Tore Hagebakken (A) [15:14:22] (ordfører for saken): Det interkommunale samarbeidet er omfattende og mangfoldig, og alt tyder på at det vil øke i omfang. Jeg vil legge til at det ut fra flere hensyn også er ønskelig.
Lovendringene som vi vedtar i dag om interkommunalt samarbeid, gjør at det blir mer forsvarlig og samtidig enklere for kommunene – og også for fylkeskommunene, for å understreke det – å samarbeide på nye og lovpålagte områder. Jeg vil hevde at lovforslaget også kan bidra til å styrke rettssikkerheten knyttet til tjenestetilbud og offentlig myndighetsutøvelse.
Lovforslaget er viktig for at kommunene gjennom samarbeid kan sikre mest mulig kompetente fagmiljøer, for at vi skal få mest mulig ut av pengene, og, ikke minst, for å ivareta god politisk og administrativ styring med oppgavene som løses i fellesskap mellom kommuner.
Undersøkelser viser klart at interkommunalt samarbeid gir langt bedre resultater enn om kommunene dette gjelder, skulle løse oppgavene hver for seg. Interkommunalt samarbeid kan riktignok by på utfordringer når det gjelder å sikre tilstrekkelig politisk medvirkning fra kommunestyrene og andre politiske organer i de enkelte kommuner. Men dette handler også mye om hvordan samarbeidet i så måte organiseres, og ikke minst om bevisstheten rundt betydningen av god politisk forankring i hver kommune.
Et stort flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener at de mange fordelene ved interkommunalt samarbeid langt overgår eventuelle svake sider.
Lovforslaget innebærer at kommuner kan inngå et vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner kan gjøre avtale med en annen kommune om å overta det daglige arbeidet på et ansvarsområde. To typer vertskommuneordninger blir gjort gjeldende, én med folkevalgt organ og én uten. Uten nemnd er ordningen begrenset til saker uten prinsipiell betydning.
Gjennom den såkalte «generalføresegna» i lovforslaget åpnes det for at all myndighetsutøvelse kan delegeres til en vertskommune, med mindre kommuneloven eller andre lover forbyr det. Det gir langt større muligheter til å etablere gode samarbeidsordninger enn hva tilfellet er med dagens lovverk.
Det er gjennomgående positiv tilslutning til lovforslaget fra høringsinstansene og også i stor grad enighet om forslaget i komiteen. Men Venstre fremmer et mindretallsforslag med utgangspunkt i ønsket om å få lovfestet samkommunemodellen. Det er komiteens øvrige medlemmer uenig i. Flertallet mener at det er nødvendig med mer erfaring med samkommunemodellen, og går mot at det lovfestes nå. Men vi er positive til forlengelse av nåværende forsøk, og at noen flere kommuner får anledning til å prøve ut denne samarbeidsformen.
Interkommunalt samarbeid handler om godt samarbeid over kommunegrensene. Med denne innstillingen viser vi at det er mulig å enes om mye også over partigrensene.
Bjørg-Irene Østrem (V) [15:18:32]: Venstre har stor tillit til lokale folkevalgte. Derfor har vi ikke noe imot å gi lokale folkevalgte lovregulerte alternativer til samarbeidsmodellen å velge mellom.
For noen kommuner passer det å delegere en oppgave til en vertskommune uten at det trenger å følge folkevalgt tilsyn med. I andre tilfeller kan det være et lokaldemokratisk ønske om å opprettholde en liten kommune, men å samarbeide med nabokommuner om et visst antall oppgaver. Da kan det være behov for både tilsyn og prioritering fra folkevalgte. Å organisere dette som en samkommune kan da være en aktuell modell.
Venstre erkjenner de prinsipielle utfordringene knyttet til å lovregulere samkommunemodellen. Spesielt fylkesmennene har i sine høringer pekt på at det ikke skal være opp til kommunene å opprette et nytt forvaltningsnivå. I praksis ser vi imidlertid at det opprettes et stadig økende interkommunalt samarbeid, og de fleste kommuner er i dag med i en form for regionråd, mange med sekretariat og administrativt ansatte.
