Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tom Strømstad Olsen (A)  [11:12:41] (ordfører for saken): I Ot.prp. nr. 17 for 2006-2007 legges det fram forslag til regulering av DNA-testing og aldersundersøkelse i utlendingsloven. Disse to områdene er det viktig å få en bedre regulering av, og Regjeringen har derfor valgt å omtale disse i en egen proposisjon.

Det er viktig å ivareta rettssikkerheten for alle søkere ved behandling av søknader om opphold i riket. Utlendingslovutvalget gikk i NOU 2004: 20, Ny utlendingslov, inn for at både DNA-testing og aldersundersøkelse skulle hjemles i lov. Den tidligere praksisen i slike undersøkelser er påtalt av Datatilsynet, da det etter personopplysningsloven er nødvendig med hjemmel i lov i begge disse situasjonene fordi slikt samtykke som i dag blir innhentet, kan oppfattes som gitt under press, og derfor ikke kan regnes som et frivillig samtykke gitt i samsvar med personopplysningsloven.

Det er viktig at en hjemmel for DNA-testing blir tatt inn i utlendingsloven. Flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag til en bestemmelse som gir hjemmel for å anmode søkeren og referansepersonen om å la seg teste. Det inntas videre en formulering om at det kan få betydning for vurderingen av saken dersom søkeren sier nei til DNA-testing.

Det er svært viktig å sikre en forsvarlig gjennomføring av testene. Flertallet har merket seg at det vil bli gitt presiseringer i forskrift vedrørende gjennomføring av DNA-testing. Det er også viktig å gi informasjon til alle involverte slik at DNA-testing i framtiden blir et kjent verktøy.

Aldersundersøkelse skal være med på å gi et mer solid grunnlag for å avgjøre om en utlending som mangler dokumentasjon for alderen sin, og som oppgir å være under 18 år, faktisk er mindreårig. Erfaringene på utlendingsfeltet tilsier at det er nødvendig å fortsette med slike undersøkelser for å hindre misbruk av regelverket ved at personer som er over 18 år, opplyser at de er mindreårige. Dette er viktig både for å sikre at voksne personer ikke får rettigheter som bare gjelder for barn, og at voksne ikke blir plassert sammen med barn.

Praksisen med aldersundersøkelse har i dag sitt grunnlag i samtykke. Det er viktig at aldersundersøkelse får en tydelig forankring i utlendingsloven, og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støtter den foreslåtte bestemmelsen.

Aldersundersøkelser blir bare brukt når de andre opplysningene i saken ikke gir grunnlag for å fastslå alderen til søkeren, og når en har grunn til å tvile på at de opplysningene som er gitt, er korrekte. Det er viktig å understreke at det slik det legges opp, vil bli tatt tilstrekkelig hensyn til usikkerheten ved undersøkelsesmetodene, og at tvilen skal komme søkeren til gode. Resultatet av aldersundersøkelsen skal bli en del av en bredere vurdering. De gjeldende retningslinjene til UDI fokuserer på at det under asylintervjuet er viktig å stille spørsmål som kan medvirke til å avklare alder. Innspill vedrørende andre momenter – som barnets psykologiske og fysiske modenhet – skal også tillegges vekt. At tvil om søkerens alder skal komme søkeren til gode, er det også viktig for oss å understreke. Alderstesten skal inngå som ett av flere momenter når alder skal fastsettes. Vi ser derfor forslaget som nå foreligger, som en god helhetsløsning.

Aldersundersøkelser fører med ujevne mellomrom til debatter i media. Flertallet er kjent med at Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet har gått bort fra å gjennomføre håndrotsundersøkelser. Vi mener det er viktig at det kontinuerlig arbeides med å søke etter nye sikre metoder for å anslå korrekt alder på mindreårige asylsøkere.

Til slutt har jeg gleden av å anbefale komiteens innstilling.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at innstillingens forslag til vedtak når det gjelder § 37 g, er endret, og tar i den forbindelse opp forslag nr. 5.

