Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 3 replikker etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:14:07]: I St.meld. nr. 18 for 2003-2004, Om forsyningssikkerheten for strøm mv., ble det varslet fra departementet at det ville bli tatt initiativ til endring av energiloven. Endringsforslaget skulle gi grunnlag for å kunne regulere prisfastsettelsen for kraft levert i henhold til bestemmelsen om leveringsplikt.

Det er dette som ligger til grunn for forslagene i proposisjonen vi har til behandling i dag. Målet med endringsforslaget og de nærmere forskriftene er å beskytte forbrukerne. Det åpnes for at det gjennom forskrift kan fastsettes nærmere bestemmelser om leveringsplikt for strøm, herunder priser, konsesjonærenes og sluttbrukernes vilkår, gjennomføring, organisering og informasjon. Den foreslåtte endringen skal bl.a. redusere risikoen for sluttkunden i den perioden hvor han eller hun ikke har noe annet valg enn å ha leveringspliktig kraftleveranse fra det lokale nettselskapet. Leveringspliktig kraftleveranse er hovedsakelig aktuelt ved konkurs hos kraftleverandør, ved opphør av kraftleveranser, ved flytting av kundeforhold eller når ikke avtale med ordinær kraftleverandør kan inngås på grunn av tidligere betalingsmislighold. Leveringsplikten er ment å være tidsbegrenset.

Komiteen forutsetter at dette gjøres gjennom forskrift. Videre forutsettes det at dette ikke gir økte kostnader for nettselskapene, da levering av kraft ikke er nettselskapenes kjernevirksomhet.

En viktig del av bestemmelsen er å få kunder fra leveringsplikt til ordinære kraftleveringsavtaler. Her er det en samlet komite som støtter departementets forslag om å styrke nettselskapenes informasjonsansvar. Innføring av toveiskommunikasjon vil redusere behovet for bestemmelser knyttet til leveringsplikt. Vi bør derfor satse på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Det vil bidra til mer bevissthet om eget forbruk og føre til mindre bruk av energi.

I proposisjonen foreslås det nye generelle bestemmelser i energiloven om krav om selskapsmessig og funksjonelt skille til organisering av kraftselskaper, for å skille mellom monopolbasert nettvirksomhet og annen virksomhet. Departementet viser til St.meld. nr. 15 for 2004-2005, om konkurransepolitikken, hvor det ble varslet nye krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i kraftselskaper, for å sikre at markedet og konkurransen i kraftmarkedet fungerer best mulig.

Departementet foreslår et selskapsmessig skille for vertikalintegrerte selskaper der selskaper har mer enn 100 000 kunder. Dette er i tråd med kravene i eldirektivet. Overstiger antallet 100 000, må nettvirksomheten skilles ut i ett eller flere rene nettselskaper uten omsetning eller produksjon av energi.

Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til dette. Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet mener grensen for selskapsmessig skille bør gå vesentlig lavere, på 10 000 kunder. Norges vassdrags- og energidirektorat mener skillet bør gå ved 20 000 kunder. Dette var også forslagene sendt på høring av Bondevik II-regjeringen. Et bredt flertall av høringsinstansene fra bransjen og kommuner støtter derimot det direktivet foreslår, og departementets forslag om 100 000. Flertallet i komiteen har derfor etter en helhetsvurdering gått inn for å støtte departementets forslag.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig med et klart skille mellom produksjon, omsetning og nettvirksomhet for at markedet skal kunne fungere innenfor kraftomsetningen. Et effektivt marked forutsetter at mulighetene for uheldig kryssubsidiering i vertikalt integrerte selskaper elimineres.

Komiteens tilråding er at Odelstinget gjør vedtak til lov om endringer i energiloven, lov av 29. juni 1990 nr. 50, som det står i innstillingen.

Torny Pedersen (A) [10:19:33]: Ot.prp. nr. 61 for 2005-2006 inneholder flere lovendringer, også endringer i forhold til EU-direktivet. Høringsinstansene har for det meste vært positive til endringene.

EBL sier bl.a. at de er positive til at energiselskapene får betingelser som gir muligheter for næringsutvikling lokalt og regionalt. Deres innvendinger mot proposisjonen er den stramme reguleringen av konsernsjefens mulighet til å sitte i datterselskapenes styrer.

