Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Britt Hildeng (A) [20:24:32] (ordfører for saken):Komiteen slutter seg enstemmig til alle forslagene til endringer i ekteskapsloven som Regjeringen har fremmet. Fremskrittspartiet har i tillegg fremmet en rekke mindretallsforslag, som jeg forutsetter at de selv vil redegjøre for.

Forslagene til endringer i ekteskapsloven må ses i sammenheng med et langvarig arbeid for å bekjempe tvangsekteskap. Forslagene som fremmes, er på mange måter en understreking av viktigheten av at alle lover, også ekteskapsloven, må omfatte alle landets borgere.

Komiteen viser til at det er vanlig at man i Norge selv velger ektefelle, og at ekteskap i hovedsak skjer på bakgrunn av et kjærlighetsforhold. Men i store deler av verden er arrangerte ekteskap alminnelig.

Et flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at dette må godtas i Norge så lenge det skjer innenfor norsk lovverk og internasjonale konvensjoner. Tvangsekteskap er imidlertid ikke tillatt etter vår lovgivning og kan derfor ikke aksepteres. Komiteen understreker derfor at ekteskap ikke kan tillates eller godkjennes der det er anvendt fysisk eller psykisk tvang for å få den ene part eller begge parter til å inngå ekteskap.

Tvangsekteskap er et klart brudd på menneskerettighetene, og det norske samfunn har derfor både en rett og en plikt til å beskytte unge mennesker mot tvangsekteskap – det være seg mann eller kvinne, gutt eller jente.

På denne bakgrunn slutter komiteen seg til departementets forslag om at et ekteskap som er inngått i utlandet, der en part eller begge parter er under 18 år, ikke skal være gyldig dersom minst en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge. Videre settes det en absolutt grense på 16 år for når fylkesmannen kan innvilge dispensasjon. Dette er en stadfestelse av den aldersgrense norsk lov legger til grunn for godkjenning av ekteskapsinngåelse.

Komiteen slutter seg også til departementets forslag om at ekteskap inngått ved stedfortreder ikke skal bli anerkjent i Norge dersom en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge.

Komiteen viser til at etter norsk rett kan man kun være gift med én person av gangen. Komiteen slutter seg til at dette prinsippet stadfestes i ekteskapsloven, som presiserer at ekteskap som inngås i utlandet, der en part eller begge parter allerede er gift, ikke skal anerkjennes i Norge dersom en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge.

Komiteen slutter seg også til lovforslaget som gjør det lettere å få oppløst et ekteskap inngått ved tvang, bl.a. ved å utvide adgangen i ekteskapsloven § 23 til å få direkte skilsmisse ved dom til å gjelde tvangsekteskap generelt, også der andre enn ektefellen har utøvd tvangen.

Med disse endringene i ekteskapsloven understrekes det noe som vel skulle være selvfølgelig, at for at ekteskap som er inngått der minst en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge, skal kunne godkjennes av norske myndigheter, må det være i overensstemmelse med norsk ekteskapslovgivning.

Vi løser ikke problemene med tvangsekteskap gjennom det vi vedtar i dag. Men denne innskjerpingen av lovverket vil kunne være et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Og framfor alt understrekes viktige verdier som vi mener bør ligge til grunn for ekteskapsinngåelse.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [20:29:23]: De siste 20 årene har stortingsflertallet, alle utenom Fremskrittspartiet, ført en liberal politikk overfor innvandrere med sikte på integrering.

Inntil relativt nylig er det fra flertallets side nærmest utelukkende blitt fremholdt at innvandring til Norge vil være en berikelse, og at den ville være omtrent problemfri.

Det har vært talt positivt om «det fargerike fellesskap», et begrep som etter hvert ble avløst av «det flerkulturelle samfunn», også dette er et begrep som kun ble fremstilt som noe positivt.

Nå fremkommer stadig tydeligere de problemer og utfordringer som Fremskrittspartiet har påpekt i de siste 20 årene. Hovedårsaken er integreringspolitikken, som har vært basert på en gjensidig tilpasning til hverandre i forholdet mellom nordmenn og innvandrere, i stedet for det Fremskrittspartiet har hevdet, nemlig at innvandrerne mer ensidig må tilpasse seg norske lover, regler og normer.

