Odelstinget - Møte tirsdag den 12. juni 2007 kl. 10

Dato: 12.06.2007

Dokumenter: (Innst. O. nr. 94 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 59 (2006-2007))

Sak nr. 4

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

Talere

Votering i sak nr. 4

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:05:37] (ordfører for saken): Denne innstillingen gjelder lovforslaget i Ot.prp. nr. 59 om endringer i merverdiavgiftsloven vedrørende uttak og justering av fradrag for merverdiavgift på kapitalvarer. Bestemmelsen om uttak og justering skal bidra til et konkurransenøytralt merverdisystem og mest mulig lik avgiftsbelastning på alt innenlands forbruk av avgiftspliktige varer og tjenester. Samtidig bør ikke regelverket være unødvendig komplisert eller gi opphav til uheldige terskelvirkninger eller avgiftstilpasninger. Disse hensynene er søkt ivaretatt i lovforslaget. Samlet sett antas det at lovforslaget vil virke konkurransenøytralt. Forslaget vil også i hovedtrekk innebære at regelverket på dette området vil tilsvare det som gjelder i våre nærmeste naboland.

Komiteen slutter seg til lovforslaget, men et mindretall i komiteen har foreslått enkelte endringer knyttet til justeringsbestemmelsene som omtales i punkt 3 i mitt innlegg.

Punkt 1 gjelder fradragsrett som vilkår for uttaksbeskatning. Det foreslås at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift kun i den grad inngående merverdiavgift ved anskaffelsen eller framstillingen av varen har gitt fradragsrett. Et slikt vilkår vil ivareta formålet bak uttakbestemmelsene om å likestille forskjellige former for forbruk. Vilkåret skal imidlertid gjelde kun ved uttak av varer og ikke ved uttak av tjenester.

Punkt 2 gjelder uttak av tjenester. I samsvar med gjeldende rett foreslås det at det ved uttak av tjenester fra avgiftspliktig virksomhet til privat bruk bør foreligge plikt til å beregne merverdiavgift. Hensynet bak uttaksbestemmelsene tilsier likevel at denne uttaksplikten må avgrenses mot de rent private gjøremål. Grensen mot private gjøremål kan være vanskelig å trekke, og det er lite hensiktsmessig å lovregulere denne grensen nærmere. I stedet gis det enkelte retningslinjer for hva som kan forstås med dette uttrykket.

Når det gjelder uttak av arbeidskraft fra virksomheten, foreslås det at det ikke kan beregnes merverdiavgift dersom det som utføres, ikke er av samme art som det virksomheten omsetter, produserer eller nyttiggjør internt i den avgiftspliktige virksomheten.

Det foreslås heller ikke plikt til å beregne merverdiavgift ved midlertidig bruk av driftsmidler fra virksomheten. Sjøl om en slik beskatning ville vært i tråd med prinsippene merverdiavgiftssystemet bygger på, har en ut fra forenklingshensyn kommet til at en slik bruk likevel ikke bør utløse uttaksmerverdiavgift.

Det foreslås å fjerne plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester til ikke avgiftspliktig del av virksomheten. Det foreslås at gjeldende fritak fra uttaksberegning for tjenester til veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides.

Punkt 3 gjelder generelle bestemmelser om justeringer av inngående merverdiavgift for kapitalvarer. Det foreslås generelle bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift og fradrag for kapitalvarer. Med kapitalvarer menes i denne sammenheng fast eiendom og driftsmidler over en viss verdi. De nye justeringsbestemmelsene vil erstatte gjeldende bestemmelser om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift, men i stor grad representere noe nytt. Et nytt element ved disse bestemmelsene vil være at inngående merverdiavgift på kapitalvarer skal justeres opp eller ned, i motsetning til tilbakeføringsbestemmelsene som bare reduserer fradraget. Hensikten med slike justeringsbestemmelser for kapitalvarer er at merverdiavgiftsberegningen i større grad skal gjenspeile de reelle forhold over tid, både faktisk og økonomisk, hos det enkelte avgiftssubjekt.