Det som det er uenighet om etter høringsrunden, er om norske kraftselskaper som driver både monopolbasert nettvirksomhet og produksjon/konkurranseutsatt virksomhet, skal underlegges strengere krav til selskapsmessig og funksjonelt skille enn det EU-direktivet tilsier. Her viser Regjeringen til St.meld. nr. 15 for 2004-2005, om konkurransepolitikken, hvor Bondevik II-regjeringen varslet nye krav om selskapsmessig og funksjonelt skille.

EU-direktivet foreslår et selskapsmessig skille der selskapene har mer enn 100 000 kunder, abonnenter, mens Bondevik II-regjeringens forslag var ned til 10 000 kunder. Dette har Fremskrittspartiet og Høyre fremmet forslag om i saken som vi behandler i dag, selv om det var en enstemmig komite som under behandlingen av meldingen om konkurransepolitikken mente at kraftbransjen kunne få ekstrakostnader grunnet pålagt omorganisering i bransjen som følge av nye selskapsmessige og funksjonelle krav for kraftselskapene.

Det reelle spørsmålet er om aktørene som har både nettvirksomhet og kraftproduksjon, driver med kryssubsidiering, og om dette svekker konkurransen i markedet og er prisdrivende i forhold til sluttbrukerne. I St.meld. nr. 15, om konkurransepolitikken, skriver regjeringen Bondevik II i en fotnote at «det er svært usannsynlig at noen har insentivene til den type atferd». Da er vi inne på tilliten til vertikalt integrerte selskaper.

Bondevik II-regjeringen sa også at sluttbrukermarkedet er nasjonalt og i all hovedsak preget av nasjonale aktører, og at mange av aktørene har egen produksjonsvirksomhet. Konkurransen mellom aktørene i sluttbrukermarkedet regnes som velfungerende. Jeg ser da ingen grunn til at Norge skal gå ned til 10 000 kunder og overprøve EU-direktivet, når dagens marked er velfungerende.

Derfor er jeg meget fornøyd med at den rød-grønne regjeringen ikke vil tvinge gjennom en omorganisering av mindre selskaper, men forholde seg til EU-direktivet. Da er det seks selskaper i Norge med over 100 000 kunder, og de er allerede dannet som konsern.

Dersom Fremskrittspartiet og Høyres forslag ble gjennomført, med 10 000 kunder, ville det ha fått konsekvenser ved at innarbeidede ledelsesstrukturer ble splittet og kompetansemiljøene oppløst. Etter min mening ville dette ha medført et større byråkrati og utgifter som til sist ville bli lagt på sluttbruker. Selskapene har også i dag et ansvar i forhold til kryssubsidiering, bl.a. med strenge regler for delt regnskap.

Komiteen er altså splittet i konklusjonen om når selskapsmessig skille skal inntre. Resten av proposisjonen er det stort sett enighet om.

Vi skal fortsatt tilstrebe å ha et effektivt kraftmarked og en effektiv utnyttelse og utvikling av nettet i alle ledd. Derfor er det avgjørende viktig at NVE og Konkurransetilsynet fører tilsyn og følger opp også i framtiden.

Jeg er glad for at komiteen forholder seg til innholdet i proposisjonen når det gjelder outsourcing, der departementet forutsetter at aktører med konsesjon etter energiloven skal ha egne ansatte som har all nødvendig kompetanse til å forvalte virksomhetens plikter etter lov, forskrift, konsesjoner og avtaler. Dette er en meget viktig sak for Arbeiderpartiet.

Jeg registrerer med tilfredshet at fungerende saksordfører, fra Kristelig Folkeparti, legger hele proposisjonens innhold til grunn og dermed er med på å styrke flertallet for et fortsatt velfungerende kraftmarked. Arbeiderpartiet mener fortsatt at et sterkt nasjonalt og desentralisert offentlig eierskap når det gjelder kraftselskapene, er den beste løsningen for nasjonen.

Torbjørn Andersen (FrP) [10:24:53]: Flere representanter har nå belyst sakens substans ganske inngående, så jeg ber bare om ordet til en kort kommentar fra Fremskrittspartiets side, for det hersker ingen stor uenighet i komiteen når det gjelder denne saken.

