Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [13:34:23] (ordførar for saka): Frivillig verksemd er viktig. Frivillig arbeid har fyrst og fremst ein eigenverdi i å nå og aktivisere folk i fellesskap til meiningsfulle og samfunnsnyttige aktivitetar. Men det er ingen tvil om at frivillige organisasjonar yter omfattande økonomiske bidrag til samfunnet, gjennom produksjon av tenester og omfattande uløna innsats, utan at dette kjem presist og direkte til uttrykk i nasjonalrekneskapen. Det er derfor rett og rimeleg at samfunnet gjennom utforminga av sin politikk legg til rette for at frivillig sektor skal bli styrkt og utvikla videre.

Dei frivillige organisasjonane har gjennom fleire år arbeidd for opprettinga av eit frivilligregister. Vi gjer i dag dei nødvendige vedtaka for at eit slikt register kan bli ein realitet.

Eit register er ikkje noko mål i seg sjølv. Det skal vere ein reiskap for både det offentlege og for sektoren sjølv. Opprettinga av eit slikt register legg til rette for eit eige og eit enklare regelverk for noko av den samhandlinga som skjer mellom frivillige organisasjonar og offentlege styresmakter. Det vil dermed gje frivillig sektor status som eigen sektor, og ambisjonen er at eit slikt register òg skal forenkle støtteordningane som i dag påfører organisasjonane auka utgifter. På den måten vil opprettinga av eit frivilligregister kunne redusere papirarbeidet i organisasjonane og frigjere meir tid til aktivitet.

Ved å registrere organisasjonsnummer kan organisasjonane leggje inn relevant informasjon. Dei slepp å sende eit utal av vedlegg og fylle ut skjema til samtlege offentlege instansar. Dette fordrar sjølvsagt at dei aktuelle offentlege instansane får teke ein gjennomgang og vedkjenner seg registeret som innfallsport til offentlege støtteordningar. Eg meiner då det bør liggje til rette for at dette reduserer kostnadene til det offentlege, som det offentlege har ved desse prosessane.

Målet må altså vere at organisasjonane gjennom registrering i registeret får visse rettar og blir sikra lik handsaming og stabile rammevilkår. For at registeret skal oppfylle sitt mål om å vere eit verktøy for arbeidsinnsparing i frivillig sektor, er det avgjerande viktig at det blir utforma på ein slik måte at dei frivillige organisasjonane finn det tenleg å registrere verksemda si der. Samtidig må den informasjonen som ligg i registeret, vere av ein slik kvalitet at den tilfredsstiller dei krava som blir stilte for å få tilgang til dei ulike støtteordningane.

Eit av dei tema som har vore tematisert i høyringane, og som òg er det i innstillinga, er tilhøvet til Den norske kyrkja. Her er det viktig for fleirtalet å understreke at dei offentlege organa, eller dei organa som set i verk og har ansvar for offentleg pålagde oppgåver, ikkje skal ha registreringsrett i registeret. Denne avgrensinga er i utgangspunktet gjord fordi vi ynskjer å unngå ei utholing av frivilligomgrepet. Den norske kyrkja er delt inn i lokale einingar, sokn, som er sjølvstendige rettssubjekt. Sokneråda og dei kyrkjelege fellesråda utfører offentlege oppgåver etter kyrkjelova § 15.

Lat meg understreke: Denne avgrensinga er på ingen måte til hinder for at det frivillige arbeidet som skjer i regi av kyrkja, kan bli registrert, anten som sjølvstendige subjekt eller som eit heile i eit eige frivilligsubjekt. Det er altså berre registreringa av sjølve soknet som det ikkje er mogleg å gjere.

Så til spørsmålet om avgift. Fleirtalet ser at organisasjonane sine utformingar gjev litt ulike føresetnader for registrering og dermed for avgift. Derfor har det vore viktig for fleirtalet at departementet har imøtekome organisasjonane sitt ynske om at sentralleddet skal kunne hjelpe lokallaga med å klargjere registreringsskjema for dei. Fleirtalet meiner at det ved slike en block-registreringar bør kunne vere mogleg å oppnå ein viss rabatt.

Medan fleirtalet i komiteen helsar registeret velkome og ynskjer å handsame saka no, på same måte som det har vore eit press frå dei frivillige organisasjonane om å få dette opp å gå, ynskjer mindretalet, som består av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, å utsetje saka og handsame ho i samband med frivilligheitsmeldinga. Eg reknar med at dei sjølve vil gjere greie for sitt syn.

Britt Hildeng (A) [13:39:31]: Til behandling foreligger Regjeringens forslag til lov om register for frivillig virksomhet, et frivillighetsregister. Forslaget er ett av mange forslag som kommer fra Regjeringen for å styrke virksomheten til de frivillige organisasjonene. I forrige uke behandlet Stortinget lov om registrering av innsamlinger, og til høsten kommer en egen stortingsmelding om frivillighetens kår i Norge.

Komiteen understreker at frivillig arbeid først og fremst representerer en egenverdi. Men det er også slik at sektoren forvalter og omsetter store økonomiske verdier.

De frivillige organisasjonene har lenge ønsket seg et register for frivillig virksomhet som et verktøy for å kunne forenkle det administrative arbeid som i dag legger beslag på store ressurser i organisasjonene. Hensikten med et register for frivillig virksomhet er således å bedre og forenkle samhandlingen mellom de frivillige organisasjonene og den offentlige forvaltning. Et slikt register kan spare både organisasjonene og det offentlige for unødvendig byråkrati og dobbeltarbeid, bl.a. i forbindelse med de offentlige tilskuddsordninger til frivillig virksomhet. Et slikt register vil også legge til rette for den offentlige politikken overfor frivillig sektor. Den systematiske informasjonen et slikt register vil kunne gi, vil også styrke legitimiteten til og kunnskapen om den frivillige sektor, og således synliggjøre den tredje sektor som et eget felt og betydningen av den.

Komiteens flertall er oppmerksom på at oppretting av et register med frivillig registrering i seg selv ikke krever noen lovfesting. Vi har imidlertid lagt vekt på at de frivillige organisasjonene selv ønsker en slik lovfesting, og vi er glad for at Regjeringen følger opp dette ved å fremme egen lov.

Det er bred verbal enighet i Stortinget om å styrke frivilligheten i Norge. Men når det kommer til de konkrete sakene og til iverksettelse av de enkelte tiltak, skilles våre veier. Dette er andre gangen på kort tid at opposisjonen foreslår å utsette saker som frivilligheten selv har etterspurt og vært opptatt av skulle realiseres – nå frivillighetsregisteret og for kort tid siden registrering av innsamlingsvirksomheten.

Vi er glad for at Regjeringen skritt for skritt bedrer vilkårene for de frivillige organisasjonene, og vi ser fram til at vi om ikke lenge også skal få en egen frivillighetsmelding til behandling.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:42:51]: Frivilligheten i vårt land er omfattende, mangfoldig og av betydelig verdi for samfunnet. Imidlertid er det offenliges praksis overfor de frivillige organisasjonene lite samordnet.