Presidenten: Saksordfører har dermed tatt opp det forslaget han refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:17:41]: Fremskrittspartiet er positivt til at Regjeringen her ønsker en klar lovfesting av DNA-testing og alderstesting. Det er fornuftig, men som vanlig går ikke Regjeringen langt nok. For verken med hensyn til alderstesting eller med hensyn til DNA-testing er det klare føringer i lovteksten på at dersom man motsetter seg den type testing, vil det få konsekvenser for søknaden. Det mener vi helt eksplisitt bør fremkomme, slik at man gir et klart signal om at dersom man ikke samarbeider med norske myndigheter for å frembringe korrekt informasjon, skal man vite at det får konsekvenser for søknaden. Det blir lett litt naivt og snillistisk når man ikke i klartekst uttaler det, men bare antyder at det kan være gjenstand for vurdering i forbindelse med søknad. Det mener Fremskrittspartiet er altfor lite klart. Vi burde helt klart understreke at det vil få konsekvenser – og det bør også få konsekvenser.

Konkret i forhold til alderstesting: Det er litt trist at man ikke ønsker å benytte alderstesting for å avsløre barnebruder. Vi har eksempler på personer som er blitt giftet bort helt nede i 12-årsalderen, med falske identitetspapirer til Norge. Dette kunne vært et bra virkemiddel også for å stoppe den typen helt håpløse og groteske handlinger som har blitt avslørt flere ganger. Da er det skuffende at statsråd Bjarne Håkon Hanssen ikke ønsker å benytte alderstesting også for å avsløre barnebruder.

Vårt hovedanliggende i forhold til dette er at vi selvfølgelig subsidiært vil støtte forslaget fra Regjeringen. Men jeg står igjen og lurer på hvorfor man ikke kan sende et klart signal om at hvis man ikke samarbeider med norske myndigheter, hvis man ikke gjør det man kan for å fremlegge korrekt og relevant informasjon, men tvert imot motarbeider myndighetene i å frembringe slik informasjon, vil det gi utslag i forhold til f.eks. en asylsøknad. Dette bør komme frem i klartekst. Det ville ikke være ekstremt å uttrykke det eksplisitt i loven, slik at det også gir en klar signaleffekt. Jeg tror også det ville gjort arbeidet lettere for utlendingsmyndighetene hvis det frembringes korrekt informasjon, både i forbindelse med DNA-testing og med alderstesting.

Ellers har Fremskrittspartiet også vist til at vi gjerne ser at DNA-testing er noe som også benyttes ved innføring av et forbud mot søskenbarnekteskap, som vi tar veldig klart til orde for. Søskenbarnekteskap har helsemessige implikasjoner som tilsier at det ikke er bra i det hele tatt – økt dødsrisiko i tidlig alder, økte skader etter fødsel, pluss at det har en kobling til tvangsekteskap. Vi ser bruk av DNA-testing som en mulighet for å avsløre også søskenbarnekteskap.

På vegne av Fremskrittspartiet tar jeg med dette opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Bent Høie (H) [11:22:32]: Jeg vil vise til forslagene fra Høyre og Venstre, som går på en noe strengere formulering enn det Regjeringen har foreslått, og tar opp disse, så jeg ikke glemmer det senere.

Vi er overrasket over at Regjeringen ikke her gir utlendingsmyndighetene en mulighet til å pålegge søker å la seg undersøke for å få en klargjøring i spørsmål knyttet til alder. En slik mulighet til pålegg ville være tydeligere. Men vi mener selvfølgelig at hvis utlendingen ikke lar seg undersøke, så skal det ikke være en automatikk i at en får avslag på søknaden, men at det skal få betydning for vurderingen av saken, og ikke bare at det kan få en betydning for vurderingen i saken, som Regjeringen foreslår.