For å skape et best mulig fungerende marked for elektrisk kraft, eller strøm, er det en forutsetning at det er et klarest mulig skille mellom produksjon, omsetning og nettdistribusjon av elektrisk kraft. Det er derfor viktig at det stilles klare lovmessige krav til både selskapsmessig og funksjonelt skille i vertikalt integrerte selskaper, ikke minst for å unngå en uheldig kryssubsidiering mellom produksjon og nettvirksomhet. Majoriteten av sluttkundene i distribusjonsnettet i Norge er allerede tilknyttet nettselskaper som er organisert som selvstendige juridiske enheter, så i så måte representerer loven ikke noen store endringer ut fra de gjeldende realiteter. Jeg viser for øvrig til representanten Åse Gunhild Woie Duesunds innlegg på vegne av saksordføreren, og til andre innlegg som er holdt før mitt, vedrørende detaljene i lovendringsforslaget.

Lovforslaget bygger på minimumsbestemmelsene ifølge EUs regelverk på området, og i Fremskrittspartiet tar vi selvsagt dette til etterretning. Men Fremskrittspartiet er prinsipielt av den oppfatning at hensynet til forbrukeren alltid er meget viktig, så også i denne sak. Derfor er Fremskrittspartiet av den oppfatning at man burde lovfeste krav til selskapsmessig skille, jf. § 4-6, annerledes enn direktivets minstekrav, som lovforslaget bygger på, med en grense på 100 000 nettkunder. Fremskrittspartiet mener at grensen bør settes lavere, f.eks. 10 000 nettkunder. I utgangspunktet var det også ønskelig at kravet om funksjonelt skille, jf. § 4-7, burde settes lavere enn 100 000 nettkunder.

Fremskrittspartiet støtter dessuten Høyres forslag om selskapsmessig og funksjonelt skille ved 10 000 nettkunder med den begrunnelse at § 4-7 direkte henviser til § 4-6, og at Fremskrittspartiet uansett er for en grense på 10 000 kunder for et selskapsmessig skille.

Fremskrittspartiet ønsker av disse grunner å stemme imot § 4-6 første ledd første punktum i innstillingen.

Avslutningsvis tar jeg da opp de forslag i innstillingen der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp de forslag han refererte til.

Heidi Sørensen (SV) [10:28:11]: La meg først slutte meg til det som fungerende saksordfører sa, og til det som ble sagt av representanten fra Arbeiderpartiet.

Denne proposisjonen berører faktisk noen viktige spørsmål knyttet til utviklingen av energibransjen i Norge, og er også etter mitt syn en proposisjon som tar for seg viktige ting i forhold til det som har med forbrukerne å gjøre. I den sammenheng er jeg glad for at det er en enstemmig komite som stiller seg bak at man ønsker en satsing på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk av det kan både bidra til bevisstgjøring om eget forbruk og ha gode enøkgevinster.

Det største spørsmålet, og spørsmålet det er størst uenighet om i komiteen, går på det med selskapsmessig skille. Vi støtter fullt og helt det som blir lagt fram fra Regjeringen. Dette vil være med og prege hvordan kraftbransjen i Norge vil se ut for framtiden. Hvis man av rene forbrukermessige hensyn, slik som Forbrukerrådet hadde ønsket, hadde gått ned til et selskapsmessig skille som skulle ha gjeldt alle med helt ned til 10 000 kunder, ville det etter mine begreper ha ført til en overbyråkratisering av bransjen og vært uhensiktsmessig, noe som til syvende og sist igjen også ville ha kunnet ramme forbrukere.

La meg også si at jeg er glad for at flertallet viser til at departementet i proposisjonen forutsetter at aktører med konsesjon etter energiloven skal ha egne ansatte som har all nødvendig kompetanse til å forvalte virksomhetens plikter etter lov, forskrift, konsesjoner og avtaler. Dette er et viktig spørsmål for SV i spørsmålet om outsourcing i bransjen.

La meg også si at jeg er glad for at Kristelig Folkeparti er med og styrker flertallet for denne loven. Jeg har også registrert at representanten fra Venstre har betenkeligheter med den grensen som i utgangspunktet ble sendt ut på høring fra regjeringen Bondevik.

