Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Presidenten vil videre forslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André N. Skjelstad (V) [13:14:40] (ordfører for saken): Den nye arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2006. Forslagene i Ot.prp. nr. 91 for 2005-2006 gjelder visse endringer i denne loven, spesielt om arbeidstid, i tillegg til en endring i diskrimineringsloven.

Den gamle arbeidsmiljøloven fra 1977 inneholdt en generell adgang for Arbeidstilsynet til å samtykke til en annen ordning når det gjelder arbeidstid, enn den som fulgte av arbeidstidskapitlet. Den generelle hjemmelen ble fjernet i den nye loven, delvis på grunn av arbeidstidsdirektivet.

En samlet komite deler Regjeringens vurdering av at det er nødvendig med en utvidelse av Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene. Gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 91 og forslagene til nye paragrafer i arbeidsmiljøloven vil det nå igjen være mulig for forvaltningen å kunne dispensere fra arbeidstidsreglene, men kun i visse tilfeller. Komiteen skiller seg i et flertall og et mindretall når det gjelder hvor vidtgående denne dispensasjonsadgangen skal være.

Venstre og jeg tilhører mindretallet, som mener at Arbeidstilsynet med fordel kan få en noe mer utvidet dispensasjonsadgang enn det flertallet foreslår. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstakere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Venstre mener det var et paradoks at den nye arbeidsmiljøloven innebar mindre fleksibilitet i et arbeidsmarked som har mer behov for fleksible ordninger. Derfor har Venstre gått inn for en noe videre hjemmel for Arbeidstilsynet til å kunne dispensere fra arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven.

Flertallets forslag til dispensasjonshjemmel innebærer at Arbeidstilsynet ikke kan samtykke i fravikende arbeidstidsordninger med mindre «det har sikkerhetsmessig betydning å legge til rette for en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen».

Å binde opp tilsynets forvaltningsmyndighet til bare å kunne dispensere i disse sakene mener Venstre er å binde forvaltningsmyndighet unødig. Vi mener Arbeidstilsynet bør ha anledning til å kunne samtykke i hensiktsmessige arbeidstidsordninger selv om dette fraviker de generelle reglene. Det kan være andre grunner som taler for fravikende arbeidstidsordninger. Venstre mener på denne bakgrunn at det i større grad bør kunne åpnes for at arbeidstakere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lengre ferie andre deler av året.

Det er viktig for meg å understreke at Venstre ikke mener at det skal være fritt fram for å avtale arbeidstidsordninger som går på helsa løs. Vi har ikke noe ønske om at arbeidstidsbestemmelsene skal fravikes, men vi ønsker at Arbeidstilsynet skal ha en mulighet til å kunne vurdere konkret om andre arbeidstidsordninger kan godtas.

Regjeringen forutsetter at tilsynsmyndighetene ikke gir dispensasjon, med mindre de ansatte ønsker å følge den ordningen det søkes om. Det er jeg enig i. I tillegg er det viktig at det ikke kan pålegges overtid og svært krevende arbeidstidsordninger uten at den ansatte ønsker det. Vi vil derfor at det eksplisitt skal stå i lovteksten at arbeidstaker i det enkelte tilfellet må samtykke i disse tilfellene. Det er videre en selvfølge for oss at sikkerhet og helse blir ivaretatt. Derfor skal selvsagt arbeidstakeren kompenseres med hvile eller passende vern.

Jeg tillater meg til slutt et overordnet blikk når det gjelder lovgivers rolle med hensyn til å regulere, men ikke nødvendigvis detaljregulere. Jeg tror jeg trygt kan si at alle her, uansett om man er for en snever eller vid adgang for Arbeidstilsynet til å fravike arbeidstidsreglene, er enige i at arbeidstakere ikke skal utsettes for uheldige belastninger. Ved å gi Arbeidstilsynet en noe videre dispensasjonsadgang er det dermed ikke sagt at arbeidstidsreglene vil komme ut av kontroll. En slik tankegang bygger på en redsel for å gi forvaltningen myndighet til å kunne utøve skjønn i det konkrete tilfellet. Venstre mener at det er viktig å balansere fleksibilitet mot arbeidstakervern. Det mener vi mindretallets forslag gjør på en god måte.

