Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Karin Andersen (SV) [18:02:36] (ordfører for saken): I noen jobber er kanskje snakketøyet viktigere enn fotarbeidet, og da går det an å gå på jobben sjøl om beina ikke er helt gode, og det er litt av det denne saken dreier seg om i dag.

Det dreier seg om lovendringer som en enstemmig arbeids- og sosialkomite tilrår Stortinget å vedta, som en oppfølging av det arbeidet som har vært gjort i høst av det partssammensatte utvalget som har vært ledet av statsminister Jens Stoltenberg.

Lovendringene som blir lagt fram nå, kom etter en prosess som kanskje har vært vanskelig, men som har resultert i en hel rekke tiltak og bevilgninger som både Regjeringen og komiteen er overbevist om kommer til å bidra til å få ned det økende sykefraværet.

I Norge har vi en veldig høy yrkesdeltakelse. Det er veldig mange i Norge som er i jobb. Men vi har også et høyt og et økende sykefravær. Det har vært bekymringsfullt, ikke fordi folk ikke skal kunne være syke, men fordi vi ser en tendens til at kravene blir høye, at kanskje mange arbeidsplasser ikke greier å tilpasse seg slik at folk får arbeidsrelatert sykdom, men også at man ikke kan tilpasse arbeidsplassen slik at man kan gå på jobben sjøl om man har en skavank eller en sykdom. Derfor har IA-avtalen tatt for seg dette. Den har virket i flere år. Den har hatt tre hovedmål: å redusere sykefraværet, å inkludere flere i arbeidslivet og å få flere seniorer til å stå i arbeid. Det er vel slik at det ikke har vært særlig god måloppnåelse på noen av disse feltene. Derfor kom Regjeringen med et forslag i det opprinnelige budsjettet. Etter de reaksjonene som kom da, har man satt ned en arbeidsgruppe, og resultatet er da en pakke der de statlige etatene har fått fornyete oppgaver og forsterket ansvar, partene i arbeidslivet har fått nye virkemidler og forpliktelser, og det bevilges også mer penger til kjøp av helsetjenester og rehabilitering.

Det arbeidsrelaterte sykefraværet har kanskje vært mest i fokus når man har jobbet i denne arbeidsgruppen. Derfor er det nå laget nye regler både for at man skal ha en kjappere oppfølging av den enkelte som har blitt syk, forsterkede forpliktelser overfor arbeidsgiver for å legge til rette på arbeidsplassen for intern rehabilitering og attføring på den enkelte arbeidsplass, men også for at man skal kunne følge opp bedre sammen med f.eks. primærlegen eller annet helsepersonell. Her har også primærlegene fått nye plikter. Men det er viktig, som komiteen også sier, at dersom legen skal være til stede i de dialogmøtene som det nå er vedtatt skal gjennomføres både etter seks uker, tolv uker og seks måneder, så er det fint, men det er arbeidstakeren som i så fall må ønske det og mene at det er hensiktsmessig. Det er viktig å understreke at en diagnose ikke skal være tema i et slikt møte, men at det er funksjonsvurderingen og oppfølgingen på den enkeltes arbeidsplass som skal være tema for disse møtene. Det er også viktig å understreke at de ansatte har rett og mulighet til å ha med seg tillitsvalgt og verneombud i disse sakene, og det er også viktig å understreke at alle bedrifter som har bedriftshelsetjeneste, også de som har det uten at de har plikt til det etter arbeidsmiljøloven, skal ha med seg bedriftshelsetjenesten på disse møtene. Det er viktig for at man skal kunne få god nok tilpassing for den enkelte, men jeg tror også det er viktig at de ulike virksomhetene kan lære ganske mye av systematisk helsearbeid hvis man jobber med dette på den måten.

Det er også viktig å understreke at både gradert sykemelding og aktiv sykemelding skal kunne brukes i perioder der det kanskje er pauser i rehabilitering og attføring knyttet til de nye ordningene. Det er også viktig å huske på at den ordningen som legene nå blir pålagt, må utformes på en slik måte at legene faktisk følger opp de nye forpliktelsene i folketrygdloven – at ikke alle andre plikter går foran plikten til også å være med og bidra til at sykefraværet går ned, og at bedriftene har et bedre tilpasset tilbud til sine ansatte.

Kenneth Svendsen (FrP) [18:08:27]: Denne saken handler om opprydding i en sak som Regjeringen har håndtert særdeles dårlig, nemlig sykelønnsordningen, hvor næringslivet skulle få en kraftig ekstraregning gjennom økte egenandeler.

