Odelstinget - Møte onsdag den 13. desember 2006 kl. 16.15

Dato: 13.12.2006

Dokumenter: (Innst. O. nr. 13 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 88 (2005-2006))

Sak nr. 2

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.)

Talere

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [16:17:39] (ordfører for sakene): Vi skal i denne debatten behandle to saker. Det er Ot.prp. nr. 88 for 2005-2006, som omhandler gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk, og Ot.prp. nr. 101 for 2005-2006 om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst, kunstavgiftsloven.

I framlegget omtaler departementet avgift på omsetning av billedkunst som en ordning som har eksistert i over 50 år, og som har veletablerte rutiner og regler for innkreving og utdeling av pengene. Det har likevel ved flere anledninger blitt reist spørsmål ved om ikke avgiften burde utvides til å omfatte flere kunstarter. Reglene om følgerettsvederlag som nå skal innføres i norsk rett, har gitt ny næring til denne diskusjonen.

Departementet mener at det i tillegg har oppstått behov for å harmonisere de to ordningene, i den hensikt å forenkle administrasjonen. Ifølge departementet vil en harmonisering også gjøre det lettere for brukerne, både hva gjelder kunstnerne selv, og hva gjelder dem som skal kjøpe verkene deres. Det foreslås derfor å gjøre en del endringer i kunstavgiftsloven for å bringe denne i harmoni med reglene om følgerett som er foreslått innført i åndsverksloven. Dette innebærer en utvidelse av avgiftsgrunnlaget til å omfatte flere typer kunstverk, da særlig kunsthåndverk og fotografiske verk.

I tillegg kommer en økning av selve avgiften, slik at den kommer på nivå med den alminnelige satsen for følgerettsvederlaget.

Flertallet, dvs. alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, har gitt sin tilslutning til denne delen av lovframlegget. Men en samlet komite ber Regjeringen følge utviklingen av kunstomsetningen nøye etter regelendringene. Jeg vil her vise til at det fra kunsthandlere er uttrykt bekymring for at reglene kan medføre at omsetningen flyttes til utlandet.

Når det gjelder Fremskrittspartiets særstandpunkt, vil jeg bemerke at vi ikke ser logikken i at kunstavgiften skal økes som følge av innføring av følgerett, og at dette skal bli så mye lettere å administrere og forholde seg til for alle parter når satsene eller vederlaget settes til samme prosentsats. I en rekke bransjer, bl.a. i dagligvarehandelen, har man relativt uproblematisk klart å forholde seg til forskjellige momssatser. Det er også en kjent sak at Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftsnivået i Norge bør senkes, ikke økes.

Følgeretten skal komme i tillegg til de ordninger som følger av kunstavgiftsloven av 1948. I denne loven ble det innført en avgift på inntil 3 pst. ved offentlig omsetning av billedkunst i Norge. Avgiften går til et særskilt hjelpefond, Bildende Kunstneres Hjelpefond, som forvalter ordningen. Avgiften kommer som et tillegg til prisen på verket.

Ifølge Ot.prp. nr. 88 er kunstavgiften en særnorsk ordning som ikke har sin like i de øvrige nordiske land. Både Sverige, Danmark, Finland og Island har i stedet i mange år hatt ulike former for følgerett.

Endringene som foreslås i Ot.prp. nr. 88, gjelder gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektivet om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk, som jeg har nevnt tidligere. Det foreslås en ny bestemmelse i åndsverksloven som gir opphavsmannen til et opphavsrettslig vernet kunstverk rett til vederlag ved profesjonelle videresalg av originaleksemplar av verket. Departementets forslag legger opp til at avgiften på omsetning av billedkunst beholdes, men slik at det ikke må betales avgift for salg som omfattes av følgerettsordningen.

Følgerettsordningen foreslås utformet slik at den kun vil gjelde når salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3 000 euro. Satsen kan ifølge direktivet settes til 4 eller 5 pst. for den delen av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro. I proposisjonen foreslås det 5 pst. For øvrig er satsene bestemt i direktivet. I tråd med direktivet vil det totale vederlaget for et videresalg ikke overstige 12 500 euro.

Fremskrittspartiet støtter innføringen av ordningen med følgerett i norsk lovverk. Vi er imidlertid skeptiske til at man i forslaget fra departementet har lagt seg på den høyeste avgiftssatsen, og vi foreslår da 4 pst.

Ellers vil jeg bare henvise til de merknader som ligger i innstillingene, og jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag på disse områder.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

(Votering, se sidene 236 og 237)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.)

I

I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer:

§ 35 skal lyde:

§ 35. Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23, 23a og 45b kan enhver av partene kreve fastsatt på bindende måte etter regler som Kongen gir. Kongen fastsetter regler om at vederlagspliktige som unnlater å betale vederlag, etter begjæring fra den berettigede part, med bindende virkning kan forbys fortsatt bruk.

