Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innen den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [15:00:22] (ordfører for saken):Kommuneloven utgjør det rettslige rammeverket rundt virksomheten i kommunene og fylkeskommunene. Departementet har som målsetting at loven skal være rammepreget og fleksibel og dermed anvendelig for hele kommunesektoren. Det skjer hele tiden en utvikling i kommunal organisering og i kommunesektoren. Det vil derfor fra tid til annen være behov for å endre enkelte bestemmelser i lys av denne samfunnsutviklingen.

Komiteen sier seg enig i målsettingen om at kommuneloven bør oppdateres i samsvar med samfunnsutviklingen, samt være fleksibel nok til at den er anvendelig for hele sektoren. Komiteen er også opptatt av lokaldemokratiet og ønsker å gi landets innbyggere økt innflytelse over sitt eget nærmiljø, bl.a. gjennom å styrke lokaldemokratiet.

Komiteen ønsker at beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere som mulig. Det innebærer en betydelig desentralisering av makt, der innbyggerne får større påvirkningsmulighet over sin egen tilværelse enn i dag. Kommunene skal ikke bare administrere statlige ordninger, men ha reell innflytelse over politikken på områder som angår kommunens innbyggere.

Når det gjelder ordningen med direkte valg av ordfører og en videreføring av forsøksordningen, er det slik etter gjeldende regelverk i kommuneloven at ordføreren velges indirekte ved at kommunestyret står for valget. Gjennom en omfattende forsøksvirksomhet, både ved lokalvalget i 1999 og i 2003, har det i flere kommuner vært prøvd ut en ordning med direkte valg av ordfører. Det betyr at kommunenes innbyggere selv får anledning til å velge hvem som skal være ordfører den neste valgperioden.

Departementet har vurdert en slik ordning med direkte valg av ordfører og har valgt ikke å lovfeste det nå. Selve ordningen med å åpne for at kommunene selv kan bestemme om ordfører skal velges ved direkte valg, får stor oppslutning blant høringsinstansene. Jeg har merket meg Regjeringens vurderinger vedrørende behovet for mer kunnskap, og at forsøksordningen med direktevalg av ordfører derfor forlenges, noe jeg ikke kan forstå. Siden vi hadde en prøveordning både i 1999 og i 2003, burde dette være klart, spesielt når man vet at det er over 20 kommuner som har vært med på prøveordningen, og at det er flere som ønsker å være med.

Jeg viser videre til at de kommunene som ønsker å gjennomføre direkte ordførervalg, har måttet søke Kommunal- og regionaldepartementet om tillatelse, og at ikke alle har fått lov til å være med i en slik forsøksordning. Jeg viser til at kommunene som har deltatt i forsøksordningen, har hatt en viss frihet til selv å bestemme regler for valget. Så i Kommune-Norge finnes det en del kompetanse på dette med direkte valg av ordfører.

Når det gjelder åremålsansettelser, fastslår kommuneloven at kommunestyrene selv kan bestemme at ledende administrative stillinger kan besettes på åremål. Bestemmelsen omfatter administrasjonssjef, etatssjefer og tilsvarende overordnede stillinger. Det ble vurdert hvorvidt det bør åpnes for at ledere i kommunale og fylkeskommunale foretak samt kommunale ombud kan ansettes på åremål. Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, er positiv til at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ansette ledere på åremål. Et mindretall i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at åremålsansettelser ikke bør inneholde begrensninger med hensyn til hvilken lederstilling som kan besettes på åremål. Disse mener at det må være opp til kommunestyrene og fylkestingene å fastsette hva som er lederstillinger på administrativt nivå, og at åremålsperioden skal være på minimum ett år, altså en reduksjon, og maksimum på seks. Begrunnelsen for det er at åremålsansettelser åpner for mer administrativ fornying og jobbrotasjon og gir mulighet for å tilpasse en administrativ struktur etter behov.

Silvia Kristoffersen Kosmo (A) [15:05:30]: Det er viktig at våre lovverk med jevne mellomrom revideres og behandles for at de skal stå i forhold til den tiden som vi lever i. Det samme gjelder i høyeste grad kommuneloven. Det har vært gjort andre organiseringer politisk sett, og det er behov for vurderinger av enkelte bestemmelser. Allikevel kan man kanskje si at loven holder seg godt.