Jeg tror alle, også regjeringspartiene, er enige om at Regjeringens første forslag var klumsete og lite gjennomtenkt. IA-avtalen var og er som kjent en avtale mellom likeverdige parter. At en av partene går ut av avtalen og prøver å diktere de andre avtalepartene uten å ha diskutert dette på forhånd, viser en total mangel på forståelse for hvordan en seriøs avtalepartner opptrer. Dette førte da også til at Regjeringen måtte krype til korset etter massiv kritikk, ikke minst fra NHO og LO.

La oss håpe at Regjeringen lærte noe av dette, og at dette ikke gjentar seg.

Fremskrittspartiet støtter den avtalen som nå er lagt fram, men det er åpenbart store usikkerhetsmomenter rundt hvordan dette skal fungere i praksis. Spesielt gjelder dette kjøp av helsetjenester. Jeg håper statsråden vil redegjøre nærmere for dette, men jeg skal gjennomgå noen av de punktene hvor det er uklarheter.

Først vil jeg gjerne ha svar på om kjøp av helsetjenester skal brukes til å kjøpe tjenester også av private aktører, eller om pengene skal overføres til helseforetakene. Skal da eventuelt de som kjøpes fri, passere kronikere eller andre i helsekøen, slik at disse får lengre ventetid?

Det er også slik at hvis en arbeidsgiver betaler for en operasjon eller en behandling for er arbeidstaker, skal arbeidstakeren fordelsbeskattes. Hvordan vil dette forholde seg når staten som arbeidsgiver betaler en statsansatt ut av helsekøen? Vil den statsansatte da bli fordelsbeskattet? Hvis ikke vil jeg gjerne ha en begrunnelse for det.

Det er selvfølgelig helt utrolig at Regjeringen tilbakeførte reglene om fritak for beskatning når en arbeidsgiver betaler for behandlingen av en ansatt, slik at arbeidstakeren nå blir beskattet. Den ordningen som var tidligere, sparte både staten, arbeidsgiveren og arbeidstakeren for penger og bidro til å få arbeidstakerne mye raskere tilbake i arbeid, noe som har vært målsettingen ved omleggingen av sykelønnsordningen nå – i tillegg til at arbeidstaker unngikk ekstra lidelser på grunn av venting. Det var en vinn-vinn-sak for alle, ikke minst for staten.

Jeg kunne derfor tenke meg å spørre statsråden om han kunne tenke seg å reversere ordningen med beskatning av arbeidstakere hvis arbeidsgiveren betaler for behandlingen. Det burde etter mitt syn vært en del av den nye IA-avtalen. Jeg håper at det kommer i framtiden.

Martin Engeset (H) [18:11:28]: Representanten Kenneth Svendsen stilte i sitt innlegg flere gode og meget relevante spørsmål som jeg ikke ser noen grunn til å gjenta – selv om de altså var veldig gode. Men jeg håper at statsråden kan svare på dem gjennom sitt innlegg senere i debatten. Så får vi eventuelt komme tilbake til det.

Mer enn 110 000 årsverk forsvinner i sykefravær hvert år. Sykefraværet er hemmende både for samfunnet og for den enkelte, og er ofte det første skrittet på veien ut i det man kan kalle et «utenforskap», som i dag teller ca. 800 000 mennesker. Det er avgjørende å ta denne situasjonen på alvor, kanskje særlig fordi det nettopp er gjennom god reaktivisering av sykmeldte i arbeidslivet at vi kan gi mennesker en ny sjanse før det er for sent. Gjennom det vil både privat og offentlig sektor bli tilført hardt tiltrengt arbeidskraft. Derfor er Høyre tilfreds med at vi i dag behandler en sak som tar opp hvordan sykefraværet kan reduseres.

Når vi ser på sykefraværsstatistikken, ser vi at sykefraværet, med unntak av en kortere periode i 2004, har vært økende. I 2004 opplevde vi imidlertid en liten nedgang etter at den forrige regjeringen foreslo endringer i IA-avtalen. De forslag som den gang ble lagt frem, ble lagt frem etter dialog med partene i arbeidslivet og satt i verk. Resultatet var altså at sykefraværet gikk noe ned, for første gang på mange år.

