Presidenten: For ordens skyld skal presidenten referere hva slags debattopplegg komiteen har anbefalt, selv om presidenten tror at ikke all tid kommer til å bli brukt, slik det nå ser ut.
Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.
Elisabeth Aspaker (H) [15:51:05] (ordfører for saken): Norge undertegnet bunkerskonvensjonen 26. september 2002. En samlet komite har sluttet seg til Regjeringens forslag om at Norge nå skal ratifisere denne konvensjonen.
Bunkerskonvensjonen fastsetter regler for ansvar og forsikring for forurensingsskade som følge av utslipp av bunkersolje fra skip som ikke er oljetankere, og som ikke er omfattet av tidligere konvensjoner om samme.
Ratifikasjonen bidrar nå til å klargjøre skipseieres forsikringsforpliktelser, og vil gi bedre sikkerhet for dekning av tap og kostnader for skadelidte etter uhell med skip og utslipp av bunkersolje, eller ved nødlossing av bunkersolje for å forebygge utslipp og skader i kjølvannet av dette. Av erfaring vet vi at selv ved mindre utslipp kommer kostnadene til oljevernaksjoner raskt opp i flere millioner kroner.
Det er et faktum at de fleste tilfeller av oljesøl i Norge har vært nettopp utslipp av drivstoffolje fra skip som ikke er oljetankere. Tiltredelse av bunkerskonvensjonen vil bety at vi tetter dette smutthullet, og at alle skip heretter kan stilles til ansvar og pålegges forsikringsplikt mot skader ved utslipp. Dette eliminerer risikoen for økonomiske tap for næringsutøvere som påføres ulempe og skader. Og like viktig: Dette sikrer muligheten til å få dekket regningen etter opprydding ved oljesøl i sårbare naturmiljøer og i kystnære områder.
For et land som Norge, med betydelig skipstrafikk langs vår lange kyst og en betydelig bosetting og næringsvirksomhet i kystnære strøk, er det av stor betydning at denne konvensjonen kan tre i kraft så snart som overhodet mulig.
Komiteen er også fornøyd med at bunkerskonvensjonen har bestemmelser som gjør at skadelidte kan kreve erstatningen utbetalt direkte fra forsikringsgiveren, og at forsikringsgiveren normalt vil være forpliktet til å utbetale beløpet selv om den registrerte eieren ikke kan finnes. Dog finnes det et unntak når skaden skyldes eierens forsettlige egenfeil.
Den tvungne ansvarsforsikringen etter bunkerskonvensjonen dekker ansvar opp til 1996-konvensjonens ansvarsgrenser, slik som i sjøloven. Faktum er at de fleste skip som har tvungen ansvarsforsikring etter bunkerskonvensjonen, også kommer til å ha en tilleggsforsikring. Komiteen er enig i at bunkerskonvensjonens regler om skadelidtes rett til direktekrav også må gjelde for forsikring som kommer i tillegg til den obligatoriske ansvarsforsikringen etter bunkerskonvensjonen.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om å innføre samme regler om ansvarskanalisering ved bunkersoljesølskade, som tilfellet er i sjøloven. Dette er viktig for å forebygge problemer og forsinkelser i forbindelse med tiltak for å hindre eller begrense forurensning.
Avslutningsvis: Komiteen er opptatt av at vi får et effektivt vern mot skader og tap ved utslipp fra skip, og mener det er riktig at det ikke gis unntak fra forsikringsplikten for skip, selv om disse utelukkende går i innenriksfart. Reglene skal også omfatte skip som eies av den norske stat, og som utelukkende benyttes i statlig, ikke-kommersiell virksomhet. Det betyr at unntak bare gis for statsskip som eies av fremmed stat. Reglene om ansvar skal likevel omfatte også slike skip, når det gjelder skade her i riket eller i norsk økonomisk sone.
Komiteen anbefaler Odelstinget å gi sin tilsutning til det fremlagte lovforslaget.
Ingrid Heggø (A) [15:54:33]: Saksordføraren gjorde greie for denne saka på ein fortreffeleg måte, så eg skal ikkje gå meir inn på ho. Men eg ønskjer å gje ros til saksordføraren for både rask og effektiv handsaming av denne viktige saka. Det er òg ein samla komite, som det er sagt, som står bak.
Det er viktig å presisere at Noreg har ein lang og sårbar kyst, og utslepp av t.d. drivstoffolje kan gje alvorlege konsekvensar. Med denne ratifikasjonen sikrar ein seg moglegheita både til å rydde opp i sårbare naturmiljø, til å eliminere risikoen for økonomisk tap og til å tette eit hol som har vore i lovgjevinga.