Kommuneloven ivaretar i dag tilbudet til hele landets befolkning. Det er derfor et forslag til lovendring som berører mange, som vi har til behandling her i dag. Det er i hovedsak tre punkter i forslaget det er dissens om i komiteen, og jeg vil bruke min tid på å vise våre vurderinger for hvorfor vi ønsker endringer eller ikke endringer. Vi begynner med det første først.

Når det gjelder organiseringen av det politiske arbeidet ute i kommunen og fylkeskommunen, er Arbeiderpartiet opptatt av lokal fleksibilitet for å organisere dette med sikte på en best mulig demokratisk og praktisk løsning. Det politiske arbeidet er organisert ulikt rundt i landet. Arbeiderpartiet vil at det i størst mulig grad praktiseres en gjennomgående representasjon de fleste steder.

For flertallet i komiteen er dette også meget viktig. Å lovfeste komitemodellen har derfor fått bred tilslutning fra høringsinstansene. Men komiteen merker seg tilbakemeldinger når det gjelder utfordringer ved å strebe etter kjønnsmessig balanse. For flertallet er det en selvfølge at alle politikere streber etter å følge opp dette i sine listeforslag, men også i arbeidet etterpå med innstillinger til fordeling av personer til ulike utvalg, komiteer osv. Arbeiderpartiet er derfor meget positivt til at komitemodellen nå blir lovfestet, slik at det også blir en mulighet for lokalpolitikere å benytte seg av den, dersom det er mest hensiktsmessig.

Vi går ikke inn for å lovfeste direktevalg av ordfører. Det er generelt kommet fram positive uttalelser i forbindelse med høringene, men det er også en viss skepsis i forhold til organiseringen. Det å innføre en ny valgordning er ikke noe man gjør bare fordi noe er i vinden. Det bør komme som et resultat av et ønske om endring, med en klar intensjon om å styrke eller skape forbedringer for lokaldemokratiet. Det var derfor vi startet forsøksordningen.

Det har nå foregått en forsøksordning over to valgperioder, og Arbeiderpartiet har fremdeles en del spørsmål knyttet til ordningen med direktevalg som står ubesvart. Jeg skisserer bare noen av dem:

• Hvordan vil vi med denne valgordningen øke personfokuseringen i valgkampen, og hva skal vi gjøre i forhold til innholdet?

• Hvordan skal vi definere ordførerens rolle dersom vedkommende kan bli valgt som en uavhengig person eller en mindretallsrepresentant i salen? Vil ordføreren bli en gallionsfigur?

• Vil det kunne bli slik at direktevalg eller ikke direktevalg styres av det til enhver tid sittende flertall i kommunestyret? Hvordan skal innbyggerne forstå denne prioriteringen for hvert år?

Jeg skal ikke bruke for mye tid på å problematisere dette nå, men for oss vil debatten fremdeles gå i forhold til de dilemmaer som dukker opp underveis – mens vi selvfølgelig erfarer under forsøk. Vi anser evalueringene hittil som gode referanser, men opplever ikke at ordningen som helhet er nok belyst. De større byene har heller ikke vært godt nok representert i ordningen, og vi ønsker også å se nærmere på preferansevalg som modell.

Arbeiderpartiet støtter derfor opp om en videreføring av forsøksordningen for å legge til rette for mest mulig frihet på lokalt nivå. Men som man sikkert forstår, har Arbeiderpartiet en iboende skepsis i forhold til direktevalg, og vi ser av oppslag i media, f.eks. i Adresseavisen på mandag, at mange kommuner har det samme.

Det siste punktet der komiteen er delt i innstillingen, gjelder forslaget om utvidelse av bestemmelsen om åremålsansettelser. Mens høyresiden her ønsker en meget liberal og fleksibel ordning for at kommunene selv skal kunne avgjøre hvordan de vurderer stillinger, ønsker vi å ta vare på de signaler som kom fra arbeidstakerorganisasjonene også. De er også skeptiske til å utvide bestemmelsen. Her er det klart et arbeidsgiver- og et arbeidstakerfokus sett opp mot hverandre som må ivaretas. Arbeiderpartiet har forsøkt i samarbeid med flertallsregjeringen å finne en gyllen middelvei. Vi mener innstillingen fra Regjeringen er god, og ikke overraskende slutter vi oss til den.