Vi vet at blant sykmeldte er det særlig to grupper lidelser som er dominerende. Det er skjelett- og muskellidelser og psykiske lidelser. I vår regjeringsperiode ble bevilgningene til kjøp av helsetjenester økt, slik at disse pasientgruppene kunne få oppfølging tidlig i sykmeldingsperioden i stedet for å stå i kø i lang tid. Jo lengre tid man er ute i sykefravær, desto større er sannsynligheten for at den sykmeldte ikke kommer tilbake i arbeid. Effekten av tidlig oppfølging og behandling skal derfor ikke undervurderes.

Da Regjeringen i august kom med sine forslag til endringer i sykelønnsordningen, var dette overraskende, ikke først og fremst fordi det høye sykefraværet ikke påkaller at sykelønnsordningen settes under lupen, men det var overraskende på bakgrunn av den kritikken dagens regjeringspartier kom med da sentrum-Høyre-regjeringen fremmet sine forslag i forrige periode. Det var overraskende fordi de samme partier i fjorårets valgkamp gikk ut og enten sa eller i hvert fall skapte det inntrykk at sykelønnsordningen var hellig og ikke skulle røres. Og det var ikke minst overraskende på hvilken måte Regjeringen valgte å fremme sine forslag på, for det første ved å løsrive det fra presentasjonen av statsbudsjettet for øvrig, selv om dette var en meget viktig del av statsbudsjettforslaget, og for det andre ved å komme med et så radikalt forslag, som altså ikke hadde vært drøftet med partene i arbeidslivet i forkant av fremleggelsen. Ei heller virket det som om Regjeringen og statsråden hadde drøftet saken med sine rød-grønne representanter på Stortinget, da forslaget kom som lyn fra klar himmel mens arbeids- og sosialkomiteen var på studiereise i India.

Forslaget skapte berettiget harme, men vi kjenner altså utfallet. Regjeringen ble reddet av de gode tider, da det viste seg at det allikevel var mulig å fortsette med sykelønnsordningen som tidligere, men med sterkere fokusering på oppfølging og tidlig inngripen.

La det være klart: Høyre støtter en sterkere oppfølging og raskere behandling av sykmeldte. Det har vi bl.a. vist gjennom vårt alternative statsbudsjett. Men vi vil samtidig advare mot å tro på at de foreslåtte tiltak som vi har til behandling her i dag, er en hokuspokusløsning der man automatisk får ned sykefraværet gjennom å opprette de såkalte dialogmøtene.

Det er nødvendig med en tettere kontakt mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV under sykefravær, men vi etterlyser legenes rolle i det hele. Hvorfor har ikke den instans som er medisinsk ansvarlig for sykmeldingen, en plass blant dem som skal vurdere funksjonsbehov og tilrettelegging?

Høyre fremmet i sitt alternative forslag til statsbudsjett et forslag om å bevilge mer penger til trygdelegeordningen, som vi mener bør ha en funksjon også overfor sykmeldte, og som vi mener vil kunne føre til at sykefraværet kan gå ned.

Jeg er usikker på hvilken virkning de foreslåtte tiltak vil ha på sykefraværet. Jeg vil derfor be Regjeringen om å rapportere tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett om hvordan tiltakene er implementert, hvordan NAV følger opp, og i hvilken grad man kan se at tiltakene faktisk fører til en nedgang i sykefraværet.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [18:16:48]: I Kristelig Folkeparti deler vi Regjeringens bekymring over økningen i sykefraværet. Det gir grunn til uro når utgiftene til sykefravær øker med 3,7 milliarder kr neste år. En slik utgiftsvekst virker negativt inn på andre samfunnsområder, og det er derfor behov for tiltak som kan redusere sykefraværet i tråd med IA-avtalens mål.

Regjeringen ønsket primært å redusere utgiftene til sykefravær ved å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiver. I budsjettproposisjonen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble det foreslått at arbeidsgiver skulle betale 2,5 milliarder kr i økte utgifter til sykelønn.

Vi husker alle at det kom svært sterke reaksjoner både på forslaget og på den mangelfulle dialogen mellom Regjeringen og partene i IA-avtalen før forslaget ble framlagt. Samtlige parter i arbeidslivet advarte mot økte sykelønnsutgifter for arbeidsgiver, som ville kunne medføre redusert IA-arbeid i bedriftene og gjøre det vanskeligere å integrere eldre, funksjonshemmede og andre grupper i arbeidslivet.

I Kristelig Folkeparti er vi glade for at Regjeringen snudde og nå ikke lenger ønsker å endre sykepengeregelverket slik de opprinnelig foreslo.