Det er viktig å få eit effektivt vern mot skadar og tap ved utslepp frå skip, og det er òg viktig at dette kjem på plass så fort som mogleg, noko vi bidreg til her i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 110)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 24. juni 1994
nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) og om samtykke til ratifikasjon av den
internasjonale konvensjon 2001 om erstatningsansvar
for bunkersoljesølskade
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) gjøres følgende endringer:
Kapitteloverskriften til kapittel
10 plasseres mellom § 182 og § 183
og skal lyde:
Kapittel 10 Ansvar for skade ved oljesøl
Nytt avsnitt I skal lyde:
I
Ansvar og erstatning etter
reglene i den internasjonale konvensjon 2001
om erstatning for bunkersoljesølskade (bunkerskonvensjonen)
§ 183
Objektivt ansvar for skipets eier ved forurensningsskade
forårsaket av bunkersolje, definisjoner.
Skipets eier
er uansett skyld ansvarlig for forurensingsskade
forårsaket av bunkersolje. § 191 første
ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Med forurensningsskade
forårsaket av bunkersolje forstås
i §§ 183 til 190:
a) Skade eller
tap som oppstår utenfor skipet, som skyldes forurensning
voldt av bunkersolje som unnslipper eller
tømmes fra skipet. Skade ved forringelse av miljøet,
omfatter i tillegg til tapt fortjeneste likevel bare
utgifter til rimelige tiltak for gjenoppretting som har vært eller
vil bli foretatt.
b) Utgifter, skade eller
tap som følge av rimelige tiltak som er truffet etter
en hendelse som forårsaker eller medfører
umiddelbar og betydelig fare for skade som nevnt i bokstav
a, og som har til formål å avverge eller
begrense slik skade.
Med skip forstås
i §§ 183 til 190 ethvert sjøgående
fartøy eller annen flytende innretning på sjøen
som ikke er omfattet av sjøloven § 191
tredje ledd.
Med bunkersolje
forstås alle oljer som inneholder hydrokarboner,
herunder smøreolje, til bruk til skipets drift eller
fremdrift, samt alle rester av slik olje.
Med skipets eier
forstås i §§ 183 til 190 eieren, herunder
den registrerte eieren, rederen, bareboatbefrakteren, disponenten eller
andre som står for sentrale funksjoner knyttet
til driften av skipet.
Med registrert eier
forstås i §§ 183 til 190 den som står oppført
i skipsregisteret som eier, eller hvis skipet ikke
er registrert, den som eier skipet.
Eies skipet
av en stat, gjelder § 191 femte ledd annet punktum tilsvarende.
Med bunkerskonvensjonen
forstås den internasjonale konvensjon
2001 om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade.
Med konvensjonsstat forstås
i §§ 183 til 190 stat som har sluttet seg til
bunkerskonvensjonen.
§ 184
Ansvarsfritak
Reglene om ansvarsfritak
og om lemping av ansvaret i § 192 gjelder tilsvarende for
ansvaret etter §§ 183 til 190.
§ 185
Ansvarsbegrensning og kanalisering av ansvar
Erstatningskrav mot skipets eier
for forurensningsskade forårsaket av bunkersolje
kan bare gjøres gjeldende etter reglene
i §§ 183 til 190. Reglene om kanalisering av ansvar
mv. i § 193 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende
for ansvaret etter §§ 183 til 190. Regelen
om at ansvar ikke kan gjøres gjeldende, jf. § 193,
skal likevel ikke gjelde for personer som er
omfattet av definisjonen av «skipets eier» i § 183
femte ledd.
For begrensning av ansvaret
til skipets eier gjelder reglene i kapittel 9.
§ 186
Forsikringsplikt, sertifikat
Registrert eier
av et norsk skip med bruttotonnasje som, beregnet etter
vedlegg I til den internasjonale skipsmålingskonvensjonen
1969, overstiger 1000 tonn, plikter å ha godkjent forsikring eller
annen sikkerhet som dekker ansvar som nevnt i § 183 opp
til de ansvarsgrenser som følger av London-konvensjonen
1976 om begrensning av sjørettslige krav slik den er endret
ved endringsprotokollen av 1996, jf. ansvarsgrensene i § 175.
Det skal utstedes sertifikat som bekrefter at det foreligger
slik forsikring eller sikkerhet. Uten
gyldig sertifikat må skipet ikke seile under
norsk flagg.
