Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletiden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ingjerd Schou (H) [15:36:55] (ordfører for saken): Verdier som demokrati, rettssikkerhet, personvern og trygghet er helt sentrale for at vi skal føle at vi lever i et fritt og trygt samfunn. Et lavt overvåkningsnivå i samfunnet gir en følelse av frihet. Vi har alle behov for å kunne trekke oss tilbake til en beskyttet sfære sammen med våre nærmeste, der vi kan være oss selv og ta beslutninger uten å bli observert eller overvåket. Samtidig vil vi ha trygghet for at vi og våre nærmeste ikke utsettes for alvorlig kriminalitet og terrorhandlinger.
Mellom disse hensynene kan det oppstå konflikt, og som politikere må vi foreta vanskelige valg. Under behandlingen av den foreliggende proposisjonen om nye politimetoder og utvidet anvendelsesområde for tvangsmidler er vi stilt overfor viktige valg. Etter flertallets syn løfter loven vanskelige avveininger mellom personvern og hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse, som stiller store krav til den nærmere utforming av loven. Vi har sett det som særlig viktig å komme frem til løsninger som balanserer samfunnets behov for å avverge og avdekke kriminalitet på en effektiv måte med hensynet til borgernes rettssikkerhet og personvern.
Etter vårt syn har vi lyktes med det. Regjeringens forslag var balansert og godt, og med de små klargjøringer flertallet har gjort etter et godt samarbeid med Justisdepartementet, har vi fått et resultat som både ivaretar personvernet og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier samtidig som vi styrker kampen mot de groveste kriminalitetstruslene.
Vi må alle erkjenne at vi står overfor et helt annet trusselbilde i dag enn vi gjorde for noen år siden. Norges sikkerhet er ikke lenger truet av andre stater. Verdens demokratiske stater står overfor helt andre trusler, der organiserte kriminelle og terroristgrupper fører sin kamp mot det sivile samfunn, sprer frykt og avmakt, og truer med å ramme viktige samfunnsstrukturer. Det er en realitet at kriminelle i dag har «fristeder» som gjør politiets arbeid med å bekjempe alvorlig kriminalitet vanskelig. Forbudet mot romavlytting har gjort det mulig for kriminelle miljøer å tilpasse sin kommunikasjon. Dette er lukkede miljøer med en knallhard indre justis, der det er umulig for politiet å spane eller infiltrere uten å sette sitt eget liv i fare.
Lovendringene forbedrer og styrker lovverket og setter myndighetene bedre i stand til å møte de utfordringer kriminalitetsutviklingen stiller samfunnet overfor. Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste, PST, får nå mulighet til i større grad å beskytte innbyggerne mot de mest brutale og grove forbrytelser organiserte kriminelle nettverk kan tenkes å utføre.
Vi står overfor hensynsløse motstandere som har planlagt, og vil fortsette å planlegge, terroranslag for å drepe flest mulig sivile. De har ressurser og vilje til å gjøre dette gang på gang, med eget liv som innsats. Dette har vi tatt konsekvensene av, og tar ansvar for det økte behovet myndighetene har for nye virkemidler for å beskytte lovlydige norske borgere.
Lovforslagene er tuftet på en sterk norsk rettstradisjon, metodene er lovregulert med strenge vilkår, har domstolskontroll og er etterprøvbare.
Flertallet har sluttet seg til forslaget om å utvide anvendelsesområdet for etterforskningsmetodene. Formålet er å bedre politiets muligheter til å innhente informasjon som ledd i etterforskning før en alvorlig straffbar handling er begått, med sikte på å forhindre at den kommer til utførelse. Dette er ofte vanskelig i dag, idet de viktigste etterforskningsmetodene – de straffeprosessuelle tvangsmidler som ransaking eller kommunikasjonskontroll – først kan tas i bruk når det foreligger skjellig grunn til å mistenke noen for allerede å ha begått en alvorlig straffbar handling.
De nye metodene og muligheten til å benytte tvangsmidler i avvergende øyemed, vil kun gjelde for få typer kriminalitet. I lovforslaget har man valgt å snevre det inn til de mest alvorlige kriminelle handlinger: terror, drap, grov narkotikaforbrytelse og grovt ran som ledd i organisert kriminalitet.
Loven stiller strenge krav til forholdsmessighet og vesentlighet som domstolen må vurdere oppfylt, og selvsagt den helt grunnleggende rettssikkerhetsgaranti; både politiet og PST må til domstolen for å få tillatelse til å bruke tvangsmidler. Loven er videre klar på at jo mer ytterliggående et tvangsmiddel er, jo strengere krav stilles det til både sannsynlighet, forholdsmessighet og vesentlighet.
