Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fem replikker etter statsrådens innlegg.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

May Hansen (SV) [11:43:05] (ordfører for saken): Vi behandler i dag lov om endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Jeg er som saksordfører glad for at enigheten er så stor i komiteen. Endringene vil gi lovverket en forenkling, og det vil gi foreldrene større fleksibilitet. Jeg vil også takke komiteen for godt arbeid.

Komiteen understreker i merknadene viktigheten av forenklingen i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Endringene vil gi foreldrene utvidete, mer fleksible og tilrettelagte ytelser, og det vil bli et forenklet regelverk, som er lettere tilgjengelig for foreldrene samtidig som det blir enklere å praktisere for trygdeetaten. I tillegg vil det som sagt øke familiens valgfrihet.

Komiteen mener også at det er et godt forslag å innføre begrepet foreldrepenger til erstatning for begrepene fødselspenger og adopsjonspenger, da det er den samme ytelsen det handler om.

Jeg vil som saksordfører og som jordmor understreke viktigheten av at vi endrer loven slik at svangerskapspenger nå skal gi rett til feriepenger. Ingvild Vaggen Malvik og undertegnede foreslo dette i forrige stortingsperiode. Dagens regler gjør at kvinnen kommer dårligere ut økonomisk hvis hun tar ut svangerskapspenger enn hvis hun er sykmeldt i svangerskapet. Så lenge svangerskapspenger ikke har gitt opptjening til ferie, har mange kvinner ønsket seg sykmelding. Dette er uheldig, da kvinnen ikke er syk. Dette slår også uheldig ut på sykepengestatistikken for kvinner. Grunnen til at kvinnen ikke kan jobbe i svangerskapet, er at barnet kan ta skade av at hun er i arbeid.

Det er også viktig at det stimuleres til økt bruk av svangerskapspenger, slik at fosteret ikke utsettes for skadelig påvirkning i svangerskapet. Ordningen gjelder for kvinner som arbeider i et miljø som er en risiko for fosterets utvikling, og hvor det ikke er mulig å omplassere kvinnen. Dette vil også øke presset på arbeidsgivere for å prøve å omplassere kvinner i svangerskapet.

Regjeringspartiene går imot forslaget om å gi rett til uttak av fedrekvote i de første seks ukene etter fødselen. Vi foreslår at dagens praksis opprettholdes. Her er det uenighet i komiteen. Når man åpner for samtidig uttak for mor og far, vil den samlede stønadsperioden bli forkortet. Dette er ikke ønskelig når en ser på barnets behov. Det er viktig i et familie- og likestillingsperspektiv å gi begge foreldrene rett og mulighet til å være hjemme og yte omsorg for sine barn det første leveåret.

Hvis mor trenger hjelp på grunn av sykdom etter fødselen, kan hun sykmeldes, og far kan ta ut permisjon. Dette er ivaretatt i eksisterende lovverk og i forslag til nytt lovverk. Jeg vil understreke at fedrekvoten ble innført for at fedre skulle ta mer aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Det er viktig at far stimuleres til å være hjemme med barnet alene og ta hovedomsorgen.

Komiteen støtter at dagens unntaksadgang for fedrekvote begrenses slik at det bare skal være adgang til å gi dispensasjon fra fedrekvoten når far er forhindret fra å ta omsorg for barnet på grunn av sykdom eller skade. Det er også bra at man åpner for at fedrekvoten kan fordeles over en lengre periode og mer fleksibelt.

Vi er også glad for at det nå innføres en mer fleksibel ordning med gradert uttak av foreldrepenger, noe som vil gjøre det enklere å kombinere arbeid og barneomsorg i barnets første leveår. Målet er at ordningen skal fungere som et likestillingspolitisk tiltak og være attraktiv for fedre. Målsettingen er at regelverket skal bidra til økt fedreuttak. Dette vil medføre at arbeidsgivere vil måtte være mer fleksible og forholde seg til at også menn har omsorg for barn.

Så vil jeg påpeke at det ved en inkurie er kommet inn to feil i innstillingen. På side 5, midt på siden under § 14-10, står det «se § 14-9 annet ledd»; der skal det stå «se § 14-9 fjerde ledd». Det samme gjelder på side 8. Under § 14-10, på slutten av første ledd, står det «se § 14-9 annet ledd»; der skal det stå «se § 14-9 fjerde ledd».

Presidenten: Det skal bli rettet opp.

Gunn Karin Gjul (A) [11:48:33]: Jeg synes det er viktig å understreke at den ordningen vi i dag diskuterer, er en av verdens beste svangerskapspermisjonsordninger. Denne ordningen er veldig viktig for å sikre kvinners yrkesdeltakelse, det er en ordning som bidrar til at Norge er på europatoppen når det gjelder fødselstall, og den bidrar til at norske barn får veldig gode kår under sitt første leveår.