Dessuten vil bestemmelser om justering av fradraget for kapitalvarer motvirke avgiftstilpasninger. Innenfor EU er alle land forpliktet til å ha slike justeringsbestemmelser for kapitalvarer. Forslaget vil derfor både rette opp en mangel ved vårt merverdiavgiftsregelverk, og samtidig gi tilsvarende bestemmelser i Norge som i våre naboland.

Komiteens flertall, regjeringspartiene, slutter seg til Regjeringens forslag i sin helhet, mens et mindretall går imot forslaget på enkelte punkter:

Mindretallet foreslår å utvide de situasjoner som skal utløse justering av inngående merverdiavgift, til også å omfatte tilfeller der en virksomhets avgiftsplikt og dermed fradragrett oppstår som følge av en lovendring.

Mindretallet foreslår også at justeringsperioden for fast eiendom skal være fem år og ikke ti år, som foreslått. Videre foreslår mindretallet at dispensasjonshjemmelen som gjelder i tilknytning til dagens tilbakeføringsbestemmelser i merverdiavgiftsloven § 21 tredje og fjerde ledd, videreføres. Til slutt foreslår mindretallet at justeringsbestemmelsene trer i kraft med virkning for nybygg mv. der kontrakt er inngått etter 1. januar 2008, og ikke nybygg mv. som anses fullført etter dette tidspunkt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:11:09]: I forbindelse med behandlingen av saken stilte jeg finansministeren to skriftlige spørsmål. Det er spørsmål nr. 1095, der det er vist til at Norge gjennomfører den alminnelige omsetningsverdi som momsgrunnlag ved uttak, mens EU har kostprisen. De benytter inntakskost bortsett fra til nærstående – da gjelder markedsprisen. Vi benytter derimot en tenkt salgspris, med andre ord en skjønnsmessig tenkt merverdi som skapes i det salgsleddet uttaket skjer.

De faktiske forskjellene som det siktes til i spørsmålet, har finansministeren dessverre ikke vist til. I stedet vises det til at de nye justeringsreglene er en ren EU-tilpasning. Det er de ikke.

Så til spørsmål nr. 1094. Det fremgår av Ot.prp. nr. 17 fra 1968-69 at fradragsrett for inngående avgift er en forutsetning for uttak av så vel varer som tjenester. Uttak fordrer inntak.

Det foreligger en dom mot Actif Hotell i Ål i Hallingdal, som måtte betale uttaksmoms på møbler de ikke hadde fått fradrag for i forbindelse med at de skiftet selskapsform. Det er dessverre praksis i Norge.

At EU forutsetter fradrag for inngående avgift ved uttak av tjenester, er utvilsomt. I praksis uttaksberegner ikke EU-landene uttak av tjenester bortsett fra byggetjenester samt tjenester til nærstående fordi det normalt er så lite inngående avgift fradragsført f.eks. i tilknytning til en advokattjeneste. Uttaksberegning anses dermed ikke å ha noen hensikt.

Det er aldri aktuelt med uttak i EU uten at inngående moms først er fradragsført, og EU er mer opptatt av praktikable regler – dette er hentet fra en hollandsk professor som fnyser av norske momsregler, blir det sagt. Han sier videre: Det er ikke moms – og han har nok helt rett.

En avslutningskommentar. Jeg håper det er mulig å få gjort noe med uttaksgrunnlaget. Det er verdt å merke seg at konsistente uttaksregler er basert på justeringer av den inngående avgift. Den viktigste endringen etter min oppfatning er om avgiftsgrunnlaget settes til kostpris i alle andre tilfeller enn ved uttak til nærstående – kun der bør den alminnelige omsetningsverdien fortsatt gjelde.

Jeg tar så opp alle de forslag hvor Høyre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har teke opp dei forslaga han refererte til.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, sjå side 790)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Gitmark satt fram tre forslag, forslagene nr. 1, 2 og 3, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

l o v

om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

I

§ 10 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Næringsdrivende som for egen regning driver virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, skal beregne og betale avgift som ved uttak når varer og tjenester tas i bruk i virksomheten. Bestemmelsene i § 14 gis tilsvarende anvendelse.

§ 14 skal lyde:

Det skal betales avgift når en registreringspliktig næringsdrivende tar ut vare fra virksomheten til bruk privat eller til andre formål utenfor loven. Dette gjelder også for kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 1, dersom varen tas ut til bruk privat eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten.