Politiets sikkerhetstjeneste har en særlig viktig rolle ved å forebygge og etterforske handlinger som truer sikkerheten i samfunnet. Vi har alle forventninger om at PST skal oppdage og forhindre trusler mot samfunnssikkerheten – før disse realiseres. Stortinget har en viktig oppgave med å sikre tjenesten arbeidsvilkår og metoder som gjør dette mulig. La meg imidlertid understreke at det lovverk som utformes og metodene det åpnes for, ikke må være egnet til å redusere tilliten til PST.
Det er særlig forslaget om PSTs adgang til å anvende tvangsmidler i forebyggende øyemed som har vakt samfunnsdebatt etter at lovforslaget ble lagt frem. Etter mitt syn er dette en viktig og nødvendig debatt, men det er på sin plass å nyansere bildet noe og, ikke minst, se på hvilke alternative løsninger som kunne vært valgt. Vår reaksjon på en terrorhandling på norsk jord har ennå ikke blitt satt på prøve. Jeg er glad for at lovforslaget fremmes i en tid hvor vi kan finne en god balanse. Det er et overordnet mål at vi både kan ivareta personvernet og samtidig åpne for virkemidler som kan bidra til å forhindre at vi som nasjon opplever en terrorhandling på nært hold.
Regjeringens lovforslag innebærer at PST også skal kunne benytte tvangsmidler i forebyggende øyemed i saker som gjelder terrorhandlinger, ulovlig etterretningsvirksomhet og de mest alvorlige former for vold og trusler mot representanter for vår øverste statsmyndighet. PSTs mulighet til å benytte tvangsmidler i forebyggende virksomhet er et begrenset supplement til den anledningen PST, dersom loven vedtas, vil få til å bruke tvangsmidler for å avverge som ledd i etterforskning. Forebyggendesporet skal være et siste virkemiddel i forebyggingen av svært alvorlige forbrytelser som begås av lukkede og profesjonelle miljøer.
Det er viktig at norsk sikkerhetstjeneste ikke er dårligere rustet enn våre nabolands. Det kan i ytterste konsekvens føre til at Norge blir et egnet sted for å planlegge terrorhandlinger som kan tenkes gjennomført på norsk jord og i andre stater. Andre europeiske lands sikkerhetstjenester har tilgang til metoder for å forebygge terrorisme, og har de siste årene avverget en rekke planlagte terrorangrep.
Hovedregelen er at tvangsmidler skal brukes som ledd i etterforskning, det forebyggende sporet er en smal sikkerhetsventil for PST. Stortinget har gitt klar beskjed om at i de tilfellene hvor PST står i valget mellom i og utenfor etterforskning, skal etterforskning velges.
I stedet for å gi adgang til bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed, kunne vi ha valgt å gå mye lenger i å kriminalisere handlinger som ligger langt fra den samfunnsskadelige handlingen, men som kan tjene som en forberedelse til senere og mer alvorlige handlinger. Slike forberedelseshandlinger er mindre straffverdige enn den straffbare handlingen som forberedes. Dessuten er sjansen for at gjerningspersonen ombestemmer seg, fortsatt til stede. Svært mange forberedelseshandlinger kan i det ytre ikke skilles fra forberedelse til helt dagligdagse og uskyldige aktiviteter. Innkjøp av en øks kan være en del av forberedelsene til en terrorhandling, men er mest sannsynlig forberedelse til vedhogst. Grensen mellom det lovlige og det straffbare måtte i så fall trekkes på grunnlag av hvilke tanker gjerningspersonen gjorde seg da han kjøpte øksen i eksempelet ovenfor. Å la grensen for det straffbare i så stor grad bero på sinnelaget til personen som begår straffbare handlinger, taler med tyngde imot at slike handlinger bør kriminaliseres. Prisen det norske folk må betale den dagen PST har feilet i å hindre en terrorhandling fordi de ikke hadde tilstrekkelig tilgang til metoder, er høyere enn vi noen gang kan tenke oss.