May Hansen (SV) [15:10:50]: Et levende lokalt folkestyre er grunnsteinen i det norske demokratiet. For SV og Regjeringa er det et viktig prinsipp at beslutninger skal tas så nær de berørte som mulig. Vi er opptatt av å utvikle demokratiet, øke rekrutteringen til både kommunestyrer, fylkesting, kommunedelsutvalg, lokalutvalg og bydelsutvalg. Det er det dette lovforslaget omhandler.

Det er positivt at komiteen er enstemmig når det gjelder den grunnleggende betydningen av å hegne om lokaldemokratiet, og at kommunene ikke bare skal administrere statlige ordninger. De skal styre selv og stå til ansvar overfor innbyggerne sine i sitt lokalsamfunn. Vi mener det er riktig å ha en lov om kommuner og fylkeskommuner som er anvendelig for hele det lokale folkestyret, og som oppdateres i samsvar med de mål vi har for samfunnsutviklingen.

Vi håper at Fremskrittspartiet vil følge opp denne fornyede troen på lokalt folkestyre som man her legger til grunn i innstillingen, gjennom å ta et oppgjør med sin tro på statlig stykkprisfinansiering og markedsløsninger innenfor kommunale tjenester som skole og omsorg.

Når det gjelder likestilling og hva Fremskrittspartiet har skrevet om det i innstillingen, er det lett gjenkjennelig. Jeg skal ikke gå lenger inn på det. Jeg er jo medlem av familie- og kulturkomiteen og har med likestilling å gjøre, så jeg kjenner jo godt den argumentasjonen – og er sterkt uenig.

Så til de konkrete forslagene som er til behandling. Det er enighet om en del av disse. Dem vil jeg ikke kommentere.

Når det gjelder spørsmålet om direkte valg av ordførere, er det en forsøksordning. I alt 37 kommuner har vært med på det forsøket. Regjeringa har ikke konkludert på bakgrunn av forsøket. Vi er klar over at forsøket er evaluert, men vil likevel gå videre med et utvidet forsøk i begrenset omfang før vi konkluderer på å ta direkte valg av ordfører inn i loven. Det er spesielt for å få prøvd ut den såkalte preferansemetoden, der velgeren kan krysse ut ikke bare én kandidat, men gjøre to preferanser ved å rangere to kandidater. Dette er en ny ordning i Norge som vi ønsker å se nøyere på.

Jeg vil også trekke fram presiseringen og utvidelsen av åremålsstillinger i kommunene. Her må muligheten til å skifte ut ledere avveies i forhold til det alminnelige vernet i arbeidsmiljøloven. De borgerlige mener at det ikke skal legges begrensninger når det gjelder lederstillinger på åremål. SV mener helt klart at det er å gå for langt. Departementet har kommet fram til at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak er ledere som kan ansettes på åremål. Det samme gjelder kommunale ombud. Dette syns vi er bra. Åremålsansettelser bidrar til fornyelse av kommunene og tilpasninger av ledelse og administrasjon til oppgaver og behov, og det styrker dermed også det lokale folkestyret. Men vi mener at den begrensningen som ligger i innstillinga, er veldig bra.

Bjørg Tørresdal (KrF) [15:14:32]: Kristelig Folkeparti er opptatt av å ha et godt lokaldemokrati. Vi må ha lover og regler som fungerer, og som tar hensyn til alle grupper. Det er vårt ansvar å lage lover som sikrer reell medbestemmelse, stabilitet og trygghet.

Lokaldemokratiet er kanskje den viktigste delen av demokratiet. Det er viktig å sørge for at det ikke blir samlet for mye makt på få hender. Vi vil at både små og store partier skal bli hørt. Skal kommunene blomstre, må vi sørge for at både sterke og svake grupper får de samme mulighetene.

I denne proposisjonen foreslår Kommunal- og regionaldepartementet å lovfeste ordningen med komiteorganisering. Den nye bestemmelsen markerer at komiteene blir sett på som egne folkevalgte organ, og det er bra. Praksisen i komiteorganiseringen har vært slik i mange år. Da er det fint å få lovregulert en ordning som vil bidra til å gjøre det politiske arbeidet i kommunestyret og fylkestinget mer interessant og attraktivt.

Departementet foreslår videre egne regler om valg til komiteene. Dette for å sikre en best mulig kjønnssammensetning. Fremskrittspartiet vil ikke gi noen grupper, uansett opphav, særordninger andre ikke har. Fremskrittspartiet mener at enhver form for positiv eller negativ særbehandling på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk eller politisk tilhørighet er uakseptabel.