Lise Christoffersen (A) [13:18:55]: Vi behandler i dag en rekke forslag til endringer og justeringer av arbeidsmiljøloven, men de aller fleste endringene er mindre justeringer og tilpasninger som i liten grad er omdiskutert. På noen punkter har komiteen delt seg, og jeg vil i det følgende kommentere disse punktene.

Regjeringens forslag til endringer i § 10-4 annet ledd er kun av teknisk karakter, og jeg forutsetter at dette ikke vil ha noen realitetsendringer for gjeldende arbeidstidsordninger. Forslaget om nytt tredje ledd i samme paragraf anses bare å være en modernisering av ordlyden i tråd med den teknologiske utviklingen som har funnet sted. Hjemmevaktsbegrepet erstattes av formuleringen «beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet».

I spørsmålet om Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang når det er lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bolig, har imidlertid komiteen delt seg slik at flertallet, hvor Arbeiderpartiet inngår, støtter Regjeringens forslag til ny § 10-12 sjette ledd med en presisering om at dispensasjon bare skal gis når det har sikkerhetsmessig betydning å legge til rette for en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen. Komiteens mindretall, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, ønsker å gi en mer omfattende dispensasjonsadgang. Flertallet mener at dette ikke er ønskelig. Vi legger hovedvekten på arbeidstakernes behov for vern.

Arbeidsmiljøloven av 1977 gav Arbeidstilsynet dispensasjonsadgang, som saksordføreren også nevnte i sitt innlegg. EUs arbeidstidsdirektiv gjør det ikke mulig å videreføre den generelle dispensasjonsadgangen, men unntak kan gjøres på nærmere vilkår innenfor enkelte sektorer.

Innenfor anleggsvirksomheten er det vanlig med arbeidstidsordninger hvor man har sammenhengende arbeidsperioder med lange dager, mot at man får lange sammenhengende friperioder hvor man kan få den nødvendige restitusjon og hvile. Gjeldende lov gir anledning til partene på bedrifter som er bundet av tariffavtale, adgang til skriftlig å avtale unntak fra bestemmelsene om arbeidsfri. Men så har departementet mottatt signaler om at det er problematisk at tilsynsmyndighetene ikke har dispensasjonsadgang. I høringsuttalelser har arbeidstakerorganisasjonene gitt uttrykk for at det ikke er behov for utvidet dispensasjonsadgang. Oljeindustriens Landsforening og Norsk Industri mener at det er uheldig at man har ulike arbeidstidsordninger på et anlegg, både ut fra en driftsmessig og sikkerhetsmessig vurdering.

Jeg skal kommentere noe av dette. Det er vår vurdering at dagens regelverk er tilstrekkelig fleksibelt hva angår driftsmessige forhold. I bedrifter med tariffavtaler har man mulighet til å inngå avtaler som synes å ivareta både bedriftenes og arbeidstakernes behov på en grei måte. Gjennom avtaleverk og tillitsvalgte har arbeidstakerne dessuten et vern som gjør det forsvarlig å overlate til partene å inngå fleksible avtaler.

Mindretallet mener det er tilstrekkelig med en slik avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Det er flertallet uenig i. Igjen legger vi hovedvekten på arbeidstakernes behov for vern. Utenlandske bedrifter som ikke er omfattet av norsk tariffavtale, er også blitt nevnt som argument for å slippe mer opp. Fra flertallets side vil vi peke på at det er fullt mulig for utenlandske bedrifter som av naturlige grunner i utgangspunktet ikke er omfattet av norsk tariffavtale, å tre inn i tariffavtalen. Det kan skje gjennom en såkalt tiltredelsesavtale, hvor man forplikter seg til å følge norske overenskomster om lønns- og arbeidsvilkår, herunder avtalte arbeidstidsordninger.

Vi tar imidlertid til etterretning at både tilsynsmyndigheter og arbeidsgiverorganisasjoner mener at det kan være uheldig med ulike arbeidstidsordninger ut fra sikkerhetsmessige vurderinger. På denne bakgrunn støtter vi Regjeringens forslag om at det bare skal kunne gis dispensasjoner når de er sikkerhetsmessig begrunnet. For at det ikke skal være rom for misforståelser, har flertallet i komiteen – medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti – også valgt å legge dette inn i lovteksten. Vi presiserer at det ikke skal gis dispensasjon uten at arbeidstakerne ønsker å følge den ordningen det søkes om, og forutsetter at det innhentes dokumentasjon på dette før dispensasjon gis.