Vi vet at de frivillige organisasjonene har ønsket seg et frivillighetsregister. Fremskrittspartiet stilte seg umiddelbart positivt til dette da vi hørte om ideen, med den forutsetning at registeret skal få et reelt innhold, at det skal bidra til å forenkle det administrative arbeidet som i dag legger beslag på store ressurser i organisasjonene, og gir frivilligheten goder som f.eks. bedre momsordning.

Vi ser at regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen ønsker å redusere det administrative arbeidet i de frivillige organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet. Det ville være hyggelig om dette ikke bare ble festtaler, men konkret handling. Så langt virker det noe fomlete og uryddig på meg.

Vi har i snart et år vært lovet en omfattende melding om frivilligheten, men har så langt kun sett noen sprikende enkeltsaker. Dette gir grunn til bekymring. Hvis arbeidet hadde vært mer strukturert, burde vi først ha fått en avklaring av den overordnede politikken og så de enkelte tiltakene og deres innhold. Nå ser det ut som om vi får noen enkelttiltak først, og så må vi vente på både det overordnede og på innholdet. Det blir temmelig bakvendt.

Det er også slik at det gjennom høringssvarene har fremkommet innvendinger mot organiseringen av registeret slik det er foreslått i proposisjonen – særlig fra organisasjoner som i overveiende grad representerer mindre frivillige lag og grupper. Det er også påpekt tvil om forslaget er godt nok utredet, pussig nok fra bl.a. Barne- og likestillingsdepartementet.

Det er også organisasjoner som mener organiseringen av innkrevingen av gebyret, slik det er foreslått i proposisjonen, ikke er godt nok tilpasset mangfoldet av frivillige lag og grupper.

Slik forslaget om register for frivillig virksomhet foreligger, er det mest tilpasset store og veletablerte enheter, som i utgangspunktet kanskje ikke er de som har mest behov for et slikt register.

I likhet med det øvrige mindretall i komiteen, mener vi i Fremskrittspartiet at det hadde vært en ubetinget fordel dersom spørsmål om et frivillighetsregister hadde vært behandlet i sammenheng med eller i den varslede frivillighetsmeldingen. Da kunne man utredet proposisjonens svakheter og sett Regjeringens frivillighetspolitikk i en sammenheng.

Jeg merket meg at representanten fra Arbeiderpartiet sa at Regjeringen gikk skritt for skritt i denne saken, men for oss fortoner det seg som om man går de skrittene baklengs, og det blir det litt vanskelig å forholde seg til for oss i opposisjonen.

Jeg tar derfor opp forslaget i innstillingen fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet om å sende saken tilbake til Regjeringen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han selv viste til.

Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet og de andre medforslagsstillerne aksepterer at det blir votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen – ellers må vi ringe til votering nå og ta stilling til dette forslaget akkurat nå. – Det nikkes, og slik vil det bli gått fram.

Olemic Thommessen (H) [13:47:13]: Høyre er opptatt av å bedre rammebetingelsene for frivilligheten i Norge. For oss er frivilligheten en viktig del av det sivile samfunn, og det er en sentral verdi at frivillighetens arbeid kan utvikle seg uavhengig av offentlige føringer.

Bedring av frivillighetens muligheter må derfor gjøres i generelle overordnede grep. Dette kan eksempelvis dreie seg om enklere mulighet for å få organisasjonsnummer, avgiftsordninger, rapporteringsrutiner og andre saker av formell karakter. I denne sammenheng kan et frivillighetsregister bli et viktig og godt redskap. Får vi et slikt register til å fungere etter intensjonene, ligger det gode muligheter til å frigjøre tid fra administrativt arbeid til formålsrettet aktivitet.

Høyre støtter altså i utgangspunktet opprettelsen av et frivillighetsregister. Imidlertid er det av avgjørende viktighet at et slikt initiativ blir vellykket og samler bred oppslutning fra et tidlig stadium. Hvis dette får en lurvete start, vil man fort miste tilliten i de frivillige organisasjonene. Vi har svært mange av dem – jeg tror det er et anslag på 120 000. Hvis vi ikke får en majoritet med, vil ikke dette komme til å fungere.

Det er i denne sammenheng til bekymring at det allerede nå signaliseres f.eks. fra Barne- og likestillingsdepartementet at de når det gjelder innrapportering av kunnskap, ikke kommer til å bruke dette fullt ut, men at rapportering må skje som før. Det er også uklarheter for Kirkens aktiviteter, som Høyre reagerer på. Jeg merket meg representanten Sandes punkt om dette, og det høres i og for seg lovende ut, men fortsatt fremstår det som uklart for oss.

Høyre mener også det blir bakvendt at vi behandler flere sentrale saker på frivillighetsområdet før frivillighetsmeldingen er fremlagt. Vi har den forventning til frivillighetsmeldingen at den vil gi oss et utgangspunkt for å ta noen helhetlige grep – eksempelvis en diskusjon om hvordan vi finner et system som ivaretar både store og små organisasjoner på en tilfredsstillende måte. Denne drøftingen blir marginal både i debatten om loven om innsamlingsaksjoner og nå i diskusjonen om frivillighetsregisteret. Dette, sett i sammenheng med klare svakheter i forhold til hvordan de fremlagte løsningene faktisk vil virke for små organisasjoner, gjør at Høyre støtter forslaget om å utsette saken til frivillighetsmeldingen blir fremlagt.

May Hansen (SV) [13:50:33]: Satsing på frivillighet er viktig, og det er et sentralt område for Regjeringa. Et mangfold av frivillige organisasjoner legger ned tusenvis av arbeidstimer på ulike aktiviteter. Mange nyter godt av dette viktige arbeidet over hele landet. Det å etablere et frivillighetsregister er et ledd i arbeidet til Regjeringa med å oppfylle Kulturløftet, som innebærer en opptrapping av kulturbevilgninger fram mot 2014 – da skal bevilgningene utgjøre 1 pst. av utgiftene i statsbudsjettet. Fra SVs side kan vi ikke nevne Kulturløftet for ofte, derfor er det viktig å presisere det i hver eneste kultursak.

Målet med et register for frivillig virksomhet er å forenkle og styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige styresmakter. Det kan spare alle parter for unødvendig dobbeltarbeid og byråkrati. Et annet meget viktig mål er å sikre systematisk informasjon som vil gjøre det lettere å finne ut av de riktige tilspasninger til de frivillige organisasjonene og dermed igjen kunne legge forholdene til rette for det frivillige arbeidet fra statens side. Ansvaret for utviklingen og drift av registeret skal legges til Brønnøysundregistrene.

Det er verdt å merke seg at ingen har plikt til å registrere seg, men alle frivillige organisasjoner som er å regne som selvstendige rettssubjekt, skal ha rett til å bli registrert. Finansieringen av frivillighetsregisteret vil skje gjennom en etablering av et årlig gebyr blant de registrerte enheter, men dette gebyret må være så lavt at det ikke skal hindre små frivillige organisasjoner å registrere seg.