Børge Brende (H) [10:30:42]: Det er viktig med et klart skille mellom de som står for produksjon, og de som står for nettvirksomhet i elektrisitetsbransjen. Det er fordi man er opptatt av forbrukere og kunder, og fordi det er en framtidsrettet næringspolitikk. Vi ser tøffere konkurranse fra utlandet på stort sett alle områder, og da er det å ha tilgang på energi til konkurransedyktige priser en viktig faktor for å sikre norske arbeidsplasser.

Det er selvsagt ikke noen tilfeldighet at de faglige instansene – ikke de politiske, men de faglige instansene, slike som NVE – har ønsket en annen grense når det gjelder å sette klare lovmessige krav til selskapsmessig og funksjonelt skille av vertikalt integrerte kraftselskaper. NVE har valgt å gå for en grense på 20 000. Forbrukerrådet har valgt en grense på 10 000.

Jeg synes det er svært viktig at man i loven også setter klare grenser for hvordan man skal kunne unngå mulig uheldig kryssubsidiering mellom monopoldelen, som altså er nettet, og produksjonsdelen. Jeg antar at Regjeringen, når man nå har falt ned på et annet syn, i alle fall vil forsøke å ivareta de konkurransemessige elementene best mulig innenfor de grenser som man da setter.

Jeg tror at man svekker konkurransen gjennom de løsninger man her har valgt. Jeg hadde foretrukket at man lovmessig hindret den type kryssubsidiering, for, som sagt, i en internasjonal konkurransesituasjon, hvor det blir større krav til at Norge skal ha en god skole, en mer næringsrettet forskning og gode og effektive veiforbindelser, er det faktisk også slik at hvis man i Distrikts-Norge skal betale mer for elektrisiteten fordi man har en mulighet til å kryssubsidiere, siden man ikke har laget dette lovmessige skillet, gjør man seg selv en bjørnetjeneste. Norske bedrifter vil i så fall risikere å stille ti meter bak de andre når man skal springe om kapp på 60-meteren. Og stiller man ti meter bak, kan man selvsagt vinne, men det er en fordel hvis man skal gjøre det bra på 60-meteren, å stille på samme startstrek, for da å komme først i mål og sikre norske arbeidsplasser, og ikke minst norsk næringsliv.

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:33:49]: Regjeringens forslag om endringer i energiloven er i hovedsak nødvendige lovtilpasninger for å gjennomføre EUs nye lovgivning for gass- og kraftmarkedene – den såkalte energimarkedspakken. Energimarkedspakken består av to nye direktiver om felles regler for både det indre marked for elektrisitet og for naturgass og en ny forordning om grenseoverskridende handel med elektrisitet. I tillegg kommer kommisjonsvedtak om etablering av en europeisk regulatorgruppe for elektrisitet og gass.

Det første direktivet i EU om en markedsbasert kraftomsetning ble innlemmet i EØS-avtalen i 1999. Direktivet var et minimumsdirektiv for å innføre markedsbasert kraftomsetning innenfor EU. Norge hadde allerede gjennom energiloven et lovverk som la til rette for et markedsbasert kraftsystem. Energimarkedspakken innebærer langt mer konkrete og detaljerte regler fra EUs side for regulering av ulike sider ved et system for markedsbasert kraftomsetning. Sentralt står spørsmålene om nettselskapenes oppgaver, organisering, tariffer og vilkår for nettadgangen og ikke minst regulatorens oppgaver.

For Norges del medfører energimarkedspakken i hovedsak bare behov for mindre justeringer av lovverket. Det er særlig eldirektivets regler om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for vertikalt integrerte kraftselskaper som har hatt størst oppmerksomhet.

Det nye eldirektivet krever selskapsmessig og funksjonelt skille mellom monopolbasert nettvirksomhet og konkurranseutsatt produksjon og omsetning av kraft. Siden innføring av energiloven har NVE satt krav om selskapsmessig skille ved sammenslåing, oppkjøp mv. når nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet er involvert.

I St.meld. nr. 15 for 2004-2005, Om konkurransepolitikken, varslet Bondevik II-regjeringen strengere krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i kraftselskapene enn minimumskravene i direktivet. Forslag ble sendt ut på høring av Bondevik II-regjeringen i juni 2005. Under høringen framkom det sterke innsigelser til forslaget fra flere hold. I tråd med minimumskravet i direktivet og på bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår Regjeringen å sette grensen for krav til selskapsmessig og funksjonelt skille som følge av direktivet til 100 000 nettkunder.

