Presidenten: Etter ynske frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vert det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er rekna som vedteke.

Sonja Irene Sjøli (H) [19:12:15] (komiteens leder og ordfører for saken): Regjeringen har i denne proposisjonen fremmet forslag om å innføre felles foreldreansvar for samboende foreldre når farskapet er erkjent etter reglene i barneloven § 4 og foreldrene har underskrevet en samboererklæring som er sendt folkeregisteret.

Rundt halvparten av norske barn fødes i dag av ugifte foreldre. Etter at det i 1998 ble mulig å avtale felles foreldreansvar på samme blankett som for erkjennelse av farskap, har det skjedd en betydelig økning i antall slike avtaler.

Lovendringen medfører en større rettslikhet mellom barn av samboende og gifte foreldre, og den viktigste begrunnelsen er hensynet til barnets beste, og at både mor og far tar ansvar som foreldre. Løsningen er også enkel å praktisere og vil fange opp de aller fleste par som er samboere.

Forslaget innebærer at foreldrenes egenerklæring om samboerskap skal være bestemmende for om de regnes som samboere i forhold til etablering av felles foreldreansvar.

Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for felles foreldreansvar også for samboende foreldre. Foreldrenes vilje og evne til å ta del i omsorgsoppgavene vil bli positivt påvirket ved at begge foreldrene har del i foreldreansvaret. Undersøkelser viser at samboerskap er mindre stabile enn ekteskap, og det er viktig å sikre den formelle tilknytningen mellom far og barn. En samboende far har like nære relasjoner til barnet som en gift far. Foreldrenes sivilstatus bør ikke være bestemmende for den formelle tilknytningen mellom far og barn i de tilfellene hvor de lever og bor sammen. Barnet må sikres mest mulig stabil foreldrekontakt, uansett foreldrenes valg av sivil status.

Jeg er svært tilfreds med at det er bred enighet i komiteen om en likestilling mellom ekteskap og samboerskap når det gjelder foreldreansvar.

På to områder skiller komiteen lag. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at ved uenighet mellom mor og far om farskapet er det mannens farskapserkjennelse som gjelder inntil en eventuell offentlig fastsettelse av farskapet har funnet sted. Jeg regner med at flertallet selv begrunner sitt forslag.

Mindretallet, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker ikke å endre reglene for farskapsfastsettelse. Mindretallet mener det må antas at moren er den nærmeste til å ha kunnskap om barnets tilblivelse i de tilfeller hvor samboerne er uenige om farskapet. Mindretallet mener det er uheldig, i forhold til både arv og forsørgelse, at det kan være etablert et omtvistet farskap som skal gjelde fram til et sikkert farskap blir etablert. Med flertallets lovforslag er det fars ord som skal veie tyngst, mens mor sitter med bevisbyrden for å få farskapet avklart, og dette mener mindretallet er urimelig.

Det andre området hvor komiteen har delt seg, er i spørsmålet om fastsettelse av farskap og foreldreansvar ved assistert befruktning.

Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber Regjeringen utrede en vurdering av fastsettelse av farskap og foreldreansvar ved assistert befruktning, og at i disse tilfeller skal samboerfar kunne bli godkjent som far og få foreldreansvar på lik linje med ekteparfar, selv om han ikke er biologisk far til barnet. Jeg regner også med at flertallet redegjør for forslaget.

Mindretallet, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det blir unødvendig komplisert å lage egne regler for farskap og foreldreansvar ved assistert befruktning ettersom disse i dag behandles på lik linje med fastsettelse av andre farskap og foreldreansvar, både i og utenfor ekteskap. Loven oppfyller i dag formålet om å likestille barn født ved assistert befruktning og naturlig befruktning. Høyre anser det som en fordel for foreldrene at de ikke trenger å redegjøre for befruktningsmåten når barnet blir født og farskap/foreldreansvar skal fastsettes.

Mindretallet mener at lovforslaget reiser kompliserte juridiske spørsmål som det er vanskelig å overskue konsekvensene av. Det er etter Høyre og mindretallets oppfatning ingen tvil om at dette forslaget burde vært grundig utredet og sendt på høring i samsvar med vanlig prosess for lovutvikling.

Jeg tar opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har teke opp det forslaget ho refererte til.

