Presidenten: Presidenten har grunn til å anta at det blir en kort debatt.

Ivar Skulstad (A) [18:54:03] (ordfører for saken): I Ot.prp. nr. 24 fremmes det forslag til endringer i lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Komiteen står samlet bak merknadene og tilrådingen i denne saken. Dette medfører, ved Odelstingets godkjennelse, at det i forbindelse med høstens kommune- og fylkestingsvalg vil bli obligatorisk utsending av valgkort. Det stilles krav om legitimasjon når man skal stemme, og den såkalte skjæringsdato for registrering i manntallet blir endret fra 31. mai til 30. juni i valgåret. Dessuten blir det nye frister for forhåndsstemmegivning utenriks og på Svalbard.

Gjennomføringen av stortingsvalget i 2005 viste at en del forhold ved valgavviklingen ikke fungerte godt nok. De foreslåtte endringene i valgloven vil kunne medvirke til at disse problemene blir redusert.

Når det gjelder endringen til obligatorisk utsendelse av valgkort, er det viktig å presisere at selv om velgeren ikke skulle ha med seg valgkortet til valgtinget, men kan legitimere seg, skal velgeren ha rett til å avgi sin stemme.

Endringen av skjæringsdato med en måned, til 30. juni, er med på å tilrettelegge for at flere velgere kan få stemme i den kommunen de er bosatt. Dette er viktig, og det kan trolig også medvirke til at velgeren blir mer motivert til å stemme.

Avslutningsvis vil jeg peke på at odelstingsproposisjonen også tar opp ting som det ikke fremmes lovendringsforslag om. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Jeg vil imidlertid rette oppmerksomheten mot det som bl.a. et faglig forum for sentrale valgmedarbeidere i Kommune-Norge er opptatt av, nemlig elektronisk stemmegivning. Jeg mener det er viktig at Norge har en offensiv holdning til elektronisk stemmegivning. Elektronisk stemmegivning kan være med på å bidra sterkt til økt valgdeltakelse. Økt valgdeltakelse og best mulig tilrettelegging for alle velgergrupper er en viktig pilar i vårt demokrati. Organisering av trinnvise forsøk med elektronisk stemmegivning bør på plass i god tid før valget i 2009.

Med disse betraktninger anbefaler jeg Odelstinget å stemme for komiteens tilråding.

Elisabeth Aspaker (H) [18:57:01]: Det står ikke like godt til med demokratiet overalt i kongeriket. I min hjemkommune, Harstad, oppnådde vi den tvilsomme bunnplasseringen for fire år siden at vi var den kommunen som hadde aller lavest valgdeltakelse. Bare 45,1 pst. stemte ved kommunevalget og 42,1 pst. ved fylkestingsvalget. De som satt hjemme, representerte for første gang i historien flertallet i kommunen.

Foran årets valg har Høyres ordførerkandidat i Harstad tatt initiativ til en tverrpolitisk aksjon for å få opp valgdeltakelsen i kommunen. Både kommunen og partiene – sammen og hver for seg – må kunne iverksette tiltak som skal øke interessen for valget og dermed også valgdeltakelsen. Det er opplagt at lokalpolitikerne og den enkelte kommune har et stort ansvar for å tilrettelegge for at flest mulig skal delta, men når valgdeltakelsen har falt langt under 50 pst., er det også nødvendig at nasjonale myndigheter innser at ytterligere tiltak må til for å vekke velgerne, som åpenbart tar demokratiet for gitt.

Selv har jeg reflektert en del over hvordan min og andre kommuner utfører oppgaven som lokal gjennomfører av valget. Jeg tror det er på høy tid at vi tenker nytt om når og hvor stemmegivningen kan skje. Innflyttere til kommunen skal ikke lenger stemme på sin gamle skole. Det er ingen selvfølge, selv med utstedelse av valgkort, at alle finner fram til valglokalet. Om ikke velgerne finner fram til de tradisjonelle valglokalene, kan det jo være et alternativ at valgstyret legger stemmegivningen til steder der folk naturlig ferdes, f.eks. større kjøpesentre, trafikknutepunkter og større utdanningsinstitusjoner. Det har jo lenge vært vanlig at man reiser rundt på eldreinstitusjoner og lar de eldre stemme, men jeg tror at man også må tenke slik overfor andre grupper av velgere. Dersom dette kan bidra til at flere deltar i valget, er slike endringer i demokratiets tjeneste.

Jeg leste nylig et intervju med en 30-åring som ennå ikke hadde debutert som velger. Det innebærer at vedkommende har stått over seks valg, og sannsynligheten for at denne velgeren skal forbli hjemmesitter, er etter min mening stor. Dersom mange førstegangsvelgere ikke kommer i gang med å utføre sin borgerplikt, og ender som denne 30-åringen, vil det bare bety at valgdeltakelsen vil synke ytterligere. Det er denne utviklingen valgforsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning nå advarer mot. Han regner med at trenden fra de foregående kommunevalgene vil fortsette, og begrunner det med at folk ikke lenger har den sterke oppfatning at det er deres borgerplikt å stemme ved valg. Han mener at folk trenger en annen grunn til å stemme, og at lokale konflikter og motsetninger kan mobilisere velgerne. Ifølge Saglie var det bare 13 pst. av velgerne som stemte på bakgrunn av person ved forrige lokalvalg.

Komiteen har pekt på betydningen av valgkort og vil lovfeste dette. Jeg er enig i at valgkort kan fungere som en påminnelse om å bruke stemmeretten. Det er også positivt at man ikke innskrenker tidsperioden for forhåndsstemmegivning, verken innenlands eller utenlands.

Forslagene fra Regjeringen har som siktemål å redusere antall forkastede stemmer. Fra tidligere valg vet vi at bl.a. treg postgang har medført at forhåndsstemmer ikke har nådd fram til den aktuelle kommunen tidsnok til å komme med i opptellingen. Dette er meget beklagelig og må ikke skje igjen. For å minske risikoen for at forhåndsstemmer skal bli forkastet av en slik grunn, vil jeg be Regjeringen vurdere retningslinjer som tillater at forhåndsstemmer framsendes i f.eks. to omganger, for dermed å unngå at samtlige forhåndsstemmer må vente til forhåndsstemmegivningen er avsluttet, før disse oversendes rette kommune.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.