Forslaget fra regjeringen Bondevik II om å sette en grense på 20 000, alternativt 10 000 nettkunder, ville medført tvangsmessig omorganisering av flere lokalt og regionalt eide kraftselskap. Dette er etter min mening ikke ønskelig, primært fordi kostnadene for de minste kraftselskapene vil bli for høye. Spørsmålet om hvorvidt omorganiseringer innenfor sektoren skulle være basert på frivillighet eller tvang, stod sentralt i debatten allerede ved vedtagelsen av energiloven i 1990. Helt siden den gang har det vært en forutsetning politisk at omorganiseringer innenfor sektoren i størst mulig grad skal være basert på frivillighet. Dette har også til nå vært styrende for NVEs praksis i slike saker.

Regjeringens forslag om å sette grensen til 100 000 nettkunder for tvungen omorganisering må derfor ses i sammenheng med forslaget om å videreføre dagens praksis etter energiloven, med adgang til å stille krav om selskapsmessig skille ved sammenslåing mv. som utløser konsesjonsplikt etter energiloven. Krav til selskapsmessig skille for selskaper med mindre enn 100 000 nettkunder vil da kunne stilles ved omorganiseringer eierne selv setter i gang, framfor ved en lovpålagt tvangsmessig omorganisering av disse mindre selskapene. Denne praksisen får nå en klarere forankring i loven.

Formålene bak krav til selskapsmessig og funksjonelt skille er å motvirke faren for ulovlig kryssubsidiering og diskriminerende atferd fra nettselskapene. Jeg mener at dette kan motvirkes allerede gjennom eksisterende regulering av nettvirksomheten og de tiltak som er foreslått for å styrke håndhevingen av bl.a. kravene til nettselskapenes nøytralitet.

Avslutningsvis vil jeg knytte noen kommentarer til forslaget om å innføre lovhjemmel for nettselskapenes vilkår for kraft levert i henhold til leveringsplikten. Forslaget må ses i sammenheng med de endringer i forbrukerkjøpsloven som nylig ble vedtatt av Stortinget for å styrke forbrukernes kontraktsrettslige stilling. Forbrukerne gis nå ytterligere beskyttelse. Med grunnlag i lovendringen vil vi skjerpe vilkårene for nettselskapenes leveringsplikt i tilfeller der kontrakten med kraftleverandøren av ulike grunner opphører, f.eks. ved eventuell konkurs eller flytting.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [10:38:39]: Det er stor enstemmighet i komiteen i denne saken, men det er riktig som statsråden sier, at striden i denne saken går på hvor grensen skal gå når det gjelder selskapsmessig skille for nettvirksomheten.

Statsråden nevnte at det ville medført omorganisering og forholdsvis store omkostninger hvis en skulle sette kravet lavere enn til 100 000 kunder. Men er det ikke etter statsrådens oppfatning slik at de konkurransemessige elementene hadde blitt bedre ivaretatt hvis man hadde satt et skille ikke som nå, ved 100 000 kunder, men f.eks. ved 10 000? Ville det ikke ha vært i forbrukerens interesse å få ned denne grensen, da dette ville omfattet flere nettselskaper?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:39:52]: Jeg skal selvsagt ikke helt utelukke at det kan ha betydning for konkurransemessige forhold. Men det vi har gjort, er å prøve å ta ulike hensyn, ta størst mulig grad av hensyn til forbrukerne – som det skal tas hensyn til – samtidig som vi også må erkjenne at vi har et stort antall relativt små kraftselskap i Norge som vil bli omfattet av en omorganisering hvis man setter kravet på 20 000 eller 10 000 kunder. Det ville medført ekstra kostnader og ekstra byråkrati for disse selskapene, som igjen ville ført til økte kostnader for de forbrukerne som gjør seg nytte av disse selskapenes tjenester. Derfor har vi valgt å legge oss på EUs minimumsdirektiv, i tillegg til at vi søker å ivareta forbrukernes interesser gjennom de innarbeidede ordninger, f.eks. gjennom kontroll av monopolvirksomheter og også når det gjelder f.eks. posisjoner i ledende stillinger, som i styresammenheng – som ett eksempel.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.