De endringene vi i dag gjør i lovverket for fødselspenger, er moderniseringer og forenklinger. For det første endrer vi navnet på ordningen fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger. Det kan se ut som en ubetydelig endring, men det er ikke det, for det gir et klart og tydelig signal om at disse pengene ikke bare er mors penger, men foreldrenes penger. Mitt håp er at dette, sammen med de andre endringene vi nå gjør, skal bidra til at far får ta ut en større del av fødselspermisjonen.

Vi vet at over 90 pst. av fedrene i dag tar ut fedrekvoten på fem uker, men det er dessverre et sørgelig faktum at det er en veldig liten andel av fedrene som tar ut noe mer enn disse fem ukene. Jeg tror at både mor og barn er tjent med at far tar ut en større del av permisjonen. Barnet har behov for å bli godt kjent med og få nær tilknytning til begge foreldrene. Først når far får lov til å være alene sammen med barnet og har ansvaret alene, får han en virkelig nær tilknytning til barnet sitt. Men også mor er tjent med at far tar en større del av permisjonen. Dette fører til mer likestilling på hjemmebane og at fedre tar et større ansvar når begge er tilbake i jobb og tidsklemma tar over.

Tidskontoordningen blir nå foreslått forenklet. Ordningen med graderte fødselspenger og tidskontoordningen blir foreslått slått sammen og forenklet. Dagens tidskontoordning ble innført i 1994, men den har dessverre vært veldig lite brukt, til tross for at det er en fantastisk god ordning. Årsaken er at ordningen har vært både stivbeint og komplisert. Men nå legges det opp til at foreldrepengene kan tas ut veldig fleksibelt gjennom – kall det hva man vil – den nye tidskontoordningen eller graderte fødselspenger. Det eneste unntaket som settes, er at tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen ikke kan tas ut fleksibelt. Det åpnes nå for at foreldrene i større grad kan kombinere det å være hjemme med et nyfødt barn og det å jobbe. På denne måten kan man også ta ut permisjon over lengre tid og helt fram til barnets tredje leveår.

På ett område er det uenighet i komiteen. Flertallet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, støtter ikke forslaget om at fedrekvoten skal kunne tas ut i de seks første ukene etter fødselen, på samme tid som mor er hjemme. Meningen med fedrekvoten er at far skal få tid alene sammen med barnet sitt. Det får han ikke om permisjonen tas ut de seks første ukene, når mor er hjemme på permisjon likevel. Målet må være at far skal ta ut mer permisjon og få mer tid alene sammen med barnet. Dette er et forslag som kan føre i motsatt retning. Et annet moment er at arbeidsmiljøloven gir alle nybakte fedre rett til permisjon uten lønn de to første ukene etter fødselen. Alle ansatte i offentlig sektor får lønn i denne permisjonstida, mens det i privat sektor er store variasjoner. Dersom pappakvoten kan tas ut de seks første ukene, er Arbeiderpartiet redd for at det vil ødelegge mulighetene for å vinne fram overfor de arbeidsgiverne som ikke gir lønn under permisjon.

Alt i alt vil de endringene vi foretar i dag, bidra til at vi får en mer moderne og fleksibel fødselspermisjonsordning, som allerede i dag er den beste i verden.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:53:21]: Vi oppfatter at denne saken i stor grad dreier seg om tekniske endringer samt noen små forbedringer av ordningen. Dette gir vi vår tilslutning til, med noen merknader, noen forbehold og noen endringsforslag.

Som det fremgår av våre merknader, hadde vi ønsket at mer av styringen av dette hadde vært opp til foreldrene, bl.a. ved at man kunne ta ut foreldrekvoten de første seks ukene. Vi mener at foreldrene selv må velge når og hvordan de vil ta ut sine respektive kvoter, og at politikerne må være mindre ivrig etter å styre. Samtidig vil vi uttrykke bekymring for at en utvidelse av rettigheter skal bli en ny byrde å bære for arbeidsgiverne. Det er fra før av tøft nok å være arbeidsgiver i Norge, og det blir ikke akkurat lettere med en rød-grønn regjering.

Med dette vil jeg ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet er med på i innstillingen.

Rune J. Skjælaaen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [11:54:50]: Innfallsvinkelen på mye av det vi tar opp i denne saken, er forenkling av regelverk og bedre ytelser, og det er gode prinsipper når man skal behandle lover. Sånn sett er det gjennomgående mye bra i dette.