Forskjellen mellom vårt standpunkt og Fremskrittspartiets standpunkt på den ene siden, og mellom vårt standpunkt og Regjeringens standpunkt på den andre siden, er at vi ønsker i motsetning til Regjeringen og Fremskrittspartiet at den type undersøkelser kan pålegges. Hvis ikke pålegget følges opp, så sier vi tydelig, i motsetning til Regjeringen, at dette vil få betydning for saken. Men i motsetning til Fremskrittspartiet så sier vi ikke at det automatisk får et avslagsresultat. Det er fordi det i noen tenkte tilfeller kan være at grunnlaget likevel er til stede for å gi oppholdstillatelse, og at det vil være for strengt å si at det ene punktet skal gjøre at en ikke får det. Vi har også lagt veldig stor vekt på at utlendingsmyndighetene selv i høringen i forbindelse med lovarbeidet ber om å få denne muligheten til å pålegge en slik undersøkelse.

Det som skjer her i dag, er jo ingen stor endring i forhold til det som ser ut til å bli vedtatt. Det er mer eller mindre i realiteten en lovfesting av dagens praksis.

Presidenten: Alle mindretallsforslagene er dermed tatt opp – forslagene nr. 1 og 2, av representanten Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet, og forslagene nr. 3 og 4, av representanten Bent Høie på vegne av Høyre og Venstre.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:25:28]: Regjeringen har lagt fram en proposisjon med forslag om å gi hjemmel i utlendingsloven for praksisen med bruk av DNA-tester og aldersundersøkelse. DNA-testing blir brukt i saker som gjelder familiegjenforening mellom barn og foreldre der forholdet ikke kan dokumenteres på annen måte. Enten kan nødvendige dokumenter mangle, eller det kan være tvil om dokumentene er ekte. Dette gjelder ofte personer fra land som Somalia, Irak og Afghanistan. Dette er land som har ligget høyt på statistikken over familiegjenforening de siste årene. Ordningen har til nå vært basert på frivillig samtykke fra de personene som skal avlegge DNA-testene, søker og referanseperson.

Det var fra høsten 1999 Justisdepartementet satte i gang et prøveprosjekt i forhold til somaliske borgere som søkte familiegjenforening. Tall fra disse sakene viste at det i flere tilfeller var oppgitt uriktige opplysninger om biologiske relasjoner. I tillegg var det over halvparten av dem som fikk tilbud om DNA-testing, som ikke møtte opp for å ta testen. Erfaringen fra dette prosjektet gjorde at en permanent ordning ble innført. I 2004 fikk ca. 10 pst. av 1507 tester negativt resultat. På denne bakgrunn støtter Kristelig Folkeparti forslaget i proposisjonen. Vi støtter departementet i synet på at det ikke er tilfredsstillende å basere seg på samtykke som rettslig grunnlag så lenge det er slik at det å la være å teste seg, vil kunne få innvirkning på vedtaket i saken. Kristelig Folkeparti mener også at det ikke bør være en automatikk i at en søknad blir avslått dersom partene nekter å la seg teste. Det er tilfredsstillende med formuleringen som departementet foreslår, om at det «kan få betydning for vurderingen av saken» dersom søkeren motsetter seg DNA-testing.

Jeg vil understreke hvor viktig det er å sikre seg en forsvarlig gjennomføring av testene, med klare retningslinjer og sletting av DNA-testene når de har vært brukt til det tiltenkte formålet.

Aldersundersøkelser brukes i saker der det er avgjørende for utfallet om utlendingen er over eller under 18 år. De medisinske metodene som har vært brukt, er undersøkelse av tenner og håndrot. Det har vært reist kritikk spesielt mot kvaliteten på undersøkelsesmetodene til fagmiljø, både nasjonalt og internasjonalt. Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet har gått bort fra å gjennomføre håndrotsundersøkelser. Det er viktig at en hele tiden er opptatt av å finne nye sikre metoder for å anslå korrekt alder på mindreårige asylsøkere.

