Statsråd Kristin Halvorsen [18:01:18]: Talere før meg i dag har vært inne på at dette er en historisk dag, fordi mange som ikke har hatt et system for tjenestepensjon, men bare folketrygden da de skulle gå av med alderspensjon, nå får rett til tjenestepensjon. Det er riktig, det er nærmere 600 000 ansatte. Det er en stor reform som nå skal gjennomføres, også i mange små bedrifter, og det er et stort behov for opplysning når det gjelder gjennomføring av denne reformen.
Stortingets debatt har vært preget av at det er stor grad av enighet om det som nå foreligger fra et bredt flertall. Det er bare Fremskrittspartiet som er prinsipielt uenig, men ellers er det stor grad av enighet i Stortinget om hvordan dette skal gjøres, og debatten har vært stille og rolig. Derfor har jeg tenkt bare å ha noen merknader til enkelte forhold ved hvordan dette gjennomføres.
Det som ble bestemt gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om pensjonsreformen, var at det skulle innføres en obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold, at ordningen skulle utformes innenfor foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, at obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold skulle omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap etter de to lovene, og at regler om dette skulle tre i kraft fra 1. januar 2006. Dette vedtaket ble fattet den 26. mai. Banklovkommisjonen utredet spørsmålene og utarbeidet et utkast til lovtekst. Utredningen ble sendt på høring 1. juli, med forholdsvis kort frist, og den ble satt til 8. august. Finansdepartementet la 7. oktober fram proposisjonen og forslaget til lovregler om obligatorisk tjenestepensjon i tråd med Stortingets retningslinjer.
Finanskomiteen har nå avgitt sin innstilling, og flertallet slutter seg til departementets forslag til lovregler. Jeg konstaterer at det er bred enighet om at de fleste foretak med ansatte, inkludert foretak i ikke-skattepliktig sektor, fra og med neste år skal ha plikt til å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Dette vil bidra til økt utbredelse av tjenestepensjonsordninger, og dermed til at flere er med og sparer til sin egen pensjon.
Jeg har også merket meg at komiteens flertall mener det er viktig å sikre at pensjonssparing får en rimelig avkastning, og at departementet blir bedt om å følge nøye med på utviklingen i administrasjonskostnadene. Departementet kommer selvsagt til å følge dette nøye opp. Jeg vil likevel påpeke at det vil kunne være en sammenheng mellom avkastning og risiko i forvaltningen av pensjonsmidler og mellom valg av modell for forvaltning og kostnadene forbundet med den forvaltningen.
Jeg har også merket meg flertallets anmodning om å legge til rette for ikke-kommersielle tjenestepensjonsordninger med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter. En tilsvarende formulering er som kjent tatt inn i Soria Moria-erklæringen.
Komiteflertallet har lagt til grunn som prinsipielt utgangspunkt at alle som omfattes av ordningen, skal sikres obligatorisk tjenestepensjon etter ordinær pensjonsalder på 67 år og har bedt om en nærmere utredning av forholdet til ansatte i privat sektor med særaldersgrenser. I henhold til Stortingets vedtak 26. mai skal ordningene utformes innenfor foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Med hjemmel i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven er det fastsatt lavere pensjonsalder enn 67 år for ansatte som utfører nærmere angitte yrker, som f.eks. sykepleiere, yrkessjåfører, gruvearbeidere, flyvere og andre flybesetningsmedlemmer og dykkere. Jeg vil minne om at formålet med disse særaldersgrensene er å muliggjøre utbetaling av tjenestepensjon før fylte 67 år for disse gruppene av ansatte.