Det er åpenbart at integreringen ikke har fungert etter intensjonene. Det har vist seg at store grupper blant innvandrerne har liten interesse av og vilje til å bli integrert i det norske samfunnet. Flere som har bodd i Norge i opptil 30 år, behersker fortsatt norsk dårlig. Man tviholder på sin egen kultur. I et liberalt, demokratisk samfunn må dette selvfølgelig være tillatt, men det blir et problem når sider ved denne kulturen inneholder elementer som er direkte lovstridig eller klart er imot norske normer.

Vi må kunne konstatere at kløften mellom store grupper av innvandrere og det norske samfunnet over tid ikke viskes ut, men tilspisses. Denne utviklingen er klart uheldig og vil kunne være kimen til store fremtidige konflikter. Derfor må det nå gjennomføres betydelige endringer i integreringspolitikken.

Til den konkrete saken vi i dag skal behandle, ekteskapsloven: Fremskrittspartiet har i lengre tid etterlyst konkrete tiltak på dette feltet, og når man nå strammer til overfor bigami, tvangsekteskap, ekteskap med personer under 18 år osv, er det et skritt i riktig retning. Men vi mener at Regjeringen ikke går langt nok. Det er også andre tiltak som vil virke langt bedre. Disse har Fremskrittspartiet fremmet forslag om en rekke ganger i denne sal.

Erfaringer viser at det som skjer, ofte er at en ungdom på 18–22 år, uten egen bolig og uten arbeidsinntekt, bor hjemme hos sine foreldre, blir bortgiftet til en person, ofte nær slektning, som fetter og kusine, fra hjemlandet, som da flytter til Norge og får bo hos sin svigerfamilie. Dette er stikk i strid med norske normer, der de som gifter seg, kan forsørge seg selv og skaffe seg en egen bolig før ekteskapsinngåelsen.

Slike tvangsekteskap kan derfor sterkt begrenses ved en endring i lovgivningen, slik at det kun gis familiegjenforening dersom begge ektefellene er over 24 år, den norske ektefellen kan forsørge det nye ekteparet – uten offentlige ytelser som sosialhjelp m.m. – og den norske ektefellen disponerer en forsvarlig egen bolig.

Vi mener også at det kan innføres et krav om tilknytning til Norge, slik at ektefellegjenforeningen skal kunne skje i det land hvortil den samlede tilknytning er størst.

Det er også mange arrangerte ekteskap og tvangsekteskap som skjer for å holde på familiebånd og sikre storfamilien ved at det inngås ekteskap mellom fetter og kusine. Slike tvangsekteskap vil forhindres hvis vi får et forbud mot ekteskapsinngåelse mellom fetter og kusine. Det er også påvist en betydelig helsegevinst ved et slikt forslag, slik Fremskrittspartiet viste i et Dokument nr. 8-forslag som ble behandlet i våres.

Summen av de forslagene som her er nevnt, vil medføre at det i all hovedsak vil bli slutt på de rene henteekteskapene og andre tvangsekteskap. Hvis man virkelig vil gjøre noe for de ungdommer som utsettes for dette barbariet, har vi altså en resept.

For øvrig merker jeg meg at flertallet sier at tvangsekteskap er negativt, mens arrangerte ekteskap er helt ok. Vi i Fremskrittspartiet deler ikke dette synet. Fremskrittspartiet mener at det mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er en glidende, nesten umerkelig overgang, og vi har derfor svært vanskelig for å skille mellom de to formene. Fremskrittspartiet mener derfor at både tvangsekteskap og såkalte arrangerte ekteskap må likebehandles i lover, forskrifter og regler.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag. Samtidig vil jeg omgjøre forslag nr. 2, forslaget om 24-årsgrensen, til et oversendelsesforslag. Dette er en sak som er ute på høring, og vi har også i nyhetene i dag hørt at Regjeringen har fått beskjed av LO om hva den skal mene om saken, og det kan jo bli en interessant diskusjon mellom LO og Regjeringen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslagene som han refererte til.

