Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Det anses vedtatt.
Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se nedenfor)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 25. august 1995 nr. 57 om
pakkereiser (pakkereiseloven)
I
I lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser
(pakkereiseloven) gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti (pakkereiseloven)
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1. Anvendelsesområde
Loven gjelder for tilbud om pakkereiser og
for avtaler om kjøp av pakkereiser som inngås mellom
en kunde og en arrangør eller formidler av en
pakkereise. Kapittel 10 og 11 og § 3-1
gjelder også for andre reiser som nevnt
i § 11-1 første ledd annet punktum og
tredje ledd.
Kongen bestemmer i hvilken grad loven skal
gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan herunder gi særlige
regler av hensyn til de stedlige forhold.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Pakkereise
Med en pakkereise menes et
tilrettelagt arrangement, som varer i mer enn 24 timer eller
omfatter overnatting, som selges eller markedsføres
til en samlet pris, og som inneholder minst to av følgende
elementer:
1) transport,
2) innkvartering som ikke utelukkende er å anse
som ledd i en transporttjeneste, eller
3) andre turisttjenester som utgjør en
vesentlig del av arrangementet, men som ikke er direkte
knyttet til transport eller innkvartering.
Et arrangement som går inn under første
ledd regnes som pakkereise selv om de enkelte elementer blir fakturert
hver for seg.
Et arrangement går
inn under første ledd når arrangøren
legger opp til at kunden velger ut enkeltelementene selv, men hvor
elementene fremtrer som tilpasset til å kombineres.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1. Vilkår
for annonsering og markedsføring
Annonsering eller annen form for
markedsføring av pakkereiser eller
andre reiser som nevnt i § 11-1 første ledd
annet punktum og tredje ledd kan bare
foretas når nødvendig garanti er stilt og årsgebyr er betalt i henhold til § 11-1.
I kataloger, brosjyrer og annet informasjonsmateriell som
arrangøren har utarbeidet, skal det fremgå at
garanti er stilt. Dersom en pakkereise markedsføres under
et annet navn enn navnet til den som har stilt garanti etter § 11-1, skal
navnet på den som har stilt garanti oppgis.
Kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10. Tvisteløsning
§ 10-1. Adgang
til nemndbehandling
Dersom det på grunnlag av avtale mellom
reiselivsbransjens organisasjoner og organisasjoner som organiserer eller
representerer pakkereisekunder, er etablert en nemnd for
behandling av tvister, kan hver av partene kreve nemndbehandling
av en tvist hvor nemnda er kompetent. Vedtektene for nemnda skal
godkjennes av departementet.
§ 10-2. Opplysning
om retten til å kreve nemndbehandling
Dersom det oppstår en tvist mellom
en kunde og arrangør eller formidler skal kunden
opplyses om retten til å kreve behandling i nemnda.
§ 10-3. Forholdet
til de alminnelige domstoler
Så lenge en tvist er til behandling
i nemnda kan ikke arrangør eller formidler
bringe den inn for de alminnelige domstoler. En tvist anses for å være
til behandling fra det tidspunkt begjæring om klagebehandling
er kommet inn til nemnda. En sak som nemnda
har realitetsbehandlet kan bringes direkte inn for tingretten.
§ 10-4. Plikt
til nemnddeltakelse
Den som stiller garanti
til Reisegarantifondet etter § 11-1
skal delta i nemnda for å sikre forbrukers mulighet til å klage
på tjenestene som faller inn under denne lov.
Den som stiller garanti
til Reisegarantifondet etter § 11-1
skal også betale et gebyr som bidrag til nemndas drift.
Gebyret innkreves av Reisegarantifondet.
§ 10-5. Forholdet
til voldgiftsklausuler
Avtale om at en tvist
som omfattes av denne lov skal avgjøres ved voldgift, er bare
bindende dersom avtalen om voldgift er inngått etter
at tvisten oppstod.