Venstre aksepterer at et politisk flertall kan ønske å avgrense den politiske deltakelse og innflytelse over et interkommunalt samarbeid, men ønsker å lovregulere flere muligheter for interkommunalt samarbeid, som åpner for en større og bredere politisk deltakelse.
Valget av modell har vi overhodet ingen problemer med å overlate til de lokale folkevalgte, til tross for at det store flertall av lokalpolitikere ikke tilhører Venstre.
Med den forestående forvaltningsreformen vil jeg anta at etterspørselen etter en samkommunemodell vil øke. Et mellomnivå som blir redusert i antall og utvidet i geografi, vil snarere styrke behovet for samarbeid mellom kommuner enn å svekke det. I lys av dette er det ingen grunn til å vente med å lovregulere samkommunemodellen.
Venstre fremmer med dette forslaget i innstillingen.
Presidenten: Representanten Bjørg-Irene Østrem har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 139)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram et forslag fra
Bjørg-Irene Østrem på vegne av Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til endring i kommuneloven
som gjør at kommunestyrer får et større
utvalg av samarbeidsmodeller for interkommunalt samarbeid å velge
mellom.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
l o v
om endringar i lov 25. september 1992
nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(interkommunalt samarbeid)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 5 skal ny §§ 28
a til 28 k lyde:
§ 28 a. Overføring
av myndighet til vertskommune
1. En kommune kan overlate utførelsen
av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak
som omtalt i forvaltningsloven § 2 første
ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter §§ 28
b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for
det.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for fylkeskommuner.
§ 28 b. Administrativt
vertskommunesamarbeid
1. En kommune (samarbeidskommune) kan
avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal
utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert
myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer
av saker som ikke er av prinsipiell betydning.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at
kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef
om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen.
4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller
omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar
med nr. 3.
5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om
utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene
gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.
6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon
fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme
omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven § 35
første ledd.
§ 28 c. Vertskommunesamarbeid
med felles folkevalgt nemnd
1. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan
avtale å opprette én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
3. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe
vedtak også i saker av prinsipiell betydning.
Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene
selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere
til vertskommunens administrasjon
myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller
typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.
4. Hver av deltakerne skal være representert
med to eller flere representanter i nemnda. Nemnda velger
selv blant sine medlemmer leder og nestleder.
Det kan avtales at ledervervet skal gå på omgang mellom
deltakerne. Nærmere regulering av dette skal fremgå av avtalen.
5. For øvrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg
så langt de passer.
6. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller
omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar
med nr. 3.
7. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om
utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene
gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.
8. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon
fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet
som etter forvaltningsloven § 35 første
ledd.
9. Der det i lov er satt en grense for antallet medlemmer
i et folkevalgt organ, og representasjonskravet i nr. 4 fører
til at den felles nemnda får flere medlemmer enn det loven
tillater, skal antallet medlemmer reduseres på følgende
måte: Det antall medlemmer av nemnda som overstiger det
tillatte maksimum, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom
denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke
blir representert i nemnda ved behandling av saker fra vedkommende
kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes
med ett medlem fra denne kommunen.
§ 28 d. Parlamentarisk
styreform
Der en av deltakerne har parlamentarisk styreform,
trer rådet i administrasjonssjefens sted i forhold til §§ 28
b og 28 c.
§ 28 e. Samarbeidsavtalen
1. For et vertskommunesamarbeid skal
det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller
fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt
i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte.
2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om:
angivelse av deltakerne og hvilken
av disse som er vertskommunen,
hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som
skal legges til vertskommunen,
tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet,
underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen,
det økonomiske oppgjøret mellom
samarbeidskommunene og vertskommunen,
nærmere regler for uttreden og avvikling
av samarbeidet,
annet som etter lov krever avtale.
3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal
avtalen også inneholde bestemmelser om antall
representanter i nemnda fra den enkelte deltaker.
4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner
skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet.
I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal
vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet.