Selv om arbeidsgiverne slett ikke alltid kan lastes for arbeidstakernes sykefravær, er det ingen tvil om at det hviler et betydelig ansvar på dem for å bidra til å redusere sykefraværet. God oppfølging av den ansatte i sykefraværsperioden, tilbud om tilrettelegging på arbeidsplassen og delvis friskmelding er svært viktig for å gjøre det lettere for den enkelte å komme tilbake i jobb.

Ansvaret for å redusere sykefraværet må etter Kristelig Folkepartis mening deles mellom tre parter. Vi klarer ikke å nå målet om å redusere sykefraværet uten at både arbeidsgiverne, arbeidstakerne og legene bidrar til dette.

I Kristelig Folkeparti er vi overbevist om at også legene har en sentral rolle i arbeidet for å redusere sykefraværet. Vi har fått klare tilbakemeldinger om at sykepengeregelverket praktiseres svært forskjellig. Selv om loven gir klare føringer for at man skal bruke delvis sykmelding i alle tilfeller hvor det er medisinsk forsvarlig, tyder mye på at dette ikke samsvarer med praksis. Vi håper derfor at Regjeringen vil utstede en forskrift eller et rundskriv som på en presis måte klargjør lovens intensjon, og ikke minst det samfunnsansvar som ligger i en korrekt praktisering av dette regelverket.

Vi i Kristelig Folkeparti gir vår støtte til proposisjonens forslag om en tettere oppfølging av den enkelte arbeidstaker i sykefraværsperioden. Jeg vil imidlertid presisere at en slik oppfølging må skje på en klok måte, slik at det virker inkluderende og motiverer til å komme tilbake i arbeid. En oppfølging som oppleves som masete og gir arbeidstakeren skyldfølelse fordi vedkommende er syk og ikke kan komme på jobb, kan virke stikk i strid med hensikten. I slike tilfeller vil fraværet kunne bli forlenget unødig.

Det er avgjørende at Regjeringen følger utviklingen i sykefraværet tett og melder tilbake til Stortinget allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2007 om fraværsutviklingen og virkningen av tiltakene som foreslås i Ot.prp. nr. 6, som vi behandler i dag. Jeg vil presisere at arbeids- og inkluderingsministeren har et særlig ansvar for å påse at NAV bidrar i arbeidet for redusert sykefravær, slik proposisjonen legger opp til.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [18:21:30]: Vi kan i dag slutte oss til gode løsninger i arbeidet med å redusere sykefraværet. Det er bred enighet om de tiltakene som Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet har kommet fram til.

Historien bak prosessen som er gjennomført, er det kanskje ikke like stor grunn til å juble over, men det er nok også grunn til å tro at resultatene som vi dag har, kanskje ville ha vært dårligere uten den konfliktfasen vi har vært igjennom siden september.

I Senterpartiet er vi glad for at vi nå får positive tiltak som vil bidra til å dempe sykefraværet. Løsningen med å pålegge arbeidsgiver et større ansvar for å betale lønn under sykdom for langtidssykmeldte ville pålagt mange bedrifter, kommuner, organisasjoner mv. tunge kostnader. På den annen side vil vi fra Senterpartiets side få understreke at målsettingen om redusert sykefravær i IA-avtalen står ved lag. Partene i arbeidslivet kan ikke forutsette at staten skal dekke alle kostnader ved at avtalene ikke oppfylles fra deres side.

Jeg håper og tror at de tiltakene som ligger i avtalen som nå er inngått, vil gi ønsket virkning. Om dette ikke blir tilfellet, forutsetter vi at en fra statens side kommer tilbake med forslag til tiltak. Statsbudsjettet skal ikke framstå som eneste inndekningskilde for de økonomiske konsekvenser ved at vi ikke oppnår forutsatte resultater av IA-avtalen.

I Sykefraværsutvalgets rapport inngår en serie aktive tiltak for å redusere sykefraværet. En mer løpende og bedre oppfølging av den sykmeldte er et positivt uttrykk for å gi arbeidstakere som sliter med lengre sykefravær, en oppmerksomhet og en oppfølging som langt de fleste vil oppleve som støtte mer enn som kontroll. Jeg er også glad for at det legges opp til et bedre samarbeid mellom de tre involverte partene: arbeidstaker, arbeidsgiver og helsetjeneste. Det er i et samarbeid disse tre imellom vi kan utvikle de gode løsningene som fører flere tilbake til arbeidslivet istedenfor ut av det, slik situasjonen altfor ofte er for langtidssykmeldte i dag.