Det er riktig som representanten Gjul sier, at nesten det eneste – men ikke riktig det eneste – partiene er uenige om, er i hvilken grad nybakte foreldre skal ha full valgmulighet med hensyn til hvordan fedrekvoten skal tas ut. Høyre står på det å opprettholde Bondevik-regjeringens forslag om at fedrekvoten skal kunne tas ut også innenfor rammen av de første seks ukene, dersom foreldrene ønsker det.

Når jeg hører på argumentasjonen til May Hansen om at det er nødvendig for fedre å være alene med barnet for liksom å greie å få det til, er det et fedresyn som jeg virkelig må si at jeg nesten fornærmes av. Vi er ikke på 1960-tallet lenger, heller ikke på 1970-tallet. En gang var det slik at fedre ble litt flakkende i blikket og svette og varme hvis de skulle skifte bleie. Sånn er det ikke lenger. Fedre av i dag ønsker faktisk å ha det beste forhold til sine barn. Fedre av i dag forholder seg til barn like selvfølgelig som mødre gjør det. Jeg er helt overbevist om at de aller, aller fleste fedre vil klare å finne ut hvordan man best innenfor hver familie finner gode rammer de første ukene etter at det store har skjedd at man har fått et barn. Når man anfører at barnets opplevelse av dette, altså barnets beste, tilsier at foreldrene absolutt skal være hver for seg, må jeg også undres: Hvilken spørreundersøkelse har man gjort blant nyfødte barn for å finne ut akkurat hvordan barnet opplever det om det er den ene eller andre forelderen som er til stede? Oppriktig talt, alle som har barn, vet at dette er sludder.

De første ukene etter at et barn er født, handler det om å skape ro og harmoni, en god følelse i huset, en god vibrasjon rundt det lille barnet som er der. Det handler om å gi rom for den varmende opplevelsen det er for alle parter å annamme den opplevelsen det er å få barn, og gjøre den til sin egen. Ingen skal komme og fortelle meg at en skal kunne lage en norm for at det å oppleve dette hver for seg, nødvendigvis er bedre enn å oppleve det sammen. Det synes jeg i så fall er en ganske arrogant tilnærming med tanke på alle de foreldrene dette gjelder.

Jeg vil komme litt tilbake til temaet i forrige sak. Når pådriverrollen i likestillingsarbeid, eller når det gjelder andre viktige temaer, veies opp mot barnets beste, eller i denne sammenheng er det kanskje like godt å si familiens beste, når er hva viktigst? Det må jeg si denne saken virkelig illustrerer. Dette smaker av vikarierende motiver, der likestillingshensynet nok er tillagt en betydelig vekt, for ikke å si en atskillig større vekt enn spørsmålet om barnets og familiens beste. Dette er uttrykk for en formynderholdning der flertallet i denne salen mener at man skal ha en tilnærming til hvordan mennesker også i de aller, aller næreste og vareste relasjoner skal innrette sine liv. Dette lover meget dårlig for familiepolitikken fremover.

Et annet tema som også Høyre er opptatt av, er de selvstendig næringsdrivendes interesser. Ved denne korsvei aksepterer vi den innstrammingen det er at det i regelverket for fedrekvoten når det gjelder selvstendig næringsdrivende, foreslås unntak bare ved sykdom. Vi tar til etterretning at arbeidet i forhold til de selvstendig næringsdrivendes situasjon når man har nyfødte, er noe vi kommer tilbake til. Vi håper at også det hensynet som vi her er innom, vil bli ivaretatt i den sammenheng.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:00:20]: Foreldrene har hovedansvaret for barns oppvekst, og det er viktig at samfunnet legger best mulig til rette for at de kan følge opp det ansvaret på en god måte. Hva det vil si, varierer fra familie til familie. Familier er forskjellige og har ulike behov. For å sikre barna best mulig oppvekstvilkår er det viktig med en fleksibel familiepolitikk.

Forslagene i Ot.prp. nr. 12 vil gi familier et enklere og mer brukervennlig regelverk for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Dette er en forenkling som har vært sterkt etterspurt, og jeg er glad for at den nye regjeringen valgte å slutte seg til forslaget som ble fremmet av regjeringen Bondevik II.

Departementet foreslår at ytelser ved fødsel og adopsjon skal gis betegnelsen foreldrepenger, og ikke hete fødselspenger og adopsjonspenger, som mange har vært inne på i dag. Fokuset rettes mot foreldreskapet uavhengig av om det dreier seg om biologiske foreldre eller adoptivforeldre, og det er bra. Betegnelsen foreldrepenger understreker at ytelsen er ment for både far og mor. Den språklige endringen tydeliggjør at far og mor er likeverdige omsorgspersoner for barnet.