Trond Giske (A) [19:17:21]: Det å skape trygge oppvekstvilkår, en trygg familieramme rundt barns oppvekst, er en viktig oppgave. Som lovgivere kan vi ikke ta fullt ansvar for at alle barn får trygge oppvekstvilkår. Det er det foreldrene selv som gjør. Det vi kan gjøre, er å legge til rette det juridiske lovverket, støtteapparatet, velferdstjenestene osv. så godt at alle i Norge lykkes med å skape trygge oppvekstvilkår for sine barn, eller at samfunnet eventuelt tar ansvar der omsorgen svikter.

Vi vet at i dag lever veldig mange barn i annerledes typer familier enn det som har vært det tradisjonelle. Mor og far, som var gift med hverandre og var gift hele livet, er nok fortsatt en lykke for noen, men for veldig mange er det en tilsvarende lykke at det ikke ble slik. Mange lever i samboerskap, mange er skilt, mange barn lever alene med mor, alene med far, eller sågar sammen med to kvinner eller to menn. Det er veldig mange forskjellige ting som er en familie i våre dager, og da må lovverket ta høyde for det. Da må vi forandre lovene slik at barn føler trygghet inn i en ny tid.

I ekteskap er det veldig greit med farskap. Der er det slik at når barnet er født inn i et ekteskap, gjelder pater est-regelen, da er far far helt automatisk. Slik er det ikke i samboerskap. Der er det en annen type jus som kommer inn i bildet. Mange som bor i samboerskap og føler det omtrent som om det var jevnstilt, i hvert fall med hensyn til forpliktelser, med et ekteskap, kommer ved en barnefødsel i en situasjon hvor ting settes på prøve. Vi har selvsagt i de aller fleste tilfellene gode løsninger, mor og far er vel forlikte, og det går bra. Men det finnes enkelte tilfeller hvor dette skaper problemer. De problemene må vi løse. Flertallet i Stortinget må ta et ansvar for at loven også tar høyde for det.

Det er derfor komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker at når farskap er gyldig kjent ved at far har erkjent sitt farskap, så kan samboende foreldre erklære sin sivilstatus som samboende og derved få felles foreldreansvar for felles barn. Det bør ikke være slik at det må en ekstra godkjenning til fra mor for at man skal ha det felles foreldreansvaret. Det er helt unødvendig at mor blir nødt til å skrive under på at far er far, når man faktisk har erklært at man bor i samboerskap. Det er etter vårt syn like grunnleggende at man har erklært et samboerskap i forhold til det barnet, som om man hadde giftet seg. Da bør det være slik at ikke mor må godkjenne et slikt farskap. Det er gammeldags. Det bygger på en tid hvor familiene så annerledes ut. Det er noe som vi er nødt til å endre på.

Forslaget om å likestille foreldreansvar i ekteskap og samboerskap er tidligere blitt vedtatt. Vi har diskutert det før. Regjeringen har ikke fulgt opp det vi faktisk foreslo og fikk vedtatt i Stortinget tidligere, i den loven som er framlagt. Da var det helt nødvendig for oss å ta det opp i denne innstillingen og sørge for at også loven blir i tråd med det som ble vedtatt tidligere.

Det hadde vært helt unødvendig for Regjeringen å ta en slik omkamp. De kunne bare ha fulgt opp det vi tidligere har sagt i Stortinget, så hadde det vært en samlet komite som nå gav barn født inn i samboerskap den samme juridiske tryggheten som barn født inn i ekteskap har, og som gav far og mor den samme juridiske rammen som om de hadde vært gift.

Karin S. Woldseth (FrP) [19:21:46]: Far er far, og mor er mor, synger Trond Viggo Torgersen i en av sine barnesanger. Ja, og nå er vi nærmere den sannheten enn vi har vært på lenge. Det er faktisk en merkedag for alle barna i Norge i dag, når vi gir far muligheten til å erkjenne sitt farskap uten at mor trenger å godkjenne det, og at vi gir samboende felles foreldreansvar. Vi er også nærmere FNs barnekonvensjon, som sier at alle barn har rett til begge sine foreldre. Så vi er på riktig vei.

