Presidenten: Etter ønske frå sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til Kristeleg Folkeparti og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir å sjå på som vedteke.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [13:20:58] (ordførar for saka): I Ot.prp. nr. 94 gjer Arbeids- og sosialdepartementet framlegg til endringar i folketrygdlova, i lov om endringar i folketrygdlova av 17. desember 2004 nr. 85, og i alkohollova.

Endringane i folketrygdlova gjeld utvida rett til omsorgspengar for foreldre med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma barn. Endringa av endringslova gjeld føresegna om iverksetjing av eit delansvar for arbeidsgivar for sjukepengar i trygdeperioden. Endringane i alkohollova gjeld avgiftsfritt sal av alkoholhaldig drikk ved innkomst til norske flyplassar.

Ein samla komite er oppteken av at foreldre som får barn med nedsett funksjonsevne, skal få tilstrekkeleg hjelp frå det offentlege for å kunne meistre ein vanskeleg livssituasjon og for å kunne fungere i arbeidslivet på linje med andre. Foreldre med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma barn har behov for fleire dagar med omsorgspengar for å ta seg av barna når desse er sjuke. Dette har både brukarorganisasjonar og trygdeetaten fleire gonger peika på. Komiteen er derfor glad for at Regjeringa no foreslår endringar for betre å dekkje behovet for omsorgspengar til familiar med fleire kronisk sjuke eller funksjonshemma barn, då omsorga for desse barna ofte fører til behov for fleire stønadsdagar enn det som er mogleg i dag. Ein samla komite støttar derfor dette forslaget.

Familiar med sterkt funksjonshemma barn blir stilte overfor store utfordringar både når det gjeld økonomi og når det gjeld å takle ein vanskeleg kvardag. Foreldre til sterkt funksjonshemma barn utfører dagleg store og krevjande arbeidsoppgåver. Kristeleg Folkeparti er derfor glad for at Regjeringa er offensiv på dette feltet.

Strategiplanen som Regjeringa fremma i mai i år, er viktig for at foreldre som får barn med funksjonshemming, skal vere i stand til å tryggje omsorga for barnet ved hjelp av koordinerte tenester som er tilpassa familien sitt behov. I denne strategiplanen blir det fremma fleire tiltak. Det tiltaket vi i dag diskuterer, er berre eitt av mange nye, positive tiltak som Regjeringa lanserer i denne strategiplanen.

I St.prp. nr. 1 for 2004-2005 og i Ot.prp. nr. 9 for 2004-2005 fremma Regjeringa forslag om endringar i regelverket for sjukepengar, m.a. at arbeidsgivaren skulle få eit delansvar for sjukepengar på 10 pst. i heile sjukepengeperioden. Som følgje av budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Framstegspartiet vart lova vedteken, med iverksetjing frå 1. juli 2005. Men forslaget skulle vurderast på nytt dersom det viste seg at fråværet gjekk ned meir enn forventa. Utgiftene til sjukepengar og omfanget av sjukefråværet er i dag mindre enn det som var venta i samband med budsjettvedtaket for 2005.

Endringa i regelverket for sjukepengar som vart innført frå 1. juli 2004, har truleg ført til den sjukefråværsreduksjonen vi har sett frå fjerde kvartal i 2003 til fjerde kvartal i 2004. Denne nedgangen har fått som verknad at det delansvaret for arbeidsgivarar som ein vedtok å innføre frå 1. juli 2005, etter fleirtalet si vurdering no ikkje blir nødvendig å gjennomføre. Fleirtalet, Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner derfor at den seinaste utviklinga i sjukefråværet gjer det opphavlege forslaget lite formålstenleg. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet har ein litt annan innfallsvinkel til problemstillinga, men det er ein samla komite som foreslår at vedtaket om delansvar for arbeidsgivar blir oppheva.

Komiteen har vidare merka seg at departementet i denne proposisjonen foreslår å endre alkohollova, slik at avgiftsfritt sal ved innkomst til norske flyplassar frå utlandet blir unnateke plikta til løyve etter alkohollova. Den nye ordninga med avgiftsfritt sal ved innkomst er meint å spegle ordninga for avgiftsfritt sal ved utreise. Komiteen har også registrert at sjølv om det blir gjort unntak på denne måten, vil dei andre generelle reglane i alkohollova gjelde også for dette salet. Ein samla komite stiller seg bak desse endringane.

Karin Andersen (SV) [13:25:10]: Det er to forhold som SV mener fortjener en kommentar i debatten.