§ 28 f. Klage
ved administrativt vertskommunesamarbeid
1. Når en vertskommune fatter
vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28
første ledd, er den kommunen som har delegert
myndigheten, klageinstans. Vedkommende statlige organ er likevel
klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet
delegert fra et statlig organ.
2. Når vertskommunen fatter vedtak som kan påklages etter
lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
i kommunene § 2-4, gjelder de særskilte klagereglene
i den bestemmelsen.
3. Administrasjonen
i vertskommunen er underinstans etter forvaltningsloven § 33
annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 eller
2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at et statlig organ
er klageinstans.
4. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter
forvaltningsloven § 35 annet og tredje ledd.
Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som
må anses ugyldige.
5. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
§ 28 g. Klage
ved vertskommunesamarbeid med felles nemn
1. Når det i et vertskommunesamarbeid
med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter
forvaltningsloven § 28 første ledd,
er klageinstansen en eller flere særskilte klagenemnder
oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. Vedkommende statlige organ
er likevel klageinstans når vedtak er truffet
i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ.
2. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd
treffes vedtak som kan påklages etter lov 19. november
1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 2-4,
gjelder de særskilte klagereglene i den bestemmelsen. Klageinstansen
er likevel én særskilt klagenemnd oppnevnt
av kommunestyrene i deltakerkommunene.
3. Hver av deltakerkommunene skal være representert
i klagenemnd oppnevnt etter nr. 1 eller 2. Klagenemnda velger
selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene
om faste utvalg så langt de passer.
4. Dersom representasjonskravet i nr. 3 fører til
at klagenemnd etter nr. 2 får flere enn fem medlemmer,
skal antallet medlemmer reduseres til fem på følgende måte:
Det antall medlemmer av klagenemnda som overstiger fem, skal ved
loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten
fører til at en deltakerkommune ikke blir representert
i klagenemnda ved behandling av saker delegert fra vedkommende kommune,
skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett
medlem fra denne kommunen.
5. Den felles nemnda er underinstans etter forvaltningsloven § 33
annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 og 2.
Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at statlig organ er
klageinstans.
6. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter
forvaltningsloven § 35 annet og tredje ledd.
Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som
må anses ugyldige.
7. Bestemmelsene i nr. 1, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for
vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.
§ 28 h. Lovlighetskontroll
1. Avgjørelser truffet av vertskommunens
organer på vegne av en samarbeidskommune kan av tre eller
flere medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre bringes
inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter § 59.
2. Medlemmer av kommunestyret i vertskommunen kan ikke
kreve slik kontroll av avgjørelser truffet av vertskommunens
organer på vegne av en samarbeidskommune.
3. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
§ 28 i. Oppløsning
og uttreden
1. Dersom deltakerne er enige om det,
kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig
virkning.
2. Den enkelte deltaker kan med ett års varsel
si opp sitt deltakerforhold i et vertskommunesamarbeid. Annen oppsigelsesfrist
kan avtales.
§ 28 j. Kontrollutvalgets
myndighet i vertskommune
Vertskommunens kontrollutvalg
har myndighet etter § 77 nr. 1 uten
hensyn til at kommunestyret i vertskommunen har begrenset myndighet etter § 28
b nr. 4 og § 28 c nr. 6.
§ 28 k. Statlig
tilsyn med vertskommune
1. Der en samarbeidskommune har overlatt
utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune,
skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller
andre sanksjoner til vertskommunen. Vertskommunen er ansvarlig
for at pålegg eller andre sanksjoner
etterkommes.
2. Der en oppgave er delegert til vertskommunen, har statlige
tilsynsetater rett til innsyn i vertskommunens saksdokumenter, og
kan kreve at vertskommunens organer, folkevalgte og ansatte uten
hinder av taushetsplikt gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige
for at tilsynsorganet kan utføre tilsyn. Tilsynet kan også kreve
adgang til alle vertskommunens institusjoner, lokaler
og anlegg som er nødvendige for at tilsynet kan utføre
tilsyn.
3. Bestemmelsen i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.