Forslaget innebærer at tidskontoordningen opphører, til fordel for mer fleksible og enklere regler for gradert uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid. Formålet er å gjøre det lettere å ta ut foreldrepenger over et lengre tidsrom, i samsvar med en skriftlig avtale om delvis arbeid. Uttaket må være gjennomført innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Med den nye ordningen kan foreldre f.eks. velge å jobbe en dag i uken og i tillegg få fødselspenger. For andre kan det passe bedre å jobbe flere dager i uken og dermed strekke permisjonen over lengre tid. I den nye ordningen skal redusert arbeidstid avtales med arbeidsgiver. Det gir mulighet for individuell tilpasning, noe som kommer både arbeidstaker og arbeidsgiver til gode.

Norge er på topp i klassen når det gjelder å legge forholdene til rette for nybakte mødre. Men det må ikke bli en hvilepute. Samfunnet har lagt vekt på at begge foreldre skal kunne være i jobb og kombinere arbeid og familieliv. Hovedintensjonene med forslaget er at foreldrene skal kunne kombinere arbeid og omsorg slik de selv ønsker det, i dialog med arbeidsgiver.

Så til punktet det er noe uenighet om i komiteen. Departementet foreslår å gi adgang til å ta ut fedrekvoten i løpet av de første seks ukene etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Omsorgsbehovet vil ofte kunne være ekstra stort i de første ukene, og forslaget gir foreldre som ønsker det, mulighet til å være hjemme samtidig, med foreldrepenger, i denne perioden. Det kan være et økt behov for omsorg uten at det ligger en sykemelding til grunn. Kristelig Folkeparti mener at det er ønskelig at så mange fedre som mulig bruker denne permisjonen alene, men vi ønsker at det skal være en fleksibilitet og en åpning for at enkelte familier kan vurdere omsorgsbehovet slik at de tar permisjon samtidig i begynnelsen. Her må en se på dette som en fleksibel familiepolitikk, men Kristelig Folkeparti vil gjerne støtte intensjonen om at far som får være alene med barn, knytter viktige bånd med barnet til senere i oppveksten. Det er ikke et enten–eller, men det er både en fleksibilitet og en understreking av behovet for at far skal ha mer tid med barnet når det er nyfødt.

Det foreslås samtidig å begrense unntaksadgangen for fedrekvoten til bare å gjelde tilfeller der far er forhindret fra å ta omsorg for barnet på grunn av sykdom, og dette er bra. Denne regelendringen synliggjør at foreldreskap er like forpliktende enten du er far eller mor.

Departementet foreslår for øvrig å gi rett til feriepenger av svangerskapspenger. I dag gir svangerskapspenger ikke opptjening til feriepenger, og det foreslås at svangerskapspenger skal gi rett til feriepenger tilsvarende hva som gjelder for sykepenger. Slik dagens regler er, kommer kvinnen dårligere ut økonomisk hvis hun har svangerskapspenger, enn om hun har sykepenger under graviditeten, slik mange har vært inne på i dag. Ordningen med svangerskapspenger er viktig for friske gravide kvinner som arbeider i et miljø som medfører risiko for fosterets utvikling. For disse kvinnene innebærer dagens regler at de mister opptjeningsrett til feriepenger for en relativt lang periode. Det er ikke i tråd med målet om å kunne kombinere familieliv og arbeid på en god måte. Derfor er jeg glad for at vi i dag likestiller svangerskapspenger med sykepenger når det gjelder opptjening av feriepenger.

Jeg tar opp det forslag som Kristelig Folkeparti er med på i innstillingen.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt opp det forslag hun sjøl refererte til.

Erling Sande (Sp) [12:05:20]: Den forenklinga av regelverket og den auka fleksibiliteten som dagens lovendringar medfører, er omtala før i debatten. Frå Senterpartiets side vil vi understreke at det er viktig å ha eit regelverk som er enkelt å praktisere og ikkje minst framstår som lett tilgjengeleg for dei som skal bruke det.

Vi vedtek i dag endringar som lettar situasjonen for dei kvinnene som tek ut svangerskapspengar under graviditeten, ved at dette òg gjev rett til feriepengar. Det er viktig for å sikre dei kvinnene som arbeider i miljø som er ein risiko for fosteret. Lovendringa skal borge for større fleksibilitet i forhold til uttaket av foreldrepengar, og det er vi glade for.

Fedrekvoten blei innførd for å sikre far meir tid i lag med barnet. Far og born skulle få tid saman, og far skulle få høve til ei meir aktiv rolle i omsorga den første tida til barnet. Den løysinga som mindretalet går inn for i dag, gjev ikkje nødvendigvis den same gevinsten. Tvert om kan ho føre til at far får ei mindre aktiv rolle i ein viktig fase av oppveksten enn det han ville fått med den ordninga som fleirtalet går inn for. Den auka fleksibiliteten som mindretalet viser til, vil dermed kunne svekkje sjølve intensjonen i ordninga.