Riktignok hadde nok Fremskrittspartiet sett at vi kunne ha fått til automatisk delt foreldrerett ved barns fødsel også, uavhengig av samlivsform, men tiden er ikke inne for det ennå. Det er det ikke noe flertall for. Siden jeg fremmet det forslaget tidligere i år, får vi vente til høsten med å fremme det igjen, men vi gir oss ikke.

Barna er nå ikke lenger avhengige av foreldrenes samlivsform for å være sikre på at de har en far, og det er barnas rett vi ønsker å fokusere på. Samfunnet vårt er i stadig utvikling. Ja, noen ganger går det så fort at jeg føler at jeg må holde meg fast. Desto viktigere er det at vi tilpasser lover og regler til det nye og moderne samfunnet, og at vi gir mennesker rett til å velge samlivsform, men uten at det skal gå på bekostning av barna.

Fremskrittspartiet ønsker ikke en likebehandling av samboende og ektefeller når det gjelder ulike rettigheter, men vi ønsker at ethvert barn som fødes inn i verden, skal kunne vite hvem som er mor, og hvem som er far.

Jeg skal fortelle en historie som en far fortalte meg, om et ungt samboende par som ventet sitt første barn. Barnet hadde det relativt travelt med å komme til verden. Derfor var det ingen som tenkte på et skjema på fødeklinikken som måtte fylles ut, hvor far erkjente sitt farskap, og mor godkjente det. Det ble rett og slett ikke fylt ut noe slikt skjema. Så gikk det dessverre som det går med nesten 50 pst. av alle par i Norge, de flyttet fra hverandre etter noen år. Konfliktnivået var rimelig høyt. Da far tok kontakt for å få til en barneavtale og samvær med barnet sitt, viste det seg at siden han ikke hadde skrevet under på noe skjema, hadde han overhodet ingen rettigheter i forhold til barnet. Barnet stod altså faderløs tilbake. Dette har vært kimen til økt konfliktnivå mellom foreldre.

Heldigvis skjer det nå en positiv utvikling når det gjelder barnets rett til begge foreldrene sine, og dette er et skritt i riktig retning, men fremdeles har vi en vei å gå når det gjelder automatisk delt foreldrerett.

May Hansen (SV) [19:25:14]: Jeg er helt enig med representanten fra Fremskrittspartiet, som sier at dette er en gledens dag. Vi har kommet litt lenger når det gjelder rettssikkerheten til barn, og litt nærmere Barnekonvensjonen.

Vi behandler lov om endringer i barneloven, felles foreldreansvar for samboende foreldre. Behandlinga har tatt lang tid fordi det har vært uenighet i komiteen, som saksordføreren var inne på, og fordi det har vært store problemer med å utforme en lovtekst i tråd med det komiteens flertall mente var det rette ut fra intensjonen i forslaget. Jeg er meget glad for at vi nå har kommet i mål med en endring av loven som ivaretar det SV fremmet forslag om i familiemeldinga.

Dette har vært en viktig sak for SV, fordi felles foreldreansvar for samboere vil føre til en større rettssikkerhet for barnet. Det er viktig at det legges til rette for felles foreldreansvar for samboende, fordi det vil føre til større likhet mellom barn av samboere og barn av gifte. Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner til beskyttelse av barn tilsier størst mulig rettslikhet.

Det er viktig å sikre den formelle tilknytningen mellom far og barn. Foreldrenes sivilstatus bør ikke være bestemmende for den formelle tilknytninga mellom far og barn i de tilfeller hvor begge foreldrene bor sammen med barnet. Denne lovendringa er i tråd med intensjonene om at barnet må sikres mest mulig stabil foreldrekontakt, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller er gift.

SV mener at når farskapet er gyldig kjent ved at far har erkjent farskapet, kan samboende foreldre erklære sin sivilstatus som samboende og derved få felles foreldreansvar for felles barn. Vi ønsker ikke at moren skriftlig må godkjenne farens erkjennelse. Det er helt unødvendig at mor må skrive under på at far er far. Dette forslaget er ikke i tråd med forslaget om å gi samboere rett til foreldreansvar på lik linje med foreldre som lever i ekteskap.

Kvinner kan også nekte å undertegne på erklæringen om samboerskap, og da får ikke far foreldreansvar selv om foreldrene bor sammen. Det finnes utallige eksempler på at far har bodd sammen med barnet i mange år, men når mor nekter å skrive under på det som regjeringspartiene nå legger opp til, har barnet ingen rettigheter i forhold til far, og far har ingen rettigheter i forhold til barnet.