I Norge er det tett samspill mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter. Det er bra, samtidig som den politiske praksisen overfor de frivillige organisasjonene har vært lite samkjørt og arbeidet med fordelingskriterier, tildeling og kontroll av ressurser ofte er svært stort.

De frivillige organisasjonene har lenge etterlyst et frivillighetsregister, som et verktøy for å kunne forenkle det administrative arbeidet som i dag legger beslag på store ressurser i organisasjonene. Her brukes det tid som kunne vært brukt til mer frivillig arbeid. Det er viktig å finne et riktig skjæringspunkt mellom nødvendig administrativt arbeid og kontroll.

Et annet aspekt ved frivillighetsregisteret er at det vil synliggjøre omfanget av den frivillige virksomheten og den verdien frivillig sektor representerer i Norge. Det er bra at man gjennom lovfesting av frivillighetsregisteret erkjenner og dermed legitimerer og etablerer det frivillige arbeidet som en egen tredje sektor i samfunnet.

Ut fra høringene ønsket de frivillige organisasjonene en lovfesting av frivillighetsregisteret for å få til den viktige synliggjøring av tredje sektor som et eget felt. Denne lovfestingen av frivillighetsregisteret og dermed anerkjennelsen av det uvurderlige arbeidet som gjøres i hele landet, dag etter dag, hele året, er noe SV er veldig fornøyd med. Vi ser fram til den meldinga som kommer.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:54:54]: Frivillig verksemd gjev oss mykje både som enkeltpersonar og som samfunn. Organisasjonane gjev meiningsfylte og identitetsskapande fellesskap. Mange stader er det frivillige organisasjonar som skaper dei møteplassane som eksisterer utanom jobb og skule. Det er ein eigenverdi at folk ønskjer å gjera ein innsats for fellesskapen og for andre. Det at menneske gjev av tida si og engasjementet sitt til ei sak dei brenn for, er ein positiv verdi me må stø opp under!

Då må ikkje staten leggja kjeppar i hjula, men leggja til rette for enkle og gode ordningar for tilskot og rapportering. Eit register for frivillig sektor har vore eit ønske frå mange frivillige organisasjonar. Ønskemålet har vore å få til ei ordning som kan forenkla dei administrative oppgåvene i frivillig sektor og for dei offentlege aktørane på området.

I Soria Moria-erklæringa heiter det at Regjeringa ønskjer å redusera det administrative arbeidet i frivillige organisasjonar og frigjera meir tid til aktivitet. Kristeleg Folkeparti legg til grunn at dette gjeld heile breidda av frivillige organisasjonar. Regjeringa hevdar òg at eit avgjerande suksesskriterium for eit register for frivillig sektor er at registeret må få brei tilslutning.

Kristeleg Folkeparti er uroa over at mindre frivillige lag og grupper ikkje er nøgde med framlegget til register for frivillig sektor. Proposisjonen konkluderer ikkje med korleis ein kan samordna innrapporteringa til Barne- og likestillingsdepartementet og Kultur- og kyrkjedepartementet for å forenkla rutinane for barne- og ungdomsorganisasjonar. Heller ikkje organisering av innkrevjing av gebyr, slik det er sett fram forslag om i proposisjonen, er tilpassa mangfaldet av frivillige lag og organisasjonar. Forslaget som ligg føre, synest å vera mest tilpassa dei store og veletablerte einingane som i utgangspunktet kanskje ikkje er dei som har mest trong for eit frivilligregister.

Ei anna svakheit ved framlegget er at frivillig verksemd innanfor Den norske kyrkja ikkje får rett til å bli registret i frivilligregisteret på lik linje med anna frivillig verksemd. Kristeleg Folkeparti synest det beste ville vera at kyrkjelydar og kyrkjelege fellesråd, som m.a. barnekor, besøkstenester o.l. er organiserte under, får registreringsrett. Om eg forstod saksordføraren rett, meiner han at dette lovutkastet opnar for ein større fleksibilitet på dette området, men ein kan ikkje bortforklara at det er ei monaleg uro og usikkerheit nett på dette området.

Samstundes hadde det vore bra om framlegget til eit frivilligregister hadde vore handsama i samanheng med den varsla frivilligmeldinga. Difor set Kristeleg Folkeparti saman med dei andre opposisjonspartia fram forslag der me ber om at proposisjonen vert send attende til Regjeringa og fremja som ny sak i samband med frivilligmeldinga.

For Kristeleg Folkeparti er det viktig å gje frivillig sektor gode og samordna ordningar. For å betra samordninga av den statlege politikken fekk Kultur- og kyrkjedepartementet eit koordinerande ansvar for feltet frå 1. januar 2005. Målet var å gjera det enklare å vere frivillig, gjennom ein sterkare koordinert innsats for frivillig sektor, slik at organisasjonane lettare kan finna fram i departementssystemet – eller -labyrinten.

Framleis er det slik at det enkelte departementet har eit sektoransvar for frivillig verksemd. Det er formålet og kriteria for dei statlege tilskotsordningane som avgjer kva for organisasjonar som skal få statlege tilskot. Tilskot til frivillige organisasjonar må sjåast i samanheng med dei sektorpolitiske måla dei er meinte å realisera.

Mange av dei frivillige organisasjonane har spelt ei viktig rolle i utviklinga av det norske velferdssamfunnet på ulike område – ikkje minst innan helse og omsorg. Sektortilhørsle har difor gitt organisasjonane status som viktige samarbeidspartnarar til offentlege styresmakter. Organisasjonane speler framleis ei viktig rolle i fremjing av ulike interesser og som eit korrektiv til den statlege politikken i dei ulike sektorane.

Eg vil avslutningsvis streka under at Kristeleg Folkeparti stør intensjonen og ideen om eit frivilligregister, men me er einige med mange organisasjonar i at det bør gjerast eit grundigare utgreiingsarbeid i departementet før saka kjem attende til Stortinget. Dette gjeld spesielt med omsyn til dei små frivillige organisasjonane og laga.

Trine Skei Grande (V) [14:00:06]: Det er av stort sett alle sagt mye pent om frivillighet i starten her.

Jeg vil først og fremst peke på forskjellene i det som blir lagt ned i den frivillige innsatsen – fra mitt verv i menighetsrådet i Gamlebyen til Røde Kors, til alt det som i dag gjøres i velforeninger, som så å si er uorganisert i forhold til nasjonale overbygninger, og alt som gjøres i idretten. Noe som ofte glemmes, er den enorme frivillige innsatsen som gjøres i politiske partier i Norge i dag. Frivillighetsfeltet er et av de felt der jeg syns at Soria Moria-erklæringen faktisk er ganske bra. Jeg tror at Senterpartiet har fått mye gjennomslag her. Men jeg må si at det er litt trist når de, etter å ha fått igjennom alle formuleringene i Soria Moria-erklæringen, har møtt så liten forståelse hos regjeringspartnerne i forhold til å skjønne hva dette egentlig handler om.

