Peter Skovholt Gitmark (H) [11:02:57] (ordfører for saken): Loven vi nå behandler, er først og fremst en forenkling og modernisering av tollretten. Det vil gjøre lovverket både bedre tilgjengelig for publikum, for toll- og avgiftsetaten selv og for andre offentlige organer. Det er en samlet komite glad for.
Det er to momenter som omtales av et mindretall i komiteen. Det første er at Fremskrittspartiet og Høyre mener at toll tilhører fortiden, og at arbeidet for en global frihandelsavtale må intensiveres. Fram til det målet er nådd må Norge langt mer aktivt enn i dag intensivere sitt arbeid for å inngå bilaterale frihandelsavtaler. Det er også synd at det ikke er lagt inn provenymerknader verken i denne saken eller i budsjettet knyttet til økt bruk av tollfrihet.
I den andre saken er det et mindretall, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, som ber om at tollvesenet får nødvendig myndighet til å holde igjen mistenkte, stoppe kontrollobjekter og få adgang til å bruke blålys og til å fravike veitrafikkloven.
Vegdirektoratet har tidligere anbefalt Toll- og avgiftsdirektoratet å registrere kjøretøy som utrykningskjøretøy. De vil da få de nødvendige fullmakter uten at dette gjør det nødvendig å igangsette tidkrevende arbeid med endringer i lov og forskrift. Registreringen som utrykningskjøretøy vil dessuten gi adgang til å benytte blålys for å signalisere at kontrollobjektet skal stanse. Det brukes bl.a. i Sverige, Finland, Tyskland og Sveits med utelukkende gode erfaringer. Det er derfor dette mindretallet ber Regjeringen om å vurdere nødvendige lov- og forskriftsendringer, slik at tollvesenet kan benytte blålys under utrykning for å stoppe kontrollobjekter.
Jeg tar hermed opp det forslaget som Høyre er medforslagsstiller til, og som det er referert til.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har teke opp det forslaget han sjølv refererte til.
Alf E. Jakobsen (A) [11:05:44]: Saksordfører har på en ryddig og grei måte redegjort for finanskomiteens innstilling, der en enstemmig komite slutter seg til Regjeringens forslag til lov om toll og vareførsel. Jeg skal senere komme litt tilbake til noen av fellesmerknadene og et forslag som en konstellasjon utgått fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har, og videre en merknad fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Finanskomiteen var for kort tid siden på besøk i toll- og avgiftsetaten, og jeg må si at det var veldig nyttig for å få klarhet i de mangfoldige oppgavene som etaten har ansvaret for. Ikke minst var det nyttig å få høre den strategiske tenkningen de har i forhold til de komplekse oppgavene og utfordringene de står overfor framover.
Etter min mening er de endringer som nå foretas, en gladsak i forhold til dagens tollov fra 1966 når det gjelder å rydde opp i en foreldet lovstruktur. En langt klokere mann en meg sa at dette er med på å gjøre Norge enklere. Ja, det er nettopp det dette er.
De endringer som gjøres, er også en forbrukersak, da den nye loven blir lettere tilgjengelig for publikum. Folkerettslige forpliktelser gjennomføres formelt, og ikke minst gjør denne loven et vanskelig regelverk tilgjengelig. Det blir ganske enkelt enklere å finne fram i det.
Forvaltningspraksis formaliseres, og loven gir en god oversikt over rettigheter og plikter.
Den nye tolloven gjør det lettere ikke minst for næringslivet. Loven er en kraftig forenkling og ikke minst en kraftig modernisering, som spesielt vil komme næringslivet til gode.
De ulike bestemmelsene som i dag finnes fordelt dels i tolloven, dels i forskrifter og dels i Stortingets plenarvedtak om toll og forskrifter gitt med hjemmel i slike vedtak blir nå samlet i én ny lov. Det er også positivt at det arbeides med en felles samleforskrift, som forutsettes å tre i kraft samtidig med den nye tolloven.
Tollovgivningen styrer store pengestrømmer, spesielt gjennom statens inntekter av innførselsmerverdiavgift og særavgifter. Tollplikt og tollsatser er derfor bare deler av den større helheten som tollovgivningen utgjør.
Det er ingen tvil om at de profesjonelle brukerne av tollregelverket, både eksport- og importbedrifter, vil dra stor nytte av at regelverket blir mer systematisert, bygd opp for å gjøre loven lettere tilgjengelig.
Forenklingen vil også effektivisere offentlige myndigheters arbeid med å håndheve lovgivningen og ikke minst sikre korrekt fastsettelse av toll og andre avgifter som påløper ved inn- og utførsel.
Jeg er noe forundret over at Fremskrittspartiet og Høyre – jeg vil ikke si at de sier at toll er tull, det er å gå for langt – på en måte sier at toll er avleggs, gjennom den merknaden de har om at toll hører fortiden til.
Jeg ser at Fremskrittspartiet i sine merknader og forslag sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for at tollvesenet ikke har tilstrekkelig myndighet til å holde igjen mistenkte, stoppe kontrollobjekter, bruke blålys og å fravike vegtrafikkloven. De har også et eget forslag om dette, som saksordfører var inne på.
Fra regjeringspartienes side vil vi peke på at vi i dag ikke har tilstrekkelig grunnlag for å si at det er behov for utvidede fullmakter bl.a. til utrykningsstatus. Det vurderes av departementet som nødvendig med et bedre statistisk grunnlagsmateriale. Videre kan det være nødvendig med en dialog og prosess overfor Politidirektoratet i dette spørsmålet. Erfaringer med andre tiltak bør etter vår mening bli vurdert før det eventuelt jobbes videre med spørsmål om utrykningsstatus.
Ellers får jeg det ikke helt til å rime når det gjelder Fremskrittspartiets iver etter å bedre tiltakssiden. Fremskrittspartiet har i budsjettet for neste år gått inn for å kutte i toll- og avgiftsetatens budsjett med hele 220 mill. kr, som vi har vært inne på i Stortinget i dag. Det kan ikke bety annet enn en sterk nedbygging av grensekontrollen, med eksempelvis mer narkotika, våpen og farlig mat inn i landet. Det nytter ikke på den ene siden å være bekymret over at vi ikke har en troverdig grensekontroll når en samtidig tar fra etaten pengene som skal til.
Effektiv grensekontroll krever personalressurser. I alle fall 65 pst. av etatens utgifter er nettopp lønn til personalressurser. Samfunnet rundt oss er i rask endring, og oppgavene for tollvesenet øker både i volum og ikke minst i kompleksitet.
Avslutningsvis vil jeg anbefale komiteens innstilling.
Ulf Leirstein (FrP) [11:11:37]: Det er slik at når Fremskrittspartiet har fremmet sine endringsforslag i budsjettet, har Fremskrittspartiet gjennomgående sett på muligheter for effektivisering i en rekke statlige etater og i det statlige byråkratiet, på akkurat samme måte som alle norske bedrifter hvert eneste år faktisk også må gå gjennom og se om man bruker ressurser riktig, om man bruker ressurser fornuftig.
Det Fremskrittspartiet er opptatt av, er at de ressursene som tildeles f.eks. toll- og avgiftsetaten, i mye større grad brukes nettopp til å bekjempe kriminalitet på grensen når det gjelder smugling osv., framfor at man bruker masse ressurser på papirarbeid, på byråkratiske øvelser. Vår politikk henger også sammen.
Det er faktisk slik at når vi foreslår å fjerne toll, når vi foreslår å gjøre ting enklere, betyr det også at det er færre mennesker som kan sitte og drive med den type papirarbeid som er knyttet til den typen oppgaver. De kan heller bruke tiden sin på det som tolletaten bør være best på, nemlig å være med og bekjempe kriminalitet langs grensene våre. Det er bakgrunnen for våre budsjettprioriteringer når det gjelder toll- og avgiftsetaten, og ikke noe annet, uansett hva Arbeiderpartiet – gjennom flere innlegg både i Stortinget og i Odelstinget i dag – har påstått.
Så et spørsmål til representanten Jakobsen fra Arbeiderpartiet, som han selvfølgelig ikke må svare på hvis han ikke vil, for jeg har ikke tatt replikk. Jeg tolket det slik, ut fra det han sa, at når det gjaldt vårt forslag om å se på en del nye myndighetsmuligheter for tolletaten, var Arbeiderpartiet og regjeringsfraksjonen positive til det, men de ønsket bl.a. en vurdering fra politiet osv., før de gikk inn i en dialog. Jeg håper at det er slik å oppfatte at selv om forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti blir stemt ned i dag, vil man se konstruktivt på dette. Dette er noe tolletaten selv har sagt at de ønsker, å få den typen myndighet. Dette vil uten tvil også være ressursbesparende. Tolletaten kan på en rekke områder unngå en del av de byråkratiske reglene som gjelder. Jeg håper at det signalet fra Alf E. Jakobsen var på vegne av regjeringsfraksjonen, og at man faktisk går inn og ser nøye på denne problemstillingen, slik at vi kan sette tolletaten enda bedre i stand til å gjøre jobben sin med å bekjempe grensekriminalitet.
Lars Sponheim (V) [11:14:25]: Først til det saken i hovedsak dreier seg om, nemlig en forenkling og en modernisering av et lovverk, som komiteen slutter seg enstemmig til, som er grunnleggende bra, og som vi på mange flere områder i vår omfattende lovregulering av dette samfunnet har et behov for å gjøre. Jeg vil gi min tilslutning til det saksordfører sier om det på vegne av hele komiteen.
Så vil jeg gjerne knytte kommentarer til de to forhold som er reist til debatt under denne saken. Det ene er det forslaget som reises fra et mindretall, fra opposisjonen, og Venstre er ikke med i opposisjonens mindretallsforslag her. Det vil jeg gjerne begrunne, siden det ikke er gjort i innstillingen. Den prinsipielle tilnærming jeg vil gi uttrykk for, er en veldig generell skepsis til en utvikling der politimyndighet gis til andre etater, fra andre deler av samfunnet. For meg er det et helt bærende prinsipp i en rettsstat at de som skal få lov å bryte loven for å ta lovbrytere, og som skal få lov til å bruke makt, om nødvendig fysisk makt, overfor borgere, skal være statlig politi i et land som står under demokratisk innsyn og kontroll. Jeg er grunnleggende skeptisk til at man ut fra en pragmatisk tilnærming vil la andre få lov å gjøre ting, kanskje på grunn av ressursmangel i politiet.
Nå tror ikke jeg at våre flotte tjenestemenn i tolletaten verken vil være de som vil misbruke eller gjøre overgrep i så måte. Allikevel går det en prinsipiell grense. Vi var jo her fra Stortinget nesten vitne til et grusomt overgrep rett ute i gata her i går, grunnet nettopp de samme prinsipielle tingene. Vi så elementer av en vekterstat som skremmer meg. Så det er altså min begrunnelse for å være meget forsiktig med å begynne å dele ut politimyndighet til andre utenfor politiet. Da vil jeg heller være med på krafttak for å sørge for at politiet vil bli i stand til å gjøre den viktige jobben de skal gjøre.
Så reiser jo den problemstillingen denne debatten: Når vi forenkler og moderniserer og gjør selve lovverket om toll lettere tilgjengelig, har vi også en oppgave foran oss med å gjøre noe med tollen, dvs. å forenkle et omfattende fenomen i vårt samfunn. Det mener jeg også er viktig. Den forrige regjering avviklet en god del tollsatser som var temmelig meningsløse. Det blir nesten et liten revynummer hvis man begynner å lese opp alle tollsatser vi har på mange områder i Norge. Et eksempel kan være reservedeler til paraplyer, som er underlagt noen øre i toll, og som skaper en del arbeid. Det er helt klart at det er litt Hurra-Norge over mange av de norske tollsatsene. Grunnen til at man kanskje ikke har foretatt en enda større sanering av mye av dette, er at man vil ha dette i bakhånd i de WTO-forhandlingene som kommer nå, hvor man vil bli pålagt å fjerne prosentvise andeler av samlet toll, omfanget av toll, osv. Derfor holder man fast ved en del av disse historiske anakronismene når det gjelder tollsatser. Men fra det, som jeg tror kanskje ikke er den store kontroversen, til å skrive med bred penn som Fremskrittspartiet og Høyre gjør her, at toll hører fortiden til, vil definitivt ikke jeg slutte meg til. For på viktige områder vil toll fortsatt være et viktig instrument til å få den globale handelen til å bli mer rettferdig. Et eksempel er hvordan vi legger vekt på at preferanser på toll til de fattigste land skal være et viktig virkemiddel. Og det kan man ikke ha hvis toll hører fortiden til og ikke framtiden til. Man kan ikke la de aller fattigste land få noen fordeler på bekostning av land som er rikere. Det vil f.eks. føre til at dersom vi ikke har tollpreferanser, som vi har i dag, til de fattigste land i Afrika, vil ikke de fattigste landene i Afrika ha noen mulighet til å selge sine matvarer til Norge. Da ville land som Uruguay, Brasil og Argentina bare konkurrere dem fullstendig vekk. Så igjen, før vi er kommet dit at konkurranseevne og velstand er mer jevnt fordel mellom landene i verden, vil nok toll fortsatt høre framtiden til, men den kan sannsynligvis målrettes og forenkles i betydelig grad.
Alf E. Jakobsen (A) [11:19:23]: Til det spørsmålet som representanten Ulf Leirstein tok opp, har jeg innledningsvis lyst til å presisere at dette er en teknisk revisjon av tollovgivningen. I forbindelse med det arbeidet har spørsmålet om utrykningsstatus ikke vært oppe.
Så er det riktig at det har vært en dialog mellom Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet når det gjelder bruk av ulike virkemiddel, der departementet, så vidt jeg kjenner til, har pekt på at det vil være nødvendig med en grundig utgreiing om behovet for et slikt virkemiddel. Det betyr at det ikke er tatt stilling til det. Det er også ønske om å gå igjennom noe grunnlagsmateriale og å ha en dialog med Politidirektoratet for å få deres syn på et slikt spørsmål. I tillegg har Finansdepartementet presisert at de vil se på erfaringene med andre tiltak før man vurderer det videre.
Ellers var det jo et prinsipielt spørsmål som Venstres representant Lars Sponheim tok opp. I utgangspunktet skal man være var med å vanne ut de oppgavene som politiet har. Det tror jeg er et bærende prinsipp.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 175)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har representanten Peter
Skovholt Gitmark sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget hvor man
vurderer å fremme nødvendige lov- og forskriftsendringer,
slik at Tollvesenet kan få nødvendig myndighet
til for eksempel å holde igjen mistenkte,
stoppe kontrollobjekter, adgang til å bruke blålys
og til å fravike vegtrafikkloven.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om toll og vareførsel (tolloven)
Kapittelinndeling
Kap. 1 Alminnelige bestemmelser
Kap. 2 Om tollskyld
Kap. 3 Trafikken til og fra tollområdet
Kap. 4 Tollbehandling
Kap. 5 Tollfritak
Kap. 6 Tollfritak for vare som skal gjenutføres
Kap. 7 Grunnlag for beregning av toll
Kap. 8 Preferansetoll
Kap. 9 Tollnedsettelser i budsjettåret
Kap. 10 Handelstiltak
Kap. 11 Refusjon av toll ved gjenutførsel
Kap. 12 Særlige forvaltningsregler
Kap. 13 Alminnelige bestemmelser om tollkontroll
Kap. 14 Tollsamarbeid med annen stat
Kap. 15 Tilbakehold av vare som krenker immaterialrettigheter
Kap. 16 Straff og andre reaksjoner
Kap. 17 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og opphevelse
av og endringer i andre lover
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1-1
Definisjoner
I denne loven menes med:
a) Fartøy:
Ethvert transportmiddel til vanns.
b) Forpassing: Sending av ufortollet vare
i tollområdet.
c) Fortolling: Tollbehandling
som innebærer at ufortollet vare frigjøres
fra tollmyndighetenes befatning og går over i fri disponering.
d) Fører: Den som i
hvert enkelt tilfelle har kommandoen på et transportmiddel.
e) Luftfartøy: Ethvert
transportmiddel i luften.
f) Toll: Pålegg om betaling
til statskassen slik som bestemt i Stortingets vedtak
om toll og loven her.
g) Tollager: Godkjent lagringssted
for ufortollet vare.
h) Tollekspedisjon: Tollbehandling
som innebærer at tollmyndighetene gir tillatelse
til:
1. at varen fortolles,
2. at varen forpasses,
3. at varen transitteres,
4. at varen utføres, eller
5. at det på annen måte kan
disponeres over varen uten at den fortolles.
i) Tollområdet: Det
norske fastland med tilhørende territorialfarvann,
men ikke Svalbard, Jan Mayen og Norges biland.
j) Tollskyldner: Enhver som
har tollskyld ved fortollet eller ufortollet vare.
k) Transittering: Transport av vare
under kontroll av tollmyndighetene mellom to steder der
minst én landegrense krysses
underveis.
l) Transportmiddel: Enhver innretning
som kan brukes til transport av vare.
m) Vare: Alt som behandles som vare etter
Stortingets vedtak om toll.
n) Vareførsel: Det forhold
at en vare innføres til, eller utføres
fra, tollområdet.
§ 1-2
Lovens saklige virkeområde – plikt til å svare
toll og andre avgifter
(1) Denne loven får anvendelse på enhver vare
som innføres til eller utføres fra tollområdet.
(2) Ved innførsel av vare
skal det svares toll til statskassen i samsvar med de bestemmelser
som er gitt i denne loven, og de satser som er fastsatt i Stortingets
vedtak om toll.
(3) Ved innførsel av vare
skal det svares avgift til statskassen i samsvar med de bestemmelser
som er gitt i:
a) lov 19. juni 1969 nr. 66
om merverdiavgift og Stortingets vedtak om merverdiavgift, og
b) lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets vedtak
om særavgifter.