Bestemmelsen i første
ledd første punktum gjelder tilsvarende for utenlandsk
skip med bruttotonnasje som overstiger 1000 tonn, som anløper eller
forlater havn eller annen laste- eller losseplass
i Norge eller på den norske
delen av kontinentalsokkelen. Er skipet registrert
i en konvensjonsstat, skal det ha sertifikat etter konvensjonen
som viser at det foreligger forsikring eller
annen sikkerhet. Annet punktum gjelder tilsvarende for skip som
er registrert i en stat som ikke er
konvensjonsstat.
For skip som eies
av den norske stat eller av en annen stat, gjelder
reglene i § 197 tredje ledd tilsvarende.
Departementet gir i forskrift
regler om forsikring og sikkerhetsstillelse,
herunder om hvilke vilkår forsikringen eller
sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, samt
om sertifikater og deres form, innhold, utstedelse og gyldighet,
herunder at en institusjon eller organisasjon kan utstede
sertifikat, og om bruk av og registrering av elektroniske sertifikater.
§ 187
Sanksjoner ved forsømt forsikringsplikt m.m.
Reglene i § 199
gjelder tilsvarende når et skip ikke har påbudt
forsikring eller annen sikkerhet eller
påbudt sertifikat etter reglene i § 186.
§ 188
Krav mot forsikringsgiveren
Erstatningskrav for forurensningsskade
forårsaket av bunkersolje
kan reises direkte mot den som har ytet pliktig forsikring eller
stilt sikkerhet etter § 186 for skipets eiers
erstatningsansvar etter § 183 (forsikringsgiveren). Forsikringsgiveren
kan gjøre gjeldende begrensning av ansvaret, selv om skipets eier ikke
har rett til ansvarsbegrensning.
Ved krav mot forsikringsgiveren
som nevnt i første ledd, kan forsikringsgiveren også gjøre
gjeldende de fritaksgrunner som skipets eier selv kunne
gjort gjeldende. Derimot kan forsikringsgiveren overfor fordringshaverne ikke
gjøre gjeldende innsigelser som forsikringsgiveren kan
gjøre gjeldende overfor skipets eier. Forsikringsgiveren
kan likevel gjøre gjeldende den innsigelse at
skaden skyldes forsettlig feil av den registrerte eieren selv.
Når erstatningskrav
som nevnt i første ledd omfattes av reglene
om begrensning av ansvaret i § 172 a jf. § 175
a, kan også den delen av kravet som overstiger
det beløpet som er dekket av den pliktige forsikringen etter § 186
jf. § 175, reises direkte mot den som har ytet
forsikring eller stilt sikkerhet som
dekker den overskytende delen av erstatningsansvaret. For slike
krav gjelder reglene i første ledd annet punktum og annet
ledd tilsvarende.
§ 189
Norske domstolers kompetanse og anerkjennelse
og fullbyrdelse av dommer
Reglene i § 203
første og annet ledd om norske domstolers
kompetanse gjelder tilsvarende ved søksmål mot skipets eier eller
dennes forsikringsgiver om ansvar for forurensningsskade forårsaket
av bunkersolje.
Rettskraftig dom mot skipets eier eller
dennes forsikringsgiver har bindende virkning her i riket
og kan fullbyrdes her når den er tvangskraftig, såfremt
dommen er avsagt i en konvensjonsstat og av en domstol
som er kompetent til å avgjøre saken etter
bunkerskonvensjonen artikkel 9.
§ 190
Virkeområdet for reglene i §§ 183 til
189
Reglene i §§ 183
til 189 om ansvar for forurensningsskade forårsaket av
bunkersolje gjelder for:
a) slik skade oppstått
her i riket eller i norsk økonomisk sone,
b) slik skade oppstått i en
annen konvensjonsstat eller i en konvensjonsstats økonomiske
sone, og
c) utgifter ved tiltak for å avverge eller
begrense slik skade, uansett hvor tiltaket er truffet.
§ 206 annet ledd
gjelder tilsvarende ved forurensningsskade forårsaket av
bunkersolje.
Reglene i §§ 183
til 189 gjelder ikke for krigsskip eller andre
skip som eies eller brukes av en fremmed stat,
og som på det tidspunkt da bunkersolje
unnslipper eller tømmes fra skipet, utelukkende
nyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed. §§ 183
til 185 gjelder likevel når skade er oppstått
her i riket eller i norsk økonomisk sone, eller
det er truffet tiltak for å avverge eller begrense
slik skade.
Reglene i §§ 183
til 189 gjelder ikke i den utstrekning de skulle komme
i strid med Norges konvensjonsforpliktelser overfor stater som ikke
har sluttet seg til bunkerskonvensjonen.