Jeg vil til slutt anbefale komiteens innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [15:46:05]: Aller først har jeg lyst til å takke saksordføreren for et godt innlegg og for et godt arbeid i Stortinget. Jeg mener – og det mener Arbeiderpartiet også – at de endringene som har kommet, er nyttige og svært gode og bidrar til å ta hensyn i begge retninger. Det aller viktigste for oss i Arbeiderpartiet har vært spørsmålet om PSTs mulighet til å bruke metoder i forebyggende øyemed, og her har man altså fra flertallets side virkelig valgt å stramme inn i forhold til det Regjeringa har foreslått, og sette krav i forhold til grunnen for å undersøke. Det må være klare kriterier; man må ha objektive holdepunkter, det må være saklig, og det må også være en forholdsmessighet i det. Her har Regjeringa sagt i proposisjonen på side 132 at en mulighet er at man setter et slikt kriterium, altså at det må være en grunn. Men så sier Regjeringa samtidig i proposisjonen at «en tilleggshjemmel om metodebruk i forebyggende øyemed ville få liten selvstendig betydning». Jeg skjønner at det er stor forskjell mellom det Regjeringa har ment, og det flertallet nå mener – men er saksordføreren enig i at den bestemmelsen flertallet har valgt, vil ha liten selvstendig betydning?
Ingjerd Schou (H) [15:47:28]: Representanten Storberget vet like godt som jeg at de endringene som er gjort, er gjort i samråd med Justisdepartementet og justisministeren; det er klargjøringer. Vi hørte i forrige sak at representanten Gjul sa at det var statsråden som hadde satt Arbeiderpartiet på tanken, og i denne saken vil jeg si også at det er statsråden som har ført endringene og klargjøringene i pennen, på bakgrunn av spørsmål som er kommet fra Stortinget. Dette er en klargjøring som har gjort ytterligere klart det Regjeringen mente. Slik sett har den et godt innhold i forhold til den stramme rammen som skal ligge til grunn for at PST skal kunne benytte denne metoden.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:48:31]: Jeg ønsker å utfordre saksordføreren fra Høyre på en problemstilling som iallfall jeg mener er relevant. I en flertallsmerknad står det bl.a. at man
«viser til at datalesing vil kunne være et nyttig virkemiddel i politiets arbeid for å avverge og strafforfølge særlig alvorlig organisert kriminalitet, og at det også gis uttrykk for dette hos et flertall av høringsinstansene».
Det hadde vært interessant å høre hva slags begrunnelse representanten Schou har for ikke å gå inn for dataavlesing. Det er faktisk slik at man har åpnet for kommunikasjonskontroll, romavlytting og identifisering av mobiltelefonanlegg, men man skal altså ikke finne ut hva som kommuniseres mellom ulike datamaskiner. Hvis det er slik at informasjon er nødvendig for å forhindre eventuelle terroranslag, hvorfor ønsker man ikke da å støtte opp om dataavlesing?
Ingjerd Schou (H) [15:49:35]: Vi ønsker ikke det, for hvis vi er så kjappe som det Fremskrittspartiet ønsker å være, risikerer vi å gi kortene til dem vi egentlig ønsker å avdekke.
Politimetodeutvalget har sagt at det er ønskelig å innføre regler i forhold til nettopp det som går på dataavlesing, men det er sagt i høringen som er gjort om dette, at det ville være klokt å vurdere dette nærmere. Jeg vil henlede representantens oppmerksomhet på side 39 i innstillingen. Det står:
«Høringen etterlater et klart inntrykk av at dette er en etterforskningsmetode som det er behov for å vurdere nærmere.»
Departementet og justisministeren sier i tillegg at her er det grunn til å gå en runde til, sette ned et utvalg og gå i dybden på dette. Komiteen sier også i innstillingen at man
«må ta hensyn til at metodene fremdeles skal være effektive og at de taktiske betraktninger som ligger til grunn ved bruken av disse ikke blir kjent for de som det er aktuelt å benytte slike metoder overfor».
Det gjør at det kan være lurt å gå i dybden og la et datautvalg se på det. Jeg tror representanten her kanskje er noe kjapp, og så kjappe vil ikke vi være at vi ødelegger den gode intensjonen med denne bruken.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:51:00]: Jeg vil også gi honnør til representanten Schous håndtering av denne saken. Det er helt åpenbart for SV at Høyre, og Arbeiderpartiet spesielt, her har bidratt til å stramme inn på flere områder det som Regjeringa, med venstremannen Odd Einar Dørum i spissen, har lagt fram.