§ 1-3
Lovens stedlige virkeområde
(1) Denne loven får anvendelse i tollområdet.
(2) Lovens bestemmelser om kontroll og grensetollsamarbeid
får også anvendelse i den tilstøtende sone
utenfor territorialfarvannet.
(3) Departementet kan gi forskrift
om lovens anvendelsesområde etter første
og annet ledd, herunder i hvilken utstrekning de enkelte bestemmelsene
får anvendelse:
a) på trafikk til og fra boreplattformer,
utvinningsanlegg og lignende på havet, i forbindelse med
utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster,
og
b) i særskilte kontrollområder opprettet etter
kapittel 14.
§ 1-4 Anvendelse
av lovens kontrollbestemmelser på fremmed territorium
(1) Lovens bestemmelser om kontroll kan anvendes
på annen stats territorium i den utstrekning avtale med
vedkommende stat åpner for dette.
(2) Lovens anvendelse på fremmed territorium
skal kunngjøres av departementet i forskrift.
(3) Departementet kan gi forskrift
om lovens anvendelse på fremmed territorium etter
denne paragraf, herunder fastsette at tollmyndighetene skal gjøre
innholdet i forskriften kjent for publikum ved
oppslag eller på annen måte, ved de
tollsteder som befinner seg i eller i nærheten av
vedkommende grenseområde.
§ 1-5
Tollmyndighetenes oppgaver etter denne loven
(1) Tollmyndighetene skal:
a) beregne og fastsette toll i samsvar
med denne loven og etter gjeldende tollsatser,
b) beregne og fastsette andre avgifter i den utstrekning det
følger av lov eller instruks,
c) føre kontroll med vareførselen
til og fra tollområdet, og med at gjeldende lovbestemmelser
om vareførselen overholdes.
(2) Departementet kan gi forskrift
om organiseringen av tolltjenesten og tollmyndighetenes oppgaver etter
denne loven, herunder om tollmyndighetenes samarbeid
med andre forvaltningsorganer.
§ 1-6
Kunngjøring av tollsatser mv.
(1) Departementet skal på egnet måte
kunngjøre:
a) de ordinære tollsatser og
preferansetollsatser som gjelder for budsjettåret, slik
disse er fastsatt av Stortinget,
b) forvaltningsvedtak i budsjettåret om generelle
endringer av de tollsatsene som Stortinget har fastsatt. Tilsvarende
gjelder for tildeling av importrettigheter ved auksjon eller
på annen måte etter kapittel
9, og
c) nye tariffoppdelinger eller endrede
tariffoppdelinger.
(2) Kunngjøring
i Norsk Lovtidend etter forvaltningsloven § 38
kan unnlates for kunngjøringer etter denne paragraf.
(3) Departementet kan gi forskrift
om kunngjøring av tollsatser og tariffoppdelinger.
Forvaltningsloven kapittel VII Om forskrifter gjelder ikke.
§ 1-7
Periodisering
(1) Hvis ikke noe annet er bestemt
i denne paragraf, skal toll svares etter tollsatsen som
gjelder på det tidspunkt en fullstendig utfylt deklarasjon
er mottatt av tollmyndighetene.
(2) For vare som er frigjort før
fortolling har funnet sted, skal toll svares etter tollsatsen
som gjaldt da varen ble frigjort.
(3) For vare som deklareres før
den innføres, skal likevel toll svares etter
gjeldende tollsats på innførselstidspunktet.
(4) For ulovlig innført vare, skal
toll svares etter tollsatsen som gjaldt på innførselstidspunktet.
(5) Ved ulovlig disponering over vare
som er innrømmet tollfritak etter kapittel 6,
skal toll svares etter tollsatsen som gjaldt da fritaket
ble innrømmet. Ved annen ulovlig disponering, skal toll
svares etter tollsatsen som gjaldt da den ulovlige disponeringen
tok til. Tollsatsen skal likevel ikke være
lavere enn tollsatsen som ville ha kommet til anvendelse ved lovlig
opptreden.
(6) Departementet kan gi forskrift
med utfyllende bestemmelser om periodisering etter denne
paragraf.
§ 1-8
Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder for tollmyndighetenes
virksomhet hvis ikke annet er bestemt i denne
loven.
Kapittel 2 Om tollskyld
§ 2-1
Tollskyld
(1) Tollskyld er en forpliktelse til å svare
toll.
(2) For vare som fortolles oppstår
tollskyld når:
(3) For ufortollet vare oppstår
tollskyld når:
a) vilkår for midlertidig tollfritak ikke
lenger er oppfylt, eller
b) lovens forpliktelser i forbindelse med innførsel,
transport, lagring eller annen disponering av varen ikke overholdes.
(4) Departementet kan gi forskrift
om når tollskyld oppstår etter denne
paragraf.
§ 2-2
Tollskyldner ved fortollet vare
(1) For vare som fortolles, er den
deklarerte mottakeren av varen tollskyldner.
(2) Der den deklarerte mottakeren representerer
en annen juridisk eller fysisk person, er også den
som er representert, tollskyldner.
(3) Den som i forbindelse med deklareringen
av en vare har gitt opplysninger som fører til
at tollskyld helt eller delvis ikke oppkreves,
er tollskyldner i tillegg til mottakeren, dersom vedkommende visste eller
burde ha visst at opplysningene var feilaktige.
(4) Departementet kan gi forskrift
om hvem som er tollskyldner etter denne paragraf.
§ 2-3
Tollskyldner ved ufortollet vare
(1) Ved manglende oppfyllelse av vilkår
for midlertidig tollfritak etter kapittel 6, er den som
er ansvarlig for å oppfylle vilkårene,
tollskyldner.
(2) Ved manglende overholdelse av lovens forpliktelser
i forbindelse med innførsel, transport, lagring eller
annen disponering av varer, er den som er ansvarlig
for å overholde forpliktelsene, tollskyldner.
(3) Den som har medvirket til manglende overholdelse av
forpliktelsene eller vilkårene er også tollskyldner,
dersom medvirkeren visste eller burde ha kjent til den
manglende overholdelsen.
(4) Den som har ervervet eller oppbevart
varen er også tollskyldner, dersom vedkommende
på tidspunktet for mottak av varen visste eller
burde ha visst at forpliktelsene eller vilkårene ikke
var overholdt.
(5) Departementet kan gi forskrift
om hvem som er tollskyldner etter denne paragraf.
§ 2-4
Solidaransvar for tollskyld
(1) Dersom flere tollskyldnere har samme tollskyld, hefter
de solidarisk overfor tollmyndighetene.
(2) Departementet kan gi forskrift
om solidaransvar for tollskyld etter denne paragraf.
§ 2-5 Tollskyld
for vare som sendes i henhold til internasjonal
avtale om tollforenklinger
(1) For ufortollet vare som tillates
sendt i henhold til internasjonal avtale om tollforenklinger som Norge
har tiltrådt, plikter garantisten å svare toll
dersom det disponeres over varen i strid med tillatelsen.
(2) Garantistens ansvar etter første
ledd gjelder uten hensyn til de øvrige bestemmelsene om
tollskyld i dette kapittel.
(3) Departementet kan gi forskrift
om garantistens plikt til å svare toll etter
denne paragraf.
Kapittel 3 Trafikken til og fra tollområdet
§ 3-1
Melde- og fremleggelsesplikt
(1) Enhver som bringer en vare til eller
fra tollområdet, plikter å melde fra om dette
til tollmyndighetene, og å fremlegge eller oppgi
varen for kontroll. Tilsvarende gjelder plikt til å registrere
varen.
(2) Melde-, fremleggelses-, oppgave- og registreringsplikten etter
første ledd gjelder likevel ikke
person som bare bringer med vare som:
a) ved innførselen er toll-
og avgiftsfritt reisegods etter § 5-1 første
ledd bokstav a og § 6-1 første ledd
bokstav a, og som kan innføres uten spesielle tillatelser, eller
b) ved utførsel er unntatt fra deklareringsplikten etter § 4-11,
og som kan utføres uten spesielle tillatelser.
(3) Tollmyndighetene kan innføre forenklede
rutiner for pliktene etter første og
annet ledd på grenseoverganger, fergeterminaler, flyplasser
og andre innpasseringssteder, dersom forholdene ligger
til rette for det.
(4) Departementet kan gi forskrift
om pliktene etter denne paragraf, herunder om når
og hvordan meldingen skal gis og hva meldingen skal inneholde, om
forhåndsmelding og om unntak
fra pliktene.
§ 3-2
Bestemmelsessted ved ankomst til tollområdet
(1) Føreren av et transportmiddel
som ankommer tollområdet på vei
til innenriks sted, plikter å sørge for at transportmiddelet
går direkte til sted hvor tollmyndighet er stasjonert,
med mindre tollmyndighetenes tillatelse til å gå til
annet sted er innhentet på forhånd.
(2) Tollmyndighetene kan pålegge fører
av fartøy eller luftfartøy å følge
bestemte fly- eller seilingsleder,
og kan pålegge fører av motorvogn som er på vei
til eller fra tollområdet å følge
bestemte veier.
(3) Departementet kan gi forskrift
om plikter for fører av transportmiddel etter
denne paragraf, herunder fremgangsmåte for innhenting av
tillatelse, om fly- og seilingsleder, og om unntak fra pliktene.
§ 3-3
Meldeplikt ved ankomst til bestemmelsessted
(1) Føreren av et fartøy eller
luftfartøy som ankommer sted i tollområdet, plikter
snarest mulig å melde fra til tollmyndighetene om ankomsten.
Fører av motorvogn og tog kan pålegges tilsvarende
meldeplikt. Melding kan gis av andre på førerens
vegne.
(2) Departementet kan gi forskrift
om meldeplikten etter første ledd,
herunder om når og hvordan melding skal gis, hva meldingen
skal inneholde og om unntak fra meldeplikten.
§ 3-4
Lossing
(1) Vare må ikke
losses eller på annen måte
fjernes fra et transportmiddel som er ankommet tollområdet,
før tollmyndighetene har gitt tillatelse til dette. Ved
lossing i nødstilfelle plikter
føreren snarest mulig å melde fra til tollmyndighetene
om lossingen.
(2) Føreren av et transportmiddel
som ankommer tollområdet, eller den som handler
på dennes vegne, plikter umiddelbart å registrere
medbrakt vare etter gjeldende bestemmelser.
(3) Departementet kan gi forskrift
om lossing og registrering etter denne paragraf, herunder
fastsette at lossing bare kan finne sted ved bestemte
steder, til bestemte tider eller i
bestemte områder, og om unntak fra
plikten til å innhente tillatelse før lossing etter
første ledd.
§ 3-5
Lasting
(1) Uten tillatelse fra tollmyndighetene må ingen
foreta lasting av vare i fartøy som har bestemmelsessted
utenfor tollområdet. Tilsvarende plikt til å innhente
tillatelse kan pålegges fører av andre
transportmidler. Lastetillatelse kreves ikke for produkter
av fiske og fangst som er tatt ombord i fartøy på fiske-
og fangstfeltene.
(2) Er varen likevel lastet uten
tillatelse fra tollmyndighetene, plikter transportmiddelets fører å losse
varen hvis tollmyndighetene finner dette nødvendig for å undersøke varen.
(3) Departementet kan gi forskrift
om lasting etter denne paragraf, herunder om at lasting bare
kan finne sted ved bestemte steder, til bestemte
tider, eller i bestemte områder
og om at plikten til å innhente tillatelse også skal gjelde
andre nærmere bestemte transportmidler
og om unntak fra pliktene.
§ 3-6
Tillatelse, meldeplikt mv. ved videre transport i tollområdet
(1) Så lenge det i et fartøy
finnes ufortollet vare, herunder proviant, må føreren ikke
la fartøyet gå videre til annet sted
i tollområdet før tollmyndighetene
har gitt tillatelse til det. §§ 3-2 til 3-4 får
tilsvarende anvendelse ved ankomst til et annet sted i tollområdet.
Føreren av andre transportmidler kan pålegges
en tilsvarende meldeplikt.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tillatelse og meldeplikt for videre transport i tollområdet etter
denne paragraf, herunder om at plikten til å innhente tillatelse også skal
gjelde andre nærmere bestemte
transportmidler og om unntak fra meldeplikten.
§ 3-7 Meldeplikt
ved avreise fra tollområdet –særskilt eksporttillatelse
(1) Før et fartøy eller
luftfartøy forlater tollområdet, plikter føreren å melde
fra til tollmyndighetene om avreisen. Føreren av landbasert
transportmiddel kan pålegges en tilsvarende meldeplikt.
(2) Dersom transportmiddelet medbringer vare
som er omfattet av lovgivningen om eksportkontroll, plikter føreren å forsikre
seg om at nødvendig eksporttillatelse er gitt før
transportmiddelet forlater tollområdet.
(3) Departementet kan gi forskrift
om meldeplikt etter denne paragraf, herunder om når
og hvordan melding skal gis, hva meldingen skal inneholde, om at
plikten til å innhente tillatelse også skal
gjelde andre nærmere bestemte transportmidler
og om unntak fra meldeplikten.
Kapittel 4 Tollbehandling
§ 4-1
Plikt til tollbehandling
(1) Vare som innføres til
tollområdet skal enten:
a) tollekspederes umiddelbart,
b) legges inn på tollager,
c) plasseres i frisone,
d) tilintetgjøres, eller
e) avstås til tollmyndighetene.
(2) Med tollmyndighetenes godkjennelse, og
mot eventuell sikkerhetsstillelse, kan varen likevel
ligge midlertidig på losseplassen eller lagres
på annen måte.
(3) Departementet kan gi forskrift
om tollbehandling etter denne paragraf, herunder om fritak
fra plikten til tollbehandling, tollekspedisjonsfrist og om tollmyndighetenes
adgang til å kreve dekket omkostninger ved lagerholdet
og til å kreve sikkerhet.
§ 4-2
Tilbakehold, lagring og tvangssalg mv.
(1) Tollmyndighetene kan for tollskyldnerens
regning holde tilbake eller innhente vare som ikke
blir tollekspedert innen
fastsatte frister.
(2) Vare som er tilbakeholdt eller
innhentet etter første ledd, kan selges etter
reglene om tvangssalg i skattebetalingsloven § 14-10.
(3) Tollmyndighetene kan bestemme
at varen istedenfor å selges, skal tas hånd om
på annen måte, herunder tilintetgjøres.
Varen kan tilintetgjøres når tollskyldneren avstår
varen til tollmyndighetene eller varen er lite
holdbar eller holder på å bli ødelagt,
og tilintetgjøring anses nødvendig. Tollskyldneren
skal så vidt mulig på forhånd varsles
om at varen vil bli tilintetgjort.
(4) Blir varen tilintetgjort, plikter tollskyldneren å dekke
omkostningene ved tilintetgjørelsen og de omkostningene
som tidligere er påløpt.
(5) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes adgang til å tilbakeholde, innhente,
lagre, selge eller tilintetgjøre vare etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å kreve
dekket omkostningene knyttet til dette og om varsling.
§ 4-3 Åpnings-
og ekspedisjonstid – særskilt vederlag for utførte tolltjenester
(1) Tollmyndighetene skal holde grenseovergangsstedene åpne
når trafikkmengden tilsier det, med unntak av tilfeller
der det innføres ferdselsforbud.
(2) Tolltjenester skal utføres innen
fastsatte åpnings- og ekspedisjonstider.
(3) Tollmyndighetene kan tillate at tolltjenester
utføres også utenfor åpnings-
og ekspedisjonstiden og utenfor tollstedet. For slike tolltjenester
kan det kreves særskilt vederlag. Vederlaget skal ikke
overstige de kostnadene som påløper.
(4) Departementet kan gi forskrift
om antallet og beliggenheten av grenseovergangssteder, herunder
de enkelte grenseovergangsstedenes åpnings- og ekspedisjonstid, om
plikt til å betale særskilt vederlag for visse
tolltjenester og om vederlagets beregning og størrelse.
II. Deklareringsplikt
§ 4-10
Deklareringsplikt ved innførsel – ufortollet vare
(1) Enhver som vil disponere over vare
som ikke er fortollet, plikter å innhente tollmyndighetenes
tillatelse på forhånd.
(2) Søknad om tillatelse
som nevnt i første ledd, gis ved at varen deklareres.
Deklaranten skal gi de opplysningene som tollmyndighetene finner
nødvendig for at varen kan tollekspederes.
(3) Deklarering etter annet ledd
kan skje elektronisk eller på papir. For reisende
kan deklarering av reisegods til personlig bruk skje muntlig.
(4) Sammen med deklarasjonen skal det fremlegges slik
dokumentasjon som tollmyndighetene finner nødvendig. Dokumentene
skal vedlegges deklarasjonen, eller gjøres tilgjengelige
på den måten som tollmyndighetene bestemmer. Tollmyndighetene
kan avvise en deklarasjon inntil alle
pliktige dokumenter eller opplysninger er fremlagt.
(5) Departementet kan gi forskrift
om deklarantens plikter etter denne paragraf, herunder
om deklareringsmåten, dokumenter og øvrige opplysninger
som pliktes fremlagt, og om forenklede rutiner som innebærer
fritak fra eller lettelser i deklareringsplikten.
§ 4-11
Deklareringsplikt ved utførsel – særskilt eksporttillatelse
(1) Enhver som vil utføre vare, plikter å innhente
tollmyndighetenes tillatelse før varen utføres.
Søknad om slik tillatelse inngis ved at varen
deklareres. § 4-10 gjelder tilsvarende.
(2) Deklarering skal skje i så god
tid at varen kan undersøkes før innlasting i transportmiddel.