Avsnittsoverskriften før § 191
skal lyde:
II
Ansvar og erstatning etter
reglene i den internasjonale konvensjon 1992
om erstatningsansvar for oljesølskade (1992-ansvarskonvensjonen)
og den internasjonale konvensjon 1992 om opprettelse
av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade
(1992-fondskonvensjonen) m.m.
I § 191 gjøres følgende
endringer:
Første og annet
ledd skal lyde:
Eieren av et skip er uansett skyld ansvarlig
for forurensingsskade. Voldes slik forurensningsskade
ved en serie hendelser med samme opphav, påhviler ansvaret
den som er eier ved den første hendelsen.
Er skaden oppstått ved en hendelse som involverer to eller
flere skip som hver for seg transporterer olje, er hver eier
ansvarlig, men slik at eierne hefter solidarisk for skade som ikke
med rimelighet kan henføres til et bestemt skip.
Med forurensningsskade forstås i §§ 191 til 209:
a) Skade eller tap som oppstår
utenfor skipet og skyldes forurensning voldt
av olje som unnslipper eller tømmes
fra skipet. Skade ved forringelse av miljøet omfatter
i tillegg til tapt fortjeneste likevel bare
utgifter til rimelige tiltak for gjenoppretting som har vært eller
vil bli foretatt.
b) Utgifter, skade eller tap som følge
av rimelige tiltak som er truffet etter en hendelse som
forårsaker eller medfører
umiddelbar og betydelig fare for skade som nevnt i bokstav
a, og som har til formål å avverge eller begrense
slik skade.
Tredje ledd første
punktum skal lyde:
Med skip forstås i § 191
til § 209 ethvert sjøgående fartøy eller
annen flytende innretning på sjøen som
er konstruert eller tilpasset for
transport av olje som last i bulk, med mindre
annet er sagt, jf. § 208 første ledd.
Femte ledd skal lyde:
Med eier forstås for registrert
skip den som står oppført i skipsregisteret som
eier, eller, hvis skipet ikke er
registrert, den som eier skipet. Eies
et skip av en stat, men brukes av et selskap som i denne staten
er registrert som skipets bruker, anses likevel selskapet som skipets
eier.
Sjette ledd oppheves. Syvende til niende ledd
blir nye sjette til åttende ledd.
I § 192 skal første
ledd bokstav b lyde:
I § 193 annet ledd gjøres
følgende endringer:
bokstav a skal lyde:
bokstav e skal lyde:
bokstav f skal lyde:
f) ansatte hos
personer som er omfattet av bokstav b, c, d og e, eller andre som personer
som nevnt i bokstav b, c, d eller e svarer for, unntatt person som selv har voldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet, og
med forståelse av at slik skade sannsynligvis ville oppstå.
§ 197 annet ledd nytt
tredje punktum skal lyde:
Annet punktum gjelder
tilsvarende for skip registrert i en stat som ikke
har sluttet seg til 1992-ansvarskonvensjonen.
§ 198 skal lyde:
Departementet gir
nærmere forskrifter om forsikring og
sikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsikringen eller
sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes,
samt om sertifikater og deres form, innhold, utstedelse
og gyldighet.
§ 201 annet ledd skal
lyde:
For fondenes regresskrav mot skipets eier og dennes forsikringsgiver
gjelder § 193 første
leddog § 200 tilsvarende. For fondenes regresskrav
ellers gjelder alminnelige rettsregler.
§ 203 første
ledd skal lyde:
Søksmål mot skipets eier eller
dennes forsikringsgiver om ansvar for forurensningsskade hører
under norsk domstol dersom forurensningsskaden er oppstått
her i riket eller i norsk økonomisk sone eller
tiltak er foretatt for å avverge eller begrense slik forurensningsskade.
§ 208 første
ledd første punktum skal lyde:
Oppstår det her i riket eller
på den norske del av kontinentalsokkelen forurensningsskade
voldt av olje som unnslipper eller uttømmes
fra annet skip, boreplattform eller liknende flyttbar
innretning enn nevnt i § 191 tredje ledd, og skaden ikke er omfattet av reglene
i §§ 183 til 190, gjelder reglene i §§ 191
og 192 tilsvarende.
§ 503 første
ledd første punktum skal lyde:
Krav om erstatning for forurensningsskade som
nevnt i §§ 183, 191,
207 eller 208, eller om erstatning fra Det internasjonale
erstatningsfond (1992) faller bort dersom ikke søksmål
er reist innen 3 år fra den dag skaden, tapet eller
utgiftene oppsto.
II
I lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov
24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
og i enkelte andre lover oppheves del VII.
III
Stortinget samtykker i ratifikasjon av den
internasjonale konvensjon om erstatningsansvar
for bunkersoljesølskade, 2001.
IV
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.