NOAS framhever som høringsinstans i saken at en feil ved vurderingene vil kunne føre til at en mindreårig blir behandlet som voksen, og at dette lett kan føre til «meget alvorlige krenkelser i barnets rettigheter, i verste fall at man returnerer et barn alene til hjemlandet». Jeg deler NOAS sin bekymring på dette området, og det er derfor kjempeviktig at praksisen med aldersundersøkelse og de ulike metodene som fins, evalueres nøye. Det kan skje feil ved slike undersøkelser, og det hefter usikkerhetsmomenter ved kvaliteten. At det benyttes forsvarlige feilmarginer og at tvil om asylsøkers alder skal komme søkeren til gode, er derfor spesielt viktig, nettopp fordi det kan handle om et barns rettigheter. Jeg har selv fått henvendelse fra en enkeltperson som fikk avslag på sin søknad om opphold. Ut fra røntgenbildene av tennene ble han vurdert til å være over 18 år. Senere viste det seg at disse røntgenbildene ikke var fra hans munn, men at det hadde skjedd en forveksling. Dette er en alvorlig svikt i systemet som er ekstra katastrofal når det er et barn som rammes.

Samtidig ser jeg nødvendigheten av denne typen undersøkelser for å hindre at personer over 18 år misbruker regelverket. Statistikken de siste årene taler sitt tydelige språk. Undersøkelsen må likevel kun være ett av flere momenter i en helhetsvurdering. Dersom søkeren er imøtekommende til anmodningen om aldersundersøkelse, må eventuell tvil om alderen komme søkeren, eller barnet, til gode.

Vera Lysklætt (V) [11:30:06]: Venstre mener det er viktig å ivareta rettssikkerheten for alle som søker om opphold i Norge. For å ivareta rettssikkerheten er identitet og dokumentasjon av denne viktig. For noen som søker om opphold, vil identiteten være ukjent og dokumentasjonen mangle.

Ny teknologi har gjort det mulig å dokumentere slektskap og alder relativt raskt. Datatilsynet mener at det ut fra personopplysningsloven er nødvendig med en hjemmel i lov for å kunne utføre både DNA-testing og aldersundersøking. Venstre støtter en slik lovhjemmel. Den ene siden ved dette er at det ikke skal kunne reises tvil om hvorvidt et samtykke er gitt under press. Det er viktig for den enkelte. Den andre siden ved det er muligheten for å vurdere en sak etter mest mulig nøyaktig informasjon, og slik sikre en mest mulig rettferdig og lik behandling av dem som søker om opphold.

På bakgrunn av det siste går Venstre inn for at man skal kunne pålegge bruk av DNA-testing og aldersundersøking i de tilfellene der annen dokumentasjon ikke finnes eller ikke er tilstrekkelig. I denne sammenheng vil vi presisere at selv om det foreslås at DNA-test kan pålegges, er det ikke foreslått at saken automatisk skal avvises dersom pålegget ikke følges. Her vil vi åpne for en skjønnsmessig vurdering etter behov.

Venstre vil videre peke på viktigheten av at personvernhensyn blir ivaretatt i disse sakene, og er enig i departementets vurdering, nemlig å lovregulere bestemmelsen om sletting av materiale knyttet til testen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:32:19]: Jeg har lyst til å starte med å si at slik jeg opplever det, er det veldig liten forskjell mellom Høyre og Venstres forslag til ny § 37 f og komiteens tilråding. Høyre og Venstre er opptatt av at man skal kunne pålegges å avlegge DNA-test eller gjennomføre aldersundersøkelse, mens det i komiteens tilråding brukes begrepet «anmodes». Men slik jeg opplever det, er poenget fra både flertallet og Høyre og Venstre at ikke å gjennomføre testen skal kunne få konsekvenser.

Noe av bakgrunnen for at jeg personlig ikke er helt komfortabel med begrepet «pålegge», er at det på en måte signaliserer at man skal kunne bruke tvangsmidler for å gjennomføre det, og at man har den type midler til rådighet. Jeg er sikker på at det ikke er Høyre og Venstres intensjon, men i en vurdering av hvorvidt man skal bruke det ene eller det andre begrepet, har det vært avgjørende for at jeg mener det er rett å bruke begrepet «anmode». Det må imidlertid ses i sammenheng med det som står i komiteens tilråding til ny § 37 f:

«Dersom søkeren eller referansepersonen uten rimelig grunn avslår anmodningen om en DNA-test, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at dette kan få betydning for vurderingen av saken.»