(3) Departementet kan gi forskrift
om deklareringsplikt etter denne paragraf, herunder om
deklareringsmåten, dokumenter og øvrige opplysninger
som pliktes fremlagt, og om forenklede rutiner som innebærer
fritak fra plikten til å innhente utførselstillatelse.
§ 4-12
Oppbevaring av meldinger, deklarasjoner, dokumenter mv.
(1) Den som avgir pliktig melding til tollmyndighetene,
herunder deklarasjon, skal oppbevare meldingen eller en kopi
av denne. Dette gjelder enten meldingen er gitt på papir,
ved bruk av elektronisk datautveksling, eller på annen
måte. Tilsvarende gjelder for dokumenter, erklæringer
mv. som skal fremlegges etter kapittel 3.
(2) Departementet kan gi forskrift
om hvor, på hvilken måte, og hvor lenge meldinger eller
meldingskopier og dokumenter og øvrige opplysninger som
pliktes fremlagt, skal oppbevares etter denne paragraf,
og om fritak fra oppbevaringsplikten.
§ 4-13
Tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling
ved deklarering mv.
(1) Når noen etter
loven her eller etter andre lover
skal eller kan gi melding til tollmyndighetene, herunder
fremlegge deklarasjon, kan tollmyndighetene gi tillatelse til at slik
melding gis ved hjelp av elektronisk datautveksling. Bestemmelsene
om deklarering i denne lov får tilsvarende anvendelse på annen
datamaskinassistert kommunikasjon med tollmyndighetene så langt
de passer.
(2) Den som har fått tillatelse til å gi
melding ved hjelp av elektronisk datautveksling etter
første ledd, kan pålegges ikke å benytte
annen overføringsmåte overfor tollmyndighetene
enn den som fremgår av tillatelsen.
(3) Tillatelsen kan endres eller
tilbakekalles dersom innehaveren av tillatelsen gjør seg
skyldig i vesentlige eller gjentatte brudd på vilkårene
for tillatelsen eller tilsvarende brudd på toll-
og vareførsellovgivningen.
(4) Departementet kan gi forskrift
om vilkår som må være oppfylt
for at det skal kunne gis tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling,
fremgangsmåten ved endring og tilbakekall av
tillatelsen, hvilke typer meldinger som kan overføres elektronisk,
hvordan overføringen skal skje, når elektroniske
meldinger skal anses være lagt frem, hvilke plikter
som kan pålegges brukeren for å ivareta
meldingssikkerheten, nettverksleverandørens plikter i forbindelse
med utvekslingen og tillatelsens øvrige innhold.
III. Tollekspedisjon
§ 4-20
Frigjøring av ufortollet vare – fortolling
(1) Fri disponering av ufortollet vare
er betinget av tollmyndighetenes tillatelse. Slik tillatelse gis
ved at varen fortolles.
(2) Departementet kan gi forskrift
om frigjøring av ufortollet vare etter
denne paragraf, herunder om tollekspedisjon, fortolling og om forenklede
fortollingsrutiner.
§ 4-21
Sending av ufortollet vare til sted i tollområdet – forpassing
(1) Ufortollet vare kan forpasses
til nærmere angitt sted i tollområdet
dersom tollmyndighetene gir tillatelse til det. Tillatelse til forpassing
gis på vilkår som følger av den forpassingsordningen
som benyttes.
(2) Den som har fått tillatelse til
forpassing, og føreren av det transportmiddel som varen
sendes med, plikter å bringe varen til bestemmelsesstedet
uten unødig opphold. Ved ankomsten
skal varen umiddelbart legges frem for tollmyndighetene i samme
mengde og i uendret tilstand.
(3) Departementet kan gi forskrift
om forpassingsordninger etter denne paragraf, herunder
om sikkerhetsstillelse, låsing og forsegling, bruk av og
omkostninger ved tollvakt og ansvar ved brudd på vilkår
i forpassingstillatelse.
§ 4-22
Grensekryssende sending av ufortollet vare – transittering
(1) Ufortollet vare kan sendes gjennom eller
til sted i tollområdet dersom tollmyndighetene
gir tillatelse til det. Tillatelse til transittering skal gis på vilkår
som følger av den transitteringsordning som benyttes, og
i samsvar med internasjonale avtaler som Norge har inngått
om slik forsendelse av varer.
(2) Departementet kan gi forskrift
om transitteringsordninger etter denne paragraf, herunder
om gjennomføring av prosedyrer, elektroniske transitteringssystemer, autorisasjonsordninger
og vilkår for disse, og ansvar ved brudd på transitteringstillatelse.
§ 4-23
Tillatelse til utførsel
(1) Utførsel av vare er
betinget av tollmyndighetenes tillatelse. Slik tillatelse gis ved
at varen tollekspederes. Når tillatelse til utførsel
er gitt, plikter den som har fått tillatelsen å sørge
for at varen utføres.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tillatelse til utførsel etter denne paragraf,
herunder om at tollmyndighetene etter søknad
kan tillate at ufortollet vare leveres til salg eller
bruk om bord i fartøy eller luftfartøy
som skal forlate tollområdet, og tidsfrist for å utføre
varen.
§ 4-24
Annen disponering over ufortollet vare
(1) Tollmyndighetene kan gi tillatelse til
annen form for disponering over ufortollet vare enn det
som er nevnt i §§ 4-20 til 4-23.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes adgang til å gi tillatelse etter
første ledd.
§ 4-25
Adgang til å disponere over tollekspedert vare
mv.
(1) Når en vare er tollekspedert,
kan det disponeres over den i samsvar med tollekspedisjonen.
(2) Den som vil disponere over tollekspedert vare
på annen måte enn angitt ved tollekspedisjonen,
må i samsvar med §§ 4-10 til 4-13 legge
frem særskilt deklarasjon om
det.
(3) Tollmyndighetene kan nekte tollekspedisjon
av en vare inntil pliktige opplysninger eller
oppgaver om varen er meddelt.
(4) Departementet kan gi forskrift
om tollekspedisjon etter denne paragraf, herunder om utsettelse
av, eller fritak fra, deklareringsplikt.
§ 4-26
Rett til gjenutførsel, avståelse mv.
(1) Dersom mottakeren ved tollekspedisjon ikke
vil motta varen eller ønsker å disponere
over varen på annen måte, kan vedkommende, uten
hensyn til hva som er opplyst i deklarasjon
om ekspedisjonsmåten, gjenutføre varen etter
særskilt deklarasjon.
(2) Varen kan avstås til tollmyndighetene,
som kan realisere varen til inntekt for statskassen, eller
tilintetgjøre den slik som bestemt i § 4-2.
(3) Retten til å gjenutføre eller
avstå en vare uten å svare toll gjelder ikke vare
som er innført eller disponert over i strid med
tollovgivningen eller tollmyndighetenes vedtak. Tollmyndighetene
kan likevel tillate at varen gjenutføres eller
avstås uten at det svares toll når det foreligger særlige
omstendigheter knyttet til innførselen eller
disponeringen.
(4) Departementet kan gi forskrift
om fremgangsmåten ved gjenutførsel og avståelse etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å kreve
dekket omkostninger ved lagerholdet og til å kreve sikkerhet.
§ 4-27
Tilbakehold ved disponering i strid med tollekspedisjonen
Tollmyndighetene kan for tollskyldnerens regning
holde tilbake eller innhente vare som er disponert
over i strid med det som er angitt i tollekspedisjonen. § 4-2
annet til femte ledd gjelder tilsvarende.
IV. Lagring av ufortollet vare
§ 4-30
Tillatelse til opprettelse og drift av tollager
(1) Tollmyndighetene kan gi tillatelse til
opprettelse og drift av tollager.
(2) Hvis fastsatte vilkår ikke
overholdes eller tollagerholderen på annen måte
gjør seg skyldig i misbruk, kan tillatelsen suspenderes eller
trekkes tilbake.
(3) Departementet kan gi forskrift
om tillatelse til tollager etter denne paragraf.
§ 4-31
Lagringstid mv. på tollager
(1) Tollmyndighetene kan fastsette hvor lenge
en vare kan lagres på tollager eller
hos tollmyndighetene.
(2) Er varen ikke tatt ut innen
fristens utløp, kan tollmyndighetene tvangsselge varen etter
reglene i skattebetalingsloven § 14-10.
(3) Departementet kan gi forskrift
om lagringstid etter denne paragraf.
§ 4-32
Tollagerholderens krav på lagerleie mv.
(1) Tollagerholderen har tilbakeholdsrett i
varen for sitt krav på lagerleie. Tilbakeholdsretten er
likevel ikke til hinder for at tollmyndighetene
foretar salg etter § 4-31.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollagerholderens krav etter denne paragraf.
§ 4-33
Opprettelse av frisone og frihavn
(1) Dersom handels- og næringshensyn
tilsier det, kan Kongen med Stortingets samtykke gi tillatelse til
opprettelse av frisoner eller frihavner hvor ufortollet vare
kan oppbevares, deles, ompakkes eller bearbeides.
(2) Frisoner eller frihavner anses å ligge
utenfor tollområdet for så vidt
gjelder plikten til å svare toll.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere bestemmelser for den enkelte frisone eller
frihavn som er opprettet etter denne paragraf, herunder
i hvilken utstrekning det skal tillates industriell virksomhet og
handel.
§ 4-34
Drift av frisone og frihavn
(1) Brukerne skal bekoste drift av frisone
og frihavn.
(2) Det kan stilles betingelser for opprettelsen
og driften av frisoner og frihavner, herunder om:
a) loven eller deler av loven
skal gjelde for slike områder,
b) godkjennelse av driftsansvarlig for området
og den driftsansvarliges ansvar for inngjerding eller
annen avgrensning av området, overvåkning av området
og av trafikken til og fra området, og av personer, transportmidler
og varer, og
c) godkjennelse av foretak som ønsker å etablere
seg i området.
(3) Departementet kan gi forskrift
om drift av frisone og frihavn etter denne paragraf.
Kapittel 5 Tollfritak
§ 5-1 Vare
til personlig bruk
(1) Toll skal ikke svares for følgende
varer:
(2) Tollfritak etter første
ledd bokstav a til d er betinget av at varen bare benyttes
til personlig formål, og at den ikke utnyttes
kommersielt. Tollfritak etter første ledd bokstav
e er betinget av at varen har vært benyttet til personlig formål
av arvelater.
(3) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for, og omfanget av, tollfritak etter
denne paragraf.
§ 5-2 Vare
til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
(1) Toll skal ikke svares for:
a) proviant og forbruksvare som medbringes
og forbrukes om bord i fartøy eller luftfartøy
under reise til og fra tollområdet
og under opphold der,
b) proviant som medbringes og forbrukes om bord i tog,
c) forbruksvare som medbringes og forbrukes om bord i andre
transportmidler enn slike som er nevnt i bokstav a,
d) deler, inventargjenstander og redskaper i fartøy eller luftfartøy
som berges til tollområdet,
e) deler og inventargjenstander til fartøy eller
luftfartøy som innføres sammen med dette og beholdes
til bruk om bord i det samme fartøyet.
(2) Fritak etter første
ledd bokstav a til c gjelder bare dersom transportmiddelet
benyttes i ervervsmessig virksomhet, og opphører fra den
tid transportmiddelet går over i innenriks trafikk eller
blir værende i tollområdet over
lengre tid. Fritaket gjelder bare for den mengde
som tollmyndighetene finner passende i forhold til fartøyets eller
luftfartøyets art, besetningens størrelse, antall
passasjerer, og reisens art og oppholdets varighet.
(3) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for og omfanget av tollfritak etter
denne paragraf, herunder om tillatt kvantum proviant dersom transportmiddelet
forblir i tollområdet, og om nødvendige kontrollbestemmelser.
§ 5-3Vare
til fremmede makters representasjoner og internasjonale organisasjoner
(1) Toll skal ikke svares for vare
bestemt til bruk for:
a) fremmede makters representasjoner
og disses representanter,
b) militære styrker og kommandoenheter,
c) andre internasjonale organisasjoner.
(2) Tollfritak etter første
ledd gjelder bare når varen benyttes av berettiget
bruker, og den ikke overdras til andre.
(3) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for og omfanget av tollfritak etter
denne paragraf.
§ 5-4 Vare
fra særlige områder, vare som gjeninnføres mv.
(1) Toll skal ikke svares for:
a) vare som innføres
fra Svalbard eller Jan Mayen med tilhørende farvann,
og som er fanget, utvunnet eller tilvirket der,
b) vare av norsk opprinnelse, eller
tidligere fortollet vare, som gjeninnføres fra Svalbard eller
Jan Mayen etter bearbeiding eller reparasjon
på disse steder, dersom varen innføres direkte
derfra, og toll ikke er refundert ved utførselen,
c) vare fra fangst eller fiske på havet
utenfor tollområdet eller
fra ubebodde strekninger i polaregnene, og som innføres
direkte derfra,
d) petroleumsprodukt fra norsk del av kontinentalsokkelen
som innføres direkte derfra,
e) vare som er fremstilt eller fortollet
her i landet og som gjeninnføres i uforandret stand, dersom
toll ikke er refundert ved utførselen,
f) vare som innføres av grensebefolkningen,
g) føll av hoppe som er drektig ved utførsel
fra tollområdet, dersom føllet innføres
sammen med hoppa etter følling.
(2) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for og omfanget av tollfritak etter
denne paragraf.
§ 5-5 Ødelagt
vare
(1) Toll skal ikke svares for vare
som ødelegges før varen er frigjort fra tollmyndighetenes
befatning.
(2) Tollfritaket er betinget av at varen, på importørens kostnad,
tilintetgjøres under kontroll av tollmyndighetene eller
annen offentlig myndighet.
(3) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for og omfanget av tollfritak etter
denne paragraf.
§ 5-6
Vareprøve mv.
(1) Toll skal ikke svares for:
a) vareprøve, modell og mønster
av ubetydelig verdi,
b) reklamemateriell og reklamefilm,
c) opplysningsmateriell fra andre lands turistmyndigheter,
d) dokument og trykksak fra andre lands myndigheter,
e) emballasje og lastepall, og utstyr for beskyttelse av last
i transportmidler.
(2) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for og omfanget av fritak etter denne
paragraf.
§ 5-7 Vare
til teknisk og vitenskapelig bruk mv.
(1) Toll skal ikke svares for:
a) utskiftbare former og maskinverktøy,
b) landbruksvarer til teknisk bruk,
c) vare til undervisning og vitenskapelig bruk
ved universiteter, høyskoler og Meteorologisk institutt
og dets stasjoner,
d) vare av utdannende, vitenskapelig og kulturell
art,
e) utstyr til bruk for utenlandske vitenskapelige
ekspedisjoner.
(2) Tollfritak etter første
ledd gjelder bare når varen benyttes av berettiget
bruker, og den ikke overdras til andre.
(3) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for og omfanget av tollfritak etter
denne paragraf.
§ 5-8 Vare
til luftfart
(1) Toll skal ikke svares for:
a) bakkeutstyr, undervisningsmateriell,
flysimulatorer og deler til disse,
b) luftfartøyer og utstyr og deler til disse.
(2) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for og omfanget av tollfritak etter
denne paragraf.
§ 5-9 Vare
av mindre verdi
(1) Toll skal ikke svares for vare
av mindre verdi.
(2) Departementet kan gi forskrift
om verdigrense, vilkår for og omfanget av tollfritak etter
denne paragraf.
Kapittel 6 Tollfritak for vare som skal gjenutføres
§ 6-1
Tollfritak ved midlertidig innførsel, uten sikkerhetsstillelse
(1) Tollfritak gis uten sikkerhetsstillelse
ved midlertidig innførsel av:
a) reisegods til personlig bruk ved
midlertidig opphold i tollområdet,
b) yrkesutstyr av mindre verdi, dersom varen eies
og innføres av person bosatt eller
hjemmehørende utenfor tollområdet, og utstyret
skal brukes til oppdrag i tollområdet
av importøren selv eller under dennes ledelse.
Med unntak av håndverktøy, omfatter ikke fritaket
utstyr som skal benyttes i transport i tollområdet, til
industriell produksjon, emballering av varer, utnyttelse av naturrikdommer, eller
til oppføring, reparasjon og vedlikehold av bygninger, eller
til anleggsarbeid og lignende,
c) produksjons- og kringkastingsutstyr for radio og fjernsyn
dersom varen eies og innføres av person bosatt eller
hjemmehørende utenfor tollområdet, dersom utstyret
skal brukes til oppdrag i tollområdet
av importøren selv eller under dennes ledelse,
d) varer som innføres i forbindelse med større
ulykker og naturkatastrofer hvor det er behov for øyeblikkelig hjelp.
Det samme gjelder varer som innføres til bruk for beredskapsøvelser
til situasjoner som nevnt i første punktum. Tollmyndighetene
kan frafalle kravet om gjenutførsel etter tredje
ledd eller betaling av toll for varer som er forbrukt
under bergingsforetaket eller øvelsen.
(2) Tollfritak gis uten sikkerhetsstillelse
ved midlertidig innførsel av følgende transportmidler
og utstyr:
a) motorvogn, tilhenger, fartøy
og luftfartøy, dersom disse ikke er registrert
i Norge, og kun er til personlig bruk, og som innføres
av person som har fast oppholdssted i et annet land, eller
som for øvrig er gitt anledning til slik innførsel,
b) motorvogn og tilhenger, der transportmiddelet er registrert
i utlandet, dersom det brukes til ervervsmessig vare- eller
persontransport, fra sted i utlandet til sted i tollområdet, eller
fra sted i tollområdet til sted i utlandet. Transportmiddel
som er registrert i et annet EØS-land,
kan likevel brukes til ervervsmessig varetransport i tollområdet,
hvis det foreligger en tillatelse til dette
utstedt av rette myndighet i registreringslandet. Transportmiddelet
kan ikke eies eller føres
av person bosatt i tollområdet,
c) jernbanemateriell til transport av varer og personer
til eller fra tollområdet, dersom det ikke
benyttes til annen transport i tollområdet
enn den som skjer i forbindelse med materiellets inn- og utførsel,
d) containere til transport av varer til eller
fra tollområdet, dersom containeren ikke benyttes
til annen transport i tollområdet enn
den som skjer i forbindelse med inn- og utførselen,
e) reservedeler og lignende som er bestemt til
reparasjon av transportmiddel og utstyr nevnt i bokstav a til d,
og som etter avsluttet reparasjon skal gjenutføres sammen
med transportmiddelet.