Et viktig grep er å få ned byråkratiet i organisasjonene. Hvis man i det hele tatt har kjennskap til det å drive små organisasjoner, gjerne små barne- og ungdomsorganisasjoner, må jeg si at man kan bli – slik jeg ble – ganske sjokkert over å lese Barne- og likestillingsdepartementets kommentarer, slik de har framstilt saken.

Den store svakheten ved utredningen, slik den lå i departementet, var jo at den først og fremst hadde tatt utgangspunkt i store – jeg må si – arbeiderpartistyrte organisasjoner, som var mest opptatt av å avgrense i forhold til aksjeselskap, eiendom og alt det som for de aller fleste organisasjoner i Norge ikke betyr så mye. Derfor er dette den andre saken i dag som jeg syns minner om latskap – jeg vet ikke om «latskap» er et parlamentarisk uttrykk, president, men man kunne i hvert fall ha orket å ta jobben med å rydde opp i de offentlige registrene vi har, rydde opp i all den rapportering som frivillige har til det offentlige. Man kunne hatt én portal der man la inn all informasjon. Da hadde man sluppet å rapportere til flere offentlige organer flere ganger. Slik det er nå, er det mer jobb, mer betaling og mer byråkrati når målet egentlig er det motsatte.

Vi får her forsikring fra alle om at gebyret ikke skal bli stort. Gebyrets størrelse er egentlig ikke det store problemet. Problemet er å forklare elleve ungdommer i alderen 10–14 år at du ikke skal kjøpe ny volleyball til du skal på 4H-leir, men at du isteden skal betale penger for å få lov til å gjøre jobben med å registrere organisasjonen. Mange av oss som har brukt store deler av livet vårt på å jobbe med akkurat det som mange syns er byråkratiopplæring og ikke demokratiopplæring, vet hvor vanskelig det er å forklare unge tillitsvalgte – som vi ønsker det skal være i ungdomsorganisasjoner – at dette faktisk er noe du må gjøre, at dette er det viktig at du gjør, og at du gjør dette for å få penger til driften. Det å forklare dem hvorfor de skal jobbe mer, at de må betale for å jobbe mer, betale for at de skal jobbe dobbelt opp, er faktisk en pedagogisk jobb som jeg er glad for at jeg slipper å ha som tillitsvalgt i en barne- og ungdomsorganisasjon.

Jeg tror faktisk det nå er seks år siden Venstre hadde den første høringen om et frivillighetsregister her på Stortinget, med alle de internasjonale kanonene. Det var nettopp for å få bakgrunnsmateriale for det offentlige om hvor mye jobb som frivillige legger ned. Derfor syns jeg det er enda mer underlig at Regjeringa er så opptatt av å begrense hvem som skal stå i registret – ikke i forhold til aksjeselskap og alle de vanskelige tingene som NOU-en faktisk viser, men i forhold til at det er veldig viktig å si at Kirken ikke er en frivillig organisasjon. Hvorfor er det så viktig? Jeg er, som medlem av et menighetsråd, tillitsvalgt i Den norske kirke, valgt etter regler vedtatt i dette hus, men jeg har aldri fått én krone for de kakene jeg har bakt til søndagene. Hvorfor er det ekstremt viktig å ta bort Kirken som frivillig organisasjon? Er det andre som kanskje kan komme inn? Jeg skjønner ikke dette. At det også er viktig ikke å telle med frivillighetssentraler med bestemte eierstrukturer, skjønner jeg heller ikke. Hvorfor er det viktig at den frivilligheten ikke skal være verdt noe? Her er det mange spørsmål. Jeg skulle gjerne ha diskutert dette på et mer prinsipielt grunnlag, ikke gjøre en forhastet beslutning, slik som i dag.

Presidenten: Før statsråd Trond Giske får ordet, vil presidenten si seg enig med representanten Trine Skei Grande i at bruk av ordet «latskap» ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Trond Giske [14:05:40]: Det er synd at ordet «latskap» ikke er et parlamentarisk uttrykk, for ellers burde det absolutt vært brukt om opposisjonens tilnærming til spørsmålet om å legge til rette for frivilligheten i Norge.

Nesten halvparten av alle nordmenn er engasjert i frivillig arbeid. Frivillige organisasjoner har om lag 8,4 millioner medlemmer. Det ble omsatt for nær 40 milliarder kr i frivillig sektor i 2006. Frivilligheten gjør rett og slett en fantastisk dugnadsjobb hver eneste dag i hver eneste lille krik og krok av Norge. Det gjør landet vårt bedre å bo i og gir mennesker i Norge en fantastisk mulighet til å bruke seg selv, til glede for seg selv og andre – fullstendig frivillig og ut fra egne interesser og ønsker.

Men så er det slik at frivilligheten i Norge i mange sammenhenger møter det offentlige, enten som støttemottaker, som samarbeidspartner, som rapporteringsinstans og som høringsinstans. Vi ønsker å legge til rette for at de kontaktene skal være så enkle og ubyråkratiske som mulig. Derfor har frivilligheten i mange år ønsket seg en lettere organisering av dette forholdet gjennom et frivillighetsregister. Dette sørger nå denne regjeringen for blir en realitet. Det vi da trenger, er en hjemmel i lovgivningen for å få et slikt register på plass. Det er det vi behandler i dag. Jeg registrerer at opposisjonen i Norges parlament mener at de ikke kan gi Regjeringen den hjemmelen, slik at man får på plass dette frivillighetsregistret. – Nei, vi må først ha en utredning. – Nei, vi må først ha en frivillighetsmelding. – Nei, vi må først ha en lengre diskusjon, som Skei Grande nå viste til. Hadde man tatt seg tid i vårinnspurten, kunne man ha fått skrevet lange merknader om hvordan dette frivillighetsregisteret burde se ut, skrevet ned de forutsetningene, ønskene, målene og viktige elementer i et slikt register, når den utøvende makten i Norge, Regjeringen og departementene, skal gjennomføre dette i samarbeid med frivilligheten.

Det er forsvinnende få, etter det jeg kan se, i frivilligheten som er enig med opposisjonen i denne saken. Frivillighet Norge – FriNor – som organiserer 125 forskjellige frivillige organisasjoner, er for at Odelstinget gjør dette vedtaket, de er for å få på plass frivillighetsregisteret, og de ønsker det på plass raskest mulig.

Så skal vi se hvordan vi bruker en del av Kulturløftet, som opposisjonspartiene jo har vært imot, til å bidra til at dette registeret blir rimeligst mulig for dem som skal være en del av det. Vi skal bruke statlige penger på å legge til rette for at frivillighetsregisteret blir velfungerende. Så får vi sette oss ned, som vi hittil også har gjort, med LNU, som organiserer mange av de små organisasjonene, og med andre viktige frivillighetsorganisasjoner, for å få dette registeret slik at det hjelper frivilligheten best mulig.

