Etter at det var ringt til votering, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har representanten Ulf Erik Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m.

I

I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven).

§ 1 skal lyde:

Ved all offentlig omsetning, og ved slike erverv som etter denne lov er likestilt med offentlig omsetning, av kunstverk av norsk eller fremmed opphav, skal kjøperen i tillegg til kjøpesummen betale en avgift på inntil 5 prosent av denne. Departementet fastsetter prosentsatsens størrelse.

I de tilfeller der betaling skjer helt eller delvis i form av et annet kunstverk, skal avgift belastes begge kunstverkene, dersom tilsvarende salg mot kontanter hadde vært avgiftspliktig. Avgiftsbelastningen skal imidlertid ikke gjelde gaver. Departementet kan fastsette nærmere regler om hvilke kunstverk som går inn under avgiftsplikten og i hvilken utstrekning avgiftsplikten skal gjelde for omsetning med tilknytning til utlandet eller Svalbard.

Likestilt med offentlig omsetning er etter denne lov:

• 1. Ethvert erverv som skjer med sikte på offentlig visning i gallerier, museer eller tilsvarende. Salg direkte fra kunstner eller privatpersoner til museer som er åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig, skal likevel ikke anses som offentlig omsetning, med mindre det i handelen deltar en formidler.

• 2. Ethvert erverv direkte fra den kunstner som har skapt verket, når arbeidet er et utsmykkingsoppdrag, et bestillingsverk eller et konkurranseutkast, samt erverv ellers som sidestilles med offentlig omsetning.

Avgiftspliktig etter denne lov er originaleksemplar av kunstverk som malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk. Som originaleksemplar regnes eksemplar av kunstverk som er utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med hans samtykke. Bestemmelsen gjelder ikke byggverk.

Unntatt fra avgiften er omsetning av kunstverk hvor salgsprisen uten merverdiavgift ikke overstiger 2.000 kroner.

§ 2 andre ledd skal lyde:

Fondet skal brukes til støtte for kunstnere som hovedsakelig har eller har hatt sitt virke i Norge, deres etterlatte og andre formål til fremme av norsk kunst.

§ 3 første ledd skal lyde:

Avgiften innkreves av selgeren ved all omsetning av avgiftsbelagt kunst i forretninger, på separat- eller kollektive utstillinger og ved alle former for auksjon. Alle som offentlig omsetter avgiftsbelagt kunst er ansvarlig for rett innbetaling av avgiften. Det samme gjelder den som er personlig ansvarlig for omsetning av avgiftsbelagt kunst på utstillinger. De nevnte personer er også ansvarlig for rett innbetaling av avgift for offentlig omsetning som måtte finne sted ved konsulenter eller mellommenn.

§ 4 skal lyde:

Departementet fastsetter i forskrift terminene for innbetaling av avgiften.

Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst oppheves.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 63 mot 18 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.37.16)Videre var innstilt:

II

I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer:

§ 43 femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 6 til 8, 11a til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 43a tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk.

§ 45c bokstav e skal lyde:

Bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

III

• 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik tid.

• 2. For endringene gjelder følgende overgangsregler:

  • a) Endringene gjelder ikke avtaler om salg som er inngått før loven her trer i kraft.

  • b) Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.)

I

I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer:

§ 35 skal lyde:

§ 35. Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23, 23a og 45b kan enhver av partene kreve fastsatt på bindende måte etter regler som Kongen gir. Kongen fastsetter regler om at vederlagspliktige som unnlater å betale vederlag, etter begjæring fra den berettigede part, med bindende virkning kan forbys fortsatt bruk.

Kongen gir regler om nemnd som nevnt i § 34 og § 45a fjerde ledd.

§ 38a første ledd første punktum skal lyde:

Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første ledd, må inngås av organisasjon som på området representerer en vesentlig del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge, og som er godkjent av departementet.

Ny avsnittoverskrift foran ny § 38c skal lyde:

Følgerett

Ny § 38c skal lyde:

§ 38c. Opphavsmannen har krav på vederlag når en som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet deltar som selger, kjøper eller formidler ved videresalg av originaleksemplar av opphavsrettslig vernede kunstverk som malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk. Som originaleksemplar regnes eksemplar av kunstverk som er utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med hans samtykke. Bestemmelsen gjelder ikke byggverk.

Retten etter første ledd gjelder ikke videresalg fra privatpersoner til museer som er åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig, med mindre det i handelen deltar en formidler som nevnt i første ledd.

Vederlaget skal beregnes på grunnlag av salgsprisen uten merverdiavgift etter følgende satser:

• a) 5 pst. av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro,

• b) 3 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 50 000 euro, men som ikke overstiger 200 000 euro,

• c) 1 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 200 000 euro, men som ikke overstiger 350 000 euro,

• d) 0,5 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 350 000 euro, men som ikke overstiger 500 000 euro, og

• e) 0,25 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 500 000 euro.

Vederlaget skal kun betales når salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3 000 euro. Det totale vederlag for et videresalg skal ikke overstige 12 500 euro.

Selgere og formidlere som nevnt i første ledd er solidarisk ansvarlige for å betale følgerettsvederlaget. Opptrer ingen av dem yrkesmessig i kunstmarkedet, er kjøperen ansvarlig for betalingen.

Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som er godkjent av departementet. Når krav på vederlag etter første ledd foreldes etter reglene i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer, tilfaller vederlaget organisasjonen og skal brukes til å dekke organisasjonens kostnader ved oppkrevingen og fordelingen av følgerettsvederlaget, eller til andre kollektive formål fastsatt i organisasjonens vedtekter.

Det kan ikke gis avkall på retten etter første ledd, og den kan heller ikke overdras. Har ikke opphavsmannen arvinger, skal følgerettsvederlag som forfaller etter opphavsmannens død tilfalle den organisasjon som til enhver tid er godkjent etter sjette ledd. Slike midler skal brukes som nevnt i sjette ledd andre punktum.

Selger, kjøper og formidler som nevnt i første ledd skal innen sjette termin for innbetaling av merverdiavgift til den organisasjon som til enhver tid er godkjent etter sjette ledd, oppgi de opplysninger som er nødvendige for å sikre betaling av følgerettsvederlag for det foregående års salg. Nevnte organisasjon kan også kreve slike opplysninger om de tre siste års salg.

§ 45b tredje ledd skal lyde:

Rettighetshavere som ikke er medlem av organisasjon godkjent etter andre ledd, må selv fremsette krav på vederlag overfor organisasjonen. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av det år opptaket ble fremført. Vederlag for videresending kan uansett fordeles etter prinsippene i § 37.

§ 53a andre ledd skal lyde:

Det er videre forbudt å:

• a) selge, leie ut eller på annen måte distribuere,

• b) produsere eller innføre for distribusjon til allmennheten,

• c) reklamere for salg eller utleie av,

• d) besitte for ervervsmessige formål, eller

• e) tilby tjenester i tilknytning til innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer, eller som kun har begrenset ervervsmessig nytte for annet enn slikt formål, eller som i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse.

§ 54 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Er overtredelse som nevnt i første til tredje ledd forsettlig, og foreligger det særlig skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år.

§ 54 sjette ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppgi opplysninger som nevnt i § 38c åttende ledd første punktum eller unnlater å påføre de i § 52 nevnte opplysninger på et verk som han forestår trykkingen av, straffes med bøter.

§ 57 nytt fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsen i § 38c får anvendelse på åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket.

Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd.

II

I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt sjette ledd skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten er omsetning som omfattes av lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. § 38c.

III

• 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik tid.

• 2. For endringene gjelder følgende overgangsregler:

  • a) Endringene gjelder ikke avtaler om salg som er inngått før loven her trer i kraft.

  • b) Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.

Presidenten: Når det gjelder I § 38 c tredje ledd bokstav a, foreligger det et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Åndsverkloven § 38 c tredje ledd bokstav a skal lyde:

4 pst. av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro.»

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til I § 38 c tredje ledd bokstav a og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 63 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.38.30)

• 2. Komiteens innstilling til resten av I samt II og III ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon)

I

I lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon) gjøres følgende endringer i endringen av folketrygdloven:

§ 2-9 annet ledd skal lyde:

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan samtykke i at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og foreldrepenger etter kapittel 14.

Innholdsfortegnelsen under Kapittel 14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon skal lyde:

Bestemmelser om

• formål står i § 14-1

• medlemskap står i § 14-2

• arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet står i § 14-3

• svangerskapspenger står i § 14-4

• foreldrepenger står i §§ 14-5 til 14-16

• engangsstønad står i § 14-17

• forskrifter står i § 14-18

§ 14-5 tredje ledd skal lyde:

Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til foreldrepenger. Dette gjelder likevel ikke når adopsjonen finner sted mens stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper. I slike tilfeller gis adoptivforelderen tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende del av stønadsperioden, likevel slik at plikten til å ta ut fedrekvote ikke kommer til anvendelse.

§ 14-11 annet ledd annet punktum skal lyde:

For selvstendig næringsdrivende og frilansere må det foreligge skriftlig avtale med Arbeids- og velferdsetaten.

§ 14-16 femte ledd tredje punktum skal lyde:

For selvstendig næringsdrivende og frilansere er det et vilkår for gradert uttak at det foreligger en skriftlig utbetalingsavtale med Arbeids- og velferdsetaten.

II

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-9 første ledd bokstav a skal lyde:

• a) stønad etter kapittel 5 (helsetjenester), kapittel 7 (gravferd) og § 14-17 (engangsstønad ved fødsel og adopsjon),

§ 4-24 annet ledd bokstav e skal lyde:

• e) foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,

§ 4-25 første ledd bokstav e skal lyde:

• e) foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,

§ 21-4 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Skoler kan pålegges å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold.

§ 22-10 første ledd bokstav c skal lyde:

• c) engangsstønad ved fødsel og adopsjon (§14-17)

§ 22-10 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir bokstav d.

III

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

• 1. Endringene i lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon) trer i kraft straks.

• 2. Endringen i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 21-4 trer i kraft straks.

• 3. Endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 2-9 første ledd, 4-24, 4-25 og 22-10 trer i kraft 1. januar 2007.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 18 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.39.23)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.