For Senterpartiet er det òg eit sjølvstendig poeng at fedrekvoten forlengjer tidsrommet for samveret mellom foreldre og born. Mindretalets løysing vil ikkje i alle tilfelle gje den same gevinsten. Eg registrerer at dette ikkje er noko poeng som representanten Thommessen legg vekt på. Eg er òg noko overraska over at Kristeleg Folkeparti kan stille seg bak ei ordning som i mange tilfelle vil føre til at born får ein kortare periode av oppveksten sin i lag med foreldra. Ein skulle tru partiet hadde ei målsetjing som var den motsette.

Statsråd Karita Bekkemellem [12:07:41]: Forslagene om et enklere regelverk for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon gir økt brukervennlighet og mer fleksibilitet for foreldrene og legger bedre til rette for likestilling i omsorgsansvaret mellom far og mor. Jeg er glad for at komiteen i all hovedsak har sluttet seg til disse forslagene, og at det er en så stor enighet i salen på dette punktet.

Endringen av betegnelsene «fødselspenger» og «adopsjonspenger» til «foreldrepenger» understreker at ytelsen er ment å være til foreldrene, uavhengig av om det er adoptivforeldre eller biologiske foreldre. Endringen kan gi større bevissthet om at ytelsen er ment for både far og mor, og jeg håper at dette kan inspirere foreldrene til å dele stønadsperioden mellom seg mer likt enn hva de faktisk gjør i dag.

Med lovendringene blir det vanskeligere å få unntak fra fedrekvoten. Dette er i samsvar med fedrekvotens formål og fedres ansvar som foreldre. Det er bare når far er for syk til å ta seg av barnet at han skal kunne overføre fedrekvoten til mor. Samtidig blir det mer fleksible regler for hvordan fedrekvoten kan tas ut, ved at fedrekvoten skal kunne inngå i en ordning med gradert uttak i kombinasjon med delvis arbeid.

Komiteens flertall har ikke sluttet seg til forslaget om at fedrekvoten skal kunne tas ut samtidig med mor de første seks ukene etter fødselen. Jeg støtter flertallets syn på dette. En slik endring sikrer at vi ikke svekker kvotens intensjon om at far gjennom det Grete Berget kalte «kjærlig tvang» skulle bruke mer tid sammen med barnet som en selvstendig omsorgsperson. Far skulle få lov til å være far på egne premisser. I de første seks ukene etter fødselen har mor plikt til å ta ut foreldrepenger. Et fedrekvoteuttak i dette tidsrommet vil etter min mening gi far en mindre selvstendig rolle enn når fedrekvoten tas ut senere.

Tidskontoordningen var en viktig nyvinning da den ble innført i 1994. Bruken av tidskontoordning har imidlertid ikke vært som forventet. I 2004 var det kun 2,1 pst. av kvinnene og 1,1 pst. av mennene som benyttet seg av ordningen. Jeg håper og tror at forenklingene bedre kan imøtekomme foreldrenes behov.

Omleggingen av tidskontoordningen gir enklere og mer fleksible regler for foreldre som ønsker å begynne i deltidsarbeid før stønadsperioden er over. Endringene er i samsvar med retten til delvis permisjon som er vedtatt i ny arbeidsmiljølov, og utbetaling av foreldrepenger skal nå kunne strekkes ut i tid når det er inngått skriftlig avtale med arbeidsgiver om deltidsarbeid.

Endringene gjør det også lettere å fordele et gradert uttak mellom far og mor, og det er et mål at forenklingene kan bidra til at flere fedre tar ut mer av denne kvoten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [12:11:02]: Jeg vil gjerne rette fokus mot de selvstendig næringsdrivendes situasjon.

Det fremgår av proposisjonen at departementet har et utredningsarbeid gående når det gjelder selvstendig næringsdrivende. I denne saken blir kanskje de selvstendig næringsdrivende menn, men når det kommer til stykket, er det kanskje like viktig eller viktigere med selvstendig næringsdrivende kvinners forskjellige rettigheter knyttet til svangerskaps- og fødselssituasjonen. Jeg vil gjerne spørre statsråden hvor det arbeidet står. Jeg forutsetter at det elementet som vi har i forhold til selvstendig næringsdrivende i denne saken, også settes inn i den saken som kommer, slik at man får en helhetsløsning som er god. Hvis ikke, er det faktisk en innstramming vi er i ferd med å gjøre i dag, og det er isolert sett ikke noe spesielt gunstig utgangspunkt. Så hvor står saken? Går det an å si noe om hvor lang tid den vil ta, og vil man trekke dagens tema inn i en helhet?