Å stemme imot den hjemmelen som skal få dette registeret på plass, det må vel være den dårligste måten å møte ønsket fra frivilligheten om et slikt register på. Så jeg lurer rett og slett litt på hva det er frivilligheten har gjort opposisjonen i Norge. De er imot så å si alt frivilligheten i Norge ønsker seg. Det er ikke mange dager siden vi behandlet en lov om innsamlingskontroll, som frivilligheten ønsker seg. Man er imot den spillpolitikken som et bredt flertall i frivilligheten ønsker seg, og for en helt annen, uforutsigbar, situasjon for frivillige lag og organisasjoner. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte imot den endringen av tippenøkkelen som opposisjonen sørget for i forrige periode, og som sikret frivillige aktiviteter i Norge 800 mill. kr mer i året. Det ble resultatet. Opposisjonen er også imot Kulturløftet, som har en stor satsing på frivillighet – senest i årets statsbudsjett med 26 nye frivillighetssentraler, og med en kraftig økning av Frifond – som det gamle flertallet kuttet år for år, senest i det siste budsjettet som regjeringen Bondevik la fram – med nye 15 mill. kr.

Så jeg må si at frivilligheten i Norge får være sjeleglad for at det ble flertall for den rød-grønne regjeringen i 2005, og for at vi nå gjennomfører punkt for punkt det frivilligheten ønsker seg. Så får vi selvsagt håpe at vi ikke har gjennomført alt frivilligheten ønsker seg, før vi legger fram frivillighetsmeldingen som Regjeringen har varslet, for vår ambisjon er å legge til rette for frivilligheten og ikke motarbeide den, slik opposisjonen i Norge står for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trine Skei Grande (V) [14:10:44]: Opposisjonspartiene har fremmet et Dokument nr. 8-forslag i dette storting der vi bad om å få en egen frivillighetsmelding. Da sa statsråden at dette var å slå inn åpne dører, for dette skulle jo komme til våren. Nå er det sommervarmt ute, og vi har ikke sett noen melding. Representanten Sande sier at den skal komme i løpet av sommeren. Statsråden brukte ordene «som Regjeringen har varslet». Vi blir nektet behandling av vårt Dokument nr. 8-forslag i komiteen, sjøl om vi har tatt oss tid til å lage det. Når kommer meldinga?

Statsråd Trond Giske [14:11:39]: Dette viser hva slags opposisjonspolitikk vi har på frivillighetsområdet. Det eneste opposisjonen har å bidra med, er å fremme et Dokument nr. 8-forslag, slik at Stortinget kan vedta at det skal fremmes en melding som Regjeringen har varslet at den kommer med. Hvis det er det man har å bidra med, foreslår jeg at man tar et møte med FriNor, som organiserer 125 organisasjoner, leser plattformen deres for ulike saker som er viktige for frivilligheten – der vil man finne frivillighetsregisteret, og der vil man finne veldig mange andre saker – og heller fremme eventuelle forslag ut fra det.

Frivillighetsmeldingen er like om hjørnet, og jeg vil forsikre representanten Skei Grande om at den kommer til å inneholde svært mye godt nytt for frivilligheten.

Så var det én ting jeg glemte, og det gjelder Kirken. Skei Grande var også fryktelig opptatt av at Kirken ikke fikk lov til å være med i frivillighetsregisteret, ikke fikk lov til å være en del av frivilligheten i Norge. Kirkelige aktiviteter er selvsagt en stor del av frivillig aktivitet i Norge, som aktiviteter innenfor andre religiøse trossamfunn og livssynsamfunn, men som frivillig aktivitet kan de bare registrere seg hvis det er et kor eller en aktivitet som er et eget subjekt. Men Kirken som sådan er en del av det offentlige Norge og kan sånn sett ikke regnes inn i et frivillighetsregister.

Trine Skei Grande (V) [14:13:07]: Jeg har fortsatt lyst til å gjenta spørsmålet om når den meldinga kommer, men jeg har også lyst til å supplere: 5 000 lokallag innen musikk- og teaterverdenen stod bak en uttalelse på vår høring:

«Vi er av den formening at det er knyttet sterk usikkerhet til om dette registeret slik det er foreslått blir tilgjengelig for små lag og grupper.»

Opposisjonen ble faktisk ganske bekymret da det ble framlagt, og vi mener at da bør dette jobbes mer med.

Bekymrer det i det hele tatt ikke statsråden at 5 000 lokallag innen musikk- og teaterverdenen sier at dette kan de ikke bruke?

Statsråd Trond Giske [14:13:48]: Nå hørte ikke jeg noe i sitatet til Trine Skei Grande som underbygger det hun la til på slutten, at dette registeret kan de ikke bruke. De uttrykte, ifølge Skei Grande, en bekymring for at det ikke ble lagt godt nok til rette for små organisasjoner. Da får vi ta en dialog og legge til rette for små organisasjoner.

Men jeg lurer på: Var det sånn at disse små organisasjonene som Skei Grande viser til, anbefalte å si nei til en lovhjemmel for å etablere et frivillighetsregister? Det kunne det vært interessant å få utdypet her. Jeg vet ikke om Skei Grande vil finne noen, nesten, i frivilligheten som støtter det synet opposisjonen har, at Odelstinget skal si nei til å vedta den loven som faktisk vil legge grunnlaget for det. Og det er jo ikke sånn at organisasjonene, særlig de små, i dag, etter Bondevik-regjeringens fire år, opplever at det er enkelt og ubyråkratisk å forholde seg til offentlige instanser. Det er ikke sånn at Enhetsregisteret i dag er veldig godt tilrettelagt for små organisasjoner. Det nye frivillighetsregisteret vil bli en kraftig forbedring. Det burde vært gjort for lenge siden. Nå gjennomføres det.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:15:03]: Statsråden går til de store høyder i sin kritikk av opposisjonen i denne saken. Jeg synes han går såpass høyt at han neppe tror på det han selv sier. Han kan i hvert fall umulig ha lest verken merknader eller sine egne saksfremlegg i denne sammenheng. Tilfellet er at både registersaken, som vi behandler i dag, og innsamlingssaken er gode saker med gode tanker, men kanskje ufullstendige, muligens hullete som en sveitserost vil noen si. Det er noe av bakgrunnen for at vi har ønsket en bedre utredning av det.

Statsråden sier nå at frivillighetsmeldingen er «like om hjørnet». Det var omtrent det samme vi hørte på slutten av sommeren i fjor. Så skulle den komme i løpet av høsten, så før påske, så i løpet av våren og nå da «like om hjørnet» igjen. Kan statsråden konkretisere når han faktisk har tenkt å legge frem denne frivillighetsmeldingen. Blir det i denne stortingsperioden?

Statsråd Trond Giske [14:16:08]: Svaret på det siste er ja, det blir i løpet av denne stortingssesjonen. Meldingen kommer i løpet av det som etter Stortingets begreper er vårhalvåret.