(3) Tollfritak etter første
og annet ledd er betinget av at transportmiddelet eller
varen gjenutføres innen ett år regnet
fra innførselen, med mindre fristen er forlenget
av tollmyndighetene.
(4) Departementet kan gi forskrift
om vilkår for, og omfanget av, tollfritak etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å forlenge
gjenutførselsfristen i tredje ledd.
§ 6-2
Tollfritak ved midlertidig innførsel mot sikkerhetsstillelse
(1) Tollfritak gis mot depositum eller
annen sikkerhetsstillelse ved midlertidig innførsel av:
a) yrkesutstyr av en samlet verdi utover
det som kan innføres i medhold av § 6-1 første
ledd bokstav b, som innføres av person bosatt eller
hjemmehørende utenfor tollområdet, og utstyret
skal brukes til oppdrag i tollområdet
av importøren selv eller under dennes ledelse.
Med unntak av håndverktøy, omfatter ikke fritaket
utstyr som skal benyttes til transport i tollområdet, til
industriell produksjon, emballering av varer, utnyttelse av naturrikdommer, eller
til oppføring, reparasjon og vedlikehold av bygninger, eller
til anleggsarbeid og lignende,
b) vareprøver, modeller, mønstre og lignende
som utelukkende innføres for fremvisning eller
demonstrasjon med sikte på opptak
av bestillinger av tilsvarende varer fra utlandet,
c) utstyr for sirkus, tivoli eller lignende virksomhet,
som innføres av omreisende artister,
d) utstyr og materiell som innføres til bruk ved
teaterforestillinger og internasjonale kongresser, offisielle festligheter,
idrettsstevner og lignende arrangementer av internasjonal karakter,
e) varer som innføres for prøving, kontroll,
testing og lignende i forbindelse med godkjenning av varer, og varer
som innføres for prøving og testing av varer som skal
utføres,
f) spesialverktøy, spesialinstrumenter, modeller
og mønstre som innføres til bruk ved fremstilling
av en bestemt vare eller vareparti
som skal utføres, forutsatt at varene er stilt til disposisjon
uten vederlag av vedkommende utenlandske kjøper
av varen eller varepartiet,
g) instrumenter, apparater og lignende som innføres
til bruk ved vitenskapelige forsøk,
h) dyr for avlsformål,
i) positiv kinematografisk film, filmkopi og tilsvarende medium,
som innføres utelukkende for fremvisning for sensurmyndighet eller
eventuell kjøper eller leier,
j) varer som er bestemt til fremvisning eller
demonstrasjon eller som
skal brukes ved utstillinger, varemesser og lignende. Fritaket omfatter ikke
varer som stilles ut i butikklokaler og på varemesser som
arrangeres i den hensikt å selge innførte varer,
og heller ikke for alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer eller
brensel,
k) velferdsmateriell som innføres til bruk om bord
i skip i internasjonal trafikk, eller ved velferdsstasjoner
for utenlandske sjøfolk.
(2) Tollfritak etter første
ledd bokstav a til i er betinget av at varen eies av person
bosatt eller hjemmehørende utenfor
tollområdet.
(3) Tollfritak etter første
ledd er betinget av at varen gjenutføres innen
ett år regnet fra innførselen.
(4) Departementet kan gi forskrift
om tollfritak etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes
adgang til å fravike eller stille andre
vilkår, og om gjenutførselsfrist.
§ 6-3
Industrivare som innføres for reparasjon eller
bearbeiding og deretter gjenutføres
(1) Tollfritak kan gis mot depositum eller
annen sikkerhetsstillelse for industrivare som innføres
for bearbeiding eller reparasjon, og som senere skal gjenutføres,
dersom:
a) den opprinnelige varen kan identifiseres
i det bearbeidede produkt,
b) varen gjenutføres innen ett år etter
innførselen, og
c) eieren av varen er bosatt eller hjemmehørende
i utlandet.
(2) Vilkåret i første
ledd bokstav c kan fravikes dersom varen tilhører norsk
skip i utenriks fart, eller varen gjenutføres
til bruk i forbindelse med utforskning og utnyttelse av undersjøiske
naturforekomster i havområder utenfor tollområdet.
(3) Fritak i første ledd
gjelder tilsvarende for deler og lignende som enten blir forbrukt
i forbindelse med at varen bearbeides eller repareres, eller
som gjenutføres sammen med varen.
(4) Departementet kan gi forskrift
om tollfritak etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes
adgang til å fravike de vilkår som er nevnt i
første ledd, og om gjenutførselsfrist.
§ 6-4
Landbruksvare som innføres for bearbeiding og deretter
gjenutføres
(1) Tollfritak kan gis mot depositum eller
annen sikkerhetsstillelse for landbruksvare som en virksomhet innfører
for å la den bearbeides og deretter gjenutføres,
selv om den innførte varen ikke kan identifiseres
ved gjenutførselen.
(2) Tollfritak etter første
ledd er betinget av at den bearbeidede vare gjenutføres
innen seks måneder regnet fra innførselen.
(3) Departementet kan gi forskrift
om tollfritak etter denne paragraf, herunder om at det
på forhånd må søkes om tillatelse
til bearbeidingen, om at det kan stilles krav til virksomhetens
produksjonsforhold, lagerhold og organisering, om hva som skal regnes
som vare av samme kvalitet og samme slag, og om gjenutførselsfrist
og krav til behandlingen av restprodukter.
§ 6-5 Vare
som tilintetgjøres i stedet for å bli gjenutført
(1) Vilkåret om gjenutførsel etter
dette kapittel kan frafalles dersom varen blir tilintetgjort i samsvar
med § 4-2 tredje ledd.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes adgang til å frafalle kravet om gjenutførsel etter
denne paragraf.
Kapittel 7 Grunnlag for beregning av toll
I. Fellesbestemmelser
om beregningsgrunnlaget
§ 7-1
Toll etter vekt, volum og stykk (spesifikk toll)
(1) Dersom det etter Stortingets
tollvedtak skal svares toll etter vekt, skal varens faktiske
nettovekt legges til grunn, med mindre det følger
av vedtaket at varens innpakning skal inngå i beregningsgrunnlaget
ved beregningen.
(2) Dersom det etter Stortingets
tollvedtak skal svares toll etter volum, skal varens faktiske
volum legges til grunn ved beregningen.
(3) Dersom det etter Stortingets
tollvedtak skal svares toll per stykk, skal det faktiske antall
enheter legges til grunn ved beregningen.
(4) Departementet kan gi forskrift
om spesifikk toll etter denne paragraf.
§ 7-2
Toll etter verdi (ad valorem-toll) – forholdet
til WTO-avtalen
Dersom det etter Stortingets tollvedtak
skal svares toll etter verdi, skal verdien fastsettes etter
reglene i §§ 7-10 til 7-20 og i samsvar med WTO-avtalen
om gjennomføring av artikkel VII i Generalavtalen om tolltariffer
og handel 1994.
§ 7-3
Innsigelser mot vekt eller kvantum – manko
Etter at varen er utlevert, kan det ikke
reises innsigelser mot den vekt eller det kvantum tollmyndighetene
har lagt til grunn ved tollekspedisjonen. Dersom det kan godtgjøres
at det forelå manko ved innførselen, kan det likevel reises
innsigelse om dette.
§ 7-4
Beregningsgrunnlag for vare som gjeninnføres etter bearbeiding eller
reparasjon (utenlands bearbeiding)
(1) Dersom en vare som tidligere
er fortollet eller har norsk opprinnelse blir gjeninnført etter
at den er reparert, bearbeidet eller brukt til fremstilling
av annen vare utenfor tollområdet, skal beregningsgrunnlaget
fastsettes slik:
a) Dersom toll skal beregnes på grunnlag
av verdi, svares toll av kostnaden ved at varen ble reparert eller bearbeidet,
tillagt transportkostnaden.
b) Dersom toll skal beregnes på grunnlag av vekt,
volum eller stykk, svares toll med åtte
prosent av beregningsgrunnlaget som nevnt i bokstav a.
c) Dersom bearbeiding er utført uten vederlag,
settes beregningsgrunnlaget til null.
(2) Vilkår for beregning etter
første ledd er at:
a) varen gjeninnføres innen
ett år etter utførselen,
b) gjeninnførselen foretas av den samme fysiske eller juridiske
person som utførte varen,
c) det ikke er refundert toll ved utførselen,
og
d) eventuelt krav om tollrefusjon frafalles.
(3) Departementet kan gi forskrift
om beregningsgrunnlaget for vare som gjeninnføres etter
bestemmelsene her, herunder om adgangen til å dispensere
fra vilkårene, og om at slike varer kan innføres
tollfritt på visse vilkår.
(4) For landbruksvarer som gjeninnføres etter
bearbeiding i utlandet, svares toll i samsvar med bestemmelser fastsatt
av departementet i forskrift.
§ 7-5
Nedsettelse av beregningsgrunnlaget der varen
er skadet eller bedervet
(1) Beregningsgrunnlaget for toll kan settes
ned dersom varen er blitt forringet som følge av skade eller
bedervelse:
a) under transport fra utlandet til
sted i tollområdet,
b) i tollmyndighetenes besittelse,
c) under utlevering av varen fra tollmyndighetene,
d) under forsendelse som var under tollkontroll, eller
e) mens varen var lagt inn på lager godkjent for
ufortollede varer.
(2) Beregningsgrunnlaget skal nedsettes forholdsmessig etter
verdiforringelsen som skaden eller bedervelsen har medført.
(3) Departementet kan gi forskrift
om nedsettelse av beregningsgrunnlaget etter denne paragraf.
§ 7-6
Tilsidesettelse av deklarert beregningsgrunnlag
(1) Er beregningsgrunnlag ikke deklarert, eller
er det grunn til å tvile på at deklarert beregningsgrunnlag
er riktig, kan tollmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes adgang til å fastsette beregningsgrunnlaget etter
denne paragraf.
II. Særlige bestemmelser om varens
tollverdi
§ 7-10
Varens transaksjonsverdi
(1) Tollverdien av en innført vare
er transaksjonsverdien, det vil si den pris som faktisk er betalt eller
skal betales for varen ved salg for eksport til Norge,
justert i samsvar med bestemmelsene i §§ 7- 17
og 7-18, forutsatt at:
a) det ikke er noen
andre begrensninger med hensyn til kjøperens
råderett over, eller bruk av, varen enn slike som:
1. er pålagt eller
foreskrevet ved lov eller av norske myndigheter,
2. begrenser det geografiske området hvor varen
kan videreselges, eller
3. ikke virker vesentlig inn på varens
verdi,
b) salget eller prisen ikke er gjenstand
for vilkår eller vederlag som det ikke
kan fastsettes en verdi for,
c) ingen del av utbyttet ved kjøperens senere videresalg, rådighet
over eller bruk av varen direkte eller indirekte
tilfaller selgeren, med mindre det kan foretas tilsvarende
justering i samsvar med bestemmelsene i § 7-17,
og
d) kjøperen og selgeren ikke er avhengige
av hverandre, eller når de er avhengige av hverandre,
at transaksjonsverdien kan godtas som tollverdi etter
bestemmelser i forskrift. Avhengighet foreligger
dersom en person direkte eller indirekte eier, kontrollerer eller innehar
fem prosent eller mer av de stemmeberettigede aksjer hos
dem begge. Avhengighet foreligger også dersom
kjøper og selger
1. er funksjonærer eller
ledere i hverandres forretninger,
2. juridisk behandles som forretningspartnere,
3. er arbeidsgiver og arbeidstaker,
4. tilhører samme familie,
5. direkte eller indirekte kontrollerer den andre,
6. direkte eller indirekte kontrolleres av samme
tredje person,
7. sammen, direkte eller indirekte, kontrollerer
en tredje person.
e) Kjøper og selger som har et økonomisk
interessefellesskap ved at den ene er eneagent, eneforhandler eller
eneimportør for den andre, skal anses å være avhengig
av hverandre dersom de er omfattet av bokstav
d.
(2) Prisen som nevnt i første
ledd skal omfatte alle betalinger som er en betingelse
for salget av varen.
(3) Prisen som nevnt i første
ledd må være den som gjelder i et eksportsalg
hvor varen sendes til en kjøper i Norge.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere bestemmelser som utfyller første
ledd bokstav d, om i hvilke tilfeller transaksjonsverdien kan godtas
for beregning av tollverdi selv om det foreligger
avhengighet.
§ 7-11
Transaksjonsverdien av identisk vare
(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke
kan fastsettes etter § 7-10, skal tollverdien
være transaksjonsverdien av identiske varer solgt for eksport
til Norge i samme omsetningsledd, og i vesentlig samme
mengde og på samme eller omtrent samme tidspunkt
som de varer som foreligger til verdifastsettelse.
(2) Med identiske varer menes varer som i alle
måter er like, herunder fysiske egenskaper, kvalitet og
omdømme, og som er produsert i samme land som varene som foreligger
til verdifastsettelse. Mindre ytre forskjeller
skal ikke utelukke varene fra å bli betraktet
som identiske.
(3) Departementet kan gi forskrift
om fastsettelse av transaksjonsverdien etter denne paragraf,
herunder om adgangen til å fravike vilkårene om
samme omsetningsledd og samme mengde som nevnt i første
ledd.
§ 7-12
Transaksjonsverdien av lignende varer
(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke
kan fastsettes etter §§ 7-10 eller
7-11, skal tollverdien være transaksjonsverdien av lignende
varer solgt for eksport til Norge i samme omsetningsledd,
og i vesentlig samme mengde og på samme eller
omtrent samme tidspunkt som varen som foreligger
til verdifastsettelse.
(2) Med lignende varer menes varer som selv
om de ikke i alle måter er like, har
lik beskaffenhet og lik materialsammensetning som gjør
at de kan utføre samme funksjoner og erstatte hverandre
handelsmessig.
(3) Departementet kan gi forskrift
om transaksjonsverdien etter denne paragraf, herunder
om adgangen til å fravike kravene til samme omsetningsledd
og samme mengde som nevnt i første ledd.
§ 7-13
Deklarantens valg mellom § 7-14 og § 7-15
(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke
kan fastsettes etter bestemmelsene i §§ 7-10,
7-11 eller 7-12, skal tollverdien fastsettes etter
bestemmelsen i § 7-14, eller når tollverdien ikke
kan fastsettes etter denne paragraf, etter § 7-15.
(2) Den som deklarerer varen overfor tollmyndighetene,
kan velge å benytte regelen i § 7-15 i stedet
for regelen i § 7-14.
§ 7-14 Tollverdi
fastsatt med utgangspunkt i salgspris
i Norge
(1) Hvis innført vare eller
identiske eller lignende varer blir solgt i Norge
i den stand de ble innført, skal tollverdien fastsettes
med utgangspunkt i enhetsprisen som de innførte, identiske eller
lignende varer er solgt for i størst samlet mengde i første
omsetningsledd, på eller omkring innførselstidspunktet
for varen som skal verdifastsettes, til personer som ikke
er avhengige av selgeren.
(2) Enhetsprisen etter første
ledd skal reduseres med:
a) provisjoner som vanligvis betales eller
er avtalt at skal betales, eller de tillegg som vanligvis
gjøres for fortjeneste og alminnelige kostnader i forbindelse
med salg i Norge av varer av samme kategori eller
slag,
b) vanlige kostnader for transport og assuranse i Norge, og
c) toll og andre interne avgifter som skal svares
i Norge.
(3) Departementet kan gi forskrift
om fastsettelse av tollverdi etter denne paragraf, herunder
om de fradrag som kan gjøres i enhetsprisen etter
annet ledd.
§ 7-15
Utregnet tollverdi
(1) Utregnet tollverdi av innført vare
er summen av:
a) kostnaden eller verdien
av materialer, produksjon eller annen
bearbeiding ved fremstilling av den innførte varen,
b) fortjeneste og alminnelige kostnader som tilsvarer det som
vanligvis beregnes av produsenter i eksportlandet ved salg for eksport
til Norge av varer av samme kategori eller slag,
og
c) transport- og forsikringskostnaden for den innførte varen
frem til innførselsstedet, og kostnader for lasting og
håndtering som er forbundet med forannevnte transport av
varen, slik som bestemt i § 7-17 første ledd
bokstav e og f.
(2) Departementet kan gi forskrift
om utregnet tollverdi etter denne paragraf.
§ 7-16
Alternativ tollverdi
(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke
kan fastsettes etter bestemmelsene i §§ 7-10
til 7-15, skal tollverdien fastsettes på grunnlag av opplysninger
som er tilgjengelige i Norge og i samsvar med prinsippene
i §§ 7-10 til 7-15.
(2) Tollverdien etter første
ledd skal ikke fastsettes på grunnlag av:
a) salgsprisen i Norge på varer
som er produsert her,
b) et system som foreskriver at den høyeste av
to alternative verdier godtas for tollformål,
c) prisen på varer på hjemmemarkedet i
eksportlandet,
d) produksjonskostnaden, unntatt beregnede verdier som er
fastsatt for identiske eller lignende varer i samsvar med
bestemmelsene i § 7-15,
e) prisen på varer for eksport til et
annet land enn Norge,
f) minimumstollverdier, eller
g) vilkårlige eller fiktive verdier.