§ 10-6. Forskrifter
Departementet kan ved
forskrift fastsette regler til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i kapittel 10.
Gebyr som nevnt i § 10-4
annet ledd fastsettes av departementet ved forskrift. Departementet
kan ved forskrift bestemme om og i
hvilken utstrekning partene skal pålegges å betale
for behandlingen i nemnda, samt i hvilken utstrekning en tapende
part kan pålegges å erstatte motpartens omkostninger
i anledning saken.
Departementet kan ved
forskrift også fastsette regler om
konsekvensene av at nemndas virksomhet opphører, blant
annet om hvem som kan gi oppreisning for oversittelse av frister
og behandle begjæringer om gjenopptakelse.
§ 11-1 skal lyde:
§ 11-1. Garantiplikt
og reisegaranti
Arrangør av pakkereiser plikter å stille
reisegaranti. Arrangøren plikter også å stille
slik garanti for transport som skjer sammen med en pakkereise, forutsatt
at den hovedsakelig er til
personlig bruk for kunden.
Reisegaranti skal også stilles
av formidler av pakkereise for utenlandsk arrangør hvis
det ikke godtgjøres at arrangøren selv
har stilt slik garanti.
Det skal videre stilles
reisegaranti for reiser som består av separate transport-
og innkvarteringstjenester som sammen har vesentlige likheter med
en pakkereise, forutsatt at reisen hovedsakelig
er til personlig bruk for kunden.
Med reisegaranti menes
individuell garantistillelse i form av erklæring fra bank eller
forsikringsselskap stilt overfor Reisegarantifondet. Reisegarantifondet
kan godta at det stilles annen betryggende sikkerhet. Garantisten skal
forplikte seg til etter påkrav å utbetale
til fondet et beløp stort nok til å dekke omsetningen
til enhver tid. Det skal videre innbetales
et årsgebyr til Reisegarantifondet, som i hovedsak skal
dekke fondets utgifter til administrasjon
av reisegarantiordningen.
Garanti stilt etter reglene i annet
land som er part i EØS-avtalen, trer i stedet for reisegaranti etter
forrige ledd for pakkereiser som selges direkte fra forretningssted i
et slikt land eller gjennom selvstendig formidler her
i landet.
Arrangøren skal på forespørsel
fra Reisegarantifondet godtgjøre at betryggende garanti
er stilt.
§ 11-3 skal lyde:
§ 11-3. Reisegarantiens
dekningsområde
Reisegarantien tjener som sikkerhet for tilbakebetaling av
kundens vederlag hvis en reise blir avlyst
og det blir åpnet konkurs eller akkord hos arrangøren, eller
kunden godtgjør at kravet forgjeves er gjort gjeldende
mot arrangøren. Likeledes tjener reisegarantien som sikkerhet
for tilbakebetaling av kundens vederlag dersom arrangøren nekter å oppfylle
avtalen på grunn av rettsstridig atferd fra en som har
opptrådt på hans eller hennes vegne.
Ved reiseavbrudd tjener garantien som sikkerhet
for tilbakebetaling av den del av vederlaget som svarer til ytelser
som ikke er oppfylt overfor kunden. Den tjener videre
som sikkerhet for utgifter til opphold og andre nødvendige
utgifter før hjemreise kan skje. Dersom transport er en
del av reisen, omfattes også utgifter
som er nødvendige for å bringe kunden til avreisestedet eller
til et annet sted som måtte være avtalt mellom
partene.
Reisegarantifondet dekker bare krav
overfor arrangører som har stilt den pliktige garanti.
§ 11-6 skal lyde:
§ 11-6. Forskrifter
Departementet gir nærmere bestemmelser
om fondet og fondets vedtekter, herunder bestemmelser om garantiens
størrelse og det beløp som skal betales
i årsgebyr. Departementet kan også gi
forskrift til utfylling og gjennomføring av reisegarantiordningen.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.