Det som er et mer klart politisk skille, er skillet mellom de andre partiene og Fremskrittspartiet, som vil ha en automatikk i at dersom man ikke gjennomfører en slik test, skal saken avvises. Til det vil jeg si at det ikke er noen tvil om at hovedregelen – det som i de aller fleste sammenhenger blir praksis – vil være at dersom man ikke etterkommer anmodningen om å gjennomføre en DNA-test, vil det få konsekvenser i negativ betydning, nemlig at saken vil bli avvist.

Det er viktig for meg å understreke at det fullt ut er mulig å tenke seg situasjoner der det gjøres unntak fra denne regelen, både når det gjelder DNA-testing og alderstesting. Jeg mener at det er feil av oss å etablere en slik automatikk, for det er tross alt snakk om asylsøkere som hevder at de er enslige mindreårige asylsøkere som er forfulgt – kanskje på flukt fra krigsliknende tilstander. Så kan man si at vel, vel, følger man ikke en anmodning om å gjennomføre en alderstest, skal det tillegges stor betydning i saken. Jeg mener allikevel at som et land som er opptatt av å ha en streng rettssikkerhet som utgangspunkt, gjør vi lurt i å foreta en vurdering. En slik vurdering vil gjennomgående og veldig ofte komme søkeren til ugunst. Men vi snakker her om såpass alvorlige spørsmål at det er riktig å foreta en vurdering, og at vi ikke gjennom loven etablerer en automatikk som ikke gir oss adgang til å foreta en samlet vurdering av saken til slutt.

Oppsummert vil jeg si det slik at slik jeg greier å lese det, er det ingen stor meningsforskjell mellom det komiteen tilrår, og det Høyre og Venstre foreslår – det er mer nyanser – mens det er en klar politisk skilnad mellom Høyre, Venstre og komiteens flertall på den ene siden og forslaget fra Fremskrittspartiet på den andre.

Avslutningsvis: Jeg ser at det i salen er omdelt et forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som jeg synes er helt greit. Det gir oss en mer presis anledning til å kunne bruke denne type testing, f.eks. i saker som gjelder barnebruder.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:37:15]: Problemstillingen er at når man i lovteksten ikke eksplisitt sier at manglende vilje til å samarbeide om å frembringe opplysninger, vil føre til avslag, sier man også at det her skal gjøres en viss grad av skjønnsutøvelse fra utlendingsforvaltningens side. Nå er det vel slik – i hvert fall fra mitt ståsted – at man ikke kan ha den store tilliten til måten skjønn utøves på av utlendingsforvaltningen. Det har vi sett i en rekke andre saker. Man gir dermed en mulighet til å anvende systemet på en måte som Stortinget ikke ønsker – kanskje i større grad enn det som er tilsiktet både fra Regjeringens og fra Stortingets side.

Statsråden nevnte at det finnes en rekke eksempler på at man må kunne avvike fra det som man anser å være hovedregelen, nemlig at det skal få konsekvenser for søknaden. Kan statsråden nevne noen eksempler, for han sier at her er det mange eksempler? Jeg vil gjerne høre eksempler på tilfeller hvor dette skal komme til anvendelse.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:38:38]: For det første tror jeg ikke at jeg brukte begrepet «en rekke» eksempler. Jeg tror jeg sa at det kan finnes eksempler der det til tross for en anmodning både om DNA-test og aldersundersøkelse kan være akseptabelt at man allikevel foretar en vurdering av saken, og at man kan komme i situasjoner der en slik vurdering er til gunst for søkeren. Det kan f.eks. være situasjoner der familiens historie er slik at man i forståelse med utlendingsmyndighetene mener man har en god forklaring på hvorfor man ikke gjennomfører en DNA-test. Det kan også tenkes situasjoner med enslige mindreårige asylsøkere der man er i tvil om alderen, men hvor søkeren har en så traumatisk bakgrunn at man velger å se bort fra at søkeren ikke gjennomfører en alderstest. At det er en krevende tanke for Per-Willy Amundsen, forstår jeg, men den er altså ikke veldig krevende for meg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [11:40:17]: Dette er en viktig sak som Fremskrittspartiet ser svært alvorlig på. Når man oppdager at jenter helt ned i 12-årsalderen med falske papirer har blitt giftet bort til personer i Norge, er dette en sak som hele Stortinget bør ta alvorlig. Fremskrittspartiet mener at DNA-testing er viktig. DNA-testing er også med på å avklare en del ukjente faktorer.