(3) Departementet kan gi forskrift
om fastsettelse av tollverdi etter denne paragraf.
§ 7-17
Poster som inngår i tollverdien fastsatt etter § 7-10
(1) Ved fastsettelse av tollverdien etter § 7-10,
skal det til prisen som faktisk er betalt eller skal betales
for den innførte varen, legges:
a) følgende kostnader, i den
utstrekning de er pålagt kjøperen, men ikke
er tatt med i prisen som faktisk er betalt eller skal
betales for varen:
1. provisjoner og meglersalær,
unntatt innkjøpsprovisjoner,
2. kostnader for emballasje, i den utstrekning emballasjen
tollmessig anses som del av varen, og
3. innpakningskostnader, både for arbeid
og materialer,
b) verdien av følgende varer og tjenester,
når kjøperen har levert dem direkte eller
indirekte, gratis eller til redusert kostnad,
til bruk i forbindelse med produksjonen og salget for eksport
av varen:
1. materialer, komponenter, deler og
lignende artikler som inngår i den innførte varen,
2. verktøy, matriser, former og lignende artikler
som er brukt i produksjonen av varen,
3. materialer som er medgått i produksjonen av
varen, og
4. konstruksjonsarbeid, utviklingsarbeid, arbeid utført
av kunstnere, formgiving, tegninger og skisser utført annensteds
enn i Norge, og som er nødvendige for produksjonen av varen,
c) vederlag for immaterielle rettigheter som er knyttet
til varen som skal verdifastsettes og som kjøperen må yte,
direkte eller indirekte, som en betingelse for salget.
Ytes vederlaget for immaterialrettigheten til en annen enn selger,
skal vederlaget også legges til dersom det ytes
til en person som står i et avhengighetsforhold til selgeren,
d) verdien av utbyttet ved et videresalg, rådighet
over eller bruk av den innførte varen, som direkte eller indirekte
tilfaller selgeren,
e) transport- og forsikringskostnaden for varen til innførselsstedet,
og
f) kostnader for lasting og håndtering som er forbundet med
transporten av varen.
(2) Tillegg etter første
ledd skal bare gjøres når dette kan
baseres på grunnlag av objektive og kvantifiserbare opplysninger.
Det skal ikke gjøres andre tillegg
til prisen som faktisk er betalt eller skal betales, enn
de som er nevnt i første ledd.
(3) Departementet kan gi forskrift
om kostnader som inngår i tollverdien etter denne
paragraf.
§ 7-18
Poster som ikke skal inngå i tollverdien fastsatt etter § 7-10
(1) Tollverdien fastsatt etter § 7-10,
jf. § 7-17, skal ikke omfatte følgende
poster, såfremt de er adskilt eller kan adskilles
fra prisen som faktisk er betalt eller skal betales for den
innførte varen:
a) vederlag for konstruksjon, oppføring,
montering, vedlikehold eller teknisk bistand, som er utført
i Norge på de innførte varer,
b) vederlag for transport eller forsikring
av varene i Norge,
c) toll og avgifter i Norge,
d) renter som kjøperen betaler etter
skriftlig finansieringsordning om kjøpet av den innførte
varen, uansett om finansieringen ytes av selgeren eller
andre, og kjøperen på anmodning kan påvise:
1. at slike varer faktisk selges til
den pris som kjøperen faktisk har betalt eller
skal betale, og
2. at den angitte rentesats ikke overstiger det
rentenivå som er vanlig for slike transaksjoner i det land og
på det tidspunkt finansieringen ytes,
e) innkjøpsprovisjon,
f) vederlag for retten til å reprodusere
de innførte varer i Norge, og
g) avgifter pålagt varen i eksportlandet, såfremt
det godtgjøres at varen er blitt eller vil bli
fritatt fra disse til kjøperens fordel.
(2) Departementet kan gi forskrift
om kostnader som ikke skal inngå i tollverdien etter
denne paragraf.
§ 7-19
Omregningskurs
(1) Dersom omregning av valuta er nødvendig
for å fastsette tollverdien, skal den omregningskursen
som til enhver tid er fastsatt av tollmyndighetene anvendes.
(2) Departementet kan gi forskrift
om omregningskurs etter denne paragraf.
§ 7-20
Utsatt endelig verdifastsettelse
(1) Tollmyndighetene kan i særlige
tilfeller gi tillatelse til at endelig fastsettelse
av tollverdien utsettes, eller at en del av tollverdien
deklareres i ettertid.
(2) Dersom det er gitt tillatelse til utsettelse etter
første ledd, kan importøren få utlevert
varen dersom importøren stiller tilstrekkelig sikkerhet
for toll som kan påløpe.
(3) Departementet kan gi forskrift
om utsettelse av endelig verdifastsettelse og
utlevering etter denne paragraf.
Kapittel 8 Preferansetoll
§ 8-1
Preferansetoll
Med preferansetoll menes tollreduksjon, tollfrihet eller annen
tollbegunstigelse gitt på grunnlag av frihandelsavtale
som Norge har inngått med annen stat eller
gruppe av stater, bilateral eller unilateral erklæring
i tilknytning til slik avtale, eller særlig ordning
som Norge ensidig har etablert overfor visse
stater.
§ 8-2 Innrømmelse
av preferansetoll på grunnlag av
frihandelsavtale
mv.
(1) Preferansetoll gis for varer som omfattes
av frihandelsavtale
som Norge har inngått og som er i kraft for Norge, eller
av annen ordning inngått i tilknytning til slik avtale.
(2) Preferansetoll etter første
ledd er betinget av at varen har opprinnelse innenfor
vedkommende avtales virkeområde. Varens opprinnelsesstatus
fastsettes etter avtalens opprinnelsesregler og bestemmelsene
i loven her.
(3) Departementet skal i forskrift
kunngjøre en oversikt over de frihandelsavtaler
som Norge til enhver tid er bundet av.
§ 8-3
Innrømmelse av preferansetoll på grunnlag av det generelle preferansesystemet for utviklingsland
– GSP
(1) Preferansetoll gis for vare som
omfattes av ordning som Norge ensidig har etablert
som et generelt preferansesystem (GSP) til tollbegunstigelse av
en gruppe stater.
(2) Preferansetoll etter første
ledd er betinget av at varen har opprinnelse innenfor
ordningens virkeområde. Opprinnelsesstatus fastsettes etter
opprinnelsesreglene for ordningen, og etter reglene i
loven her.
(3) Departementet skal i forskrift
kunngjøre en oversikt over de land
som til enhver tid er omfattet av ordningen med ensidig preferansetoll.
(4) Departementet kan gi forskrift
om et generelt preferansesystem etter denne paragraf,
herunder om en sikkerhetsmekanisme for tilfeller der preferansesystemet
utløser vesentlige markedsforstyrrelser.
§ 8-4
Preferensielle opprinnelsesregler
(1) Dersom en vares opprinnelse skal fastsettes
med sikte på preferansetollbehandling, skal opprinnelsesreglene
i gjeldende frihandelsavtaler, eller i det generelle preferansesystemet
for utviklingsland (GSP) eller annen preferanseordning
legges til grunn.
(2) Departementet kan gi forskrift
om gjennomføring av opprinnelsesreglene som følger
av gjeldende frihandelsavtaler, det generelle preferansesystemet
for utviklingsland (GSP) og andre preferanseordninger
som skal gjelde ved innførsel og utførsel av opprinnelsesprodukter.
§ 8-5
Krav om preferansetoll og dokumentasjon av opprinnelse
(1) Krav om preferansetoll må fremsettes
under tollbehandlingen, og kravet må kunne legitimeres
med nødvendig dokumentasjon for varens opprinnelse.
(2) Dokumentasjon som nevnt i første
ledd må tilfredsstille nærmere angitte formkrav,
og må oppbevares for kontrollformål i minst ti år
regnet fra fortollingstidspunktet.
(3) Departementet kan gi forskrift
om fremsettelse av krav om preferansetoll og om fremleggelse av
opprinnelsesbevis etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes
adgang til å gjøre unntak i enkelttilfeller.
§ 8-6
Ikke-preferensielle opprinnelsesregler
(1) Dersom en vares opprinnelse skal fastsettes
uten at dette følger av særskilt avtale om tollpreferansebehandling
med fremmed stat eller organisasjon, skal opprinnelsesreglene
i annet, tredje og fjerde ledd legges til grunn, hvis ikke
annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Reglene
i annet, tredje og fjerde ledd får også anvendelse
ved tollmessig bestevilkårsbehandling etter Generalavtalen
om tolltariffer og handel artikkel I, og ved utstedelse av opprinnelsesbevis
for vare som ikke omfattes av frihandelsavtale eller
av ensidig preferanseordning.
(2) En vare skal anses å ha
sin opprinnelse i det land der den er fremstilt i sin helhet, eller
der den sist var gjenstand for vesentlig bearbeidelse. Et lands
territorium omfatter også dets sjøterritorium.
(3) Som vare fremstilt i sin helhet
i et land anses:
a) mineralske produkter som er utvunnet
i landet,
b) vegetabilske produkter som er høstet i landet,
c) levende dyr som er født og alet i landet,
d) produkter av levende dyr som er alet i landet og produkter
fra jakt, fiske og fangst i landet,
e) produkter fra havfiske og andre produkter som
tas opp fra havet utenfor et lands sjøterritorium, av fartøy
som er registrert i landet eller i
landets skipsregister og som seiler under landets flagg,
f) varer som er fremstilt om bord i fabrikkskip av produkter
som nevnt i bokstav e, og som har sin opprinnelse i det landet,
forutsatt at disse fabrikkskipene er registrert
i landet eller i landets skipsregister og seiler under
landets flagg,
g) produkter hentet fra havbunnen eller havundergrunnen
utenfor sjøterritoriet, forutsatt at dette landet har enerett
på utnyttelsen av den aktuelle havbunn eller havundergrunn,
h) avfall og skrap fremkommet etter produksjonsprosesser
i et land, og brukte gjenstander dersom de er samlet inn i landet
og bare kan brukes til gjenvinning av råmaterialer,
i) varer som er fremstilt i landet utelukkende av varer nevnt
i bokstav a til h, eller av biprodukter fra disse på ethvert
trinn i produksjonen.
(4) Dersom flere land har deltatt i produksjonen
av en vare, skal opprinnelseslandet være det
landet der den siste vesentlige og økonomisk begrunnede
bearbeidelse eller foredling finner
sted, og som resulterer i fremstillingen av et nytt produkt, eller
som representerer et vesentlig trinn i fremstillingen av et produkt.
Ompakking, sortering, blanding eller mindre
endringer regnes ikke som bearbeidelse.
(5) Departementet kan gi forskrift
om gjennomføring av opprinnelsesreglene etter
denne paragraf, herunder krav til opprinnelsesbevis og utvidelse
av reglenes anvendelsesområde til opprinnelsesmerking,
offentlige innkjøp og handelsstatistikk.
Kapittel 9 Tollnedsettelser i budsjettåret
§ 9-1
Nedsettelse av tollsats på landbruksvarer
(1) For å legge til rette for innførsel
av landbruksvarer som supplement til norsk produksjon,
og for å møte forbrukernes og næringsmiddelindustriens
behov, kan departementet sette ned ordinære tollsatser,
såfremt avtale med fremmed stat eller internasjonal
organisasjon ikke er til hinder for det. Tollnedsettelsene
skal ivareta hensynet til avsetningsgrunnlaget for norsk
produksjon av landbruksvarer og hindre
uønskede markedsforstyrrelser. Nedsettelse kan skje:
a) i form av en generell nedsettelse etter § 9-2,
b) i form av individuelle nedsettelser etter søknad etter § 9-3, eller
c) ved fastsettelse av tollkvoter der tollkvoteandelene
tildeles ved auksjon eller på annen måte etter § 9-4.
(2) Vedtak om nedsettelse av tollsats som nevnt
i første ledd, skal angi det eller
de vareslag som omfattes, og skal opplyse
om den periode nedsettelsen gjelder for.
(3) §§ 9-2 til 9-4 kan gis
tilsvarende anvendelse ved innrømmelse av preferansetoll
for landbruksvarer etter kapittel 8.
§ 9-2
Generell nedsettelse av tollsats på landbruksvarer
(1) Med generell nedsettelse av tollsats på landbruksvarer
menes forvaltningsvedtak om å sette ned tollsatsen på en
bestemt landbruksvare, uten kvantitative begrensninger,
for en nærmere angitt periode, men likevel begrenset
til utgangen av vedkommende budsjettår.
(2) Departementet kan på forhånd
kunngjøre vedtak om endring
av tollsats etter denne paragraf. Kunngjøringen
skal angi tidspunktet for iverksettelsen av vedtaket.
(3) Departementet kan gi forskrift
om generelle nedsettelser av tollsats etter denne paragraf,
herunder om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative
sanksjoner, gyldighetsperiode og kunngjøring
av nedsettelsesvedtak, og i hvilken utstrekning slik kunngjøring skal
ha troverdighet.
§ 9-3
Individuell nedsettelse av tollsats på landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer etter
søknad
(1) Med individuell nedsettelse av tollsats
menes i denne paragraf enkeltvedtak om å sette ned tollsatsen
på en angitt mengde av en bestemt landbruksvare eller
bearbeidet landbruksvare, innenfor et angitt
tidsrom, og der vedtaket er rettet mot én eller
flere bestemte fysiske eller juridiske
personer som har søkt om dette.
(2) Vedtak om nedsettelse av tollsats skal
treffes på grunnlag av søknad. Vedtaket skal angi
den vare og det kvantum som omfattes, den periode
nedsettelsen gjelder for, og den berettigede fysiske eller
juridiske person.
(3) Departementet kan gi forskrift
om nedsettelse av tollsats etter denne paragraf, herunder
om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative sanksjoner
og gyldighetsperiode.
§ 9-4
Tildeling av tollkvoteandeler for landbruksvarer ved auksjon eller
på annen måte
(1) Tollkvoteandeler skal tildeles ved auksjon,
dersom departementet anser at markedsforholdene ligger til rette for
det, og avtale med fremmed stat eller organisasjon ikke
er til hinder for det. Regler om tildeling av tollkvoter på annen
måte enn ved auksjon gis av departementet i forskrift.
(2) Med tollkvote menes en fastsatt mengde
av en vare som tillates innført med nedsatt tollsats,
innenfor et angitt tidsrom. En tollkvote kan
fastsettes på grunnlag av avtale med fremmed stat eller
organisasjon, eller av eget tiltak. Med tollkvoteandel
menes en rettighet til å innføre en viss mengde
av en vare innenfor en tollkvote.
(3) Auksjon over tollkvoteandel skal
utlyses i god tid før auksjonen holdes. I utlysningen skal
det opplyses om fristen for auksjonsåpning og auksjonsavslutning
og om hvordan tollkvoteandelene skal fordeles blant dem som får
tilslag. Det skal ikke angis hvem som deltar i budrundene.
Umiddelbart etter auksjonsavslutning skal det gis opplysning
om antall budgivere, høyeste bud, og hvem som fikk tilslag.
(4) Tollkvoteandel kjøpt på auksjon
kan overdras.
(5) Departementet kan gi forskrift
om tildeling av tollkvoteandeler, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt,
kontroll, administrative sanksjoner, gyldighetsperiode og forhåndsgodkjennelse
av anbydere, og om avhendelse av kvoteandel.
§ 9-5
Nedsettelse av tollsats på industrivarer etter
søknad
(1) Med nedsettelse av tollsats etter
søknad menes i denne paragraf enkeltvedtak om å sette
ned ordinær tollsats eller preferansetollsats
på en angitt mengde av en bestemt industrivare, innenfor
et angitt tidsrom, og der vedtaket er rettet mot én eller
flere bestemte fysiske eller juridiske
personer.
(2) Departementet kan treffe enkeltvedtak om
nedsettelse av den fastsatte tollsats på industrivarer,
dersom det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner
som ikke var overveid da Stortinget fastsatte satsen,
og der anvendelse av tollsatsen i det enkelte tilfellet får
en utilsiktet og klart urimelig virkning.
(3) Vedtak om tollnedsettelse skal angi det
varenummer og det kvantum som omfattes, den periode
nedsettelsen gjelder for, og den berettigede fysiske eller
juridiske person.
(4) Departementet kan gi forskrift
om nedsettelse av tollsats på industrivarer etter
denne paragraf, herunder om søknadsbehandling og frister,
og om vilkår for nedsettelsen.
Kapittel 10 Handelstiltak
§ 10-1
Handelstiltak mot dumping (antidumpingtiltak)
(1) Finner departementet at det foreligger
dumping, og at dumpingen volder eller truer med å volde
vesentlig skade for næringsvirksomhet i tollområdet eller
vesentlig forsinker opprettelse av slik virksomhet, kan Kongen,
innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, eller
av folkeretten, iverksette antidumpingtiltak.
Slikt tiltak kan også iverksettes etter
anmodning fra et tredjeland, der dumpingen volder eller
truer med å volde vesentlig skade for en næringsvirksomhet
i vedkommende land.
(2) Antidumpingtiltak i form av en særskilt
antidumpingtoll må ikke pålegges utover
hva som antas å motsvare dumpingmarginen,
slik denne beregnes etter § 10-2. Antidumpingtoll
pålegges innførsel av dumpet vare som har
forårsaket skade, unntatt varer fra leverandører
som har gitt pristilsagn. Dersom det er praktisk mulig, skal det fremgå av
pålegget hvilke leverandører tiltaket retter seg mot.
(3) Antidumpingtiltaket skal bare
gjelde så lenge det er nødvendig for å motvirke
skade som følger av dumping, og tiltaket skal reduseres
dersom en nærmere vurdering tilsier dette. Når
det er grunn til det, skal myndighetene av eget tiltak eller
på anmodning, vurdere om det etter en viss tid
er nødvendig å opprettholde
tiltaket.