Stortinget har tidligere fastsatt en egen lov om pensjonsordning for sjøfolk, som innebærer at sjøfolk mottar en egen lovfestet pensjon mellom 60 og 67 års alder. Jeg har merket meg at komiteflertallet ber om at en utredning av forholdet mellom obligatorisk tjenestepensjon og særaldersgrense legges fram for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil i tilknytning til dette minne om at finanskomiteens flertall i sin innstilling til pensjonsmeldingen 23. mai i år også tok opp dette. En utredning av dette nå vil, etter det jeg kan se, bl.a. reise spørsmål som har tilknytning til det generelle spørsmålet om særaldersgrenser, til adgangen etter gjeldende regler i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven til å ha ordninger med pensjonsytelse som opphører etter ti år, og til adgangen etter foretakspensjonsloven til å la ytelser opphøre ved 67 år når pensjonsalderen er lavere enn 67 år.
Etter gjeldende rett kan ikke foretak som bare sysselsetter eieren av foretaket, opprette skattefavorisert kollektiv pensjonsordning. På bakgrunn av Stortingets vedtak 26. mai i år ble det i tilknytning til forslaget til lov om obligatorisk tjenestepensjon foreslått en viss adgang for selvstendig næringsdrivende til å opprette innskuddspensjonsordning. Finanskomiteens flertall har sluttet seg til dette. Komiteflertallet har samtidig bedt om en samlet vurdering av spørsmålet om tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende samt om en vurdering av behovet for endringer i andre skattestimulerte pensjonsordninger for lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende. Det har jeg merket meg, og jeg har også merket meg at det bes om en vurdering av å øke grensen for innskudd til innskuddspensjonsordningen til 4 pst., og at det legges fram i revidert nasjonalbudsjett.
Marianne Aasen Agdestein (A) [18:08:01]: Endelig får alle arbeidstakere tjenestepensjon. Det sikrer en pensjon for mange som i større grad er på nivå med de inntekter man har hatt i yrkeslivet. Reformen gjelder alle og er ikke knyttet til om man jobber i privat eller i offentlig sektor, i liten eller i stor bedrift, i frivillig sektor eller i en kommersiell bedrift.
Reformen gjelder også sjøfolk. Sjøfolk er en gruppe i en spesiell situasjon. De har særaldersgrense på 60 år avtalt med arbeidsgiver. Siden obligatorisk tjenestepensjon til grupper med særaldersgrense ikke er drøftet verken i avtalen fra sist vår eller i denne innstillingen, er det derfor viktig å understreke betydningen av at Regjeringen skal ta denne problemstillingen opp i forbindelse med revidert budsjett. Flertallets vilje er dog klar: Reformen omfatter alle, også sjøfolk.
Det er også viktig å følge utviklingen i det private pensjonsmarkedet nøye. Å skreddersy pensjonen kan synes forlokkende for den enkelte, men individualitet koster. Kollektive ordninger vil trolig gi en bedre avkastning og dermed en bedre pensjon for den enkelte enn individuelle ordninger. Dette er lett å overse i dag, siden konsekvensene først blir synlige langt fram i tid. Like fullt er det viktig for myndighetene å være årvåkne i forhold til denne problemstillingen, også i forhold til administrasjonskostnader, konkurransesituasjonen i markedet samt det at enkelte bedrifter kan være fristet til å fornye gamle avtaler i den hensikt å legge seg på et minimumsnivå. Noe slikt har aldri vært regjeringspartienes hensikt.
En styrke ved norsk politikk er den brede enigheten vi finner i saker som denne. Når det kommer til store, viktige velferdsreformer, klarer norske politikere ofte å samle seg om gode løsninger. Det sikrer kontinuitet i folks velferd over tid, selv om regjeringer kommer og går. Jeg er glad for at tilslutningen i en så stor og viktig reform er så bred som vi ser i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 72)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag,
forslaga nr. 1–6, frå Ulf Leirstein på vegner
av Framstegspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om at lærlinger unntas fra
reglene om offentlig tjenestepensjon.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om obligatorisk tjenestepensjon
Presidenten: Presidenten vil her først la votere
over forslaga nr. 2–6, frå Framstegspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«I forslag
til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres
følgende endring:
§ 1 første ledd
c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid
og lønn som utgjør 25 pst. eller mer
av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som
tilsvarer minst to årsverk.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I forslag
til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres
følgende endring:
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
Nystartede bedrifter skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven etablert 1 år etter
at vilkårene i denne lov er oppfylt.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I lov
24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-3 første ledd
c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid
og lønn som utgjør 25 pst. eller mer
av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som
tilsvarer minst to årsverk.»