Trine Skei Grande (V) [20:34:57]: Det forslaget som foreligger her i dag, er det som kan kalles et godt, gammeldags gruppearbeid mellom to regjeringer. Dette var et forslag som Bondevik II-regjeringa sendte ut på høring, og som Stoltenberg II-regjeringa leverte til Stortinget. Derfor er det også naturlig at både de gamle regjeringspartiene og de nye er ganske enige om dette.

Jeg syns saksordfører la fram saken på en god måte. Hun dro fram gode prinsipper, bl.a. at hvis vi skal lage slike regler, må det være regler som gjelder alle, ikke regler som gjelder for egne etniske grupper.

For Venstre er det også viktig at hvis man skal bekjempe dette, må det først og fremst gjøres ved individuelle tiltak. Man gjør det først og fremst ved nasjonale tiltak og ikke ved grensene. Tvangsekteskap bekjempes i kulturer, i miljøer og i landet der vi er, ikke først og fremst ved grensen. Derfor er det viktig å ha et presisjonsnivå når det gjelder forslag for å bekjempe dette, som gjør at vi faktisk klarer å bekjempe problemet, og ikke kriminalisere grupper.

Jeg vil bare få lov til å komme med noen bemerkninger om Fremskrittspartiets forslag. Fremskrittspartiets forslag er helt sikkert virkningsfulle, sikkert veldig virkningsfulle, ikke for å begrense tvangsekteskap, men for å begrense innvandring. Det er også det som hovedsakelig er begrunnelsen for de forslagene de kommer med. De sier også at de skal bekjempe enkeltindivider, men det gjør de ikke. Fremskrittspartiet snakker om henteekteskap, men det de gjør i stedet, er å lage «dytteekteskap», altså ekteskap der folk blir dyttet ut av landet. Folk blir holdt utenfor Norge inntil de når den riktige alderen, inntil de tilhører de riktige gruppene som Fremskrittspartiet ønsker. Derfor må jeg bare si at de tiltakene de legger fram, er gode tiltak hvis man ønsker å begrense innvandringa, men ikke gode tiltak hvis man ønsker å begrense tvangsekteskap.

Statsråd Karita Bekkemellem [20:37:28]: Jeg er glad for at komiteen støtter forslagene i Ot.prp. nr. 100 som behandles her i kveld. Jeg er glad for at de forslagene som Stortinget behandler i dag, er viktige bidrag i kampen mot tvangsekteskap. Det å tvinge en ung kvinne eller mann inn i et forhold han eller hun ikke ønsker, er et stort og alvorlig overgrep. Få forsvarer tvangsekteskap i det offentlige rom, allikevel skjer det. Vi må aldri akseptere kulturelle eller religiøse begrunnelser for denne typen overgrep. Jeg er imidlertid glad for at svært mange fra ulike kulturer og med ulik religiøs tilknytning nå deltar aktivt i kampen mot tvangsekteskap.

Vi vet ikke nok om hvor omfattende denne praksisen er i Norge i dag. Derfor har Regjeringen også igangsatt en kartlegging for å gi oss et bedre grunnlag å jobbe ut fra. Dette skjer i regi av Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Resultatene av kartleggingen skal foreligge innen utgangen av 2006 og vil gi oss nyttig informasjon med tanke på det videre arbeidet.

Det å skille mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap kan være vanskelig. I den norske debatten har det vært viktig å trekke et klart skille mellom disse – et skille mellom det som åpenbart er straffbart, og det som er kultur. Det vi ser nå når vi faktisk har fått mer kunnskap om tvangsekteskap, er at vi opererer med gråsoner. I noen tilfeller av arrangerte ekteskap vil det være glidende overganger, da det sosiale presset kan bli så stort at det tilsynelatende arrangerte ekteskapet i realiteten oppfattes som tvang. Her har foreldrene et stort ansvar. Vi må som samfunn slå ettertrykkelig fast at inngåelse av ekteskap skal være frivillig i alle ordets avskygninger.