De over 600 mill. kr som nå settes av til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester, er en svært viktig og, tror jeg, virkningsfull del av avtalen mellom IA-avtalens parter. Finansieringen av denne innsatsen hentes fra den seniorrabatten som har vært gitt i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år. Mange vil nok beklage at denne stimulansen til å legge til rette for at eldre arbeidstakere blir stående i arbeidslivet, nå faller bort. Jeg vil likevel berømme partene i IA-avtalen for den løsningen de har valgt, for det er faktisk slik at seniorrabatten i arbeidsgiveravgiften ikke synes å gi høyere arbeidsdeltakelse – så langt en kan melde, og så langt en kan sjekke det. Den har rett og slett ikke virket etter hensikten. Da er den ikke verneverdig, de gode intensjonene til tross.

André N. Skjelstad (V) [18:24:51]: Regjeringen hadde i sitt forslag til statsbudsjett lagt opp til at arbeidsgiverne skulle betale mer i sykelønnsperioden. Dette ville gitt betydelig økte kostnader for arbeidsgiverne. Samtidig var faren stor for at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke ville blitt skjøvet ut av arbeidslivet. Venstre konstaterer at Regjeringen etter å ha inngått en videreføring av avtalen om et inkluderende arbeidsliv brøt denne. Venstre er opptatt av at inngåtte avtaler skal respekteres og holdes, med mindre partene er blitt enige om endringer.

Regjeringen nedsatte et partssammensatt utvalg ledet av statsministeren, som nå har fremmet et alternativt forslag til å få ned utgiftene til sykelønn. Venstre aksepterer den reviderte sykelønnsavtalen, da partene i IA-arbeidet har sluttet seg til den.

Venstre mener at det er behov for mer forskning rundt hva som skaper sykefravær. Derfor er vi usikre på om de foreslåtte tiltakene vil ha en tilstrekkelig virkning på sykefraværet. Venstre ber derfor Regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett å rapportere tilbake til Stortinget om hvordan de tiltakene som Sykefraværsutvalget har foreslått, er implementert, herunder hvordan NAV følger opp tiltakene, og i hvilken grad tiltakene har ført til en nedgang i sykefraværet.

Arbeidslinjen for absolutt alle vil etter Venstres mening ikke fungere. Oppfølgingen av syke mennesker må bære preg av respekt for den enkeltes livssituasjon og ikke oppfattes som en unødvendig kontroll og som mistro. Det er viktig at det her er en god balanse mellom krav til å få ned sykefraværet og syke menneskers behov for ro der det er nødvendig. Venstre er derfor fornøyd med at Regjeringen har ulike tiltak for å få flere tilbake i arbeid og for å tilrettelegge arbeidslivet på en slik måte at mange kan ha mulighet til å delta i arbeidslivet.

Framtidens velferdssystem vil være avhengig av om samfunnet greier den store oppgaven. Men det går selvfølgelig en grense for hva en kan oppnå med arbeidslinjen. Spesielt blant kvinner i omsorgsyrker er det altfor mange som havner på uføretrygd etter mange år med tunge løft, og da er det som oftest for sent. Bedre tilrettelegging av arbeidsplasser for disse yrkene vil være avgjørende for å få ned sykefraværet og for at den enkelte skal ha mulighet til å komme tilbake i arbeid. Venstre er tilfreds med innføringen av dialogmøter hvor arbeidstakeren medvirker.

Ut fra dette støtter også Venstre innstillingen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:27:38]: Sakens ordfører og flere av talerne har vært inne på de konkrete forslagene i det som nå ligger i proposisjonen. Jeg velger derfor ikke å bruke tid på å kommentere dem. Det er jo enighet om de tiltakene som vi nå gjennomfører.

Flere har også vært inne på at den prosessen som var i forkant av forslaget om å utvide arbeidsgivers egenandel i sykelønnsordningen, ikke var god. Det er på mange måter å slå inn åpne dører. Regjeringen har jo selv sagt at den prosessen ikke var god nok. Derfor var det så viktig for Regjeringen å få prosessen på sporet igjen, og derfor la man stor vekt på å få partene samlet. Det greide vi i et utvalg ledet av statsministeren, der jeg og fornyings- og administrasjonsministeren også var med fra Regjeringens side. Den prosessen førte til det vi behandler i dag – og enighet om en rekke ulike tiltak.