Vi må bekjempe import av barnebruder og bekjempe tvangsekteskap. Det tror jeg vi alle er enige om, men vi er litt uenige om virkemidlene. Aldersundersøkelser og DNA-test må benyttes der det er tvil om alder, og for å unngå tragiske utfall.

Statsråden sa i innlegget sitt at forslaget til Fremskrittspartiet er bra, og at det er det som vil være hovedregelen. Da forundrer det meg litt at man ikke kan støtte det og bruke det som det viktigste virkemiddelet, når det skal være hovedregelen i sakene.

Alderstesting er viktig, og at man bruker alle virkemidler. Noen leger som jobber med en ny måte å aldersteste på, har vært i kontakt med meg. De bruker røntgen for å fastslå alder. Saken – har jeg forstått – er sendt over til departementet for vurdering, og dette kan være et viktig hjelpemiddel. Jeg mener departementet bør se nøye også på innspillet fra disse legene om å bruke røntgen av kroppen som en mulighet for å fastsette nøyaktig alder.

Fremskrittspartiet mener at medvirkning til tvangsekteskap hvor barnebruder er involvert, må straffes hardt. Det må finnes gode kontrollmekanismer for å sette en stopper for dette. Der bør vi alle ta ansvar og bruke alle virkemidlene som finnes.

Bent Høie (H) [11:42:32]: Jeg blir litt usikker når jeg hører Fremskrittspartiets innlegg knyttet til ekteskap med mindreårige, for det kan skape et inntrykk av at lovteksten som er foreslått, både av Høyre og Venstre og av flertallspartiene, ikke tar høyde for å kunne bruke DNA-test i de tilfellene der utlendingsmyndighetene har mistanke om at det er inngått ekteskap med en person som er mindreårig. Derfor vil jeg be statsråden om å presisere at med den endringen i paragrafene som nå er foreslått av alle partier, er personkretsen utvidet til også å omfatte tilfeller der en har mistanke om at det er inngått ekteskap med mindreårige, og at i de tilfellene der en har mistanke om dette, vil utlendingsmyndighetene kunne få gjennomført en DNA-test.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:43:48]: Jeg forsøkte vel å si det på slutten av mitt innlegg, men for å være helt presis: Jeg er helt enig i den forståelsen som representanten Bent Høie nå legger til grunn, at med de formuleringene som vi nå får, er det helt klart at man åpner lovhjemmelen for å kunne gjennomføre alderstesting også i de sammenhengene, og at utlendingsmyndighetene må være årvåkne også knyttet til det å kunne bruke alderstesting i saker som ikke bare berører asyl, men også familieetableringssituasjoner.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:44:42]: Kristelig Folkeparti er glad for at det er et stort flertall i denne salen for ikke å vedta at de som nekter å ta alderstester, automatisk skal få avslag. Det vil sikkert, som statsråden var inne på, være eksempler hvor en kan forklare og forsvare at det ikke skal være noen automatikk. Kristelig Folkeparti tror også at det finnes unntakstilfeller, helt spesielle tilfeller, f.eks. mennesker med en traumatisk bakgrunn som ikke har forståelse for den prosessen som foregår.

Men langt viktigere enn disse eksemplene er prinsippet om at vi i Stortinget ikke vedtar lover om teknikken underveis i en asylsøknad som setter seg over grunnleggende menneskerettigheter og hensynet til barnets beste. Hvis vi vedtar en lov som gir automatikk, kan vi risikere at vi hindrer oss selv i å ta vare på en mindreårig asylsøker, noe som vil være et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Det er enda viktigere enn de praktiske eksemplene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.