Statsråd Karita Bekkemellem [12:12:16]: Det jeg kan si, er at Regjeringen er opptatt av å sikre gründere og næringsinteresser gode vilkår for å kunne kombinere yrkeskarriere og barneomsorg. Vi vet at det har vært et stort engasjement på dette feltet – fra alle partiene i salen, tror jeg – gjennom mange år. Men jeg tror også vi skal være ærlige og si at dette handler vel ikke om en stor politisk uenighet, men kanskje mer om hva vi har hatt muligheten til å legge inn i budsjettene våre. Slik sett har jo Olemic Thommessens parti, Høyre, hatt rik mulighet til å ordne opp i disse skjevhetene i de årene Høyre har sittet i Bondevik II-regjeringen. Jeg håper det er en viss forståelse for at jeg ikke kan si noe om hvordan budsjettprosessen går, men jeg vil vise til det vi sier i erklæringen. Jeg tar også veldig på alvor at det er et så samkjørt storting som i mange sammenhenger har sagt at dette må komme på plass. Så her ligger det ingen politisk uenighet, men jeg tror nok vi må være ærlige og si at det handler mer om hva vi klarer å finne plass til i de årlige budsjettene, enn om en reell uenighet.

Trine Skei Grande (V) [12:13:38]: Jeg vil gjerne stille statsråden et spørsmål. Denne saken forundrer meg egentlig litt, for jeg oppfatter statsråden som ganske nytenkende og moderne og ganske nær en sosialliberal tankegang i familiepolitikken. Men her føler jeg at man faller veldig tilbake til gammelsosialistisk tankegang om at staten skal bestemme hvordan familien skal ha det. Man lager regler ut fra en idealfamilie, men vi vet jo at familier er så utrolig forskjellige, vi vet at livsforholdene til folk er så utrolig forskjellige.

Jeg har en kamerat som har sittet og hørt på debatten, og som jeg fikk melding fra nå. Han er hjemme sammen med mor og barn og opplever det fantastiske fellesskapet som det er. Så jeg skjønner ikke hvordan en moderne, nytenkende statsråd kan være enig i at det skal være en moralsk pekefinger som skal bestemme idealfamilien. De fedrene som virkelig trenger denne utfordringen, er de som ikke tar ut noen permisjon i det hele tatt, og ikke de som ønsker å gjøre det. Et parforhold kan få store utfordringer knyttet til et barn nå, og kanskje er det rett for noen å velge å være sammen.

Statsråd Karita Bekkemellem [12:14:46]: Først har jeg lyst til å takke for komplimentet fra representanten Trine Skei Grande. Det var hyggelig.

Så har jeg lyst til å si at jeg deler faktisk veldig mange av de tankene og de verdiene som Venstre har i familiepolitikken.

Når det gjelder dette punktet – og det kan godt hende at representanten fra Venstre har rett – kan vi ikke unngå å erkjenne at vi må se på den faktiske situasjonen etter at vi fikk en tvungen pappakvote. Vi opplevde mye motstand. Vi ble møtt med samme type argumentasjon fra opposisjonen den gangen som vi hører nå, at dette er en gammelsosialistisk politikk.

I begynnelsen var det kun 4 pst. som tok ut pappakvote. I dag er det en suksess. Nesten 90 pst. velger å ta ut pappakvoten. Jeg kan godt se at det er mange familier som har stort utbytte av å være sammen om det. Intensjonen i en tvungen pappakvote har nettopp vært å få til det sterke samspillet mellom far og barn. Det mener jeg har vært svært vellykket. Vi står på det forslaget som ligger på bordet i dag (presidenten klubber).

Helt til slutt – jeg skal gi meg, men har bare lyst til å si: Hvis det skulle bli slik at familiene ordner dette på en utmerket måte, vil selvfølgelig også Arbeiderpartiet og de to andre partiene gå inn på en ny vurdering av dette. Det er ikke noe problem. Men der tror jeg vi faktisk ikke er ennå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

May Hansen (SV) [12:16:41]: Jeg ble utfordret av representanten Olemic Thommessen – et voldsomt engasjement: Jeg hadde snakket om «barnets beste», og jeg ble tillagt en del av representanten Gunn Karin Gjuls innspill. Jeg har ikke snakket om barnets beste i denne debatten. Det gjorde jeg i forrige debatt.

Det jeg har sagt, er at da vi fikk fedrekvote, var vitsen med fedrekvote at far skulle ta ut den alene. Det var bakgrunnen for fedrekvoten. Når vi nå utvider fedrekvoten, er jo det for at familiens samlede permisjon skal bli utvidet. Det var det jeg sa. Det er ikke ønskelig at man forkorter permisjonstida. Når man ser barnets behov, er det slik at barn får barnehageplass rundt ettårsalderen. Den utvidelsen vi nå gjør av fedrekvoten, betyr faktisk at familien kan dele på permisjonen og være hjemme til barnet kan få en omsorgssituasjon i barnehage.