Så har jeg lagt merke til at representanten Schou 2. juni overfor NTB avviste at man har foretatt tilstramminger, og at dette har skjedd i samråd med Justisdepartementet. Schou kalte det for klargjøringer, og sa at Regjeringa har satt Stortinget på tanken om disse endringene. Jeg må bare spørre om det ikke er slik at det er helt vanlig at departementet gir tilsvar til Stortinget når Stortinget ber om lovteknisk bistand, om ikke dette rett og slett helt enkelt og greit handler om lovteknisk bistand, hvor departementet faktisk plikter å svare Stortinget.
Ingjerd Schou (H) [15:52:07]: Til Thorkildsen vil jeg si at selvfølgelig svarer både departementet og justisministeren. Det er jo svært gledelig at i denne saken er det et bredt flertall for Regjeringens forslag, med noen små klargjøringer, og disse endringer i lovforslaget er gjort i tett samarbeid med justisministeren. Det er sågar justisministeren som har skissert disse lovendringene i korrespondansen med komiteen. Så jeg synes kanskje det er vel drøyt å si at vi tenkte selv, vi skrev selv og vi svarte selv, for slik er det ikke i denne saken. Det var justisministeren på henvendelse fra komiteen som skisserte de lovendringene, i korrespondansen med komiteen.
Jeg kaller det fortsatt klargjøringer, for det er ingen materielle endringer i det som var den gode og stramme innramming i denne alvorlige saken, ved å åpne for to nye metoder både for politiet og for PST.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunn Karin Gjul (A) [15:53:38]: I en rettsstat som Norge er det viktig at politiet har virkemidler for å hindre og forebygge kriminalitet. Dette må hele tida balanseres mot folks krav om frihet og fravær av overgrep fra myndighetenes side.
Norsk rettstradisjon har vært tilbakeholden i bruk av metoder. Godt politiarbeid har vist seg effektivt for å bekjempe kriminaliteten.
Den organiserte kriminaliteten har blitt mer brutal og mer profesjonell de senere årene. Gråsonene mellom legal og illegal virksomhet blir flere, miljøene mer lukket, og vi ser et mer profesjonelt og tettere samarbeid over landegrensene. Dette, sammenholdt med terrorangrep mot vestlige mål både i New York, Bali og Madrid, nødvendiggjør nye metoder.
Arbeiderpartiet mener Regjeringens opprinnelige forslag gikk for langt i å tillate inngripende metoder. For Arbeiderpartiet har det vært viktig i større grad å ivareta rettssikkerhets- og personvernshensyn.
Når en gir både det alminnelige politi og Politiets sikkerhetstjeneste nye redskaper i kampen mot den nye, brutale organiserte kriminaliteten, er det viktig at dette skjer innenfor rettsstatens rammer. Å ivareta rettssikkerheten og personvernet betyr ikke at politiet får mindre mulighet til å gjøre den nødvendige jobben, men at man hindrer unødvendig bruk og misbruk av slike metoder.
Det skal svært tungtveiende grunner til for å åpne for romavlytting, for det er inngripende når politiet får adgang til å overvåke private hjem, og dette kan ramme uskyldige tredjepersoner. Den organiserte kriminaliteten har endret seg i negativ retning de siste årene, og terrortrusselen har i noen grad økt. Dette, sammenholdt med det faktum at politiet ikke kan bekjempe dette med allerede tillatte virkemidler, gjør det nødvendig å tillate bruk av romavlytting. Dagens forbud mot romavlytting skaper fristeder for kriminelle som kan kommunisere uten frykt for å bli avlyttet.
Arbeiderpartiet er opptatt av at reglene for romavlytting bare skal skje på begrensede områder og under streng kontroll. Forslaget fra Regjeringen gikk for langt i å tillate overvåkning som kunne ramme uskyldige tredjepersoner, og stortingsflertallet har derfor skjerpet inn regelverket her.
Politiets sikkerhetstjeneste får adgang til å bruke metoder i forebyggende sammenheng, men på betydelig strengere vilkår enn det Regjeringen hadde lagt opp til.
Grunnvilkåret for forebyggende bruk av tvangsmidler er skjerpet, slik at det nå må være grunn til å undersøke om noen forbereder en nærmere bestemt handling. Et slikt grunnvilkår vil ifølge Ot.prp. nr. 60 – som vi behandler i dag – side 132 første spalte,
«ligge så tett opptil vilkårene for å sette i verk etterforskning etter straffeprosessloven § 224 første ledd, at en tilleggshjemmel om metodebruk i forebyggende øyemed ville få liten selvstendig betydning».