Et siste spørsmål gjelder arbeidstakers valgrett ved virksomhetsoverdragelse. En arbeidstaker har i dag lovfestet rett til å nekte å bli med over til ny virksomhet. Spørsmålet er: Har vedkommende rett til å forbli i arbeidsavtale med tidligere arbeidsgiver? Unntaksvis finnes en slik rett bare gjennom rettspraksis. Det foreslås ingen endring i dette nå, men departementet viser i proposisjonen til at det kan være behov for å vurdere en klargjøring og en eventuell lovfesting av den valgretten. Her viser flertallet til Regjeringens vurderinger og slutter seg til de vurderingene.

Berit Brørby hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Kenneth Svendsen (FrP) [13:24:06]: Fremskrittspartiet mener at det er viktig at arbeidstidsbestemmelsene ikke stenger for fleksible arbeidstidsordninger. Arbeidslivet er mangfoldig, og vi mener at det er viktig med en dispensasjonsadgang i de tilfellene der det ikke kan inngås fleksible tariffavtaler med avvikende arbeidstidsordninger. I flere sektorer vil det være nødvendig med avvikende arbeidstidsordninger, eksempelvis innen helse- og omsorgssektoren, vakt- og overvåkningssektoren samt bygg- og anleggsvirksomhet.

Fremskrittspartiet støtter disposisjonsadgangen i § 10-12 sjette ledd, men med et annet innhold.

Fremskrittspartiet anser at en sammenslåing av begrepene «beredskapstjeneste» og «passiv tjeneste» i begrepet «arbeid av passiv karakter» vil kunne føre til en betydelig utvidelse av grunnlaget for dispensasjon ved passiv tjeneste. En slik utvidelse vil, slik Fremskrittspartiet ser det, å bidra til vanskelig grenseoppgang og misforståelser. Flere av høringsinstansene peker på at sammenslåingen ikke vil virke klargjørende, og Fremskrittspartiet slutter seg til dette synet. Fremskrittspartiet er også enig med Landsorganisasjonen i at dagens skille mellom de to begrepene er veletablerte, og at det ikke er forhold som med styrke tilsier at de bør endres.

Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget til endring i § 10-4 annet og tredje ledd.

Videre støtter vi forslaget til utvidet dispensasjonsadgang, men anser, i likhet med en rekke av høringsinstansene, at dispensasjonsadgangen ikke bør begrenses til de tilfellene der partene ikke har avtalekompetanse. Vi mener videre at mangfoldet i dagens arbeidsliv gjør det påkrevd med adgang til forskjellige arbeidstidsordninger. I likhet med Næringslivets Hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbund anser Fremskrittspartiet at det på en rekke arbeidsområder vil være behov for ordninger med fleksibel arbeidstid, f.eks. innen helse- og omsorgssektoren, innen oljeindustrien og når det gjelder sentrale samfunnsoppgaver som anleggsvirksomhet, transport og teletjenester. Særlig innenfor områder der tidsfrister er avgjørende for virksomheten og virksomhetens økonomiske levekår, er det påkrevd med adgang til spesielle arbeidstidsordninger, og Fremskrittspartiet vil legge til rette for en utvidet dispensasjonsadgang. Det er viktig at aktuelle arbeidstidsordninger støttes av de ansatte, og vi vil begrense Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang til de tilfeller der slik støtte kan oppnås. Dette gir arbeidstakerne et godt vern.

Fremskrittspartiet støtter forslaget om en omformulering av hjemmevaktsbegrepet til «beredskap utenfor arbeidsstedet» og er enig med departementet i at den teknologiske utviklingen har gitt hjemmevaktsbegrepet et annet innhold i dagens situasjon. Fremskrittspartiet er imidlertid enig med Næringslivets Hovedorganisasjon, som i sin høringsuttalelse har gått inn for at kompensasjon for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet bør overlates til avtale mellom partene.

Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om dette i en lovtekst til § 10-4 fjerde ledd.