Det er altså slik at far har rett til permisjon de første 14 dagene etter fødsel. Noen arbeidsgivere gir ikke betalt permisjon i 14 dager etter fødsel. Det syns vi er ganske betenkelig. Vi ønsker å presse arbeidsgivere til å ta det ansvaret arbeidsgivere har i forhold til fedres rett til permisjon etter fødsel. Hvis man innvilger pappakvote de første seks ukene, vil jo far miste 14 dager. Så med den utvidelsen som den forrige regjeringa gjorde, og den utvidelsen som vi har sagt vi skal fremme senere, vil de 14 dagene vi nå har gitt ekstra til far, bli spist opp.

Det er klart at dette er et likestillingspolitisk tiltak. Det har det vært hele tida. Det har vi hele tida sagt mye om, både i posisjon og i opposisjon. Men dette er jo et likestillingspolitisk tiltak for fars rettigheter. Jeg er ganske imponert over fedrene i dag som i stor grad bruker kvoten, og som i stor grad også deler på resten av foreldrepengene.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:19:31]: Kristelig Folkeparti har vært pådriver for å øke fedrekvoten. Kristelig Folkeparti har programfestet økt pappapermisjon. Det har vært et viktig familiepolitisk tiltak, ikke bare av hensyn til likestilling, men først og fremst av hensyn til barnet, av hensyn til båndet mellom far og barn og av hensyn til framtidig omsorg og god og nær kontakt mellom far og barn. Kristelig Folkeparti er ikke i tvil om at det er viktig at pappa i forhold til fedrekvoten og hele veien de første månedene får være mye sammen med sitt barn og får lov til å ta ansvar alene. Hovedhensikten er at dette skal styrke båndet til barnet for hele oppveksten.

Kristelig Folkeparti er enig i at for de aller fleste fedre og familier bør fedrekvoten forlenge permisjonen, ikke forkorte den. Men det kan noen ganger, i noen familier, være behov for å forsterke det at begge foreldrene er hjemme. Familiene er forskjellige, og det kan være noen som gjør valget å forsterke og ta ut tid samtidig, på bekostning av forlenging. Jeg har tro på at de aller fleste småbarnsfamilier synes det er godt med lang permisjon og ønsker å ta den ut slik hensikten har vært med fedrekvoten.

Fedrekvoten er først og fremst til for barnet, sekundært for familien, og familiene er forskjellige. Jeg er glad for utvidelse av fedrekvoten. Jeg har tro på – og det er det viktigste med fedrekvoten – at den legger et grunnlag for at fedre velger å være hjemme når barnet er spedbarn og har behov for at fedrene er hjemme med dem, og for at far er mer sammen med barnet i resten av oppveksten.

Gunn Karin Gjul (A) [12:21:41]: Det var representanten Olemic Thommessens innlegg som gjorde at jeg så det nødvendig å ta ordet igjen.

Jeg registrerer at det er en betydelig meningsforskjell mellom de tidligere regjeringspartnerne Høyre og Kristelig Folkeparti i spørsmålet om fedrekvote og vektlegging av om det i det hele tatt er noe viktig at far er alene hjemme med sitt lille barn eller ikke. Har jeg oppfattet representanten Thommessen riktig, syns han faktisk ikke det er så fryktelig viktig at far er hjemme alene med barnet, at det ikke har noen betydning at far tar ut en større del av permisjonen. Da må jeg bare innrømme at jeg synes at representanten Thommessen ikke har skjønt poenget. Han har ikke skjønt hvordan moderne menn tenker. Moderne fedre, dagens unge fedre på 30 år, ønsker å ta en større del av omsorgen for sine barn. De ønsker å være mer hjemme sammen med barna sine. De ønsker faktisk at mor skal være borte når de er hjemme og tar ansvaret for barna sine. For det er faktisk sånn at vi mødre er oss sjøl lik: Så lenge vi er hjemme, tar vi over styringen og slipper ikke far til mer enn nødvendig. Sånn er det også i dag. Det er først når far får lov til å styre alene på hjemmebane, at han virkelig får kost seg med den lille og får vist omsorg – og tar omsorg alene – for barnet.

Så stiller representanten Thommessen spørsmål ved om det er motstrid mellom likestilling og barns behov. I dette tilfellet mener jeg at det går hånd i hånd. For er det én ting som er sikkert etter vår erfaring – vi som vokste opp for 30–40 år tilbake – er det at fraværende fedre er dårlig likestillingspolitikk, og det er dårlig for barnet. Jeg håper at fedrekvoten en dag kan bli overflødiggjort. For målet må være at det ikke skal være nødvendig at vi har en fedrekvote. Målet må være at mor og far deler så mye av permisjonen mellom seg at det blir mer likedeling, slik at fedrekvoten faktisk ikke er nødvendig i lengden.