Kristelig Folkeparti er uenig i dette. Vi mener det er rett å løfte enkelte grupper. På den måten kan vi være med å påvirke samfunnet i en positiv retning.

I noen situasjoner kan likebehandling være nødvendig for å fremme likestilling. I andre situasjoner kan likebehandling tvert om svekke likestillingen. Det er varierte tiltak som må til, ikke en mekanisk likebehandling av grupper. Likebehandling av mennesker som er forskjellige, fører ikke nødvendigvis til likhet. Derfor er det for lettvint å forkaste forskjellsbehandling i likebehandlingens navn. De to står ikke i motsetning til hverandre. Men dessverre lever vi et samfunn hvor en kompetent og kvalifisert innvadrer med navn Mohammed lettere blir fjernet fra bunken med aktuelle arbeidssøkere enn en kompetent og kvalifisert Ola Nordmann. Skal vi sikre et demokrati med like rettigheter for alle, må vi løfte enkelte grupper fram – ja forskjellsbehandle helt til det ikke lenger er nødvendig å forskjellsbehandle for at folk skal få de samme mulighetene.

Departementet vil ikke lovefeste direkte valg av ordfører, men foreslår videreføring av forsøksordningen også for kommende lokalvalg. Når det gjelder spørsmålet om direkte valg av ordfører skal lovfestes eller ikke, stiller Kristelig Folkeparti seg sammen med regjeringspartiene. Ikke fordi vi er imot direkte valg av ordfører, men fordi vi mener at ordningen vi har i dag, fungerer tilfredsstillende. Dessuten er det i dag åpning for at de kommunene som ønsker direkte valg av ordfører, kan få det.

I Norge har vi en lang tradisjon for at hvem som blir ordfører, er et resultat av forhandlinger mellom partiene. Kristelig Folkeparti ønsker fortsatt mest mulig fokusering på politikk framfor på person, også i framtidens valgkamper. Derfor ser vi foreløpig ingen grunn til å forandre på en ordning som fungerer godt.

Kommunelovens § 24 nr. 3 fastslår at kommunestyrer og fylkesting selv kan bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Et flertall av høringsinstansene har uttalt seg positivt til at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ansette ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak. Departementet foreslår en åremålsperiode på minst seks år.

Kristelig Folkeparti mener at ansettelser på åremål kan skape administrativ fornyelse og jobbrotasjon som gir mulighet for fleksibilitet i administrasjonen. Det er likevel viktig å sikre stabilitet, og vi mener derfor det er hensiktsmessig å sette denne perioden til seks år. Da får vi en balanse mellom behov for stabilitet og behov for fornyelse. For vi unner ikke kommunene å komme i liknende situasjoner som norsk fotball er i når de skifter topptrenere.

Jenny Klinge (Sp) [15:19:11]: Det er flere interessante temaer som framlegget til lovendringer berører, m.a. praktiske sider ved det lokale sjølstyret og likestillingsproblematikken.

For å legge til rette for det politiske engasjementet er det viktig at lokaldemokratiet har gode kår. Framlegget til lovendringer innebærer steg i riktig retning i forhold til det uttalte målet om å oppdatere lovverket og å være fleksibel og anvendelig. Mellom anna er framlegget om ny paragraf om komiteorganisering i tråd med dette målet. Det er etter min mening en fornuftig avveining som ligger til grunn for at særreglene i § 10 a om kjønnsbalanse står som de står. Der ble det lagt føringer på at komiteen skal settes sammen etter den kjønnsmessige balansen blant dem som skal velges. I praksis betyr det at prosentfordelingen mellom kjønnene i kommunestyre og fylkesting skal ligge til grunn for fordelingen i komiteen.

Når det gjelder tilsettinger på åremål, er det også en grei presisering som er gjort, om at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak kommer inn under omgrepet «ledende administrative stillinger».

Til slutt har jeg en liten kommentar til merknaden fra Fremskrittspartiet der de kritiserer de foreslåtte tiltakene for å bedre kvinners muligheter til å delta i politikken, og konkret nevner dette med å legge møter til dagtid. Det blir også påstått at dette vil utestenge alle som ikke arbeider i offentlig sektor, og at det kun er for å få kvinner med i politikken. Jeg mener dette er en lettvint påstand, som jeg, som til vanlig er lokalpolitiker, ikke syns har hold i virkeligheten. Utfordringen når det gjelder f.eks. sjølstendige næringsdrivende, går vel mer på at godtgjøringsreglene ikke er tilpasset dem, enn at møtet er på dagtid. Dessuten vil jeg tro at utfordringen for menn som f.eks. er småbarnsfedre, er like stor som den er for kvinner.