Jeg tar dermed opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:27:20]: Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid skal sikre at jobben blir en del av livet til hver enkelt arbeidstaker, men ikke selve livet. Kravene som stilles til effektivitet, fleksibilitet og innsats på arbeidsmarkedet, blir stadig større. Det er derfor viktig at lovgivningen gir gode rammer som forebygger utbrenthet, og at det legges til rette for et trygt arbeidsmiljø.

Vi vet at arbeidsgivere og arbeidstakere i en del tilfeller står sammen i kampen for mer fleksible arbeidstidsbestemmelser. Arbeidstakerne kan ønske høyest mulig lønn på kort tid, og arbeidsgiverne kan ha interesse av å bruke erfaren arbeidskraft for å opprettholde drift og forventet framdrift i produksjonen. Likevel mener vi i Kristelig Folkeparti at arbeidstidsbestemmelsene må gi rammer for lovlig arbeidstid som ikke fravikes.

Arbeidstidsbestemmelsene skal selvsagt både ta høyde for arbeidsgivernes behov for tilpasninger og konkurransekraft, og arbeidstakernes behov for fritid, hvile og sikkerhet. Men det skal ikke herske tvil om at arbeidsmiljøloven først og fremst er en vernelov som skal sikre oss et arbeidsliv hvor arbeidstakerne kan arbeide godt, og ikke minst lenge.

Erfaringene med dagens arbeidstidsbestemmelser viser imidlertid at det i noen tilfeller ikke har vært mulig å videreføre arbeidstidsordninger som har vært praktisert, og som har fungert hensiktsmessig i flere år. Det har særlig vært et problem at mange organiserte arbeidstakere har hatt mulighet for avtalebaserte utvidelser i arbeidstiden, mens det ikke har vært samme mulighet for uorganiserte arbeidstakere og for dem som er organisert i fagforeninger uten innstillingsrett.

Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om en begrenset utvidelse av Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets adgang til å dispensere fra arbeidstidsreglene innenfor helse- og omsorgssektoren, vakt- og overvåkningssektoren og i tilfeller hvor det er lang avstand mellom arbeidssted og arbeidstakers bosted. Vi mener de foreslåtte lovendringene på dette punkt på en hensiktsmessig måte avveier hensynet til fleksibilitet mot hensynet til sikkerhet.

Etter Kristelig Folkepartis oppfatning går forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre om en ny § 10-12 sjette ledd i arbeidsmiljøloven for langt. Mindretallets forslag er opprinnelig utarbeidet av arbeidsgiverforeningen Norsk Industri. Etter min mening er det svært urovekkende å lese deres begrunnelse for å gå mot forslaget i proposisjonen i et notat datert 7. november i år.

Norsk Industri skriver i notatet uttrykkelig:

«Det kan ikke legges ensidig vekt på sikkerhetsmessige forhold når det gjelder prosjekter som ikke kan gjennomføres uten tilreisende arbeidstakere.»

Foreningen mener at hensynet til arbeidstakernes reisevei og hensynet til produksjonen bør veie like tungt som hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, og det er her vi i Kristelig Folkeparti sier stopp! Vi kompromisser ikke med arbeidstakernes liv og helse. Derfor støtter vi altså lovforslaget i proposisjonen.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:31:20]: Dagens sak er bare én i rekken hvor Regjeringen gjennomgår arbeidsmiljøloven. Behovet for å stå vakt om arbeidsmiljøloven som en vernelov for arbeidstakerne øker i det globaliserte arbeidslivet vi nå står midt inne i.

Forskjellen mellom flertallet og mindretallet er ikke svært stor i denne saken. Heldigvis har vi ved behandlingen av flere saker knyttet til endringer i arbeidsmiljøloven her i Stortinget i det siste sett hvordan viljen til å stille opp for å verne arbeidstakerrettigheter synes å bli mer utviklet enn hva jeg synes vi kanskje så da vi hadde den store gjennomgangen med reversering av endringene i arbeidsmiljøloven fra den forrige regjeringen, i det forrige stortinget, i 2005.

