskap og kredittforsikringsselskap med forskrift.
Hovudformålet med lovendringane som blir foreslått, er å avgrensa verksemda og dekningsområdet til garantiordninga for skadeforsikringsselskap. Ein reduksjon i garantiordninga sitt dekningsområde samt ei avgrensing av verkemidla ordninga kan nytta seg av, synest å vera tenleg for å presisera at filial av forsikringsselskap med hovudsete i annan EØS-stat kan bli pålagd medlemskap i ordninga.
Som eg sa i starten på innlegget mitt – handsaming av denne saka inneber lovendringar i fleire ulike lover. Det er ein samla komite som stiller seg bak alle lovendringsforslaga som vi handsamar i dag.
Berit Brørby hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 644)
Vi avslutter formiddagens møte nå, i og med at vi allikevel er nødt til å ha kveldsmøte. Vi starter da møtet kl. 18 med sak nr. 8.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 10. juni 1988
nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(finansieringsvirksomhetsloven), lov 6. desember 1996 nr. 75 om
sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon
mv. av finansinstitusjoner og i enkelte andre lover (finansgrupper,
obligasjoner med pant i utlånsportefølje og skadeforsikringsselskapenes garantiordning)
I
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for
kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4 første
ledd nr. 3 skal lyde:
å sende inn oppgaver og opplysninger
på den måten Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet
mener det trenger for å kunne utføre
sitt verv, herunder til statistiske formål, samt å sende slike oppgaver og opplysninger
til myndigheter i andre stater som fører tilsyn
med tilsvarende foretak som nevnt i § 1 første
ledd,
Ny § 4b skal lyde:
Kredittilsynet kan pålegge
foretak som er
en institusjon som nevnt
i § 1 første ledd nr. 1 – 6 eller nr.
14 eller med en tilsvarende utenlandsk institusjon, å gi de
opplysninger som tilsynet krever og som er nødvendige for å føre
tilsyn med slike institusjoner. Kredittilsynet kan bare
rette et slikt pålegg mot foretak som ikke er
underlagt tilsyn, dersom Kredittilsynet har bedt institusjonen under
tilsyn om å få opplysningene, og disse ikke
er utlevert.
§ 7 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Taushetsplikten etter denne bestemmelse
og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor
Norges Bank, andre EØS-staters
sentralbanker eller tilsynsmyndigheter som fører
tilsyn som nevnt i § 1 første ledd nr.
1-6 eller nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap
for verdipapirfond.
II
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant
(panteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-4 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Panteretten utgjør fem prosent av
formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av
formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i
hvert realregistrerte panteobjekt, eller
i hver utlånsportefølje som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven
kapittel 2 avsnitt IV.
§ 6-4 nytt niende ledd
skal lyde:
(9) Konkursboet har ikke
lovbestemt pant etter første ledd i formuesgoder
som inngår i en finansiell sikkerhetsstillelse etter
lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse.
III
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og
pengevesenet mv. (sentralbankloven) skal § 12 annet ledd
første punktum lyde:
Taushetsplikt etter foregående
ledd gjelder ikke overfor Kredittilsynet eller
overfor andre EØS-staters sentralbanker.
IV
I lov 10. juni 1988 nr. 39 om lov
om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:
Kapittel 9 Garantiordninger oppheves.
V
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2-25 tredje
ledd bokstav c og d skal lyde:
c) lån
sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder etter
regler fastsatt av Kongen,
d) lån til, eller
lån garantert av, stat, kommune eller tilsvarende
offentlig sektor i andre stater etter regler fastsatt
av Kongen (offentlige lån),
Nåværende bokstav d blir
bokstav e.
§ 2-25 fjerde ledd skal
lyde:
Ihendehaverobligasjonene skal angi at obligasjonslånet
er sikret og om sikkerheten er knyttet til bolighypoteklån,
eiendomshypoteklån, lån sikret
ved pant i andre realregistrerte formuesgoder eller
offentlige lån.
§ 2-26 første
ledd bokstav a skal lyde:
a) å yte eller erverve
enten bolighypoteklån, eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant i andre
realregistrerte formuesgoder eller offentlige lån,
og
§ 2-28 første
ledd første, annet og tredje punktum skal lyde:
Obligasjonseierne skal
ha porteføljepant med første prioritet.
Derivatmotpartene kan gis porteføljepant med første
prioritet. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler,
herunder om det innbyrdes forholdet mellom panthaverne.
Nåværende annet til fjerde
punktum blir fjerde til sjette punktum.
§ 2-28 annet ledd ny bokstav
c skal lyde:
§ 2-28 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Kredittilsynet kan i forskrift fastsette
nærmere regler til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i paragrafen her, herunder om beregning av verdien
av ulike typer pantobjekter.
I § 2-33 skal paragrafoverskriften
lyde:
Konkurs, gjeldsforhandling eller
offentlig administrasjon
§ 2-33 første
ledd første punktum skal lyde:
I tilfelle konkurs, gjeldsforhandling etter
konkursloven eller offentlig administrasjon
av foretaket, har eierne av et obligasjonslån og motpartene i en derivatkontrakt fortrinnsrett
til de midler som er pantsatt til sikkerhet for dette obligasjonslånet.