Jeg synes det er veldig bra at vi nå er i en situasjon der det også er enighet i Odelstinget om de forslagene som utvalget foreslo. Det er viktig for meg å understreke at de vurderinger som vi har fått foretatt av det tekniske utvalget som beregner effekten av ulike tiltak i folketrygden, har vist at summen av de tiltakene som nå kommer på plass, vil gi tilsvarende effekt på reduksjonen i sykefraværet i 2007. Det er altså ikke en politisk vurdering, men en vurdering foretatt av det utvalget som foretar den type tekniske anslag, at vi nå skal greie å få tilsvarende effekt. Det viktige for Regjeringen da vi fikk prosessen på sporet igjen, var at det ikke skulle føre til at vi fikk et høyere sykefravær i 2007 enn det vi ville ha fått med vårt opprinnelige forslag. Vi har nå kommet dit hen at vi ligger an til å få en reduksjon i sykefraværet tilsvarende det som opprinnelig var planlagt.

Flere har også vært inne på det forhold at det som en del av avtalen knyttet til Sykefraværsutvalget ble enighet om å omfordele penger fra redusert arbeidsgiveravgift for dem over 62 år til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester. Det er reist spørsmål i debatten så langt om hvordan de pengene skal disponeres. Fra Regjeringens side sluttfører vi nå et utkast til hvordan vi mener de pengene skal disponeres. Det vil så bli oversendt til partene i arbeidslivet, for en del av den avtalen vi inngikk i Sykefraværsutvalget var at disponering av de midlene skulle drøftes med partene i arbeidslivet. Jeg legger opp til en slik drøfting til uken, med sikte på å få gjennomført en god drøfting med partene i arbeidslivet før jul. Etter det vil Stortinget selvfølgelig bli orientert på egnet måte.

Jeg har også merket meg at flere har bedt om at Regjeringen kommer med en grundig tilbakemelding om hvordan situasjonen utvikler seg i forhold til sykefravær i revidert nasjonalbudsjett neste år. Jeg har selvfølgelig merket meg det ønsket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (FrP) [18:31:50]: Jeg regner med at vi kommer tilbake til svarene på de spørsmålene jeg hadde, når det er ferdigforhandlet.

Men jeg la merke til at statsråden ikke kom inn på skattlegging av arbeidstakere. Mine spørsmål er: Er det noen logikk i at staten bruker over 600 mill. kr for å kjøpe fri arbeidstakere fra helsekøen, samtidig som de skattlegger arbeidstakere som bedriften ønsker å kjøpe fri? Det betyr i realiteten at man nedlegger veto mot å gjøre det, ved at det er skattlegging av sykdom. Er dette ideologisk begrunnet, eller er det redselen for at disse skal bruke private sykehus, som er drivkraften bak dette? Vil statsråden ta det opp, og prøve å omgjøre det vedtaket som er gjort?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:32:49]: Skatte- og avgiftspolitikken i Norge ligger konstitusjonelt under en annen statsråd. Jeg mener det er feil av meg i Stortinget å gå inn i diskusjoner om hva slags skatte- og avgiftspolitikk vi skal ha i landet. Spørsmålet om hvordan en skal skattlegge denne type ordninger, er det finansministeren som har ansvaret for. Jeg mener det er rett av meg å be om at stortingsrepresentantene stiller spørsmålet til den statsråden som er konstitusjonelt ansvarlig for det området.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [18:33:37]: Fokuset i IA-avtalen er nå på redusert sykefravær. Det er et viktig mål. Men avtalens mål om å inkludere funksjonshemmede og eldre arbeidstakere i arbeidslivet er ikke mindre viktig.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at IA-avtalen framover blir helhetlig og ikke redusert til utelukkende å rette seg mot redusert sykefravær?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:34:11]: Jeg er veldig enig med representanten Åse Gunhild Woie Duesund i at det er viktig å ha fokus på at avtalen om inkluderende arbeidsliv har mer enn ett mål. Delmålene om å få flere funksjonshemmede i jobb og å få seniorer til å stå lenger i jobb er også veldig viktige.

Det er viktig for meg å se veldig mye i retning av partene i arbeidslivet. Det er ingen tvil om at partene i arbeidslivet må ta et større ansvar enn de har gjort i forhold til de to delmålene. Så skal selvfølgelig vi gjøre det fra statens side også. De delmålene er jo hovedbegrunnelsen for at vi er i ferd med å gjennomføre svære reformer knyttet til NAV, til stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering og til pensjonsmeldingen, som skal være de store, politiske grepene bl.a. for å få flere funksjonshemmede i jobb og for å få folk til å kunne stå lenger i jobb, i forhold til alderdom.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.