Flertallet legger i sin innstilling vekt på at dispensasjoner fra arbeidstidsordningen som er hjemlet i arbeidsmiljøloven, ikke skal kunne foretas uten at arbeidstaker ønsker å følge ordningene det søkes om. Flertallet presiserer dessuten at dispensasjonen skal ha sikkerhetsmessig begrunnelse, og vi tar dette inn i lovteksten. Det er viktig, både ut fra et sikkerhetshensyn og ut fra hensynet til arbeidstakeres situasjon, at dispensasjonsordninger ikke blir så åpne at det utvikler seg en kultur hvor avtaler om avvik fra lovverket blir mer regelen enn unntaket. Jeg slutter meg til de betraktninger representanten Woie Duesund gjorde seg om begrunnelsen for denne justeringen.

Flertallet ivaretar gjennom en strengere fortolkning av dispensasjonsreglene hensynet til en arbeidervernlov på en bedre måte, synes jeg, enn det mindretallet gjør i sine forslag. Jeg er glad for at vi får et så vidt bredt flertall for denne gjennomgangen av arbeidsmiljøloven, og håper det også fortsetter til senere gjennomganger.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:33:38]: De forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven som Odelstinget skal ta stilling til i dag, dreier seg hovedsakelig om mindre, tekniske justeringer. På enkelte områder er det foreslått en viss utvidelse av Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang. Dette har sin bakgrunn i innspill departementet har fått om behov for noe mer fleksible arbeidstidsordninger innenfor enkelte sektorer.

Hovedformålet med regulering av arbeidstid er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødvendige helsemessige og sosiale belastninger. Samtidig må arbeidstidsreguleringen ta hensyn til at arbeidslivet er mangfoldig, og at det derfor er nødvendig med mange forskjellige arbeidstidsordninger. Et viktig redskap for å ivareta dette er adgangen til å inngå tariffavtaler om avvikende arbeidstidsordninger. Det har imidlertid vist seg å være noen situasjoner hvor det er et saklig behov for avvikende arbeidstidsordninger, hvor partene ønsker slike ordninger, men ikke har den tilstrekkelige kompetanse til å inngå tariffavtaler om dette. Det er Regjeringens syn at Arbeidstilsynet i slike tilfeller bør gis en mulighet til å gi dispensasjon fra enkelte av arbeidstidsbestemmelsene, når det foreligger særlige forhold som begrunner dette.

Et slikt særlig forhold mener jeg foreligger bl.a. innenfor helse- og omsorgssektoren når arbeidet deler av tiden er passivt, og derfor gir arbeidstakerne mulighet for perioder med hvile og avkobling.

Et annet området hvor det er pekt på et behov for en utvidet dispensasjonsadgang, er arbeid på anleggsvirksomhet, og da for å muliggjøre en helhetlig arbeidstidsordning på arbeidsplasser der det er flere arbeidsgivere som opererer. Fordi det her ikke dreier seg om passivt arbeid, er det i proposisjonen vist til at dispensasjonsadgangen bør begrenses til tilfeller hvor det er av sikkerhetsmessig betydning å gi dispensasjon. At komiteens flertall går inn for at denne begrensningen i dispensasjonsadgangen skal framgå uttykkelig av lovteksten, innebærer for så vidt bare en presisering av Regjeringens forslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:36:30]: Jeg må jo benytte enhver anledning til å ha en replikk.

Vi vet at virksomheter ikke sjelden overdras som ledd i rasjonaliseringsprosesser. Ofte er det med betydelig usikkerhet arbeidstakerne følger med over til ny eier og ny arbeidsgiver. Det hersker betydelig usikkerhet knyttet til i hvilken grad arbeidstakerne har rett til å velge å fortsette arbeidsforholdet hos sin gamle arbeidsgiver når virksomheten selges. Etter Kristelig Folkepartis syn er det et betydelig behov for at denne problemstillingen blir avklart gjennom lov.

Vil statsråden bidra til at vi raskt får et lovforslag til Stortinget som bidrar til å avklare dette dilemmaet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:37:15]: Dette ble vel mer spørretime enn replikkordskifte. Men allikevel tror jeg bare jeg velger å svare på den måten at vi jobber kontinuerlig med arbeidsmiljøloven. Det temaet som representanten tar opp, er jeg enig i er viktig. Jeg tør ikke her og nå si på hvilken måte og når vi vil nærme oss Stortinget med temaet. Men jeg er enig i at vi deler et gjensidig engasjement for at dette er et viktig tema, og jeg skal selvfølgelig ta med meg det Woie Duesund nå sier, og se på det når vi konkret jobber videre med denne loven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.