Det er en utfordring å regulere arrangerte ekteskap i ekteskapsloven, nettopp fordi det ikke kan slås fast at arrangerte ekteskap er tvangsekteskap. Men det er tvingende nødvendig at samfunnet arbeider mot all form for tvang, også sosiale og kulturelle former for tvang, selv om det ikke blir brukt fysisk makt for å gjennomføre den.

I Norge har vi i mange år jobbet for å bekjempe tvangsekteskap. På tross av dette vet vi at vi ikke er i mål. Regjeringen har derfor lagt fram forslag til lovendringer, som ytterligere bidrar til å forhindre tvangsekteskap, herunder barneekteskap, og hjelpe partene ut av tvangsekteskap. Et hovedformål med forslagene er å forhindre at personer bosatt i Norge omgår ekteskapslovens krav ved å reise utenlands og inngå ekteskapet der. Tvangsekteskap er, som komiteen påpeker, et klart brudd mot menneskerettighetene.

Saksordføreren var veldig grundig inne på de ulike forslagene som Regjeringen legger fram. Jeg ser ingen grunn til å gjenta det saksordfører sa, men jeg har lyst til å si at jeg er veldig glad for at komiteen støtter forslagene som bl.a. skal bidra til å hjelpe en eller begge partene ut av et ekteskap inngått ved tvang, ved at partene får mulighet til å få en direkte skilsmisse. Jeg går ikke mer inn på forslagene, siden det er veldig grundig redegjort for dem.

Jeg har også lyst til å si til Fremskrittspartiet at vi ser at partiet benytter seg av anledningen til også å foreslå en rekke tiltak mot så vel tvangsekteskap som kjønnslemlestelse. Jeg deler Fremskrittspartiets engasjement i disse spørsmålene, selv om vi av og til kan være uenige om løsningsforslagene på disse vanskelige feltene. Et par av forslagene som partiet foreslår, vurderer Regjeringen nå, og vi kommer tilbake til disse forslagene når vi har konkludert. Men jeg tar det engasjementet som Fremskrittspartiet har hatt på dette feltet, veldig alvorlig. Vi vektlegger det også nå ved avslutningen av behandlingsrunden vår.

Avslutningsvis har jeg lyst til å si at de forslagene som vi har lagt fram til behandling i dag, vil være ett av mange bidrag i kampen mot tvangsekteskap. Vi ser på ulike typer virkemiddel, og vi kommer også tilbake med en ny handlingsplan mot tvangsekteskap.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [20:42:53]: Jeg vil takke statsråden for de hyggelige ordene.

Det er viktige bestemmelser om ekteskap inngått av mindreårige, bruk av stedfortreder, bigami og motvirkning av tvangsekteskap som i dag blir vedtatt. Fremskrittspartiet har merket seg disse innstrammingene og er selvfølgelig fornøyd med dem, men vi har også merket oss de unntaksbestemmelser som ligger bl.a. i § 1 og § 18. Der omtales det at når «sterke grunner» taler for det, skal man kunne innvilge unntak i henhold til loven. Da blir spørsmålet hvilken praksis man kommer til å legge seg på, og her er det Fremskrittspartiet er noe bekymret.

Jeg vil be statsråden om å konkretisere hvilken linje hun mener at disse unntakene bør praktiseres etter, om hun ønsker en liberal linje eller en mer streng praksis av det lovverk som vedtas i dag.

Statsråd Karita Bekkemellem [20:43:54]: Nå er det slik at Regjeringen legger seg på en linje som betyr klare innskjerpelser i forhold til det å motvirke tvangsekteskap. Med de bestemmelsene vi vedtar i dag, handler vi veldig klart for å beskytte barna som opplever denne situasjonen. Hvordan praktiseringen av disse unntakene, som vi også legger inn i loven nå, vil komme til å bli, må vi få komme tilbake til. Men det er viktig at de lovendringene vi foretar, blir respektert av rettssystemet vårt, og at det må være på helt særskilte vilkår vi går inn og gir unntak. Jeg ber om forståelse for at det må vi få komme tilbake til.

Vårt engasjement er oppriktig når det gjelder det som er det avgjørende her, at vi skal beskytte barn og ungdom mot å bli utsatt for disse overgrepene som et tvangsekteskap faktisk er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen igjen.