§ 2-33 tredje
ledd første og annet punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift fastsette
regler om rettidig betaling til panthaverne av
de midler porteføljen utbringer etter at foretaket
er tatt under konkursbehandling eller satt under offentlig
administrasjon, eller gjeldsforhandling etter
konkursloven er åpnet i foretakets bo, herunder regler som
begrenser panthavernes adgang til heving og motregning. Kongen
kan ved forskrift også fastsette regler
som begrenser konkursboets, gjeldsnemndas eller
administrasjonsstyrets mulighet til å disponere over utlån
og andre eiendeler som inngår i porteføljepantet,
når dette kan gjøres uten å svekke de øvrige
kreditorers dekningsmulighet.
I kapittel 2a skal kapitteloverskriften lyde:
Kapittel 2a. Finanskonsern mv.
§ 2a-2 nye bokstaver f,
g, h og i skal lyde:
f) Som tilknyttet
foretak regnes i dette kapittel et foretak som er et datterselskap,
et annet foretak der en kapitalinteresse
besittes eller som er underlagt felles ledelse.
g) Som deltakende foretak regnes i
dette kapittel et foretak som er et morselskap, et annet foretak
som har en kapitalinteresse eller
underlagt felles ledelse.
h) Som kapitalinteresse
regnes rettigheter til kapital i andre foretak, uansett
om de er knyttet til verdipapirer eller ikke, som ved å skape
en varig tilknytning til disse foretakene skal bidra til foretakets
virksomhet, samt en direkte eller indirekte eierandel
på 20 prosent eller mer av stemmerettene eller
kapitalen i et foretak.
i) Som felles ledelse regnes i dette
kapittel der to eller flere foretak ved avtale eller
vedtektsbestemmelser er underlagt felles ledelse eller
der de samme personene utgjør flertallet i foretakenes
styrende eller kontrollerende organer, og disse personene
har fungert i regnskapsåret og inntil det tidspunktet årsregnskapet
ble utarbeidet.
§ 2a-3 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Tillatelse skal nektes
hvis morselskapets styremedlemmer, administrerende direktør eller
annen person som faktisk leder virksomheten:
a) ikke
kan antas å ha den nødvendige erfaring til å utøve
stillingen eller vervet,
b) er dømt for et straffbart
forhold, og det utviste forhold gir grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller
vervet på en forsvarlig måte, eller
c) i stilling eller ved utøvelsen
av verv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller
vervet på en forsvarlig måte.
I § 2a-8 skal paragrafoverskriften
lyde:
§ 2a-8. Transaksjoner mellom
foretakene i et finanskonsern mv.
§ 2a-8 første
ledd skal lyde:
Transaksjoner og engasjementer
mellom
a) foretak i et
finanskonsern,
b) finansinstitusjon
og tilknyttet foretak som nevnt i § 2a-2 bokstav f, og
c) finansinstitusjon
og deltakende foretak som nevnt i § 2a-2 bokstav
g,
skal være i samsvar med
vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Kredittilsynet
kan gi finansinstitusjoner pålegg
om å endre transaksjoner og
engasjementer med andre foretak i samme finanskonsern som ikke
er i samsvar med bestemmelsen i første punktum.
§ 2a-9 første
ledd skal lyde:
En finansinstitusjon
skal ved anvendelsen av regler om kapitaldekningskrav og andre
soliditets- og sikkerhetskrav, foreta konsolidering etter
reglene i paragrafen her når den har en kapitalinteresse
i et annet foretak eller er underlagt felles ledelse som
et annet foretak.
§ 2a-9 annet ledd skal
lyde:
Kredittilsynet kan ved
forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak
fra første ledd.
§ 2a-9 tredje
ledd skal lyde:
Ved konsolidering av datterselskaper
skal konsernregnskap basert på prinsippet om full konsolidering
legges til grunn. Ved konsolidering av annet enn datterselskaper,
skal prinsippet om forholdsmessig konsolidering legges til grunn.
Kredittilsynet kan i det enkelte tilfelle beslutte at et datterselskap
skal konsolideres etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering
dersom det kan godtgjøres at de andre aksjonærer
og obligasjonseiere er finansinstitusjoner eller verdipapirforetak
med tilstrekkelig soliditet, samtidig som ansvarsforholdet mellom
aksjonærene og mellom obligasjonseierne er tilstrekkelig fastslått.
Kredittilsynet kan gi pålegg om konsolidering også for
andeler ned til 10 prosent.
§ 2a-9 sjette ledd første
og nytt annet punktum skal lyde:
Kredittilsynet kan ved
forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføringen
av konsolideringen eller avsetning av kapitaldekningsreserve etter
denne paragraf. Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak beslutte at
kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav etter
denne paragraf skal beregnes på en annen måte
enn fastsatt i tredje ledd og i medhold av dette ledd.