Det ene er at arbeidet for familier med sterkt funksjonshemmede barn må ta utgangspunkt i full samfunnsmessig likestilling. De tiltakene som kommer fra Regjeringen, må ha det som mål, slik at det blir det faktiske resultatet av tiltakene. Vi forstår alle at slike familier trenger massive tiltak, og i de tilfeller der de får det, ser vi at det fungerer veldig godt.

Så til punktet om IA-avtalen. IA-avtalen er viktig. Regjeringen må ikke fortsette å så tvil om den ved ensidige forslag om endringer. Norge er i en unik posisjon, der myndighetene og partene i arbeidslivet kan ta fatt i en av de største velferds- og økonomiutfordringene som samfunnet har. Med den avtalen i hånden kan man komme langt med hensyn til å løse oppgavene.

Men da er det viktig at dette arbeidet ikke bare fokuserer på hovedmål 1, som er å få ned sykefraværet, men at man fokuserer minst like mye på hovedmål 2, som dreier seg om å få dem som er utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet igjen, og på delmål 3, som dreier seg om å få seniorene til å stå lenger i arbeidslivet.

Dessverre er det slik at når det gjelder delmål 2 og delmål 3, er det ifølge et svarbrev til kommunalkomiteen fra kommunalminister Erna Solberg ingenting «som tyder på at IA-avtalen har bidratt til at flere med nedsatt funksjonsevne har kommet inn i arbeidslivet». Og det står videre i brevet:

«Det er heller ikke noe som tilsier at avtalen har bidratt til å heve forventet pensjoneringsalder.»

Og så sies det at man skal komme tilbake til dette i evalueringen i oktober 2005.

Det er åpenbart at man ikke har fokusert nok på disse to hovedmålene. Og det er åpenbart at det må nye tiltak inn for å sikre at hovedmål 2 og hovedmål 3 får like mye fokusering som hovedmål 1, og at man får en balanse mellom dem, slik at man ved å oppfylle hovedmål 1 – nemlig å få ned sykefraværet – ikke bidrar til økt utstøting, som gjør at det går galt med hovedmål 2 og hovedmål 3.

Det kan være enkelt å få ned sykefraværet hvis man greier å få personer med dårlig helse til å uføretrygde seg. Dessverre er det slik, når man går tallene etter i sømmene både i kommuner og i enkeltbedrifter, at det er det som har skjedd.

I går arrangerte Rikstrygdeverket og Fafo en stor konferanse som dreide seg om IA-avtalen, der man gikk igjennom det som har skjedd i flere større bedrifter. Det viser seg at man greier å jobbe godt med sykefraværet rundt dem som er ansatt, men man har dessverre fokusert lite og hatt liten mulighet til å bidra til at de som står utenfor arbeidslivet, kan bli gitt en mulighet.

Utfordringene fra SV er to: Slutt å tulle med IA-avtalen! Finn virkemidler som gjør at vi kan nå målsettingene også for hovedmål 2 og hovedmål 3!

Statsråd Dagfinn Høybråten [13:28:59]: Foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne trenger hjelp fra det offentlige til å mestre en vanskelig livssituasjon og for å kunne fungere i arbeidslivet. Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget om å gi foreldre med omsorg for flere kronisk syke eller funksjonshemmede barn rett til flere dager med omsorgspenger for å ta seg av barna når de er syke. Dette er ett blant flere tiltak som Regjeringen nå arbeider med, for å møte behovene i denne gruppen på en bedre måte fra samfunnets side.

Vår vurdering etter en omfattende drøfting med dem som er berørt av dette, og med de funksjonshemmedes representanter, er at det også er et stort behov for å koordinere det offentliges tjenester på en bedre måte. Derfor arbeider vi nå med oppfølgingen av Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, hvor ett av tiltakene vil være en bedre koordinering rundt dem som får og har rett til en individuell plan, slik at de også skal ha én person å forholde seg til i hjelpeapparatet som koordinerer oppfølgingen av den individuelle planen.

Vi er også opptatt av å videreføre forsøkene med brukerstyrt personlig assistent til familier med funksjonshemmede barn, og ikke bare til enkelte funksjonshemmede. Det er et tiltak som erfaringsvis har fungert bra, og som bør bli generelt gjeldende.

La meg si meg enig med representanten Karin Andersen i at det er samfunnsmessig likestilling som er utgangspunktet, og som må være utgangspunktet, når man møter behovene til denne gruppen, som er familier som på mange måter har en felles utfordring i å mestre sitt hverdagsliv, fordi et eller flere av barna er funksjonshemmet.