Forslag nr. 5 lyder:
«I lov
av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende
endring:
§ 2-3 andre ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første
ledd hvor eier eller innehaver av foretaket
har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør
75 pst. eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning
i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover
maksimumskravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk
tjenestepensjon.»
Forslag nr. 6 lyder:
«I lov
24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-2 første ledd
c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid
og lønn som utgjør 25 pst. eller mer
av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som
tilsvarer minst to årsverk.»
Votering:
Forslaga frå Framstegspartiet
blei med 57 mot 18 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 19.32.07)Vidare var tilrådd:
§ 1 Virkeområde
(1) Loven gjelder for foretak som har:
a) minst to personer i foretaket som
begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75
prosent eller mer av full stilling,
b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse
i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som
utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og
som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
(2) Som foretak regnes aksjeselskap, allmennaksjeselskap,
ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet
rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste.
(3) Loven gjelder ikke foretak som
har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale
for statlig eller kommunalt ansatte.
(4) Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her. Kongen
kan også ved forskrift eller
enkeltvedtak gjøre unntak fra loven for enkelte eller
bestemte grupper av foretak eller
arbeidstakere.
§ 2 Plikt
til å ha tjenestepensjonsordning
(1) Foretak som angitt i § 1 første
ledd skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven som sikrer arbeidstakere i foretaket alderspensjon
i samsvar med kravene i loven her.
(2) Pensjonsordningen skal være
opprettet innen seks måneder etter
at vilkårene i § 1 første ledd
er oppfylt.
(3) Hvis foretaket har parallelle pensjonsordninger, skal
hver av ordningene oppfylle kravene i loven her. Hvis foretaket
har kombinert ordning, skal pensjonsordningen med ytelsesbasert
alderspensjon oppfylle kravene i loven her.
(4) Kredittilsynet kan avgjøre ved
enkeltvedtak om et foretak omfattes av loven her, og om foretaket
har pensjonsordning som oppfyller kravene i loven her.
§ 3 Rettigheter
for arbeidstakere
(1) Arbeidstaker i foretak med plikt til å etablere
tjenestepensjonsordning etter § 2 har krav på at
tjenestepensjonsordning etableres i samsvar med loven her. Dette gjelder ikke
arbeidstaker som kan holdes utenfor foretakets pensjonsordning etter
reglene i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.
(2) Dersom foretaket forsømmer plikten
til å opprette tjenestepensjonsordning, har arbeidstaker
som angitt i første ledd krav på at
tilskudd i samsvar med minstekravene i loven, regnet fra det tidspunkt
plikten til å opprette tjenestepensjonsordning inntrådte,
skal innbetales til pensjonsordning for arbeidstakerne.
§ 4 Minstekrav
til pensjonsordning med innskuddspensjon
(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning
med innskuddspensjon, skal foretaket etter innskuddsplanen
hvert år betale innskudd til alderspensjon for medlemmene. Innskuddet
skal minst utgjøre 2 prosent av den lønn mellom
1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet
av innskuddsåret, jf. innskuddspensjonsloven § 5-5.
Kongen kan fastsette nærmere regler om beregning av innskudd,
herunder om beregning av innskudd for ordninger hvor pensjonskapitalen
skal konverteres til en forsikring etter
innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd
bokstav b, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd.