(4) Antidumpingtiltak kan iverksettes som midlertidig tiltak.
Tiltaket kan tidligst iverksettes 60 dager etter at formelle
undersøkelser ble innledet og kunngjort. Et midlertidig
tiltak skal vare så kort som mulig og ikke
lenger enn fire måneder. Dersom eksportører
som representerer en betydelig andel av den aktuelle handelen ber
om det, kan tiltaket vare i inntil seks måneder.
Varigheten kan utvides til henholdsvis seks og ni måneder
dersom undersøkelsene viser at en toll som er lavere enn
dumpingsmarginen, vil være tilstrekkelig til
at det ikke påføres noen skade.
(5) Antidumpingtiltak skal oppheves senest
fem år etter den dag det ble iverksatt, med mindre
det på grunnlag av en fornyet gjennomgang er sannsynliggjort
at dumpingen og skaden fortsetter eller
vil oppstå på ny.
(6) Søksmål om gyldigheten
av vedtak om å iverksette antidumpingtiltak
behandles i Oslo tingrett som førsteinstans. Retten
skal påse at saksbehandlingen påskyndes.
(7) Departementet skal i forskrift
kunngjøre iverksettelse av antidumpingtiltak.
Dersom det er mulig, skal kunngjøringen opplyse
om hvilke leverandører som er omfattet.
(8) Departementet kan gi forskrift
om antidumpingtiltak etter denne paragraf.
§ 10-2
Definisjon av dumping
(1) Med dumping menes innførsel
av vare:
a) til en pris som er lavere enn den
under vanlige handelsforhold sammenlignbare pris ved salg av tilsvarende vare
bestemt til forbruk i vedkommende eksportland, eller
b) hvis slik hjemmemarkedspris i eksportlandet ikke foreligger,
til en pris som enten:
1. er lavere enn den under vanlige handelsforhold høyeste
sammenlignbare eksportpris for tilsvarende vare som utføres
til noe annet land, eller
2. er lavere enn hva det koster å fremstille varen
i opprinnelseslandet med et rimelig tillegg for administrasjons-
og salgskostnader og generelle kostnader samt fortjeneste.
(2) Ved sammenligning av prisene skal det tas
hensyn til ulikheter i salgs- og leveringsvilkår, transportkostnader,
beskatning, og andre forhold av betydning for sammenligningen.
(3) Definisjonen i første
ledd kan fravikes dersom antidumpingtiltaket iverksettes innenfor
folkerettslige rammer som åpner for dette.
§ 10-3
Handelstiltak mot subsidier (utjevningstiltak)
(1) Finner departementet at det foreligger
direkte eller indirekte subsidiering
av varer som eksporteres til Norge, og at subsidieringen volder eller
truer med å volde vesentlig skade, kan Kongen, innenfor
de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller
internasjonal organisasjon, eller av folkeretten, iverksette
utjevningstiltak.
(2) Utjevningstiltak i form av en særskilt
utjevningstoll må ikke overstige hva som antas å motsvare
den subsidie som er fastslått, beregnet per enhet av den
subsidierte og eksporterte varen. Vedtak etter første
ledd skal uttrykkelig gjøre rede for utregningsmåten
i det enkelte tilfelle, og den skal være i samsvar
med de avtaleforpliktelser som gjelder. Utjevningstoll skal pålegges
all subsidiert vare som har forårsaket skade,
unntatt varer fra leverandører som har gitt avkall på de
aktuelle subsidiene, eller som har gitt pristilsagn.
(3) Utjevningstiltaket skal bare
gjelde så lenge det er nødvendig for å motvirke
den skade som subsidiene forårsaker. Tiltaket skal reduseres
dersom en nærmere vurdering tilsier dette.
(4) Utjevningstiltak kan iverksettes som midlertidige tiltak.
Tiltaket kan tidligst iverksettes 60 dager etter at formelle
undersøkelser ble innledet og kunngjort. Slikt midlertidig
tiltak kan ikke vare lenger enn 120 dager.
(5) Søksmål om gyldigheten
av vedtak om å iverksette utjevningstiltak
behandles i Oslo tingrett som førsteinstans. Retten
skal påse at saksbehandlingen påskyndes.
(6) Departementet skal i forskrift
kunngjøre iverksettelse av utjevningstiltak.
Dersom det er mulig, skal kunngjøringen opplyse
om hvilke leverandører som er omfattet av tiltaket.
(7) Departementet kan gi forskrift
om handelstiltak etter denne paragraf.
§ 10-4
Definisjon av subsidier
(1) Med subsidier menes økonomisk
bidrag fra offentlig myndighet når det gis en fordel ved
at:
a) det offentliges praksis innebærer
direkte pengeoverføringer (gave, lån, kapitaltilførsel
mv.), eller potensielle direkte overføringer
av penger eller forpliktelser (lånegarantier
mv.),
b) offentlige krav som ellers er forfalt, frafalles eller ikke innkreves,
c) det offentlige leverer varer eller yter tjenester
ut over generell infrastruktur, eller kjøper
varer,
d) det offentlige foretar innbetalinger til en finansieringsordning, eller
overlater til, eller pålegger, en privat aktør
en eller flere oppgaver som vanligvis hører under
det offentlige, og som er beskrevet under bokstav a til c, og dette
uten reell grunn avviker fra den praksis det offentlige
vanligvis følger,
e) det gis en eller annen form for inntekts- eller
prisstøtte som direkte eller indirekte bevirker økning
i eksporten av en vare.
(2) Definisjonen i første
ledd kan fravikes såfremt utjevningstiltaket iverksettes
innenfor folkerettslige rammer som åpner
for dette.
§ 10-5
Beskyttelsestiltak og mottiltak
(1) Finner departementet at en vare
som følge av en uforutsett utvikling blir importert i slik økende
mengde og under slike forhold at dette volder, eller truer
med å volde, alvorlig skade for norske produsenter
av lignende eller konkurrerende varer, kan Kongen innenfor
de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller
internasjonal organisasjon, eller av folkeretten, iverksette
beskyttelsestiltak.
(2) Undersøkelser om det er grunn
til å iverksette beskyttelsestiltak eller
mottiltak etter første ledd, skal gjennomføres
slik som bestemt i § 12-8. Undersøkelsesmyndighetene
kan innhente opplysninger etter § 12-5.
(3) Beskyttelsestiltak skal bare
anvendes så langt det er nødvendig for å hindre eller
rette opp alvorlig skade og å lette nødvendige
tilpasninger. Tiltaket skal iverksettes i form av en særskilt
toll på angjeldende varer uten hensyn til deres
opprinnelse, eller ved kvantitative reguleringer som kan
fordeles slik at berørte land gis en forholdsmessig andel.
Beskyttelsestiltak skal ikke anvendes utover en periode
på fire år, hvis ikke det
på nytt fastslås at tiltak fortsatt er nødvendig.
Midlertidig beskyttelsestiltak kan iverksettes med inntil 200 dagers
varighet.
(4) Kongen kan iverksette
avtale med annen stat om handelskompensasjon for negative virkninger
av beskyttelsestiltak som nevnt i første ledd.
(5) Dersom norske produsenter rammes
av andre lands beskyttelsestiltak, kan Kongen iverksette
mottiltak i form av rebalanserende tiltak, herunder opphevelse av
tollmessige innrømmelser.
(6) Vilkårene nevnt i første
og annet ledd kan fravikes såfremt beskyttelsestiltaket
iverksettes innenfor folkerettslige rammer som åpner
for dette.
(7) Departementet skal i forskrift
kunngjøre iverksettelse av beskyttelsestiltak
og mottiltak etter denne paragraf.
(8) Departementet kan gi forskrift
om beskyttelsestiltak og mottiltak etter denne paragraf.
§ 10-6
Spesielle beskyttelsestiltak for landbruksvarer
(1) Dersom den importerte mengde av en landbruksvare
overstiger et nærmere bestemt referansenivå, eller
importprisen for en vare faller under en nærmere
bestemt referansepris, kan Kongen innenfor
rammene av avtale med fremmed stat eller internasjonal
organisasjon, iverksette spesielle beskyttelsestiltak,
herunder pålegge en særskilt toll på vedkommende vare
i tillegg til ordinær toll.
(2) Undersøkelser av om det er grunn
til å iverksette beskyttelsestiltak eller
mottiltak etter første ledd, skal gjennomføres
slik som bestemt i § 12-9. Undersøkelsesmyndighetene
kan innhente opplysninger etter § 12-5.
(3) Volumbasert beskyttelsestoll etter
denne paragraf kan ikke overstige en tredjedel av den
ordinære tollsatsen som gjelder for det året tiltaket
ble truffet for.
(4) Departementet skal i forskrift
kunngjøre iverksettelse av beskyttelsestiltak etter
denne paragraf.
(5) Departementet kan gi forskrift
om økning av toll etter denne paragraf.
§ 10-7
Opphevelse av innrømmelser eller andre
forpliktelser
(1) Kongen kan, i tilfeller hvor Tvisteløsningsorganet
i Verdens Handelsorganisasjon gir Norge rett til å oppheve innrømmelser eller
andre forpliktelser etter WTO-avtalen, iverksette
de tiltak som Tvisteløsningsorganet har gitt sin tilslutning
til, herunder endre gjeldende tollsatser.
(2) Departementet skal i forskrift
kunngjøre vedtak om tiltak etter
første ledd.
(3) Departementet kan gi forskrift
om opphevelse av innrømmelser eller andre
forpliktelser etter WTO- avtalen etter denne
paragraf. Det samme gjelder opphevelse av innrømmelser eller
vedtak i tvisteorgan under andre handelsavtaler enn WTO.
Kapittel 11 Refusjon av toll ved gjenutførsel
§ 11-1
Tollrefusjon ved gjenutførsel av vare benyttet
ved reparasjon eller bearbeiding
(1) Toll kan refunderes for vare
som næringsdrivende tidligere har innført og fortollet,
dersom varen benyttes som råvare, hjelpestoff eller
halvfabrikata i næringsvirksomhet i forbindelse med virksomhetens
fremstilling, reparasjon eller bearbeiding av ferdigvare,
og ferdigvaren:
a) utføres,
b) legges inn på tollager, når varen er
bestemt for slik utførsel som nevnt i denne paragraf, eller
c) utføres til slik bruk mv. utenfor tollområdet
som angitt i § 11-2 første ledd bokstav
b og c.
(2) Tollrefusjonen skal svare til den toll
som er betalt for de anvendte varer som nevnt i første
ledd. Toll kan refunderes også der det er benyttet
andre varer enn de som er dokumentert innført,
dersom varene er av samme slag som de innførte.
(3) Tollrefusjon etter denne bestemmelsen
er betinget av at den innførte varen gjenutføres eller
legges inn på tollager innen to år etter
innførselen. Krav om refusjon må være
mottatt av tollmyndighetene senest ett år etter
at varen ble gjenutført eller lagt inn på tollager.
(4) Toll kan refunderes for svinn, dersom svinnet ikke kan
utnyttes for andre formål.
(5) Departementet kan gi forskrift
om refusjon av toll ved gjenutførsel av vare etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å gi
fristutsettelse, fastsette minstebeløp, stille nærmere
vilkår og frafalle vilkåret om gjenutførsel eller
innlegg på tollager.
§ 11-2
Tollrefusjon ved gjenutførsel av vare i uendret
tilstand mv.
(1) Toll kan refunderes for innført vare
som er fortollet, dersom varen i uendret og ubrukt tilstand:
a) gjenutføres i forbindelse
med salg til kjøper utenfor tollområdet,
b) gjenutføres til bruk eller salg om
bord i fartøy eller luftfartøy, dersom
slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet etter § 4-23,
eller,
c) legges inn på tollager, når varen er
bestemt for utførsel som nevnt i denne paragraf.
(2) Toll kan refunderes for innført vare
som er fortollet, dersom varen gjenutføres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor tollområdet. Dette gjelder
likevel bare dersom slike varer og mengder kunne
vært tildelt ufortollet etter § 4-23.
(3) Tollrefusjon etter denne paragraf
er betinget av at den innførte varen gjenutføres eller
legges inn på tollager innen to år etter
innførselen. Krav om refusjon må være mottatt
av tollmyndighetene senest ett år etter at varen
ble gjenutført eller lagt inn på tollager.
(4) Departementet kan gi forskrift
om tollrefusjon etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes
adgang til å gi fristutsettelse, fastsette minstebeløp,
stille nærmere vilkår og frafalle vilkåret
om gjenutførsel eller innlegg på tollager.
§ 11-3
Delvis tollrefusjon
(1) Toll kan delvis refunderes i følgende
tilfelle:
a) Ved gjenutførsel av rullende
jernbanemateriell og reservedeler til slikt materiell som har vært
innført til midlertidig bruk, og som ikke kan
innføres tollfritt etter § 6-1 annet
ledd bokstav c og e. Tollen skal refunderes med fradrag av to prosent
for hver måned eller del av måned regnet
fra tidspunktet da varen ble innført.
b) Ved gjenutførsel av vare som har vært
innført midlertidig til leie eller lån, eller
som utenlandske foretak, institusjoner eller
personer har innført og benyttet i forbindelse med et oppdrag
i tollområdet, og varen ikke kunne ha vært
innført midlertidig etter bestemmelsene i kapittel
6. Tollen skal refunderes med fradrag av fem prosent for hver måned eller
del av måned regnet fra tidspunktet da varen ble innført.
(2) Departementet kan gi forskrift
om delvis tollrefusjon etter denne paragraf, herunder
om tollmyndighetenes adgang til å gi fristutsettelse, fastsette
minstebeløp og frafalle vilkåret om gjenutførsel.
§ 11-4
Gjenutførsel ved feil eller særlige
omstendigheter
(1) Toll kan refunderes for vare
som gjenutføres fordi den er feilsendt, feilbestilt, levert
for sent eller ikke er i samsvar med bestillingen.
Toll kan tilbakebetales i andre tilfeller dersom det foreligger
særlige grunner.
(2) Det er et vilkår for tollrefusjon etter
denne paragraf at den innførte varen gjenutføres eller
legges inn på tollager innen to år etter
innførselen. Krav om refusjon må være
mottatt av tollmyndighetene senest ett år etter
at varen ble gjenutført eller lagt inn på tollager.
(3) Departementet kan gi forskrift
om tollrefusjon etter denne paragraf, herunder om adgangen
til å gi fristutsettelse, fastsette minstebeløp,
stille nærmere vilkår og frafalle vilkåret
om gjenutførsel eller innlegg på tolllager.
§ 11-5
Kompensasjon for toll til fiske- og fangstfartøy registrert
i Norge
(1) Det kan utbetales kompensasjon for toll
på proviant som er forbrukt om bord i fiske- og fangstfartøy
registrert i Norge, og som driver fiske eller
fangst i fjerne farvann.
(2) Med fjerne farvann menes havområder
hvor avstanden til norskekysten er 250 nautiske mil eller
mer. Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen
regnes ikke som fjerne farvann.
(3) Departementet kan gi forskrift
om kompensasjon etter denne paragraf, herunder om søknadsfrister,
kompensasjonsbeløp og nærmere vilkår
for kompensasjon.
Kapittel 12 Særlige forvaltningsregler
§ 12-1
Taushetsplikt
(1) Enhver som har eller har hatt
verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollforvaltningen,
skal hindre at uvedkommende får adgang eller
kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite
om noens formues- eller inntektsforhold eller
andre økonomiske, bedriftsmessige eller
personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for
at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller
deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller
oppdrag skal avgi skriftlig erklæring om at denne kjenner
og vil overholde taushetsplikten.
(2) Taushetsplikten etter første
ledd er ikke til hinder for at opplysninger gis:
a) til offentlig myndighet som kan ha
bruk for dem i sitt arbeid med toll, skatt, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag
av offentlige midler,
b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving
av lovgivningen om inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt
og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller
aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
c) til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål,
d) til offentlig myndighet når det er nødvendig
for å innhente ytterligere opplysninger,
e) til offentlig oppnevnt granskningskommisjon,
f) til politi, påtalemyndighet eller
skattemyndighet i forbindelse med samarbeid
med sikte på å bekjempe, hindre og undersøke
overtredelser av tollovgivningen. Gjelder opplysningene straffbare
handlinger utenfor tollmyndighetenes forvaltningsområde,
kan opplysninger bare gis når det foreligger
skjellig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre
høyere straff enn fengsel i seks måneder,
g) til andre ifølge lovpåbud
som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke
skal være til hinder for å gi opplysningene, eller
h) i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning)
som forutsatt i lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret.
(3) Departementet kan uten hinder av første
ledd godkjenne at opplysninger gis:
a) til forskningsformål i
samsvar med forvaltningsloven § 13 d,
b) som vitneprov eller ved dokumentfremleggelse
under rettergang.
(4) Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet
ledd eller tredje ledd bokstav a, til noen
som ikke selv har like streng eller
tilsvarende taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter
første ledd tilsvarende for den som får opplysningene.
Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom
på dette. Opplysningene kan likevel brukes til
det formål som begrunnet at de ble gitt.
(5) Forvaltningsloven §§ 13
til 13 e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for
taushetsplikten etter denne paragraf.
(6) Informasjonsutveksling med fremmed stat eller
til organisasjon på mandat fra De forente nasjoner (FN)
som Norge har akseptert som offentlig myndighet, er ikke
omfattet av denne bestemmelse.
§ 12-2
Andre offentlige myndigheters opplysningsplikt
(1) Offentlige myndigheter, innretninger og
tjenestepersonell plikter etter krav fra tollmyndighetene å gi
opplysninger som kan ha betydning for tollmyndighetene i deres
kontrollvirksomhet. I nødvendig utstrekning skal opplysningene
gis i form av utskrift av protokoll, kopi av dokumenter
mv.