Ellers slutter jeg meg til framlegget til lovendringer og synes det er greit.

Vera Lysklætt (V) [15:21:22]: Komitemodellen er en lovfesting av en modell som i realiteten er mye i bruk i Kommune-Norge. Lovfesting av en slik modell er derfor positivt. Forslaget til valgordning til komiteene er imidlertid en litt merkelig kloning med gjennomgående representasjon, lemping på kravet om kjønnsbalanse og en nedre aldersgrense for valgbarhet på 18 år. Dette strider mot Venstres prinsipper om mulighet for deltakelse i lokaldemokratiet. En lemping på kravet om kjønnsbalanse vil i praksis gjelde kvinners representasjon. Gjennomgående representasjon betyr at sektor- eller fagpolitikere utelukkes. Vi liker heller ikke at ungdom under 18 år ikke kan involveres i formelle politiske organer, slik det er adgang til i hovedutvalgsmodellen. Dette innskrenker heller enn utvikler lokale styringsprinsipper.

Venstre synes det er bra at kommunene får flere lovregulerte modeller for organisering av det politiske arbeidet å velge mellom. Komitemodellen åpner for andre arbeidsmetoder i det politiske arbeidet enn hovedutvalgsmodellen. En valgmulighet med hensyn til arbeidsformer er en spore både til viktig prinsipielle debatter og i mange tilfeller til konstruktive løsninger for lokal tilpasning. Men å lovregulere ekskludering og mindre mulighet for politisk deltakelse kan umulig være Stortingets intensjon, og er heller ikke i tråd med kommunelovens mange gode intensjoner om økt deltakelse og stor grad av åpenhet.

På vegne av Venstre tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Åslaug Haga [15:23:36]: Kommuneloven er et viktig rettslig rammeverk for virksomheten som drives i kommuner og fylkeskommuner. For Regjeringa er det viktig at vi har et fleksibelt og smidig regelverk som gir rom for lokale tilpasninger.

Det er lett å si seg enig med komiteen når det gjelder viktigheten av at kommunene gis reell innflytelse over politikken på områder som angår innbyggerne. Jeg er, liksom også andre har gitt uttrykk for, ikke minst glad for at Fremskrittspartiet slutter seg til den målsettingen.

Kommuneloven skal ikke være et statisk rammeverk. Den må tilpasses de endringene som samfunnsutviklingen bidrar til. Regjeringa har derfor foreslått flere endringer i loven, hvorav jeg mener at følgende tre er spesielt viktige: For det første at komitemodellen lovfestes som en måte å organisere det politiske arbeidet i kommunene på. Men det er viktig å understreke at dette er frivillig. Vi legger ikke direkte føringer for hvordan kommunene skal organisere seg, vi bare lovfester også denne typen modell som en mulighet. Den andre endringen jeg spesielt vil trekke fram, er muligheten for desentralisering av myndighet fra kommunedelsutvalg til egen administrasjon i kommunedelen. Det er sjølsagt ikke overraskende at dette gjøres, men dog viktig. Og for det tredje vil jeg trekke fram utvidelsen av muligheten til å ansette på åremål, slik at bestemmelsen også omfatter kommunale ombud. Jeg syns det er sagt mye klokt her om avveiningene som må gjøres i forhold til åremålsansettelser. Det er krevende å finne balansepunktet mellom på den ene siden å ha ønsker om fornying – kall det gjerne modernisering – og på den andre siden å ivareta stillingsvernet på en tilstrekkelig god måte, men vi har tråklet oss fram til det jeg mener er et godt balansepunkt.

Jeg vil utover dette reflektere litt rundt spørsmålet om direkte valg av ordfører, som vi har valgt ikke å foreslå lovfesting av. Jeg forstår at en del stiller spørsmål ved hvorfor vi ikke har gjort nettopp det. Jeg har personlig vært en forkjemper for å prøve ut en ordning med direkte valg av ordfører. Grunnen til det var først og fremst et håp om at direkte valg av ordfører skulle bidra til større lokalpolitisk engasjement, og at vi skulle få større deltakelse i lokalvalgene. Det er da et lite tankekors at så ikke har skjedd. Vi greier faktisk ikke å se at det er større deltakelse eller mer engasjement i de kommunene som har utprøvd direkte valg av ordfører. Snarere har vi sett en utfordring som ligger i at man kan risikere å få en ordfører fra et parti som ikke er med i flertallskonstellasjonen i kommunen, og vi kan da se tendenser til at ordførere mer eller mindre ender opp som gallionsfigurer.

