Odelstinget - Møte torsdag den 30. november 2006 kl. 15.05

Dato: 30.11.2006

Dokumenter: (Innst. O. nr. 22 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 94 (2005-2006))

Sak nr. 4

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om lov om endringar i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten mv.

Talere

Votering i sak nr. 4

Inger Løite (A) [15:27:22] (ordfører for saken): Pensjonsordningen for apoteketaten er en fondsbasert tjenestepensjonsordning som blir administrert av Statens Pensjonskasse. Pensjonsordningen ledes av et styre der tariffpartene i apoteksektoren er representert.

Apoteksektoren har de senere årene gjennomgått store endringer. I apotekloven ble det åpnet for større konkurranse mellom apotekene. Den nye apotekloven, som trådte i kraft 1. mars 2001, åpnet for at også andre enn apotekere kan eie og drive apotek. Som følge av endringene i apoteksektoren er det behov for å gjøre tilpasninger i lov om pensjonsordning for apoteketaten og lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten.

Det blir foreslått at lovteksten tilpasses endringer som har skjedd for apotekere som følge av ny eierstruktur i apoteksektoren, og endringer som følge av at arbeidstakerne er organisert under ulike tariffområder. Komiteen har også, i samarbeid med departementet, gjort visse språklige endringer i lovteksten utover departementets forslag i proposisjonen.

Det gjøres gjennom behandlingen nå endring i regler om fastsettelse av premie. Pensjonspremien er i dag lik for alle og fastsettes av Kongen. Det foreslås at departementet kan fastsette forskjellig premie for ulike virksomheter. De aktuelle tariffområdene har ulike lønnsnivå, og noen virksomheter har mindre bruk for f.eks. uførepensjon enn andre. Det er naturlig at dette påvirker pensjonspremien til pensjonsordningen. Premien skal ikke være ulik på grunn av alder eller kjønn.

Gjennom loven gjøres det klart at betalt pensjonspremie er et vilkår for at tjenestetiden til en ansatt skal kunne regnes som pensjonsgivende tjenestetid. Felles regulering av pensjonene knyttes ikke kun til lønn, men også, som alternativ, til den prosentvise endringen i grunnbeløpet i folketrygden. Høyeste pensjonsgrunnlag settes til ti ganger grunnbeløpet i folketrygden. I dag er høyeste pensjonsgrunnlag 120 pst. av høyeste faste tariffbestemte lønn for provisorer.

Aldersgrense for pensjon heves fra 68 år til 70 år. Apotekere og provisorer er i dag de eneste som har 70 års aldersgrense, mens andre medlemmer i ordningen har 68 års aldersgrense.

Det foreslås til slutt å oppheve regelen om å sette ned pensjonen i forhold til pensjon fra en privat kollektiv pensjonsordning. Regelen er ikke i bruk i dag.

Forslagene i proposisjonen er i stor grad basert på tilråding fra styret for ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter arbeidsgiversiden i at loven bør oppheves. De skal selv få argumentere for sitt syn. Jeg vil fra flertallets side vise til at i proposisjonen står det at departementet ønsker å vurdere om apotekene på fritt grunnlag skal kunne velge pensjonsordning, og at spørsmålet tas opp som en del av pensjonsreformen.

Det er forhold som taler for en oppheving av loven. Det at apotekene i stor grad er private virksomheter, er et sentralt moment i den sammenheng. Det er også klart at det finnes alternative regelverk som kan benyttes dersom loven oppheves. Grunnen til at vi ikke går inn for å oppheve loven nå, er at det må vurderes hvorvidt arbeidskontraktene og tariffavtalene setter begrensninger for en opphevelse av pensjonsordningen. Forholdet til Grunnlovens bestemmelse om tilbakevirkende kraft må også vurderes i den sammenheng.

De ansatte er i dag pliktige medlemmer av pensjonsordningen, noe som betyr at pensjonskostnadene ikke er et konkurranseelement mellom de ulike arbeidsgiverne. Dersom ordningen oppheves, er det imidlertid mye som taler for at apotekkjedene vil velge billigere pensjonsordninger som et ledd i å redusere arbeidskraftkostnadene, noe som vil gå ut over arbeidstakerne. Flertallet i komiteen mener at dette er en lite ønskelig utvikling.

Bent Høie (H) [15:32:19]: Jeg vil innledningsvis takke saksordføreren for en god jobb. Saksordføreren har, på samme måte som statsråden, hatt en fleksibel holdning slik at vi har kunnet foreta en del opprettinger i siste runde i denne saken.

Jeg vil vise til, som saksordføreren var inne på, at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti primært har ment at loven burde blitt opphevet. En burde ha kommet til Stortinget med en god overgangsordning for dem som allerede har opptjent personlige ordninger, men så latt apoteksektoren, som andre sektorer, være en del av opplegget i forbindelse med pensjonsreformen. Siden det er et arbeid som ville ha krevd betydelig med forberedelse, fremmer vi heller ikke forslag om dette, men bare markerer det i innstillingen.

Så vil jeg vise til endringene i § 4 og legge til grunn at forslaget om aksept fra styrets side innebærer aksept fra et styreflertall – og ikke en vetorett. I en slik modell vil styrets leder kunne komme i en avgjørende posisjon, med sin dobbeltstemme, og vi legger derfor til grunn at det etableres en god ordning der styreleder oppnevnes av arbeidsgiverne i fellesskap.