Så får vi prise oss lykkelig over at ikke frivillighetsmeldingen ble lagt fram i vår, for representanten Ulf Erik Knudsen har jo ikke tid til å behandle ferdig de sakene som allerede ligger i komiteen. Flere store og viktige saker blir skjøvet ut til høsten, fordi man har så altfor mye å gjøre i kulturkomiteen. Det er mulig at Knudsen har andre ting å gjøre rundt omkring enn å være til stede ved behandlingene her og få sakene unna. Jeg har registrert at han har vært veldig opptatt av å få mange saker. Nå har han så mange saker at han ikke klarer å svelge dem unna. Men det er greit, det, vi får ta det til etterretning. Vi får mange andre interessante debatter utover høsten. En av dem kommer til å bli om frivillighetsmeldingen. Der kommer det mye godt nytt for frivilligheten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talerne som nå får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [14:17:44]: Hva galt har frivilligheten gjort opposisjonen, spør statsråden. Jeg må heller spørre: Hva galt har de frivillige gjort Regjeringen for å fortjene den type behandling som vi har sett gjennom det siste året? Her har man altså i lang tid signalisert en frivillighetsmelding som skal være utgangspunkt for en helhetlig behandling i et ellers komplisert felt. Det er store forskjeller på hvilke interesser som er representert. Det er store forskjeller på store og små organisasjoner. Og hva er det vi ser? Vi ser at det fremmes sak etter sak, og i særdeleshet de små organisasjonene har av naturlige årsaker mindre mulighet til å fremme sine interesser og synliggjøre det de står for. Sånn sett spiller Regjeringen på lag med sterke maktstrukturer innenfor frivilligheten, som jeg tror man skal være forsiktig med å tro representerer en helhet.

Så er det også slik at Regjeringen faktisk er regjering og sånn sett sitter på en rekke av de forutsetningene Stortinget skal ha for å behandle saker, det være seg de konkrete saker vi snakker om nå, eller når Regjeringen snakker om at etter at man vel har fått hjemmelen på plass, skal man bruke Kulturløftet eller kulturpenger for å lappe på det hele og få det til å se ordentlig ut. Ja, det er selvfølgelig sikkert fint, men det er altså ikke en forutsetning Stortinget er kjent med. Vi vet ikke hvordan Regjeringen tenker fremover i forhold til budsjettene. Vi må ta utgangspunkt i hjemlene slik de foreligger, og på bakgrunn av de utredningene som er gjort.

Jeg synes det utvises en betydelig arroganse fra Regjeringens side når statsråden går ut med den type sigarføring som vi nå nettopp har fått et eksempel på. Her ser vi at man kjører et løp hvor man tar stilling til de absolutt viktigste sakene, jeg vil si at frivillighetsregisteret er en av de aller viktigste sakene på frivillighetsområdet. Nå vet vi fortsatt ikke om det er ytterligere og enda viktigere saker som man kommer med i meldingen, men i alle fall, her kjører man et løp hvor man fortrinnsvis har lyttet til de sterke, til de store, mens de små gir uttrykk for bekymring. Allikevel kjører man dette igjennom uten at man vil se helheten. Det er arroganse ikke bare overfor opposisjonen, det er også arroganse overfor titalls tusener av frivillige organisasjoner som ikke er lyttet til, og som ikke har hatt muligheter til å spille inn sine standpunkter. Vi har ingen solid dekning i proposisjonen, vil jeg si, for å føle oss trygge på at dette vil slå ut på en gunstig måte.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at ordet «arroganse» ikke er et parlamentarisk uttrykk. Presidenten vet at representanten Olemic Thommessen er mer oppfinnsom enn det, så han kan finne andre ord for å beskrive det han føler.

Statsråd Trond Giske [14:21:04]: Jeg har svært vanskelig for å følge opposisjonen i denne saken. Det er et bredt flertall, et nærmest unisont Frivillighets-Norge, som ønsker at dette frivillighetsregisteret kommer på plass så raskt som mulig, slik at det blir lettere for dem å forholde seg til offentlige myndigheter. De har vært i tett dialog med departementet for å utforme hvordan dette registeret skal organiseres, og vil også samarbeide tett med oss når vi får det på plass. Vi skal bruke offentlige penger for å sørge for at det blir billigst mulig for de frivillige organisasjonene, og gjennom vedtaket i Odelstinget i dag kan vi ha dette frivillighetsregisteret på plass raskt. Skulle vi ventet til etter at stortingsmeldingen var behandlet av Stortinget, snakker vi altså om juletider før dette ville ha vært gjennomført. Det er nesten ingen, tror jeg, i Frivillighets-Norge som er enig med opposisjonen i denne saken.

På akkurat samme måte var det da vi for noen dager siden behandlet innsamlingskontrollen. Frivilligheten ønsket seg et enkelt, ubyråkratisk system for å gi en garanti til alle glade givere i Norge for at de innsamlingene de møter, er trygge, at pengene går til formålet, og at de ikke blir lurt. Det er jo hele fundamentet for å opprettholde givergleden.

Så må jeg bare gjenta alle de andre tingene som partiet til representanten Olemic Thommessen har stått for i forhold til norsk frivillighet de siste årene:

• nei til Kulturløftet, med stor satsing på frivilligheten

• store kutt i statsbudsjettets bevilgninger til Frifond

• store kutt i statsbudsjettets bevilgninger til ulike kulturelle bygg rundt omkring

• nei til endring i tippenøkkelen, en endring som medfører 800 mill. kr mer til idrett og kultur

• og nå sist nei til den spillpolitikken som et nesten samlet storting tidligere stod bak, og som et bredt flertall i frivilligheten sier at de ønsker seg, og som de oppfatter som kontrakten mellom myndighetene og frivilligheten når automatoppryddingen gjennomgås.

Alt dette som Høyre presenterer i sin politikk, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, er altså stikk i strid med det frivilligheten selv ønsker seg. Det er greit at man ikke er med på alle de frivillighetssatsingene som Regjeringen gjør og står for, men man kan da ikke stille seg i en posisjon hvor man helt systematisk, på punkt etter punkt, motarbeider den enorme dugnadsinnsatsen som gjøres av lag og organisasjoner rundt omkring i Norge. De fortjener vår hjelp og støtte, tilrettelegging og en kraftinnsats, ikke å bli motarbeidet av en samlet opposisjon.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:24:02]: Jeg hadde egentlig lovet meg selv at jeg ikke skulle bli tirret av statsråden, men han klarte det i dag også. Jeg forstod på presidenten at «arroganse» ikke var et parlamentarisk uttrykk, og da antar jeg at «kjepphøy» ikke er det heller, selv om jeg er sterkt fristet til å bruke det.

Jeg forstod det slik at når det gjelder de feil og mangler som er påpekt i proposisjonen, nemlig bl.a. i forhold til svakheten når det gjelder mindre lag og frivillige grupper og innkreving av gebyrer, er statsrådens løsning at det er ting man skal rette på etterpå. Man skal altså lappe på det så fort man er ferdig med behandlingen her i Odelstinget. Ville det ikke vært smartere å drøye bitte lite grann med dette, fått en frivillighetsmelding, sett det i en helhet, og kanskje ikke begått de feilene som man innrømmer at man har begått i proposisjonen? Det er i hvert fall Fremskrittspartiets og den samlede opposisjonens syn at det kanskje ville være smart å få en mer helhetlig og riktig proposisjon ved første gangs behandling.