(2) Det skal i regelverket
for pensjonsordningen fastsettes at det for medlemmer som blir uføre,
skal være innskuddsfritak under uførhet
i samsvar med uføregraden dersom uføregraden er
20 prosent eller mer. Uføregraden fastsettes etter
reglene i foretakspensjonsloven § 6-2. Innskuddsfritaket
løper så lenge uføregraden er 20 prosent eller
mer, men ikke lenger enn til medlemmet får rett
til alderspensjon fra pensjonsordningen. Foretaket skal dekke premiekostnadene
ved innskuddsfritak under uførhet i tillegg til innskudd etter
første ledd.
(3) Kostnadene ved administrasjon
av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket i tillegg til innskuddet etter første
ledd. Kostnader ved endring av investeringsportefølje etter
innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd skal dekkes
av kontohaveren.
(4) Paragrafen her gjelder tilsvarende for
pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon etter
foretakspensjonsloven.
(5) Kongen kan ved forskrift fastsette
nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene
i paragrafen her.
§ 5 Minstekrav
til pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon
(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning
med ytelsesbasert foretakspensjon, skal pensjonsplanen være
utformet slik at den minst vil gi alderspensjon i samsvar med det
minstekrav som følger av annet eller tredje
ledd. § 4 annet ledd gjelder tilsvarende for premiefritak
under uførhet, men likevel slik at det kan benyttes
samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon etter
pensjonsordningen.
(2) Har pensjonsplanen en utbetalingstid på 10 år,
skal en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en alderspensjon
som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon
som oppfyller minstekravene i § 4.
(3) Har pensjonsplanen en utbetalingstid som
er lenger enn 10 år, skal merverdien av dette vektlegges
ved avgjørelsen av om en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres
en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning
med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4.
(4) Dersom et foretak benytter adgangen i foretakspensjonsloven § 3-9
annet ledd til å holde arbeidstakere med mindre
enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen,
skal foretaket for disse arbeidstakerne opprette en pensjonsordning
med innskuddspensjon som oppfyller kravene i § 4.
(5) Kongen kan ved forskrift fastsette
nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene
i paragrafen her, herunder regler om hvilke forutsetninger som skal legges
til grunn ved beregningen av alderspensjonsytelsene i en pensjonsordning
med innskuddspensjon i samsvar med minstekravene i § 4.
§ 6 Innkjøpsordning
Foretaket beholder styringsretten med foretakets
pensjonsordning selv om foretaket overlater til interesseorganisasjon eller
annen forening å inngå avtale med en
pensjonsinnretning på sine vegne. Det enkelte
foretak er også ansvarlig
overfor pensjonsinnretningen for innbetaling av tilskudd til pensjonsordningen.
§ 7 Opplysninger
i årsregnskap eller næringsoppgave
Regnskapspliktig foretak skal i note
til årsregnskapet opplyse om foretaket
har plikt til å ha pensjonsordning, og om ordningen i så fall
er i samsvar med kravene i loven her. Foretak som ikke
er regnskapspliktig, skal gi tilsvarende opplysninger i næringsoppgaven.
§ 8 Pålegg
og tvangstiltak
Kredittilsynet kan pålegge foretak
som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven her, å rette
opp forholdet innen en fastsatt frist. Hvis et pålegg
av tilsynet ikke blir etterkommet innen fristen,
kan Kredittilsynet bestemme at foretaket skal
betale en løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg
om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 9 Ikrafttreden
og overgangsregler
(1) Loven gjelder fra 1. januar 2006.
(2) Foretak som ved lovens ikrafttreden har
plikt til å ha pensjonsordning etter § 2
første ledd, skal ha opprettet pensjonsordning
for sine arbeidstakere i samsvar med kravene i loven her, eller
ha gjennomført nødvendige endringer i eksisterende
pensjonsordning dersom ordningen ikke gir alderspensjon
i samsvar med kravene i loven her, innen utløpet
av 2006.
(3) Pensjonsordningen, eller endringene
i den, skal i alle tilfelle gjelde med virkning fra 1. juli
2006 eller tidligere, likevel slik at innskuddsfritak eller
premiefritak ved uførhet skal være etablert
senest med virkning fra 1. januar 2007.