VI
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og
offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner.
Nytt kapittel 2A skal lyde:
Kapittel 2A. Forsikringsselskapenes garantiordninger
§ 2A-1 Formål
og virkeområde
Skadeforsikringsselskapenes
garantiordning skal bidra til å sikre utbetaling
av krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring,
til sikrede og skadet tredjemann.
Garantiordningen dekker ikke
krav som gjelder en forsikret risiko som ikke består
her i riket. Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om når en forsikret risiko anses å bestå her
i riket.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om garantiordningen, herunder
hvilke avtaler om direkte skadeforsikring
som faller inn under garantiordningenes dekningsområde,
hvilke personer garantiordningen gjelder for, grense for maksimalt
beløp som dekkes per skadetilfelle, og dekningsgraden for
krav mot garantiordningen.
Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om anvendelsen av forvaltningsloven og
offentlighetsloven for garantiordningen. Slike regler kan utfylle,
supplere eller avvike fra regler gitt
i eller i medhold av forvaltningsloven og offentlighetsloven.
§ 2A-2 Styre
og vedtekter m.m.
Garantiordningen er et
eget rettssubjekt. Ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen
del av garantiordningens midler. Garantiordningen skal ha vedtekter
godkjent av departementet.
Garantiordningen ledes
av et styre bestående av fem medlemmer med personlige varamedlemmer.
Kongen oppnevner medlemmene, varamedlemmene og utpeker styrets leder.
Oppnevningsperioden er fire år.
Gyldig vedtak i styret
krever tilslutning fra minst tre stemmer.
Kredittilsynet kan kalle
sammen styret. Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om Kredittilsynets adgang og plikt til å kalle sammen
styret.
§ 2A-3 Medlemskap
Forsikringsselskap som
er gitt tillatelse til å drive direkte skadeforsikring
her i riket, skal være medlem av garantiordningen.
Når et forsikringsselskap
med hovedsete i annen EØS-stat driver direkte skadeforsikring
gjennom filial etablert her i riket, skal filialen være
medlem av garantiordningen.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om medlemskap
i ordningen, herunder fastsette unntak fra plikten til å være
medlem.
§ 2A-4 Medlemmenes
ansvar overfor garantiordningen
Et medlems maksimale
ansvar overfor garantiordningen skal hvert år være
1,5 % av summen av medlemmets opptjente bruttopremie de
siste tre regnskapsår før innkallingsåret
ved direkte skadeforsikring som omfattes av garantiordningen.
Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om hvilke premieinntekter
som skal inngå i beregningsgrunnlaget.
Til dekning av ansvaret
skal hvert medlem foreta årlige avsetninger etter
regler fastsatt av Kredittilsynet.
§ 2A-5 Innkalling
av kapital
Styret treffer vedtak
om innkalling av kapital fra medlemmene for å dekke utbetalinger
fra, og omkostninger knyttet til, garantiordningen. Det beløp
som innkalles, fordeles forholdsmessig på medlemmene i
samsvar med § 2A-4 første ledd.
Kredittilsynet kan i de
tilfeller det ikke skal foretas utbetaling fra ordningen,
bestemme at kostnadene knyttet til driften av
garantiordningen skal dekkes av Kredittilsynet og utlignes på skadeforsikringsselskapene
i samsvar med Kredittilsynsloven § 9.
§ 2A-6 Utbetaling
fra garantiordningen
Styret avgjør
hvordan garantiordningens midler skal nyttes for å hindre eller
redusere tap for sikrede eller skadet tredjemann og kan
fastsette vilkår for utbetaling.
Departementet kan i forskrift
fastsette utfyllende regler om utbetaling under garantiordningen,
herunder om reduksjon av dekningsbeløp,
delutbetaling, adgang til å sette vilkår for utbetalingen
og om dekning av rentekrav.
Garantiordningen trer
inn i de sikredes krav mot selskapet med samme prioritet i den utstrekning
kravene dekkes gjennom garantiordningen. Styret bestemmer om midler
som kommer inn ved at krav blir innfridd skal betales tilbake til
medlemmene eller tillegges den innbetalte kapital.
§ 2A-7 Rapportering,
regnskap og revisjon
Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om styrets plikt til å legge
frem rapport om virksomheten, regnskap og revisjon.
§ 2A-8 Andre
garantiordninger
Departementet kan bestemme
at det skal etableres garantiordninger for kredittforsikringsselskaper,
livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, og fastsette regler
for ordningene.
VII
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
gjøres følgende endringer:
§ 8-12 annet ledd skal
lyde:
Dersom verdipapirforetaket:
1. har en kapitalinteresse
i et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2
bokstav h i annet foretak, eller
2. er underlagt felles ledelse som
et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2
bokstav i, med annet foretak skal kravene i § 8-10 anvendes
på konsolidert grunnlag. Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak eller
i forskrift gjøre unntak fra første
punktum.
Nåværende annet ledd blir
tredje ledd.
VIII
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de ulike bestemmelsene til forskjellig
tid. Kongen kan gi overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.