Når det gjelder arbeidsbyrde i komiteen og det forhold at komiteen har valgt å utsette noen av sakene til høsten, er det selvfølgelig mulig for statsråden å lage retoriske poenger av det, men faktum er at grunnen til at komiteen må utsette saker til høsten, er at statsråden og hans kollegaer i Regjeringen har levert saker til Stortinget så sent at det er teknisk umulig for komiteen å bli ferdig med dem før ferien. Det er faktisk også slik at de sakene som er utsatt til høsten, er det en enstemmig komite som står bak å utsette. Så det ville vært en fordel om Regjeringen kanskje kunne jobbe litt mer jevnt, og levere saker til Stortinget så de kan behandles mens Stortinget er samlet.

For øvrig vil jeg bare bemerke at vi fra opposisjonens side for snart et år siden leverte et Dokument nr. 8-forslag som vi har krevd å få behandlet før ferien, noe flertallet, regjeringspartiene, har nektet oss. Det går nettopp på dette som vi behandler i dag, frivillighet.

Presidenten: Presidenten vil bemerke til Ulf Erik Knudsen at han kanskje kunne bruke beskrivelsen «høy og mørk» om statsråden i stedet for «kjepphøy» – bare til veiledning for senere bruk.

Olemic Thommessen får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [14:26:57]: Det later til at statsråden ikke ser hvorfor det er så viktig å få denne meldingen i forhold til registeret. Det er slik at vi har en forventning til den meldingen som kommer. Vi har en forventning til at den meldingen faktisk skal bidra med en rekke innspill til hvordan både frivillighetsregisteret, innsamlingsaksjonsbestemmelsene og en rekke andre bestemmelser skal fungere i forhold til de små organisasjonene, og de store for den saks skyld – hele feltet. Det får vi altså ikke vite, og det betyr at da mangler vi en av de viktige bunnplankene i forhold til hvordan dette skal håndteres.

Så skryter statsråden av sine mange penger til kultur. Da vil jeg få lov til å minne om at Høyre har hver eneste krone. I tillegg omdisponerte vi midler fra pressestøtten over til den øvrige delen av kulturbudsjettet, noe som gjorde at vi hadde mer penger enn statsråden til en del av de områdene som her er nevnt.

Statsråd Trond Giske [14:28:11]: Jeg kunne kanskje også tatt ordet til en åpenbar misforståelse, for representanten Knudsen sa at vi hadde innrømmet at det var feil i proposisjonen. La meg understreke at det er ingen feil eller mangler i proposisjonen. Vi har veldig tro på det opplegget vi har for frivillighetsregisteret. Vi har utarbeidet det i nært samarbeid med frivilligheten selv, og vi kommer også til å gjennomføre det i nært samarbeid med frivilligheten. Det virker nesten som om representanten Knudsen egentlig mener at vi burde ha etablert dette registeret først, og så kommet til Stortinget og fått godkjenning, men vi trenger altså en lovhjemmel for å gjøre det. Det er ikke kjepphøyt, men hvis det er frivillighetspolitikken representanten ønsker å karakterisere, finnes det mange gode synonymer. «Overlegen», «suveren», «enestående» er ord som kan brukes om den frivillighetssatsingen som gjøres nå, i hvert fall hvis man sammenligner det med den forrige regjeringen og det forrige stortingsflertallet. Nå skal ikke Ulf Erik Knudsen lastes for manglende innsats fra Bondevik-regjeringen, men det kunne f.eks. vært fullt mulig at Olemic Thommessen hadde fått med seg sitt parti den gang de satt i regjering i fire år, og lagt fram en frivillighetsmelding. Men jeg skjønner at man selvsagt har mye større forventninger nå når det faktisk gjennomføres et kulturløft og gjøres en innsats for frivilligheten.

Jeg kan varsle: Vi kommer til å fortsette satsingen på Frifond. Vi kommer til å øke satsingen på frivillighetssentraler. Vi kommer til å gjennomføre den spillpolitikken som sikrer utrolig viktige inntekter for frivilligheten. Jeg registrerer at partiet Høyre nå mener at det skal overlates til hver enkelt kommune om de skal kompensere frivilligheten eller ikke når spillpolitikken settes i spill, for å si det slik. Vi kommer til å satse på kulturbygg, møteplasser. Vi kommer til å gjennomføre veldig mange av de tiltakene som frivilligheten ønsker seg, men vi vil allerede før vi får lagt fram denne meldingen, sørge for at et sterkt ønske, en «viktig» sak, som Olemic Thommessen til og med sa, nemlig frivillighetsregisteret, blir vedtatt i Odelstinget, og at vi kan gjennomføre det allerede i løpet av høsten. Det må jo bare være til glede også for opposisjonen, selv om det er den rød-grønne regjeringen som faktisk får det gjort.

Trine Skei Grande (V) [14:30:33]: For det første vil jeg bare slå fast at nå har statsråden sagt at Kirken er en del av det offentlige. Det betyr at neste gang jeg baker kake gratis til kirkekaffen en lørdag, er det gratisinnsats for erkebiskopen for at han skal få lov til å styre den statlige kirken.

At vi ikke har tatt oss tid til å jobbe med frivillighet, er en ganske underlig påstand, i hvert fall sett i forhold til at jeg ikke har påpekt feil og mangler ved proposisjonen. Men det er helt tydelig at statsråden umulig kan ha lest sin egen proposisjon. Det som står der fra Barne og likestillingsdepartementet, er at dette kommer til å føre til mer byråkrati, mer rapportering og dobbel rapportering for alle frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er etter mitt minne 15 000 lokale lag.

Jeg vet ikke helt hvem som kjører et løp, men det er klart at for det første har verken denne statsråden eller regjeringa generelt noen god tradisjon for å innrømme feil de har gjort i jobben, slik at de faktisk kan rette dem opp ved behandlinga i Stortinget. De sier her at det er påvist at Regjeringas forslag når det gjelder pris, ikke er noen lur løsning, men at det skal de ha en dialog om. Det er ikke en god nok forsikring for meg for å kunne gi dem den myndigheten i dag.

Det hadde også vært en fordel om de hadde en dialog innad i Regjeringa. Det at man ikke har orket å gjøre den jobben med samordning mellom et slikt frivillighetsregister og Barne- og likestillingsdepartementet, mener jeg er en så stor svakhet som angår så mange at jeg faktisk ikke er villig til å gi Regjeringa det handlingsrommet det er å skulle utvikle dette, så lenge de ikke mener at jobben med samordning er viktig og burde ha vært gjort på forhånd.

Det er en tone overfor opposisjonen her som framkaller at presidenten får en litt mer stri jobb med å legge ned karakteristikker enn andre. Det får noen hver legge seg på minnet. Men her har man lagt fram et forslag der det pekes på en rekke feil fra en rekke høringsinstanser, der man ikke er villig til å endre på noen av de tingene man har gjort feil, men likevel skal avkreve alle en blankofullmakt for å lage noe som vi ikke har en forsikring for at vi kommer til å komme i mål med.