Lovforslaget som nå fremmes av flertallet, om å likestille foreldreansvar i ekteskap og samboerskap, er et godt forslag, og jeg er meget fornøyd med det. Vi har brukt lang tid, men jeg mener at vi nå har kommet fram til noe som er helt i tråd med det som var intensjonen i utgangspunktet. Det styrker rettssikkerheten til både barn og foreldre som lever i samboerskap.

En liten forklaring til saksordføreren, som etterlyste en begrunnelse for hvorfor vi ønsker denne endringen i loven: Det er selvfølgelig fordi at hvis mor nekter å skrive under, har dette barnet ingen rettigheter i forhold til faren, og faren har ingen rettigheter i forhold til barnet. Det var nettopp det vi var ute etter da vi fremmet dette forslaget.

Den neste utfordringen fra saksordføreren gjaldt hvorfor vi fremmer forslag om at vi

«ber Regjeringen utrede og komme tilbake på egnet måte med en vurdering av fastsettelse av farskap og foreldreansvar ved assistert befruktning.

I disse tilfeller skal samboerfar kunne bli godkjent som far og få foreldreansvar på lik linje med ektepar selv om han ikke er biologisk far til barnet».

Vi fremmer dette forslaget fordi det er i tråd med det vi sier, at samboere og ektepar skal likestilles når det gjelder foreldreansvar. Altså, et barn som er født med donorfar inn i et samboerskap, skal ha de samme rettigheter som et barn som er født med donorfar inn i et ekteskap. Så enkelt er det. Da håper jeg at saksordføreren har fått den forklaringen hun trengte.

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Bjørg Tørresdal (KrF) [19:30:08]: I dag vedtar Stortinget en lovendring som vil gi tusenvis av ugifte fedre flere rettigheter enn de har i dag. Forutsetningen er at de erkjenner farskapet og skriftlig erklærer at de bor sammen med barnets mor. Hvis de ugifte fedrene gjør dette, vil både menn og kvinner i samboerforhold få felles foreldreansvar – på lik linje med ektefeller. Dette foreldreansvaret beholder de også om samboerforholdet senere skulle gå i oppløsning.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at barnas rettigheter sikres, uavhengig av om foreldrene er gift eller samboere. Hva barnet skal hete, om det skal døpes, hvilken skole det skal gå på, når det skal utstedes et pass, flytting til utlandet eller et samtykke til medisinsk inngrep, er eksempler på avgjørelser som skal tas av begge foreldrene. Dette er viktig både for barna og for foreldrene, og det vil bidra til å styrke relasjonen mellom barn og fedre. Barnet sikres mest mulig stabil foreldrekontakt, helt uavhengig av foreldrenes valg av sivilstand.

Barnelovgivningen har flere mål. Et mål er å likestille barn født av samboende foreldre med barn født av gifte foreldre. Likestillingshensyn for foreldrene er et annet mål. Lovendringen som vedtas i dag, bringer oss ett skritt nærmere begge disse målene.

Barn har behov for kontakt med begge foreldrene. I dag er kontakten størst med mor, mens far er mindre tilgjengelig. Det er viktig å øke fedrenes samvær med barna. Nøkkelen til større likestilling i hjemmet synes å ligge akkurat her, hos småbarnsfedrene. Undersøkelser viser at hvis småbarnsfedrene får mer tid sammen med barna i tidlig alder, øker forståelsen for samvær med barna. Det er god likestillingspolitikk.

Den amerikanske mannsforskeren Michael Kimmel bruker argumentet om at muligheter følger av rettigheter, når han skal forklare hvorfor norske menn tar større del av omsorgsoppgavene i hjemmet enn amerikanske menn gjør. Lovendringen som Regjeringen foreslo, og som komiteen har sluttet seg til, er et riktig steg i den retningen. Fedre som bor sammen med barnets mor, gis rett til foreldreansvar, som igjen gir dem mulighet til å spille en aktiv rolle i barnas liv.

