Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [14:20:24] (ordførar for saka): Komiteen meiner at det er viktig å oppklara og oppdaga meir kriminalitet, og vil påpeika at det bør arbeidast med å få opp straffenivået for valdtekt, drap, grov vald og sedskapsbrot.

Oppklåringsprosenten for sedskapssaker er låg, 57,6 pst. ifølgje STRASAK-tal, og det er grunn til å tru at mørketala er store.

Eit fleirtal i komiteen har merka seg at straffenivået både for valdtekt og seksuelle overgrep mot barn har auka monaleg dei siste ti åra. Dette har skjedd gjennom ein kombinasjon av lovendring og endring i praksis, og det er eit steg i rett retning. Fleirtalet meiner likevel at det framleis er behov for ei skjerping, og vil koma attende til dette ved handsaminga av ny spesiell del i straffelova.

Eg vil seia at det er trist dersom vi i justisdebatten skal enda opp med berre å diskutera strengare straffer og ikkje reisa ein breiare strafferettsleg debatt. Vi bør m.a. vurdera om vi for enkelte kriminalitetstypar skal straffa smartare og meir effektivt. For eksempel vil det for barn og unge som utfører kriminelle handlingar, vera viktigare med ein rask og riktig reaksjon enn ein lang dom. Slik kan vi førebyggja starten på ein kriminell løpebane.

Eit anna eksempel er dei mange rusavhengige. Der er dom til behandling og rehabilitering viktigare enn lang fengselsstraff. Det er faktisk viktigast å straffa bakmennene og organisatorar i narkotikabrotsverk. Fleirtalet vil derfor ikkje stykkja opp diskusjonen ved å ta bitar av lovendringa no, men ta ein heilskapleg gjennomgang av heile straffelova.

Den raud-grøne regjeringa har alt vist i praksis at ho evnar å sjå heilskapen. I budsjettet vart det satsa ekstra midlar på heile strafferettskjeda. Når det gjeld å oppdaga og oppklara meir, vil eg peika på at det kom ekstra midlar til politiet. Eg vil òg dra fram at tilgjenge til auka bruk av DNA vil vera eit godt hjelpemiddel til å oppklara fleire brotsverk. Politisk leiing har gjeve tydelege signal om at m.a. vald i heimen og overgrep mot barn skal prioriterast, og vi veit at Regjeringa jobbar med ein ny eigen straffeparagraf mot overgrep mot barn. Denne straffeparagrafen tek tak i desse kriminelle før overgrepa er utførde, altså straffar han planlagde overgrep.

I budsjettet fekk vi òg på plass betring av hjelpeapparatet. Eg kan nemna Barnas Hus. Førebygging, innhaldet i soninga slik at vi unngår alle svingdørskriminelle, og hjelp til ein ny start etter ferdig soning er alt saman noko som må inn i debatten. Fleirtalet har sagt at vi ønskjer strengare straffer for valdtekt, drap, grov vald og sedskapsbrot. Men vi må sjå heilskapen og få ein brei strafferettsleg debatt, ikkje driva ein tabloid straffe- og juspolitikk.

Solveig Horne (FrP) [14:23:56]: Den debatten vi har i dag, er ikke en tabloid debatt. Vi ser stadig eksempler på voldtektsdommer som ligger rundt dagens minstestraff for voldtekt. Og i saker hvor man legger vekt på skjerpende omstendigheter, er straffen ofte ikke mer enn ett til to år over dagens minstestraff.

Man kan videre også registrere tilfeller der man har gått under den fastsatte minstestraffen for denne typen forseelser. Dette skjer til og med i saker hvor det er mindreårige som har blitt utsatt for slike overgrep.

Ved behandlingen av straffeloven hadde Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet en fellesmerknad, der man ønsket å øke minstestraffen for grov voldtekt. Dette har ikke skjedd, snarere tvert imot. Fremskrittspartiet mener den utviklingen som har vært de senere årene, ikke kan gå upåaktet hen. Derfor har vi fremmet det Dokument nr. 8-forslaget som er til behandling i dag.

Dessverre har vi registrert at overgrep mot barn har vært og er et økende problem. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bare i 2005 var det ca. 800 anmeldte voldtekter og ca. 700 anmeldte saker som omhandlet seksuell omgang med barn. Og her er ikke mørketallene tatt med.

Jeg skal sitere en setning jeg fant i komiteens innstilling til straffeloven i forrige periode, Innst. O. nr. 72 for 2004-2005: «Straff er samfunnets sterkeste middel for å styre adferd.» Det er flertall for å få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser, men det er ikke politisk vilje til å gjøre det her i dag. Flertallet i komiteen sier det er behov for en skjerping, men at en skal komme tilbake til det ved behandling av en ny spesiell del av straffeloven. Flertallet tar ikke dette innover seg her, de høyner ikke straffenivået umiddelbart.

Dette mener Fremskrittspartiet er dårlig politisk håndverk. Hvis man mener at dette er et stort, økende problem, som både saksordfører og innstillingen sier, så hvorfor vente? Tror man at problemene vil forsvinne de neste månedene? Nei, dette er unnfallenhet, og det er å holde ofrene for slike saker for narr. Det er overraskende manglende samsvar mellom Arbeiderpartiets ord og Arbeiderpartiets gjerninger. Fremskrittspartiet ønsker derfor ikke å avvente ny behandling, men å handle nå. Jeg vil derfor ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.