Vi ville gjerne ha behandlet dette sammen med en frivillighetsmelding. Det har vært vårt store mål å få lov til å diskutere alt i en helhet. Det at Regjeringa har somlet et år med frivillighetsmeldinga, kan umulig være vår feil. Det må være slik at det er Regjeringas ansvar at Regjeringa har somlet med ei melding som gjør at dette frivillighetsregisteret ikke kommer så fort i gang som det skulle ha gjort.

Statsråd Trond Giske [14:33:37]: Jeg trodde virkelig ikke det var nødvendig å opplyse fra Stortingets talerstol at Kirken i Norge er en del av staten. Vi har en statskirke som setter ned menighetsråd, og det er en del av styringsstrukturen for den statskirken. Men hvis et kor i en kirke organiserer seg med egne vedtekter og styre osv., kan man selvsagt bli en del av det frivillighetsregisteret. Det gjelder selvsagt bakeklubben til Trine Skei Grande også. Hvis hun har behov for å lage en bake kake-klubb med vedtekter og organisering, kan hun selvsagt melde seg inn i frivillighetsregisteret. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale det, men det er fullt mulig dersom hun ønsker det.

Jeg registrerer også at jeg hører altså ikke ett ord fra Skei Grande om hva opposisjonens frivillighetspolitikk er, bortsett fra at man mener at frivillighetsregisteret bør utsettes minst et halvt år.

Man sier at man har somlet i et år med å lage en frivillighetsmelding. Vel, man klarte altså å sitte i fire år og somle uten at man klarte å få laget en frivillighetsmelding før man gikk fra borde. Det skulle vært artig å høre hva man er mest stolt over i løpet av denne fireårsperioden for frivilligheten, om det var at man ikke la fram noen frivillighetsmelding, om det var at man ikke fikk organisert et frivillighetsregister, om det var at man kjempet med nebb og klør mot den endringen i tippenøkkelen som sikret kultur og idrett 800 mill. kr, at man kuttet mange titalls millioner i Frifond, at man kuttet mange titalls millioner til kulturelle bygg, eller at man kjempet mot den kulturløftsatsingen som opposisjonen presenterte. Det er altså lov også for opposisjonen å innrømme at her kommer vi til kort, her gjør vi ingen ting, det måtte et regjeringsskifte til for å få en satsing på norsk frivillighet.

Det er jo ikke oss imot. Vi er mer enn gjerne frivillighetsregjeringen, og vi er mer enn gjerne frivillighetens beste venn. Men det å ha en konstruktiv opposisjon som kan bidra med noe mer enn å si at sakene bør utsettes, er alltid en hjelp også for en regjering. Vi skal gjerne innrømme feil, men vi må nesten få lov å gjøre dem først.

Presidenten: Trine Skei Grande har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [14:35:54]: Grunnen til at det er viktig å ha en frivillighetsmelding nå, er nettopp at det har skjedd så mange endringer innen frivillighet, også vår regjerings periode. Veldig mange forutsetninger er endret, og det har skjedd veldig mange ting i forhold til mange grep som gjør at det er på tide at noen setter seg ned og ser helheten. Det er derfor det er behov for en frivillighetsmelding.

Ellers kunne jeg ha kommentert mye når det gjaldt statsrådens forhold til tall. Det likner nesten på VGs utregninger av tobakkspriser, og det er i hvert fall en lemfeldig holdning til det.

Men grunnen til at noen av oss er kritiske til den modellen som statsråden har lagt seg på, er nettopp at vi ønsker en frivillighetspolitikk som nedkjemper byråkrati, som fører til forenkling, som fører til fokusering på det frivillige arbeidet som hver enkelt gjør. Vi vil gjerne kjempe for de små organisasjonene. Vi tror de store klarer seg godt i denne kampen, men frivillighetsregisteret var først og fremst for de små organisasjonene. Det er ikke Regjeringa så opptatt av. Vi vil gjerne være konstruktive i debatt. Vi vil gjerne påpeke hvordan ting skal bli gjort bedre, men Regjeringa er stort sett bare opptatt av å få sitt mandat og ikke av utvikling for å bli bedre.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:37:16]: Etter å ha sete og lytta til denne meiningsutvekslinga har eg vorte styrkt i trua på at det må vera rett å senda heile saka tilbake til Regjeringa. Utover det at statsråden seier at han ynskjer eit så enkelt og ubyråkratisk system som mogleg, er det veldig vanskeleg å få auge på nokon særlege detaljar. Det vert brukt mykje tid og krefter frå den sida på å raljera – eg veit ikkje om raljera er eit parlamentarisk uttrykk, men det følest iallfall slik – over opposisjonen sitt standpunkt her.

Det som er eit uomtvisteleg faktum, er at det er ganske mange hol og ganske mykje utryggleik her. Me veit ikkje noko om korleis ein skal samordna innrapportering til Barne- og likestillingsdepartementet og Kultur- og kyrkjedepartementet. Ein veit ikkje korleis innkrevjinga skal organiserast. Eg står fast på påstanden om at forslaget er best tilpassa dei store organisasjonane. Det vert òg kvittert ut nettopp frå dei små organisasjonane. Når løysinga til statsråden her er at ein berre må organisera seg på ein annan måte for å koma inn i registeret, fryktar eg at det ikkje er siste gongen me høyrer det svaret. For å koma inn i frivilligregisteret, som skulle vera ei avbyråkratisering, vert det ei meirbyråkratisering for å oppfylla dei vilkåra som skal til for å koma inn i registeret. Dette er me svært skeptiske til.

Erling Sande (Sp) [14:38:57]: Det er ikkje for å forlengje debatten, men når det kjem feil påstandar i den grad som det gjer her, føler eg at det er riktig å ta ordet og klarere ut ein del spørsmål som er stilte.

For det fyrste: Framstegspartiet seier at regjeringspartia har innrømt at det er feil og manglar i den proposisjonen som er lagd fram. Det er ingen feil og manglar i den proposisjonen som er lagd fram.

Så seier representanten Trine Skei Grande at frivilligregisteret ikkje er for dei små organisasjonane. Det er feil. Frivilligregisteret er for dei små organisasjonane, og vi skal utforme frivilligregisteret slik at det tek opp i seg heile breidda av frivilligheita.

Så seier representanten Trine Skei Grande vidare at det vil ikkje føre til mindre byråkrati. Då må det vere eit syn som ho kjem opp hit og argumenterer for. Påstanden vår er at dette vil føre til mindre byråkrati. Viss det var riktig at dette var eit register berre for dei store organisasjonane, noko som ville føre til meir byråkrati, kvifor står ikkje då heile det frivillige Noreg på døra og ber oss utsetje forslaget, avvise registeret, vere einige med organisasjonane? Det var ein slik reaksjon ein burde vente då. Men det er ein reaksjon som ikkje er komen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.