Når det gjelder farskapsfastsettelse, mener Kristelig Folkeparti at det er viktig at verken mor eller far kobles av den prosessen. Ved uenighet om farskapet vil det offentlige etter dagens lovverk fastsette farskapet etter § 5 i barneloven. Dette mener vi er hensiktsmessig for begge parter. Forslaget fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV skyver bevisbyrden over til mor, som i verste fall vil måtte leve med at «feil far» står oppgitt inntil det motsatte er bevist. Dette mener Kristelig Folkeparti er misforstått likestillingspolitikk.

Kristelig Folkeparti mener at det blir unødvendig komplisert å lage egne regler for farskap og foreldreansvar ved assistert befruktning, ettersom disse tilfellene i dag behandles på lik linje med fastsettelse av farskap og foreldreansvar, både i og utenfor ekteskap ved naturlig befruktning. Loven oppfyller i dag formålet om å likestille barn født ved assistert og naturlig befruktning.

Statsråd Laila Dåvøy [19:34:12]: I Norge er det i dag nesten like vanlig at barn ved fødselen har ugifte foreldre, som at foreldrene deres er gift. De aller fleste barn med ugifte foreldre bor likevel sammen med både far og mor. En far som bor sammen med barna sine, har en like nær relasjon til barna, uavhengig om han er gift eller samboende med moren. Når Odelstinget i dag vedtar at samboende foreldre skal ha felles foreldreansvar for felles barn, innebærer dette en større grad av rettslikhet og likestilling mellom barn av samboende og barn av gifte foreldre. Både FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen bygger på at barn av samboerforeldre og gifte foreldre skal stilles mest mulig likt, noe som dette lovvedtaket vil bidra til på en positiv måte.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en større grad av likestilling på dette området når foreldrene lever under samme tak, og håper at foreldrenes vilje til å ta del i omsorgsoppgaver vil bli positivt påvirket av at begge foreldrene har foreldreansvar. Det faktum at samboerforhold er mindre stabile enn ekteskap, gjør det også viktig å sikre denne formelle tilknytningen mellom far og barn som foreldreansvaret innebærer.

Spørsmålene som behandles her i dag, har hatt en lang vei fram. Allerede i 1995 sendte Barne- og familiedepartementet ut et forslag om at samboende foreldre skulle få fastsatt farskap og felles foreldreansvar på bakgrunn av en erklæring om samboerskap. Dette forslaget møtte imidlertid så mye motbør i høringsrunden at det ikke ble fulgt opp som lovendringsforslag. Senere har Samboerutvalget i sin innstilling foreslått at samboende foreldre skulle få felles foreldreansvar, noe som også ble fulgt opp i Regjeringens familiemelding, som ble behandlet av Stortinget i november 2003.

Jeg registrerer at komiteens flertall går inn for å endre barneloven også når det gjelder farskapsfastsettelse. Fram til nå har enighet mellom foreldrene vært en forutsetning for at farskap har kunnet bli fastsatt på bakgrunn av erkjennelse. Erkjennelse som fastsettelsesform for farskap har altså vært betinget av frivillighet og enighet fra både far og mor. Ved å forlate dette prinsippet er det mulig at man også åpner for en større feilmargin ved fastsettelse av farskap.

Jeg har videre merket meg at komiteflertallet går inn for å supplere proposisjonens forslag om at egenerklæring om samboerskap skal være bevis for at partene bor sammen, med at også felles adresse i folkeregisteret alene skal være dokumentasjon for samboerskap. Felles adresse i folkeregisteret uten erklæring vil altså gi felles foreldreansvar og adgang til å få fastsatt farskap uten mors medvirkning, likevel slik at dersom mor motsetter seg, skal det offentlige ha plikt til å fastsette farskapet. Jeg tar komiteens innstilling til etterretning.

Dagens samfunn ser på mange områder annerledes ut nå enn da barneloven ble vedtatt for over 20 år siden. Flere kvinner deltar i arbeidslivet, mens fedrene i langt større grad enn tidligere utfører omsorgsoppgaver i hjemmet. Samboerskap har blitt en vanlig samlivsform. Det er viktig at også lovverket tilpasses disse store endringene i samfunnet. Jeg mener at vi ved å innføre felles foreldreansvar for samboende foreldre gjør barneloven til en lov som er bedre tilpasset den måten dagens barnefamilier velger å innrette livet sitt på.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Ågot Valle overtok her presidentplassen.