Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [22:17:01] (ordfører for saken): Tidligere i kveld har Stortinget godkjent innlemmelse i EØS-avtale av rådsdirektiv 2003/59/EF. Det gjelder krav til kvalifikasjoner og etterutdanning av yrkessjåfører. Saken her i Odelstinget gjelder endring i vegtrafikkoven for å innpasse direktivet i norsk lov.

Komiteen har i sin behandling av saken avholdt åpen høring. Det kom frem på høringen at det er bred enighet om behovet for tiltaket og for den såkalte timemodellen, som departementet faktisk har valgt gjennom høringsrunden på forskriftene til loven, og som omfatter undervisning i 280 timer med en avsluttende prøve.

Krav til grunn- og etterutdanning skal gis i forskrift.

Lovendringen vi behandler her, fører til ny § 29 i vegtrafikkloven om kvalifikasjonskrav og ny § 30 om utenlandske førerkort eller kompetansebevis.

Komiteen slutter seg enstemmig til forslaget.

Komiteen anser et felles regelverk som et viktig tiltak for å bedre trafikksikkerheten og for å styrke rekrutteringen til sjåføryrket. Komiteen mener det er viktig at Norge på denne måten får en obligatorisk utdanning for tungbilsjåfører, at en slik utdanning også baseres på et felles europeisk rammeverk, og at obligatorisk etterutdanning også inngår. Komiteen legger til grunn opplysningene i proposisjonen om at endringene vil styrke sjåførenes kunnskap og bevissthet knyttet til trafikksikkerhet, miljøvennlig kjøring, sikring av last, håndtering av fraktkontrakter og toll- og spedisjonsdokument.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at forslag til forskrifter bruker betegnelsen «minst 280 timer» på full grunnopplæring. Flertallet legger til grunn at full grunnopplæring i henhold til EU-direktivet er på 280 timer og ikke mer. Flertallet har merket seg at forslag til forskrifter bruker betegnelsen «minst 150 timer» på komprimert grunnopplæring, og legger til grunn at denne varianten skal være på 140 timer og ikke mer i henhold til EU-direktivet.

Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, mener forskriftene skal beskrive minimumskrav til opplæringen, men vil understreke at det ikke skal være til hinder for mer utvidede og tilpassede utdanningsopplegg, f.eks. i tilknytning til videregående skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har også merket seg at direktivet åpner for en komprimert variant med undervisning i 140 timer og avsluttende eksamen. De samme partiene understreker at forskriftene må gjøre det mulig med aktiv bruk av denne varianten. Disse medlemmer legger også til grunn at den grunnleggende opplæringen gjøres til en del av utdanningsløpet i videregående skole, og da uten merkostnader for elevene.

Fremskrittspartiet har merket seg at forskrifter er utsendt på høring før Stortinget har ferdigbehandlet saken. Fremskrittspartiet anbefaler ikke en slik praksis. Samtidig har jo den øvelsen vist at byråkratiet kan være rimelig raskt når det er behov for det. Det er interessant å merke seg til andre saker!

Fremskrittspartiet ønsker forskrifter basert på minimumskrav og gjentar at man skal bruke direktivets timetall og intet mer.

Fremskrittspartiet understreker at yrkessjåføropplæringen som nå innføres, er en ny ordning. Dispensasjonsadgang skal praktiseres gjennom enkeltvedtak. Vi legger vekt på at man bruker dispensasjon romslig, for å fange opp situasjoner som lovbestemmelser og tilhørende forskrifter åpenbart ikke har tenkt på i de begrensninger for anvendelse som utkast til forskrifter omtaler.

Fremskrittspartiet viser til at direktivet som Norge slutter seg til, åpner for at aldersgrensen for kjøring med minibuss og buss på nasjonalt område kan settes ned til 18 år på visse betingelser. Fremskrittspartiet har merket seg at Vegdirektoratet foreløpig ikke har foreslått en slik ordning. Fremskrittspartiet peker på at en slik mulighet bør vurderes, både når det gjelder innpassing av yrkessjåførutdanning i videregående skole og rekrutteringsønsker fra bussnæringen. Fremskrittspartiet ber Regjeringen legge frem en egen sak om yrkessjåførutdanning i videregående skole og redusert aldersgrense for kjøring med minibuss og buss.

Komiteens innstilling er enstemmig og er herved fremlagt. Jeg tar også opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [22:22:06]: Eg er glad for at transport- og kommunikasjonskomiteen støttar Regjeringa sitt forslag til endring i vegtrafikklova om pliktig utdanning av yrkessjåførar.

I forslaget til ny § 29 får Samferdselsdepartementet heimel til å stille krav til grunn- og etterutdanning for yrkessjåførar av tyngre køyretøy, altså ulike klassar av lastebil og buss.

I dag kan yrkessjåførar utøve yrket sitt dersom dei har førarrett i den aktuelle køyretøyklassen. Den utdanninga lovforslaget omhandlar, kjem i tillegg til slik førarrett.

Føremålet med forslaget er m.a. å fremje rekrutteringa til sjåføryrket og til å medverke til yrket sitt omdømme. Me vonar òg at eit slikt krav om yrkessjåførutdanning vil medverke til auka trafikktryggleik.

Lovforslaget har bakgrunn i eit EU-direktiv, og alle EØS-landa skal dermed frå 2008 og 2009 krevje at sjåførane tek utdanning. Harmoniserte krav til yrkessjåførane bidreg til like konkurransevilkår, og det meiner Regjeringa er svært viktig.

Vegdirektoratet har hatt på høyring eit forslag til slik forskrift. Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet vil arbeide vidare med forskrifta etter at det lovforslaget me no har føre oss, er ferdighandsama i Stortinget.

Sidan arbeidet med forskrifta starta så tidleg, har komiteen òg hatt høve til å uttale seg om ho, sjølv om det ikkje er ein del av lovforslaget. Eg har merka meg at komiteen tek til orde for at ein i forskrifta bør velje modellen med obligatorisk undervisning og avsluttande prøve, og at ein også bør ha ei komprimert utdanning med halvparten av undervisningstimane når vilkåra for det er oppfylte. Dette er heilt i tråd med mitt syn.

Det er viktig at yrkessjåførar på tunge køyretøy, som jo både har kompliserte trafikale oppgåver og som årleg køyrer svært langt på vegnettet vårt, har best mogleg kompetanse til å vareta tryggleiken for seg sjølv og andre trafikantar. Eg har god tru på at dette lovforslaget bidreg til det.

Proposisjonen inneheld òg eit forslag til endring i § 30, der Samferdselsdepartementet får heimel til å regulere om utanlandske sjåførar skal kunne nytte ulike kompetansebevis frå heimlanda sine når dei køyrer i Noreg. Slik regulering vil vere særleg aktuelt der kompetansebevis er skrivne ut i land utanfor EØS-området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.