Det er også slik at arbeidsgiverforeningene i utgangspunktet ønsket at ordningen med at maksimal pensjonsgrunnlag endres til 10 G, ikke ble igangsatt før pensjonsordningsstyret mente det var økonomisk grunnlag for det. Men i proposisjonen står det at iverksettelsestidspunktet for endringen vil bli fastsatt etter konsultasjoner med styret, slik at hensynet til de virkninger endringen har på økonomien, vil bli ivaretatt. Vi legger da til grunn at Regjeringen på den måten har kommet arbeidsgiverforeningen i møte på en god måte, og vi slutter oss til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, se side 142)

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten mv.

I

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten vert det gjort følgjande endringar:

Lovas tittel skal lyde:

Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 1 første ledd innleiinga skal lyde:

Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. omfatter med de unntak som følger av denne lov:

§ 3 nr. 1 første ledd skal lyde:

Som pensjonsgivende tjenestetid reknes tjeneste som nevnt i § 1, jfr. § 2, etter at pensjonsordningen er satt i verk, og som det er betalt pensjonspremie for, og den tid tjenesten er avbrudt på grunn av pliktig militærtjeneste eller liknende annen verneteneste.

§ 4 andre ledd skal lyde:

Som pensjonsgivende tjenestetid regnes likevel den tiden et medlem har permisjon uten lønn eller på annen måte midlertidig har fratrådt sin stilling, og hvor det i tariffavtale som styret har akseptert, er bestemt at tiden skal regnes som pensjonsgivende.

§ 5 første og andre ledd skal lyde:

Medlemmets pensjonsgrunnlag er den faste arbeidsinntekt for det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen. Styret kan bestemme at også annen arbeidsinntekt i tilknytning til arbeidsforholdet skal regnes med i pensjonsgrunnlaget. Styret fastsetter pensjonsgrunnlaget for apotekere som både har konsesjon til drift av apotek (driftskonsesjon) og konsesjon til eierskap (apotekkonsesjon).

Den pensjonsgivende inntekt begrenses til 10 ganger folketrygdens grunnbeløp.

§ 6 skal lyde:

Enhver som går inn under § 1 har rett og plikt til å fratre tjenesten ved nådd aldersgrense.

Aldersgrensen er 70 år.

§ 7 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:

Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt med avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 7 nr. 2 første punktum skal lyde:

Medlem som fratrer sin stilling etter minst tre års tjenestetid uten rett til straks å få pensjon etter denne loven eller etter lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., har rett til oppsatt alderspensjon fra aldersgrensen, eller fra det tidspunkt han blir tilstått alderspensjon fra folketrygden.

§ 9 første ledd skal lyde:

Alderspensjonen løper fra den første dag i måneden etter at arbeidsforholdet opphører.

§ 9 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder også når den avdøde mottok pensjon etter lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 20 første ledd andre punktum vert oppheva.

§ 25 vert oppheva.

§ 29 nr. 2 skal lyde:

Den årlige premie fastsettes av departementet i prosent av pensjonsgrunnlaget, jfr. § 5. Departementet kan dele inn medlemmene eller virksomhetene i ulike premiegrupper. Før premien fastsettes, skal styret gi sin innstilling.

Fordelingen av premien mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fastsettes av departementet etter at deres arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har hatt anledning til å uttale seg. Før fordelingen av premien fastsettes, skal styret gi sin innstilling.

§ 30 første ledd skal lyde:

Pensjonsordningen administreres gjennom Statens Pensjonskasse.

§ 30 andre ledd første punktum skal lyde:

Pensjonsordningen ledes av et styre bestående av den administrerende direktør i Statens Pensjonskasse, som er leder i styret, og fire andre medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes av departementet for fire år om gangen etter innstilling fra medlemmenes arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

§ 34 tredje ledd skal lyde:

Hvis arbeidstakernes tariffmessige lønninger eller folketrygdens grunnbeløp endres, kan pensjonsordningens styre – i den utstrekning pensjonsordningens økonomi tillater det – treffe bestemmelse om at pensjonene skal reguleres tilsvarende. Hvis hensynet til pensjonsordningens økonomi gjør det nødvendig, kan pensjonene igjen settes ned til de beløp de utgjorde før de siste gang ble forhøyet etter bestemmelsene i foregående punktum.

II

I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten vert det gjort følgjande endringar:

Lovas tittel skal lyde:

Lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 1 skal lyde:

Loven gjelder for arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 2 skal lyde:

Arbeidstakere som fratrer sin stilling etter fylte 62 år, har rett til pensjon etter denne lov når det er bestemt i tariffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert. Loven gjelder for pensjon som ytes fram til arbeidstakeren ved fylte 65 år kan tilstås alderspensjon etter lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., § 7 nr. 1 fjerde punktum.

§ 3 første punktum skal lyde:

Pensjonen beregnes etter tariffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert, og i samsvar med bestemmelsene i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskudd til ordninger for avtalefestet pensjon § 2.

III Iverksetjings- og overgangsreglar

  • 1. Endringane i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten gjeld frå den tid Kongen fastset. Endringa i § 5 gjeld arbeidstakarar som etter lovendringa er i stilling med rett til medlemskap. Pensjonistar er ikkje omfatta. Heller ikkje dei som før lovendringa har gått ut av pensjonsordninga, slik at dei ikkje lenger er vanlege medlemmer, er omfatta. Føresegna om endring i aldersgrensa i § 6 nytt andre ledd gjeld ikkje for dei som har mindre enn 10 år att til aldersgrensa og som ikkje ønskjer å vere omfatta av den nye aldersgrensa.

  • 2. Endringane i lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten gjeld frå den tid Kongen fastset.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.