Kongen gir regler om nemnd som nevnt i § 34 og § 45a fjerde ledd.

§ 38a første ledd første punktum skal lyde:

Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første ledd, må inngås av organisasjon som på området representerer en vesentlig del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge, og som er godkjent av departementet.

Ny avsnittoverskrift foran ny § 38c skal lyde:

Følgerett

Ny § 38c skal lyde:

§ 38c. Opphavsmannen har krav på vederlag når en som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet deltar som selger, kjøper eller formidler ved videresalg av originaleksemplar av opphavsrettslig vernede kunstverk som malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk. Som originaleksemplar regnes eksemplar av kunstverk som er utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med hans samtykke. Bestemmelsen gjelder ikke byggverk.

Retten etter første ledd gjelder ikke videresalg fra privatpersoner til museer som er åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig, med mindre det i handelen deltar en formidler som nevnt i første ledd.

Vederlaget skal beregnes på grunnlag av salgsprisen uten merverdiavgift etter følgende satser:

  • a) 5 pst. av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro,

  • b) 3 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 50 000 euro, men som ikke overstiger 200 000 euro,

  • c) 1 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 200 000 euro, men som ikke overstiger 350 000 euro,

  • d) 0,5 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 350 000 euro, men som ikke overstiger 500 000 euro, og

  • e) 0,25 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 500 000 euro.

Vederlaget skal kun betales når salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3 000 euro. Det totale vederlag for et videresalg skal ikke overstige 12 500 euro.

Selgere og formidlere som nevnt i første ledd er solidarisk ansvarlige for å betale følgerettsvederlaget. Opptrer ingen av dem yrkesmessig i kunstmarkedet, er kjøperen ansvarlig for betalingen.

Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som er godkjent av departementet. Når krav på vederlag etter første ledd foreldes etter reglene i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer, tilfaller vederlaget organisasjonen og skal brukes til å dekke organisasjonens kostnader ved oppkrevingen og fordelingen av følgerettsvederlaget, eller til andre kollektive formål fastsatt i organisasjonens vedtekter.

Det kan ikke gis avkall på retten etter første ledd, og den kan heller ikke overdras. Har ikke opphavsmannen arvinger, skal følgerettsvederlag som forfaller etter opphavsmannens død tilfalle den organisasjon som til enhver tid er godkjent etter sjette ledd. Slike midler skal brukes som nevnt i sjette ledd andre punktum.

Selger, kjøper og formidler som nevnt i første ledd skal innen sjette termin for innbetaling av merverdiavgift til den organisasjon som til enhver tid er godkjent etter sjette ledd, oppgi de opplysninger som er nødvendige for å sikre betaling av følgerettsvederlag for det foregående års salg. Nevnte organisasjon kan også kreve slike opplysninger om de tre siste års salg.

§ 45b tredje ledd skal lyde:

Rettighetshavere som ikke er medlem av organisasjon godkjent etter andre ledd, må selv fremsette krav på vederlag overfor organisasjonen. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av det år opptaket ble fremført. Vederlag for videresending kan uansett fordeles etter prinsippene i § 37.

§ 53a andre ledd skal lyde:

Det er videre forbudt å:

  • a) selge, leie ut eller på annen måte distribuere,

  • b) produsere eller innføre for distribusjon til allmennheten,

  • c) reklamere for salg eller utleie av,

  • d) besitte for ervervsmessige formål, eller

  • e) tilby tjenester i tilknytning til innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer, eller som kun har begrenset ervervsmessig nytte for annet enn slikt formål, eller som i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse.

§ 54 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Er overtredelse som nevnt i første til tredje ledd forsettlig, og foreligger det særlig skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år.

§ 54 sjette ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppgi opplysninger som nevnt i § 38c åttende ledd første punktum eller unnlater å påføre de i § 52 nevnte opplysninger på et verk som han forestår trykkingen av, straffes med bøter.

§ 57 nytt fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsen i § 38c får anvendelse på åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket.

Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd.

II

I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt sjette ledd skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten er omsetning som omfattes av lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. § 38c.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik tid.

  • 2. For endringene gjelder følgende overgangsregler:

    • a) Endringene gjelder ikke avtaler om salg som er inngått før loven her trer i kraft.

    • b) Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.

Presidenten: Når det gjelder I § 38 c tredje ledd bokstav a, foreligger det et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Åndsverkloven § 38 c tredje ledd bokstav a skal lyde:

4 pst. av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro.»

Votering:

  • 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til I § 38 c tredje ledd bokstav a og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 63 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.38.30)

  • 2. Komiteens innstilling til resten av I samt II og III ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Forrige sak
Neste sak