Dette er det flere som har vært inne på. Jeg mener at det taler for at vi viderefører forsøksordningen, slik vi legger opp til. Vi utprøver modellen med preferansevalg. Da slipper vi å ende opp i en situasjon hvor vi må kjøre to valgomganger. Det kan godt hende at det å prøve ut direkte valg av ordfører over tid, vil bidra til at man får nettopp det større engasjementet som vi har ønsket oss, for direkte valg av ordfører har vært noe nytt, og det tar kanskje noe tid å innarbeide det. Vi legger opp til et betydelig antall forsøkskommuner, ca. 50. Det er stor interesse for å være med på forsøksordningen, og vi ser fram til å gå i dialog med de kommunene som ønsker å være med, også med sikte på at en god del av dem også gjennomfører forsøk med endret myndighet for ordføreren, noe som igjen vil være et virkemiddel for å motvirke problemene knyttet til ordførere som ender opp som gallionsfigurer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:29:17]: Som varm tilhenger av lokaldemokratiet og varm tilhenger av den lokale selvråderetten er Fremskrittspartiet opptatt av at den enkelte kommune lovfestet skal få bestemme hvordan ordføreren i den enkelte kommune skal velges. Det er en naturlig forlengelse og videreutvikling av lokaldemokratiet. Dette handler om tillit til våre folkevalgte lokale representanter. På samme måte mener vi at det å ta en avgjørelse i spørsmålet om anvendelse av åremålsansettelser er en sak som den enkelte lokale folkevalgte politiker best kan vurdere.

Er det ikke problematisk for Senterpartiet, som gjerne i enhver sammenheng fremstiller seg selv som den fremste forkjemperen for lokaldemokratiet, at man her er med på å forhindre en ytterligere utvidelse og bedring av rammene for lokaldemokratiet?

Statsråd Åslaug Haga [15:30:26]: Jeg kan glatt slå fast at Senterpartiet gjennom de endringene som foreslås her, er med på nettopp å videreutvikle lokaldemokratiet. Det er vi opptatt av.

Når det gjelder åremål, er det argumenter for og imot. Argumentene for er, som mange har vært inne på her, at det bidrar til administrativ fornyelse og jobbrotasjon. Men på den annen side er det argumenter mot som går på at vi skal ivareta stillingsvernet. Det er i dette spenningsfeltet at vi har kommet fram til de forslagene som her presenteres, og som jeg mener representerer en meget god balanse.

Når det gjelder direkte valg av ordførere, er det det samme. Det er argumenter for, og det er argumenter imot. Men vi ser ikke at vi har oppnådd det vi har ønsket gjennom de forsøkene som er gjennomført, derfor gjennomfører vi noen flere for å se om det er mer å hente ut.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [15:32:00]: Det er mye retorikk vedrørende dette å styrke lokaldemokratiet, spesielt fra regjeringspartiene. Men de samme partiene er skeptiske til direkte valg på ordfører. De er skeptiske til at kommunen selv kan vurdere hva som er behovet når det gjelder åremålsstillinger. Da synes jeg at den retorikken og de uttalelsene som kommer fra talerstolen, ikke passer helt inn i forhold til hva man gjør.

Jeg vil også vise til en del av de foreslåtte tiltakene for å øke kvinnenes deltakelse i politikken, f.eks. forslaget om å legge møtetiden på dagtid. Det vil i praksis utestenge alle som ikke jobber i offentlig sektor. Det er tatt opp av en tidligere taler her. Det er nettopp den erfaring som er ute i kommunen, som slår inn her. Det er de tilbakemeldinger som vi får fra våre folkevalgte, vi tar hensyn til.

Vi har så stor tro på og så stor tillit til lokaldemokratiet at vi ønsker å legge ned fylkeskommunen og overlate flere oppgaver til kommunen. Så de som påstår at Fremskrittspartiet ikke har tillit til lokaldemokratiet, og ikke ønsker å overlate mer ansvar til lokalpolitikerne, tar helt feil.

Avslutningsvis vil jeg ta opp de forslagene som vi har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.