(4) Foretak som ikke omfattes av
annet ledd, som får plikt til å ha pensjonsordning
i henhold til § 2 første ledd i løpet
av 2006, skal opprette pensjonsordning i henhold til den frist som
er angitt i § 2 annet ledd. Dersom denne fristen løper
ut i 2006, skal fristen likevel forskyves til utløpet
av 2006.
§ 10 Endringer
i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
1. I lov 7. desember 1956 nr. 1
om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel
m.v. (kredittilsynsloven) skal § 9 første
ledd nytt syvende punktum lyde:
Kredittilsynets utgifter
til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon
utlignes på de institusjoner som etter foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger.
2. I lov 13. juni 1980
nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) skal § 3-13
nr. 2 bokstav b lyde:
b. til offentlig myndighet for bruk
i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt
og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller
aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
3. Lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) endres
slik:
Ny § 7-30a skal lyde:
§ 7-30a.
Obligatorisk tjenestepensjon
Det skal opplyses om foretaket
er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter
lov om obligatorisk tjenestepensjon
og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter
denne loven.
Ny § 7-43a skal lyde:
§ 7-43a.
Obligatorisk tjenestepensjon
Det skal opplyses om foretaket
er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter
lov om obligatorisk tjenestepensjon
og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter
denne loven.
4. Lov 24. mars 2000 nr. 16 om
foretakspensjon (foretakspensjonsloven) endres slik:
§ 1-1 første
ledd skal lyde:
Loven gjelder foretakspensjonsordning
og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.
§ 2-2 første
ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningen skal omfatte:
a. minst to personer i foretaket som
begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75
prosent eller mer av full stilling,
b. minst én arbeidstaker uten eierinteresse
i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som
utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
c.personer
i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør
20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen
utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
§ 2-2 tredje
ledd skal lyde:
Dersom pensjonsordningen ved
utløpet av et kalenderår ikke
oppfyller vilkårene i første
ledd, og pensjonsordningen heller ikke
i løpet av et kalenderår
igjen oppfyller vilkårene, skal pensjonsordningen
opphøre og avvikles etter
reglene i kapittel 15. Pensjonsordning i pensjonskasse som i en periode på seks
måneder ikke oppfyller vilkårene i annet
ledd, skal opphøre og avvikles etter
reglene i kapittel 15 eller videreføres
som pensjonsforsikring i samsvar med første ledd.
5. Lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) endres slik:
§ 1-1 skal lyde:
Loven gjelder innskuddspensjonsordning
og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.
§ 2-3 skal lyde:
(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning
i henhold til loven her dersom den skal omfatte:
a. minst to personer i foretaket som
begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75
prosent eller mer av full stilling,
b. minst én arbeidstaker uten eierinteresse
i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som
utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
c.personer
i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør
20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen
utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
(2) Et foretak som ikke
omfattes av første ledd, hvor eier eller
innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket
som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, kan
opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke
gå utover minstekravene til pensjonsordning etter
lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4.
(3) Dersom pensjonsordningen ved
utløpet av et kalenderår ikke
oppfyller vilkårene i første
ledd, og pensjonsordningen heller ikke
i løpet av et kalenderår igjen oppfyller vilkårene, skal
pensjonsordningen opphøre og avvikles etter
reglene i kapittel 13 eller videreføres etter
reglene i annet ledd. Pensjonsordning etter
annet ledd skal opphøre og avvikles etter
reglene i kapittel 13, dersom den i en periode
på seks måneder ikke oppfyller vilkårene i
annet ledd.
Presidenten: Framstegspartiet
har varsla at dei vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 58 mot 17 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.32.45)Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Presidenten antek at Framstegspartiet
vil røyste imot.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei vedtekne med 58 mot 17 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.33.18)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.