(2) Uten hinder av taushetsplikt skal myndigheter
som fastsetter eller innkrever skatt eller avgifter, eller
som utbetaler erstatninger eller tilskudd, eller
utsteder lisenser for import eller eksport av
varer etter krav fra tollmyndighetene, gi opplysninger
om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp
og om grunnlaget for disse.
(3) Departementet kan gi forskrift
om andre offentlige myndigheters opplysningsplikt etter
denne paragraf.
§ 12-3
Underretnings- og hjelpeplikt overfor tollmyndighetene
(1) Politiet og militære
myndigheter skal yte tollmyndighetene nødvendig hjelp og
beskyttelse under utførelsen av tolltjenesten.
(2) Havnevesenets tjenestepersonell, fyrvoktere
og statsloser som under sin tjeneste eller i stillings
medfør får kjennskap til overtredelser av toll-
og vareførsellovgivningen eller forhold som viser
at slike overtredelser tilsiktes, skal søke å hindre
overtredelsen, og uten ugrunnet opphold underrette tollmyndighetene eller
påtalemyndigheten.
(3) Statsloser har etter krav fra
tollmyndighetene plikt til å gi opplysninger de har om
fartøyer langs kysten og i norske farvann.
(4) Opplysninger som nevnt i annet og tredje
ledd kan gis uten hinder av fastsatt taushetsplikt.
(5) Departementet kan gi forskrift
om underretnings- og hjelpeplikt etter denne paragraf.
§ 12-4
Opplysninger om abonnent til telefonnummer mv.
(1) Når særlige hensyn gjør
det nødvendig, og det er mistanke om overtredelse av tolloven eller
bestemmelser gitt i medhold av tolloven, kan tollmyndighetene pålegge tilbyder
av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, å opplyse
om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig
telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.
(2) Departementet kan gi forskrift
om opplysningsplikt etter denne paragraf.
§ 12-5
Opplysningsplikt i handelstiltakssaker
(1) Dersom det vurderes å iverksette
handelstiltak mot visse vareslag etter
loven kapittel 10, eller forlenge allerede iverksatte
tiltak, kan departementet, eller den myndighet departementet
bestemmer, innhente eller la innhente nærmere
opplysninger om priser, produksjon, omsetning, fortjeneste og andre
forhold vedrørende slike eller lignende vareslag,
utenlandske så vel som innenlandske.
(2) Plikt til å fremlegge opplysninger
som nevnt i første ledd, påhviler enhver
som innfører, produserer, bearbeider eller omsetter
slike varer. Opplysningsplikt har også:
a) myndigheter som har til oppgave å føre
kontroll med at bestemmelsene i konkurranselovgivningen overholdes,
og
b) myndigheter som har til oppgave å gjennomføre
regulering og kontroll av vareførselen.
(3) Opplysningspliktige etter første
og annet ledd kan meddele opplysninger uten hinder av den taushetsplikt som
ellers påhviler dem. Taushetsplikten er heller ikke
til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som
befinner seg hos slike myndigheter, blir kontrollert etter § 13-4.
(4) Departementet kan gi forskrift
om undersøkelsesmyndighet og opplysningsplikt etter
denne paragraf.
§ 12-6
Undersøkelser mv. i antidumpingsaker
(1) Klage over dumpingimport
skal rettes til departementet, og vedlegges nødvendig bevismateriale.
Vedtak om ileggelse av antidumpingtiltak og midlertidige tiltak skal bare
treffes etter forutgående formelle
undersøkelser. Innledning og avslutning av slike undersøkelser
skal departementet kunngjøre, og berørte parter
skal orienteres. Departementet kan som ledd i saksforberedelsen,
innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg, og
overlate til andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter å foreta
undersøkelser.
(2) Undersøkelsene skal umiddelbart
innstilles dersom det ikke foreligger
tilstrekkelige bevis, der dumpingmarginen er minimal, eller
volumet er ubetydelig. De berørte parter skal gjøres
kjent med de opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å legge
frem ytterligere bevismateriale som måtte ha relevans.
Undersøkelsene skal normalt være avsluttet
innen ett år, og i alle tilfeller innen
18 måneder etter at de er igangsatt.
(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under
forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt så langt
annet ikke følger av lov.
(4) Departementet kan gi forskrift
om saksbehandling i dumpingsaker etter denne paragraf,
herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring
og iverksettelse av vedtak om antidumpingtiltak og om betaling og
tilbakebetaling.
§ 12-7
Undersøkelser mv. i subsidiesaker
(1) Klage over subsidiert import skal rettes
til departementet og vedlegges nødvendig bevismateriale.
Vedtak om ileggelse av utjevningstiltak og midlertidige tiltak skal bare
treffes etter forutgående formelle
undersøkelser. Innledning og avslutning av slike undersøkelser
skal departementet kunngjøre, og berørte parter
skal orienteres. Departementet kan som et ledd i saksforberedelsen
innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg, og
overlate til andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter å foreta
undersøkelser.
(2) Undersøkelsene skal umiddelbart
innstilles dersom det ikke foreligger
tilstrekkelige bevis, dersom subsidieandelen er minimal, eller
volumet er ubetydelig. De berørte parter skal gjøres
kjent med de opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å legge
frem ytterligere bevismateriale som måtte ha relevans.
Undersøkelsene skal normalt være avsluttet
innen ett år, og i alle tilfeller innen 18
måneder etter at de er igangsatt.
(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under
forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt så langt
annet ikke følger av lov.
(4) Departementet kan gi forskrift
om saksbehandling i subsidiesaker etter denne paragraf,
herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring
og iverksettelse av vedtak om utjevningstiltak, og om betaling og tilbakebetaling.
§ 12-8
Undersøkelser mv. i beskyttelsestiltakssaker
(1) Beskyttelsestiltak kan iverksettes bare etter
forutgående formelle undersøkelser. Innledning
og avslutning av slike undersøkelser skal kunngjøres
av departementet, og det samme gjelder iverksettelse av beskyttelsestiltak, sammen
med opplysninger om omfang og periode vedtaket
gjelder for. Fra kunngjøring til iverksettelse
skal det gå minst to dager.
(2) Departementet kan som ledd i saksforberedelsen innhente
råd fra et særlig oppnevnt utvalg, og overlate
til andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter å foreta
undersøkelser.
(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under
forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt så langt
annet ikke følger av lov.
(4) Departementet kan gi forskrift
om undersøkelse og saksbehandling i saker om beskyttelsestiltak etter
denne paragraf, herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon,
kunngjøring og iverksettelse av vedtak om tiltak og om
betaling og tilbakebetaling.
§ 12-9
Undersøkelser mv. i beskyttelsestiltakssaker for landbruksvarer
(1) Særlige beskyttelsestiltak for
landbruksvarer kan iverksettes bare etter forutgående
formelle undersøkelser. Innledning og avslutning av slike
undersøkelser skal departementet kunngjøre, og
det samme gjelder iverksettelse av slike beskyttelsestiltak, sammen
med opplysninger om omfang og periode vedtaket
gjelder for. Fra kunngjøring til iverksettelse
skal det gå minst to dager.
(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under
forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt så langt
annet ikke følger av lov.
(4) Departementet kan gi forskrift
om undersøkelse og saksbehandling i saker om særlige
beskyttelsestiltak etter denne paragraf, herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon,
kunngjøring og iverksettelse av vedtak om tiltak og om
betaling og tilbakebetaling.
§ 12-10
Endring av tollmyndighetenes vedtak til ugunst
(1) Når det ved innførsel
av en vare er beregnet for lite eller ikke
beregnet toll, kan tollmyndighetene treffe vedtak om endring
til ugunst.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes adgang til å treffe vedtak om endring
til ugunst.
§ 12-11
Endring av tollmyndighetenes vedtak til gunst
(1) Når det ved innførsel
av en vare er beregnet for mye toll, skal tollmyndighetene
treffe vedtak om endring til gunst.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes adgang til å treffe vedtak om endring
til gunst.
§ 12-12
Frister for endring av tollmyndighetenes vedtak
(1) Vedtak om endring til ugunst
må treffes innen tre år etter
fortollingen. Fristen er likevel tre år fra tollmyndighetene
oppdaget feilen dersom tollskyldneren eller noen
som representerer tollskyldneren, forsettlig eller uaktsomt
har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger.
(2) Når en vare ikke
er fortollet, er fristen for å treffe vedtak om endring
til ugunst tre år fra tollmyndighetene oppdaget feilen.
(3) Vedtak om endring til ugunst
må i alle tilfeller treffes innen ti år etter
innførselstidspunktet.
(4) Krav om endring til gunst må fremsettes
innen tre år etter fortollingen.
(5) Departementet kan gi forskift om endringsfrister etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å treffe
vedtak om endring til gunst der den uriktige beregningen
skyldes tollmyndighetenes forhold.
§ 12-13
Bindende forhåndsuttalelser
(1) Tollmyndighetene kan etter søknad
gi bindende forhåndsuttalelse
om klassifisering av varer.
(2) Departementet kan gi forskrift
om forhåndsuttalelser etter første
ledd.
Kapittel 13 Alminnelige bestemmelser om tollkontroll
§ 13-1
Tollmyndighetenes undersøkelser mv.
(1) For å bringe på det rene
om en vare er eller søkes unndratt
tollmyndighetenes kontroll, kan tollmyndighetene foreta undersøkelse:
a) utendørs når undersøkelsen
skjer i umiddelbar tilknytning til forfølgelse av et forhold
som antas å innebære en slik unndragelse av kontrollen,
b) utendørs i områder
hvor lossing eller lasting foregår eller
antas å ha foregått,
c) i lager eller andre bygninger på steder
hvor lossing eller lasting foregår eller
har foregått,
d) av tog i tollområdet,
e) på person som:
1. ferdes til eller fra grensen
for tollområdet,
2. befinner seg i, eller underveis fra eller
til, transportmiddel som er underveis fra eller til grensen for
tollområdet,
3. forlater lagringsplasser for ufortollede varer,
4. befinner seg på, eller underveis fra eller
til, anløpssted for fartøy eller landingsplass
for luftfartøy i utenriks trafikk,
5. befinner seg på sted og under forhold hvor tollmyndighetene
kan foreta undersøkelse etter bokstav a til c,
og som mistenkes for å unndra vare fra kontroll.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes kontrollvirksomhet etter denne paragraf.
§ 13-2
Tollmyndighetenes adgang utendørs
(1) Tollmyndighetene skal under sin kontrollvirksomhet
gis uhindret adgang utendørs langs kysten, i havneområder,
til jernbanelinjer med tilhørende stasjonsområder, til
landingsplasser for luftfartøyer, og til områder
som støter til riksgrensen.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes kontrollvirksomhet etter denne paragraf.
§ 13-3
Kontroll av vareførsel mv.
(1) Tollmyndighetene kan stanse og undersøke:
a) fartøy og luftfartøy
som befinner seg i tollområdet,
b) ethvert annet transportmiddel som er underveis til eller
fra grensen for tollområdet,
c) vareførsel til eller fra tollområdet
uten bruk av transportmiddel,
d) vareførsel til eller fra anløpssted
for fartøy eller landingsplass for luftfartøy.
(2) Tollmyndighetene kan treffe de tiltak som
anses nødvendige for gjennomføring av kontrollen
med transportmidler og vareførsel som nevnt i første
ledd.
(3) Mottakeren av varen eller den
som har omsorg for varen på dennes vegne, skal gis anledning
til å være til stede ved undersøkelser
som nevnt i første ledd, hvis ikke
det vil føre til uforholdsmessige forsinkelser eller
vansker for øvrig.
(4) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes kontrollvirksomhet etter denne paragraf.
§ 13-4
Kontroll av dokumenter mv.
(1) For å kontrollere riktigheten
av dokumenter, erklæringer, eller andre
opplysninger som pliktes gitt etter denne lov, kan tollmyndighetene eller
den myndighet departementet bestemmer, foreta eller la
foreta undersøkelse av bedriftslokale som helt eller
delvis disponeres av den opplysningspliktige. Når det kreves
skal den opplysningspliktige uten opphold gi innsyn i, legge frem,
utlevere eller sende inn registrerte regnskapsopplysninger,
regnskapsmateriale, kontrakter, korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller,
og andre dokumenter av betydning for kontrollen. Tollmyndighetene
kan også ta ut nødvendige prøver
av varer for undersøkelse. Slike prøver kan tas uten
vederlag.
(2) Om nødvendig kan det kreves hjelp
av politiet til å få utlevert
regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, varer mv.
(3) Første og annet ledd
gjelder tilsvarende overfor importør, eksportør eller
produsent, i forbindelse med kontroll av utferdigede fakturaer,
opprinnelsesbevis eller andre særlige
legitimasjonsdokumenter.
(4) Dersom Riksrevisjonen krever det skal den
opplysningspliktige uten opphold legge frem dokumenter og erklæringer
som legitimerer data overført ved hjelp av elektronisk
databehandling.
(5) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes kontroll etter denne paragraf.
§ 13-5
Kontroll med tollager
(1) Tollmyndighetene skal til enhver tid ha
uhindret adgang til ethvert område eller bygning
som er godkjent som tollager, og andre steder hvor tollmyndighetene
har gitt tillatelse til lagring av ufortollede varer. Tollmyndighetene kan
foreta de undersøkelser som anses nødvendige.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes kontroll etter denne paragraf.
§ 13-6
Tollmyndighetenes adgang til å bruke makt
(1) Nektes tollmyndighetene adgang til transportmiddel,
sted eller område, hvor tollmyndighetene etter
loven har rett til å ferdes eller foreta undersøkelser,
kan tollmyndighetene skaffe seg adgang med makt. Maktbruken må være
nødvendig, og stå i forhold til situasjonens alvor,
tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
(2) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes adgang til å bruke makt etter
denne paragraf.
§ 13-7
Plikt til å medvirke ved tollkontroll
(1) Enhver som befinner seg på et
sted og under forhold som nevnt i §§ 13-1 og 13-3,
skal stanse når tollmyndighetene ved tegn eller
på annen måte krever det. Vedkommende skal gi
de opplysningene og yte den hjelpen som tollmyndighetene finner
nødvendig for at de kan gjennomføre kontrollen.
Vedkommende skal vise frem varer som han eller
hun bringer med når tollmyndighetene krever det.
(2) Departementet kan gi forskrift
om medvirkningsplikten etter denne paragraf.
§ 13-8
Tollvakt
(1) Dersom tollmyndighetene finner at betryggende kontroll
med et transportmiddel bare kan skje ved hjelp av tollvakt,
skal den ansvarlige for transportmiddelet dekke ekstraomkostningene
med dette. Tollskyldneren har samme plikt når tollvakt
er nødvendig for kontroll med varer som blir liggende på losse- eller
lasteplass eller i lagerskur.
(2) Tollmyndighetene kan kreve at det stilles
sikkerhet for betaling av utgiftene. I tilfelle som nevnt i første
ledd første punktum, kan transportmiddelet tilbakeholdes
inntil sikkerhetsstillelse eller betaling skjer.
(3) Når tollmyndighetene krever det,
skal den ansvarlige sørge for at tollvakten skaffes passende
oppholdssted, og i fartøy også køyeplass.
(4) Departementet kan gi forskrift
om tollvakt etter denne paragraf.
§ 13-9
Bruk av tollsegl
(1) Dersom kontrollformål tilsier
det, kan tollmyndighetene benytte tollsegl.
(2) Departementet kan gi forskrift
om bruk av tollsegl etter denne paragraf.
Kapittel 14 Tollsamarbeid med annen stat
§ 14-1
Håndhevelse av annen stats tollbestemmelser i kontrollområde
på norsk område
(1) Etter overenskomst
om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand med annen
stat, kan den andre statens regler om toll og vareførsel
anvendes og håndheves under utøvelse av tolltjeneste
for den andre staten. Også andre bestemmelser
kan håndheves, dersom overenskomsten
gir grunnlag for det. Adgangen etter første
og annet punktum gjelder innenfor særskilte
fastsatte kontrollområder på norsk område etter § 14-2.
(2) Håndhevelse etter første
ledd kan foretas av den annen stats tjenestepersonell eller
av norsk tjenestepersonell, eller av begge staters tjenestepersonell.
(3) Tvangsmidler etter den annen
stats lovgivning kan bare anvendes på norsk område
ved undersøkelser i umiddelbar sammenheng med en overtredelse
av § 16-2 om ulovlig vareførsel, eller
forsøk på slik overtredelse.
(4) Er en vare gjenstand for inndragning etter
begge staters lovgivning, skal inndragningen fortrinnsvis skje til fordel
for den stat der beslaget fant sted, hvis ikke annet i det
enkelte tilfelle blir avtalt mellom de to staters myndigheter.
(5) Departementet kan gi forskrift
om håndhevelse av annen stats tollbestemmelser etter
denne paragraf.
§ 14-2
Fastsettelse av særskilt kontrollområde
(1) Til gjennomføring av overenskomst
med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig
bistand i tollsaker, kan det fastsettes et særskilt kontrollområde:
a) langs grensen mot vedkommende stat
som tilsvarer et lignende område på denne statens
område. Kontrollområdets bredde på norsk
område må ikke overstiger 15 kilometer,
b) andre steder på norsk område,
som omfatter veistrekninger, jernbanestrekninger med ett eller
flere stasjonsområder, landingsplasser for luftfartøyer, skipsleder eller
havneområder, når tollsamarbeidet om kontroll
med vei-, jernbane-, luft- eller sjøtrafikken
gjør dette nødvendig.