Avgiftsplikten etter første ledd gjelder i den grad en registreringspliktig næringsdrivende har hatt rett til fradrag for inngående avgift etter kap. VI ved anskaffelsen eller fremstillingen av varen. Vilkåret om fradragsrett gjelder likevel ikke ved uttak av varer som er anskaffet uten avgift, jf. §§ 16 og 17. Det er den registreringspliktige næringsdrivende som må dokumentere at varen som tas ut ikke har gitt rett til fradrag for inngående avgift.

Det skal betales avgift når en registreringspliktig næringsdrivende tar ut tjeneste til bruk privat eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten. Det samme gjelder når en tjeneste som nevnt i fjerde ledd eller tjenester med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, tas ut til formål utenfor loven.

Når fradragsrett ikke er avskåret etter § 22, skal det svares avgift som ved uttak når varer og tjenester fra virksomheten brukes:

  • 1. Til kost og naturalavlønning til virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister.

  • 2. Ved arbeid på og drift av fast eiendom som skal dekke boligbehov, fritids-, ferie- eller andre velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr til slike eiendommer. Avgiftsplikten etter denne bestemmelse gjelder ikke oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner.

  • 3. Til representasjon.

  • 4. Til gave og til utdeling i reklameøyemed. Det skal likevel ikke svares avgift av tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag.

  • 5. ---

  • Når fradragsrett ikke er avskåret etter § 22, skal det også svares avgift som ved uttak når personkjøretøyer brukes til annet enn som salgsvare, eller som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet. Det skal også svares avgift av varer og tjenester til vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøyer til annet formål enn nevnt i første punktum. Som personkjøretøy anses også campingtilhenger og motorvogn registrert som varebil klasse 1. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere vilkår for minste eiertid og bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i første til femte ledd.

Det skal ikke betales avgift av uttak av produkter fra eget jordbruk med binæringer, skogbruk og fiske til bruk privat eller til formål innen rammen av disse næringer. Departementet gir forskrifter om hva som går inn under jord- og skogbruk.

§ 21 tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 22 første ledd nr. 3 skal lyde:

Andre varer og tjenester som anskaffes utelukkende til bruk som nevnt i § 14 fjerde og femte ledd.

§ 23 skal lyde:

Registrert næringsdrivende kan fordele inngående avgift når varer og tjenester anskaffes til bruk under ett for virksomhet med omsetning som nevnt i kap. IV og til bruk som ikke gir rett til fradrag for inngående avgift etter bestemmelsene i dette kapittelet. Dette gjelder ikke varer og tjenester av et slag som omsettes i virksomheten, jf. § 14. Når den bruk som ikke gir rett til fradrag for inngående avgift finner sted innenfor den samlede virksomheten, gjelder bestemmelsen i annet punktum kun tjenester som nevnt i § 14 fjerde ledd eller tjenester med oppføring, opppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider.

Overskriften i kap. VI skal lyde:

Kap. VI. Fradrag, tilbakebetaling og justering av inngående avgift

§ 26 b skal lyde:

Inngående avgift på kapitalvarer skal justeres eller tilbakeføres etter bestemmelsene i §§ 26 d og 26 e.

§ 26 c skal lyde:

Med kapitalvare forstås:

  • 1. Maskiner, inventar og andre driftsmidler der inngående avgift av kostpris utgjør minst 50 000 kroner, unntatt kjøretøyer som er fritatt for merverdiavgift ved videreomsetning etter § 16 første ledd nr. 11.

  • 2. Fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, på- eller ombygging der inngående avgift på kostnadene ved dette utgjør minst 100 000 kroner.

§ 26 d skal lyde:

Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når bruken av en kapitalvare etter anskaffelsen, fremstillingen eller fullføringen endres i forhold til fradragsberettigede formål. Dersom virksomheten får rett til fradrag som følge av en lovendring, gjelder dette likevel ikke anskaffelser mv. foretatt før lovendringens ikrafttredelse.

Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når kapitalvare som nevnt i § 26 c nr. 1 selges, men bare dersom det skal betales utgående avgift og det ikke er gitt fullt fradrag for inngående avgift ved anskaffelsen mv. Justeringsbeløpet kan ikke overstige 25 prosent av salgssummen, merverdiavgift ikke medregnet.

Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når kapitalvare som nevnt i § 26 c nr. 2 overdras. Justering kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen.

Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når kapitalvarer overdras som ledd i overdragelse av virksomhet eller del av denne etter § 16 første ledd nr. 6. Justering kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen.

Inngående avgift skal likevel ikke justeres dersom det skal betales avgift etter § 14 første ledd.

Dersom kapitalvare som nevnt i § 26 c nr. 2 før fullføringen selges, leies ut eller på annen måte disponeres til formål som faller utenfor loven, skal fradragsført inngående avgift tilbakeføres.

Departementet kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen.

§ 26 e skal lyde:

For kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 1 skal justering foretas for endringer som skjer i løpet av de fem første regnskapsårene etter anskaffelsen eller fremstillingen. I justeringsperioden medregnes det regnskapsåret kapitalvaren ble anskaffet eller fremstilt.

For kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 2 er justeringsperioden ti år etter fullføringen. Slik kapitalvare anses fullført når det er utstedt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, eller når den er tatt i bruk dersom slik attest eller tillatelse ikke er nødvendig. I justeringsperioden medregnes det regnskapsåret kapitalvaren ble fullført.

Gjenstand for justering i det enkelte regnskapsår er en femdel av den inngående avgift som påløp ved anskaffelsen eller fremstillingen av kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 1. For kapitalvarer nevnt i § 26 c nr. 2 er gjenstand for justering i det enkelte regnskapsår en tidel av den inngående avgift som påløp i forbindelse med ny-, på- eller ombyggingen.

Justeringen foretas på grunnlag av endringen i fradragsprosenten som finner sted innenfor det enkelte regnskapsår i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse. Ved justering som følge av opphør av virksomhet eller overdragelse av kapitalvare, skal justeringen foretas samlet for den resterende delen av justeringsperioden. I den resterende delen av justeringsperioden regnes også med det regnskapsåret bruken av kapitalvaren endres eller kapitalvaren overdras.

Det skal ikke foretas justering dersom endringen i fradragsprosenten er mindre enn ti prosentpoeng i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse.

Dersom endringen i bruken kun gjelder del av kapitalvare som nevnt i § 26 c nr. 2, skal justering foretas for inngående avgift som knytter seg til denne delen. Det samme gjelder ved overdragelse av slik del.

Departementet kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2008. Endringen av merverdiavgiftsloven § 14 fjerde ledd trer likevel i kraft fra det tidspunktet departementet bestemmer, mens endringene i merverdiavgiftsloven § 21 trer i kraft 1. januar 2011.

§§ 26 b til 26 e gjelder anskaffelser mv. av kapitalvarer som skjer fra og med 1. januar 2008.

Presidenten: Det voteres først over komiteens innstilling I, § 10 fjerde ledd første punktum til og med § 26 c.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Til innstillingens § 26 d første ledd foreligger et alternativt forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Merverdiavgiftsloven § 26 d første ledd skal lyde:

Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når bruken av en kapitalvare etter anskaffelsen, fremstillingen eller fullføringen endres i forhold til fradragsberettiget formål.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 43 mot 38 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.07.12)

Presidenten: Til innstillingens § 26 e annet ledd foreligger et alternativt forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Merverdiavgiftsloven § 26 e annet ledd skal lyde:

For kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 2 er justeringsperioden fem år etter fullføringen. Slik kapitalvare anses fullført når det er utstedt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, eller når den er tatt i bruk dersom slik attest eller tillatelse ikke er nødvendig. I justeringsperioden medregnes det første regnskapsåret kapitalvaren ble fullført.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 43 mot 38 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.07.52)

Presidenten: Det voteres så over resten av I og II første ledd.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Til II annet ledd foreligger det et alternativt forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Ikrafttredelsesbestemmelsens annet ledd skal lyde:

§§ 26 b til 26 e gjelder anskaffelser mv. av kapitalvarer som skjer fra og med 1. januar 2008. Kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 2 anses anskaffet når kontrakt om ny-, på- eller ombygging er inngått etter 1. januar 2008.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 43 mot 38 stemmer.(Voteringsutskrift kl.15.08.50)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Forrige sak
Neste sak