Når det gjelder IA-avtalen, vil jeg kort bemerke at fra Regjeringens side er hensikten å videreføre samarbeidet med partene om inkluderende arbeidsliv. Jeg hadde i forrige uke et møte med partene i arbeidslivet hvor vi satte i gang drøftelsene om hvordan dette IA-samarbeidet best kan utformes framover. Det bygger på de erfaringene vi har gjort i denne perioden, og etter hvert den evalueringen som vil komme.

Det er helt riktig, som representanten Andersen sier, at vi har oppnådd gode resultater i forhold til sykefraværet – 25 pst. reduksjon det siste året. Det er bakgrunnen for at Regjeringen har droppet forslaget om en økt arbeidsgiverfinansiering, og som det tas konsekvensen av i denne innstillingen som behandles her i dag. Men det er også riktig at resultatene i forhold til delmål 2 og 3, som altså går på å inkludere yrkeshemmede og å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i tjeneste, ikke er i nærheten av det man kunne håpe på da man inngikk avtalen. Derfor vil det fokuseres sterkt på dette i gjennomgangen av erfaringene med avtalen og i utformingen av samarbeidet framover.

Jeg kan nevne at vi fra Regjeringens side også arbeider med en stortingsmelding om seniorpolitikken, som i tillegg til alt det som gjøres i forlengelsen av pensjonsreformen for å skape et arbeidsliv som gjør at flere velger å stå lenger i arbeidslivet, skal fokusere på andre tiltak enn de rent pensjonspolitiske, som kan bidra til en slik utvikling i arbeidslivet.

Ola D. Gløtvold (Sp) [13:33:25]: I og med at IA-avtalen har vært så mye i fokus, har jeg lyst til å si noen ord på vegne av Senterpartiet. Det er gledelig at man har fått ned sykefraværet, og at statistikk nå viser at det går den riktige vegen i forhold til den intensjonen som man hadde da IA-avtalen ble undertegnet.

Så har jeg lyst til å nevne en merknad i innstillingen som er i tråd med dette, fra mindretallet – Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – der vi advarer mot at Regjeringen ensidig prøver å endre denne avtalen, bl.a. ved å pålegge arbeidsgiver å dekke en større andel av utgiftene, slik at en får en lite forutsigbar avtale.

Det som først og fremst fikk meg til å ta ordet, var dette med nedgangen i sykefraværet, som er gledelig. Men jeg er redd for at disse tallene skjuler en utvikling som på ingen måte er gledelig. Vi ser nå at det er relativt stor ledighet i pleie- og omsorgsyrkene. Det blir sagt opp ganske mange på grunn av dårlig offentlig økonomi, og da først og fremst i kommunal sektor. Dette er en form for utstøting som er veldig uheldig. Det rammer først og fremst kvinnelige arbeidstakere, som er en av de svakeste gruppene både i forhold til hvor stor jobbandel de har, og i forhold til hvilke rettigheter de har. En må også fokusere på dette når en ser på tallene som gjelder nedgang i sykefraværet.

Det er riktig, som representanten Andersen var inne på, at én intensjon var å få ned sykefraværet. En annen intensjon er å ha et inkluderende arbeidsliv der flest mulig kan stå i arbeid lengst mulig. Ikke minst gjelder dette for funksjonshemmede og eldre.

Så en kort merknad til ordningen med omsorgspenger for familier med kronisk syke barn eller funksjonshemmede barn. Det er gledelig at Regjeringen nå kommer med et forslag om å utvide antall omsorgsdager. Men det er viktig at en får en samlet vurdering av disse familienes levekår, og at samfunnsmessig likestilling må være målet.

Arbeids- og sosialdepartementet har gjennom Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne varslet at man skal ha en samlet gjennomgang av de økonomiske og sosiale forholdene. Jeg vil peke på at det er viktig at en får en skikkelig avlønning for arbeid utført i hjemmet, at en får avlastningsordninger, bl.a. med brukerstyrt personlig assistent også for disse, at en kan få individuelle planer for dem det gjelder, og at de ulike permisjonsordningene gjennomgås. Forhold som er knyttet til arbeidslivet, og også andre relevante forhold, må gjennomgås, slik at en får den reelle samfunnsmessige likestilling som en har krav på, også når en har så mye merbelastning som en har i en familie med sterkt funksjonshemmede eller kronisk syke barn.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.