Olemic Thommessen (H) [12:24:17]: Her er det nok representanten Gjul som ikke helt har skjønt poenget. Det er ikke slik at Høyre synes at det er uviktig at far er alene med barnet. Det er sikkert positivt at far er alene med barnet – det er bra det. Men det er faktisk ikke så viktig at vi skal bestemme det.

Når representanten Gjul sier at moderne fedre ønsker ditt eller datt, og ønsker å være alene med barnet, tar hun munnen meget for full, for hun kan ikke tale på vegne av alle moderne fedre. Men det gjør hun i trygg forvissning om at de sosialistiske partiene i tråd med den tenkemåte som man der har, setter opp en sjablong for hva som er best, og så skal alle vær så god ønske det som passer i deres hode. Det er heldigvis ikke Høyres utgangspunkt. Høyres utgangspunkt er at den beste løsningen finnes der hvor man bestemmer selv, at de som er i situasjonen, har en mulighet til selv å bestemme.

Til representanten May Hansen vil jeg si at når jeg var så lettsindig å tillegge henne å snakke om «barnets beste», henger det litt sammen med merknadene. Der er det «barnets behov» som er tatt opp. Nå skjønner jeg at uenigheten mellom regjeringspartiene i dette tilfellet er ganske stor. Vi er vant til fra forrige periode at vi i Høyre, som regjeringsparti, ofte måtte finne oss i å svare for hva Kristelig Folkeparti og Venstre mente. Jeg skjønner at det ikke er tilfellet med dagens konstellasjon, og vi får ta til etterretning at vi må argumentere i fritt spill med hvert av de tre partiene.

Ellers synes jeg det er påfallende å merke seg at representanten Hansen er helt klar på at det ikke er barnets beste det er snakk om, dette er en likestillingssak. Det sa hun helt tydelig. Man ønsker hovedsakelig å styrke likestillingen gjennom dette virkemiddelet, og man ønsker å presse arbeidsgivere. Likestilling er viktig, og det kan sikkert være betimelig å presse arbeidsgivere, men for Høyres del er det nå en gang slik at det er barnets beste som er det overordnede hensyn som skal ligge til grunn i alle sammenhenger – og jeg mener i alle sammenhenger – hvor barnet er involvert. Og det nærmeste vi kan komme å vite hva som er barnets beste i denne sammenheng, er det som er familiens beste. Det er familien som er rammen om barnets liv, og da må dette gå foran, før hensynet til å presse arbeidsgivere eller fremme likestilling på mer prinsipielt grunnlag – og på mange menneskers vegne som ikke selv skal få gi uttrykk for hvordan de selv oppnår likestilling. Det er et foreldet syn på menn som jeg tar sterkt avstand fra, og det er påfallende at det kommer nettopp fra disse hold.

Presidenten: Representanten May Hansen får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

May Hansen (SV) [12:27:42]: Det skal ikke være noen tvil i denne sal om at barnets behov og barnets beste er bakgrunnen for at vi i Sosialistisk Venstreparti mener at barn skal få lov til å være sammen med sine fedre. Angrepet på meg gjaldt at jeg hadde brukt «barnets beste» i hytt og pine i mitt innlegg. Jeg brukte ikke det uttrykket i det hele tatt, jeg sa at ut fra barnets behov mener vi at dette er viktig.

Hvis representanten Olemic Thommessen hadde vært opptatt av fedre, fedres rett, barns behov og barns beste, hadde han vært med på å presse arbeidsgivere til å gi fedre lønn de første 14 dagene etter fødsel. Det har han ikke vært inne på. Jeg har stor respekt for moderne menn, og det moderne menn forteller meg, er at de ønsker å ta et større ansvar for sine barn og ha egne rettigheter i forhold til permisjon etter fødsel. Og det er det dette handler om. Vi sier også at vi begrenser mulighetene for å overføre fedrekvoter til mor. Hvorfor går da Høyre med på det?

Presidenten: Olemic Thommessen får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [12:29:11]: Jeg tar May Hansens korrigeringer til etterretning. Det er riktig som hun sier, at i merknadene står det «barnets behov» og ikke «barnets beste». Sånn sett spiser jeg gjerne i meg det.

Men når det kommer til spørsmålet om respekt for dagens menn, merker jeg meg at den måten SV – for man må jo ta ett og ett parti nå heretter – ønsker å uttrykke respekt for dagens menn på, er å si at de ikke er modne og ikke har evne til selv å ta stilling til når de skal ta ut kvoten. Det er vanskelig å skjønne at det er en god måte å uttrykke respekt på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.