Dette er også, som sakens ordfører sa, et svært begrenset supplement og en smal sikkerhetsventil. Ja, for den vil få mindre betydning, og i praksis vil den være aktuell bare i de tilfeller der den aktuelle forberedelseshandling ikke er kriminalisert. I de tilfeller hvor forberedelseshandlingen er kriminalisert, vil det like gjerne være grunnlag for å iverksette etterforskning som å bruke forebygging. Ut fra Arbeiderpartiets syn er det helt opplagt at PST her må velge etterforskningssporet.
Når det legges opp til at politiet skal få utvidede fullmakter og nye metoder, er det særdeles viktig at rettssikkerheten ivaretas på en tilfredsstillende måte overfor den mistenkte. I de nåværende sakene om kommunikasjonskontroll oppnevnes det advokat som skal ivareta mistenktes interesser, men som ikke har lov til å kontakte mistenkte. Vi er kjent med at praksis for om disse advokatene får innsyn i saksdokumentene, er svært ulik ved landets domstoler. Arbeiderpartiet mener det er avgjørende for at advokaten skal kunne gjøre jobben sin, at vedkommende får tilgang til å alle dokumenter. Det er også viktig å sikre at tvangsmidlene blir brukt på en rettmessig måte for å hindre misbruk av disse. Vi er derfor glad for at en enstemmig komite fremmer forslag om endring av loven, slik at advokater får tilgang til alle saksdokumenter ved bruk av hemmelige tvangsmidler.
Jeg har lyst til å gi saksordføreren ros for den måten hun har loset denne saken igjennom på. Regjeringspartiene har vært svært imøtekommende for å finne gode løsninger. De kunne ha valgt Fremskrittspartiet som samarbeidspartner, men da ville også resultatet gått i retning av mer bruk av metoder og enda mer overvåkning.
Det som gjør denne saken litt oppsiktsvekkende, er at partiet Venstre, som framfor noen andre har kjempet for folks rettssikkerhet og personvern, nå blir irettesatt av stortingsflertallet for å ha gått for langt i å tillate politiet bruk av inngripende metoder. På deres egen hjemmebane opplever de at et parti som Høyre bedre ivaretar disse hensynene enn de gjør sjøl.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ingjerd Schou (H) [15:59:20]: Jeg må si jeg reagerer ganske mye på representanten Gjuls innlegg om irettesetting og det ene med det andre, når det faktisk er justisministeren og departementet som har bidratt med tilbakemelding på de klargjøringene som komiteen har forelagt justisministeren. Jeg er veldig glad for at Regjeringen faktisk har fått gjennomslag for sin linje, og det er det som ligger til grunn her, både i valg av hovedspor og det som ligger her av gode innramminger.
Det jeg lurer på, er særlig hvorfor Arbeiderpartiet går så hardt ut når man faktisk har blitt med på alt det som Regjeringen og regjeringspartiene har lagt fram, og det bare er få klargjøringer. Da lurer jeg litt på: Tør man egentlig ikke å stå for det man har blitt med på? Det er det ene.
Det andre er at vi nok en gang ser at det er splittelse de eventuelle regjeringspartnerne imellom, og jeg kunne tenke meg å få en kommentar på om ikke det også uroer representanten Gjul.
Gunn Karin Gjul (A) [16:00:43]: Jeg vil fastslå at i denne saken har det vært en helt ordinær og vanlig saksprosess. Når saken har kommet til Stortinget, er det Stortinget som bestemmer, og ikke justisministeren. Det er Stortinget som har foretatt endringene på forslag fra justisministeren. Det kan Stortinget faktisk gjøre, om justisministeren gir sin tillatelse eller ikke.
Arbeiderpartiet støtter fullt og helt det forslaget som nå ligger på bordet, men vi er glade for at det faktisk er gjort en del vesentlige endringer. Vi er glade for at vi har fått disse endringene, bl.a. at adgangen til romavlytting er blitt mer restriktiv enn Regjeringens forslag, at det legges opp til en mer omfattende evaluering, at terskelen for bruk av avvergende metoder er hevet, at domstolskontrollen overfor politiets generelle bruk av tvangsmidler er hevet, at det gjøres innskjerpinger i Politiets sikkerhetstjenestes mulighet til å bruke forebyggende metoder, at det klart presiseres at det ikke er adgang til å overvåke miljøer på politisk grunnlag, og at kontroll med PSTs bruk av forebyggende metoder økes gjennom styrking av domstolskontrollen, EØS-utvalgets og Riksadvokatens adgang til kontroll og metodebruk. På område etter område har vi fått en innskjerping, og det er Arbeiderpartiet svært glad for.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:02:10]: Det var interessant å høre representanten Gjuls gjennomgang av Arbeiderpartiets ståsted i denne saken, ikke minst av de avveininger man har gjort når det gjelder metodebruk, innskjerping av domstolskontroll og de føringer som gjelder for PST og for øvrig. Det synes jeg er bra, for det sier noe om verdigrunnlaget som Arbeiderpartiet har hatt i denne saken.
Jeg hørte at representanten Storberget i forrige sak var opptatt av klare svar. Jeg har lyst til å utfordre representanten Gjul når det gjelder et forslag fra Fremskrittspartiet om å påby nettleverandører og nettilbydere å lagre trafikkdata i tolv måneder. Det registrerer jeg at Arbeiderpartiet vil gå imot. Det hadde vært interessant å høre bakgrunnen for det, ikke minst sett i lys av noe som representanten Gjul var inne på selv, nemlig at denne typen kriminalitet er grenseoverskridende. Da hadde det kanskje vært fornuftig å ha en likelydende lovgivning som våre naboland har.
Gunn Karin Gjul (A) [16:03:18]: Representanten Ellingsen etterlyser Arbeiderpartiets verdigrunnlag og historikken bak disse sakene, bl.a. knyttet til Politiets sikkerhetstjeneste. Ja, det finnes faktisk en forhistorie, en forhistorie som Arbeiderpartiet har når det gjelder overvåkning, som vi ikke er stolte over, og som gjør at vi ikke vil at vi skal oppleve at noe slikt skal skje igjen.
Når vi nå gir Politiets sikkerhetstjeneste utvidede fullmakter til bl.a. å kunne avverge og forebygge alvorlig kriminalitet, er det særdeles viktig at vi har en grundig domstolskontroll, og at disse fullmaktene ikke går for langt. For er det noe vi vil unngå for alt i verden, er det at vi får en ny overvåknings- og avlyttingsskandale om ti år.
Derfor er vi særdeles fornøyd med det forslaget som nå ligger på bordet, som vi tror ivaretar de hensynene og kan forebygge, slik at vi ikke kommer i en slik situasjon igjen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [16:04:36]: For en som har stått på sida av de prosessene som har pågått mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i denne saken, ser dette noe besynderlig ut. Enten forestiller jeg meg at representanten Schou har vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket, eller så tror jeg at man her forsøker å dekke over det faktum at statsråd Dørum har lidd nederlag i en del av disse sakene, og at komiteen har måttet gripe inn for å klargjøre hva som egentlig skal være grunnlaget for å ta i bruk de metodene som man nå skal ta i bruk.
Representanten Schou omtaler konsekvent endringene som «klargjøringer» og sier at de ikke har materiell betydning. La meg for ordens skyld opplyse om at de endringene som er foretatt vis-à-vis Regjeringens forslag, bl.a. innebærer at mistankekravet for å ta i bruk metoder i avvergende øyemed heves, at advokatene får langt bedre dokumentinnsyn, at innretninga på adgangen til romavlytting strammes inn, at det i større grad sikres domstolskontroll, og at vilkårene for PSTs adgang til å ta i bruk metoder i forebyggende øyemed strammes til. Er representanten Gjul enig i at dette ikke er materielle endringer?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at «bevisstløs i gjerningsøyeblikket» ikke er en relevant språkbruk i denne sak.
Gunn Karin Gjul (A) [16:05:59]: På det spørsmålet som representanten Inga Marte Thorkildsen stiller, er det egentlig bare å svare: Ja, det er materielle endringer i forhold til det Regjeringen opprinnelig foreslo. Det er vi veldig glade for.
Blant annet er det materielle endringer i forhold til at det er strammet inn på PSTs mulighet for å drive med forebyggende tiltak. Jeg leste selv opp et sitat fra dokumentet som Regjeringen har lagt fram, og hvis vi føyer til ordene «grunn til å undersøke», vil forslaget i liten grad få en selvstendig betydning, med unntak av i tilfeller hvor man ikke har kriminalisert forberedende handlinger. Så ja, det har en materiell betydning, og Arbeiderpartiet er svært glad for det.
Det kan synes som om regjeringspartiene vil prøve å dekke over det faktum at man i dette tilfellet har overprøvd partiet Venstre, som har vært den største garantisten for rettssikkerhet og personvern. Det har faktisk tapt på hjemmebane.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Vi har passert den oppsatte tiden for formiddagens møte.