(2) §§ 14-1, 14-3 (2), 14-4
(1) og 14-5 gjelder også utenfor kontrollområdene,
dersom formålet er å undersøke om det
foreligger forsøk på ulovlig
vareførsel, og forfølgelsen av den mistenkte ut
over kontrollområdet skjer i umiddelbar sammenheng med
gjerningen.
(3) Departementet kan gi forskrift
om utstrekningen av de særskilte kontrollområder etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes kontrollvirksomhet
i og utenfor disse kontrollområdene.
§ 14-3
Håndhevelse av norske tollbestemmelser på annen stats
territorium
(1) Norske bestemmelser om toll,
inn- og utførsel og andre bestemmelser om trafikken
som tollmyndighetene håndhever, kan etter overenskomst
med annen stat anvendes på denne statens område.
(2) Den andre statens tjenestepersonell
kan gis myndighet til, helt eller delvis, å håndheve
bestemmelser som nevnt i første ledd på den
annen stats område, eller i kontrollområde
på norsk område.
(3) Departementet kan gi forskrift
om håndhevelse av norske tollbestemmelser etter
denne paragraf, herunder om i hvilken utstrekning tollmyndighet
skal overføres til fremmed stats tjenestepersonell.
§ 14-4
Tjenestepersonell som utøver annen stats tollmyndighet
(1) Tjenestepersonell som utøver annen
stats tollmyndighet innen kontroller på norsk
område, etter overenskomst
med vedkommende stat, skal anses som offentlig tjenestepersonell etter
straffeloven kapittel 12 og 34. Straffeloven kapittel 34 gjelder også for
handlinger foretatt på annen stats territorium, overfor
tjenestepersonell som utfører norsk tolltjeneste etter
overenskomst med annen stat.
(2) Norsk tjenestepersonell som utfører
annen stats tolltjeneste etter overenskomst
om tollsamarbeid med annet stat, skal under slik tjeneste anses
som offentlig tjenestepersonell etter straffeloven kapittel
11 og 33 og etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m.
(3) Annen stats tjenestepersonell som utfører
norsk tolltjeneste etter overenskomst
om tollsamarbeid med vedkommende annen stat, er ikke underlagt
norsk straffe- eller disiplinærmyndighet for
handlinger foretatt under slik tjeneste. Deres fullmakt til å utføre
norsk tolltjeneste kan tas tilbake av vedkommende norske
myndighet.
(4) Departementet kan gi forskrift
om tolltjenestepersonells utførelse av annen stats tollmyndighet etter
denne paragraf.
§ 14-5
Overgivelse av person til annen stats kontrollmyndighet
mv.
(1) Den som i forbindelse med iverksatt eller
tilsiktet iverksatt handling, pågripes innen
kontrollsonen på norsk territorium, fordi vedkommende med
skjellig grunn mistenkes for brudd på annens stats tollbestemmelser,
jf. § 14-1 første ledd, kan
umiddelbart føres til den annen stats toll- eller
politimyndighet, dersom det ikke foreligger
spesielle grunner mot det, og:
a) den mistenkte er ukjent og unndrar
seg å oppgi navn og hjemsted, eller det er skjellig
grunn til mistanke om at den mistenktes opplysninger er uriktige,
b) den mistenkte ikke har hjemsted i Norge eller
den annen stat, og det er skjellig grunn til å frykte for
at den mistenkte ved å begi seg til en tredje
stat vil unndra seg rettergang og straff,
c) det ellers med skjellig grunn kan antas at den mistenkte
vil unndra seg rettergang og straff, eller ved unndragelse
av bevis eller på annen måte
vil vanskeliggjøre sakens utredning.
(2) Dersom lovbruddet er begått før
overlevering som nevnt i første ledd fra annen
stat til norsk toll- eller politimyndighet, må den
overleverte ikke straffeforfølges eller straffes
for annet lovbrudd enn overtredelse av de bestemmelser som er nevnt
i § 14-1 første ledd. Dette gjelder likevel ikke
dersom:
a) særskilt tillatelse er gitt
av den stat der den overleverte er pågrepet,
b) den overleverte selv i rettsmøte har samtykket
i det,
c) den overleverte har unnlatt å forlate landet
innen en måned etter rettergang og
gjennomført straff eller annen reaksjon
som måtte være ilagt den overleverte for
lovbrudd som har vært årsak til overleveringen,
d) den overleverte har vendt tilbake til landet etter å ha forlatt
det.
(3) Den overleverte må ikke
utleveres til en tredje stat, hvis ikke den
stat hvor den overleverte er pågrepet, har gitt tillatelse
til det.
(4) Bestemmelsene i annet og tredje
ledd gjelder ikke norsk statsborger med hjemsted i Norge.
(5) Departementet kan gi forskrift
om overføring og utlevering av person etter denne
paragraf.
§ 14-6
Bruk av annen stats tollsegl
(1) Utøves norsk tollmyndighet etter
overenskomst med annen stat om tollsamarbeid eller
annen gjensidig bistand i tollsaker, kan den annen stats tollsegl
benyttes som norsk tollsegl.
(2) Departementet kan gi forskrift
om bruk av tollsegl etter denne paragraf.
§ 14-7
Hjelp fra andre norske myndigheter
(1) § 12-3 første
ledd skal gjelde tilsvarende når annen stats tolltjenestepersonell
utfører norsk eller fremmed stats tolltjeneste
på norsk område, etter overenskomst med
annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand
i tollsaker.
(2) Departementet kan gi forskrift
om hjelpeplikt etter denne paragraf.
§ 14-8
Utveksling av opplysninger med annen stat
(1) Til gjennomføring av overenskomst
med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig
bistand i tollsaker, kan tollmyndighetene, uten hinder av taushetsplikt,
utveksle opplysninger til bruk for vedkommende stats myndigheter
for å sikre oppkreving av toll og avgifter, overholdelse
av bestemmelser om transittering og vareførsel, og hindre
og forfølge overtredelser av nevnte bestemmelser.
(2) Bestemmelser i lov om plikt til å gi
opplysninger til bruk for myndighetene ved utskrivning av skatt eller
offentlig avgift, gjelder tilsvarende, når det med hjemmel
i overenskomst med fremmed stat innhentes opplysninger til
bruk for utenlandsk tollmyndighet.
(3) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes utveksling av opplysninger med annen stat etter
denne paragraf, herunder fastsette at tollmyndighetene under forbehold
om gjensidighet kan utveksle slike opplysninger med tollmyndighet
i annen stat uten at formell overenskomst med
vedkommende stat er inngått.
§ 14-9
Innkreving av krav utskrevet av myndighet i annen stat
(1) Til gjennomføring av overenskomst
med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig
bistand i tollsaker, kan tvangskraftige krav på toll og
avgifter som er utskrevet av myndighet i annen stat, innkreves av
norske myndigheter etter de regler som gjelder
for tilsvarende eller lignende norske krav.
(2) Departementet kan gi forskrift
om innkreving av krav som nevnt i første ledd.
Kapittel 15 Tilbakehold av varer som krenker immaterialrettigheter
§ 15-1
Varsel og tilbakehold av varer før midlertidig forføyning
(1) Tollmyndighetene kan uten hinder av taushetsplikt varsle
rettighetshaveren dersom det foreligger begrunnet mistanke
om at innførsel eller utførsel av varer
under tollbehandling vil utgjøre et inngrep i en immateriell
rettighet. Tollmyndighetene kan holde varene tilbake i inntil fem
virkedager regnet fra da varselet ble gitt.
(2) Mottaker eller dennes representant
skal varsles når tollmyndighetene varsler rettighetshaver eller
holder tilbake varer etter første ledd.
(3) Departementet kan gi forskrift
om at rettighetshavere oppfordres til å gi tollmyndighetene
opplysninger med sikte på å avdekke varer som
nevnt i første ledd og om hvem som skal motta
varsel på vegne av rettighetshaver.
§ 15-2
Midlertidig forføyning
(1) I midlertidige forføyninger til
sikring av immaterialrettigheter etter tvisteloven § 34-7,
skal det angis hvilke varer tollmyndighetene skal holde tilbake
og i hvor lang tid tollmyndighetene skal søke å avdekke
slike varer. Retten underretter tollmyndighetene om forføyningen.
Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet
for mulig erstatning til varens eier eller mottaker,
underrettes tollmyndighetene først når saksøkeren
har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta med
de tilleggsopplysninger om varene som den har kjennskap til og som
kan hjelpe tollmyndighetene til å avdekke varer som skal
holdes tilbake.
(2) Når tollmyndighetene har mottatt
underretning fra tingretten om å holde angitte varer tilbake
fra frigjøring, skal tollmyndighetene søke å avdekke
slike varer som mottas til tollbehandling.
(3) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes kontroll av varer som skal holdes tilbake til
sikring av immaterialrettigheter etter denne
paragraf.
§ 15-3
Varsel mv. ved tilbakehold av varer etter midlertidig
forføyning
(1) Når tollmyndighetene har avdekket
varer som skal holdes tilbake, skal de straks varsle tingretten,
saksøkeren, mottakeren av varen og i tilfelle den som representerer
mottakeren overfor tollmyndighetene, eller som på mottakerens
vegne har omsorg for varen ved innførsel. I varselet skal
det opplyses om at varene blir holdt tilbake i samsvar med den midlertidige
forføyningen inntil retten eller saksøkeren
bestemmer annet, eller retten gir beskjed om
at forføyningen er rettskraftig opphevet eller
falt bort.
(2) Dersom retten mottar melding
fra tollmyndighetene om at de har til tollbehandling varer som ikke
skal frigjøres, skal retten straks sette en kort
frist for saksøkeren til å reise søksmål
mot mottakeren av varen om det krav forføyningen skal sikre,
med mindre retten allerede har fastsatt en slik
frist. Retten kan etter begjæring beslutte
at en part skal ha adgang til å undersøke varene hos
tollmyndighetene. Er forføyningen besluttet uten innkalling
til muntlig forhandling, kan mottakeren av varen og enhver annen
som er rammet av forføyningen, kreve etterfølgende
muntlig forhandling som nevnt i tvisteloven § 32-8.
(3) Departementet kan gi forskrift
om tollmyndighetenes varsling av tiltak til sikring av
immaterialrettigheter etter denne paragraf.
§ 15-4
Deklarering ved tilbakehold av varer og ansvar
for skyldig lagerleie
(1) Tollmyndighetenes tilbakeholdelse av varer
endrer ikke plikten til å deklarere varene og
til å svare toll og omkostninger. Saksøkeren er
ansvarlig, ved siden av mottakeren av varen, for skyldig lagerleie,
og skal varsles etter skattebetalingsloven § 4-10
på samme måte som mottakeren av varen
før varen kan tvangsselges på grunn av manglende
betaling av lagerleie.
(2) Varen kan ikke tvangsselges etter §§ 4-2,
4-27 og 4-32 før forføyningen kan oppheves.
§ 15-5
Opphevelse og bortfall av forføyning
(1) Opphever retten forføyningen, eller
treffer den avgjørelse om at forføyningen er falt
bort, skal den underrette tollmyndighetene om det når avgjørelsen
er rettskraftig. I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34-6
kan tollmyndighetene anmode retten om å treffe
avgjørelse om at forføyningen er falt bort.
(2) Departementet kan gi forskrift
om opphevelse og bortfall av midlertidig forføyning etter
denne paragraf.
Kapittel 16 Straff og andre reaksjoner
§ 16-1
Alminnelige bestemmelser om straff
(1) Både uaktsomme og forsettlige
overtredelser av §§ 16-2 til 16-7 er straffbare.
(2) Forsøk er straffbart. Forsøk
straffes på samme måte som fullbyrdet
overtredelse.
(3) Medvirkning er straffbar. Medvirkeren straffes
på samme måte som hovedmannen.
(4) Overtredelser nevnt i §§ 16-2
til 16-6 er forseelser.
§ 16-2
Ulovlig vareførsel
(1) Med bøter eller fengsel
inntil 6 måneder eller begge deler straffes den
som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel
i denne lov, innfører eller utfører
en vare utenom tollmyndighetenes kontroll, eller
som disponerer over en vare i strid med noen
bestemmelse gitt i eller
med hjemmel i denne lov.
(2) Som ulovlig innførsel eller
utførsel regnes også det forhold å ikke
oppgi til tollmyndighetene en vare som finnes i transportmiddel,
når man er pliktig til det. Det samme gjelder når
en vare for å unndras riktig tollbehandling, er
gitt et villedende utseende eller er gjemt inne
i eller blant andre varer.
(3) På samme måte
som i første ledd straffes fører av transportmiddel
som ikke på forsvarlig måte
søker å hindre at en vare
ulovlig føres ut fra, eller inn i, transportmiddelet.
§ 16-3
Forberedelse til ulovlig vareførsel
Med bøter eller fengsel
inntil 6 måneder eller begge deler straffes den
som inngår avtale med noen i inn- eller utland
med sikte på inn- eller utførsel av
en vare i strid med bestemmelse
gitt i eller med hjemmel i denne lov.
§ 16-4
Heleri av ulovlig innført vare mv.
Med bøter eller fengsel
inntil 6 måneder eller begge deler straffes den
som transporterer, oppbevarer, skjuler, avhender, overlater til
andre eller erverver en vare som er innført eller
disponert over i strid med bestemmelser gitt i eller med
hjemmel i denne lov.
§ 16-5
Motarbeiding av tollmyndighetene
(1) Med bøter eller fengsel
inntil 6 måneder eller begge deler straffes den
som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel
i denne lov, unnlater å følge fastsatte kontrollbestemmelser eller
pålagte kontrolltiltak, unnlater å yte pliktig
bistand eller unnlater å gi pliktige erklæringer eller
deklarasjoner.
(2) På samme måte
straffes den som gir uriktige erklæringer, uriktige opplysninger eller
legger frem uriktige legitimasjonsdokumenter eller på andre
måter søker å villlede tollmyndighetene.
(3) På samme måte
straffes den som i Norge utsteder eller foranlediger
utstedt uriktig opprinnelsesbevis, faktura eller annet
uriktig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene
som bevis ved tollekspedisjon av en vare i et annet land.
§ 16-6
Straff for brudd på lås eller segl mv.
(1) Den som rettsstridig bryter:
a) tollmyndighetenes lås eller
segl,
b) lås eller segl påsatt eller
godkjent av utenlandsk tollmyndighet som Norge etter
konvensjon er forpliktet til å godta, eller
c) annen stats tollsegl som er benyttet etter § 14-6 straffes
med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge
deler.
(2) Er lås eller segl som
nevnt i første ledd rettsstridig brutt, straffes
den som er ansvarlig for låsen eller
seglet med bøter hvis bruddet skyldes forsømmelse
fra vedkommendes side eller hvis vedkommende ikke etter
bruddet har truffet forsvarlige tiltak for å hindre
at noen vare kunne fjernes eller forandres.
(3) Bestemmelsene i første
og annet ledd får tilsvarende anvendelse når noen
rettsstridig skaffer seg adgang til en vare som er under
lås eller segl, selv om låsen eller
seglet ikke er blitt brutt.
§ 16-7
Særlig grov overtredelse
(1) Straffen for særlig grov overtredelse
av §§ 16-2 til 16-6 er bøter eller
fengsel inntil 2 år, men fengsel inntil 6 år ved
forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse.
(2) Ved avgjørelsen av om overtredelsen
skal regnes som særlig grov, legges vekt på om
overtredelsen har stort omfang, om inn- og utførsel av
varen er forbudt eller underlagt særlige vilkår,
om de varer overtredelsen gjelder var bestemt til å omsettes
av lovovertrederen, om denne tidligere er dømt for overtredelse
av tollovgivningen eller om det foreligger
andre omstendigheter av særlig skjerpende art.
§ 16-8
Inndragning
(1) Dersom eieren av en vare som
har vært gjenstand for overtredelse etter dette
kapittel, ikke er kjent eller har ukjent oppholdssted
i Norge, og heller ikke lovovertrederen er kjent eller
har ukjent oppholdssted i Norge, tilfaller varen statskassen, såfremt
eieren ikke har meldt seg innen 1 måned etter
at varen kom i det offentliges besittelse.
(2) Departementet kan gi forskrift
om inndragning etter denne paragraf.
§ 16-9
Forenklet forelegg
(1) For tollovertredelser av mindre
alvorlig art kan bøtelegging på stedet eller
i ettertid, skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser.
I slikt forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes
ved stikkord eller på lignende måte.
(2) Forelegget skal omfatte inndragning av
de varer som har vært gjenstand for tollovertredelsen.
Istedenfor varene kan inndras det beløp som svarer til
varenes verdi.
(3) Tolltjenestepersonell kan gis myndighet
til å utferdige forenklet forelegg.
(4) Forelegg som er skrevet ut på stedet,
faller bort dersom det ikke straks vedtas. Er siktede
under 18 år, kan det gis en kort frist for vedtagelsen
av forelegget. For forelegg som er skrevet ut i ettertid, gjelder
straffeprosessloven § 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt
forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen
fristen.
(5) Påtalemyndigheten kan til gunst
for siktede oppheve et vedtatt forelegg.
(6) Departementet kan gi forskrift
om bruk av forenklet forelegg etter denne paragraf, herunder
hvilke tollovertredelser ordningen skal omfatte, bøtesatser,
subsidiær fengselsstraff, inndragning og fremgangsmåten
når forelegget skrives ut i ettertid.
§ 16-10
Tilleggstoll
(1) Tollskyldneren kan ilegges tilleggstoll
med inntil 60 prosent av toll fastsatt etter denne lov
og Stortingets vedtak om toll, dersom tollskyldneren forsettlig eller uaktsomt
har overtrådt denne lov eller forskrifter gitt
i medhold av denne lov, og statskassen er eller kunne
ha vært unndratt toll.
(2) Tilsvarende gjelder hvor det i forbindelse
med tollekspedering er unnlatt gitt pliktige opplysninger eller
er gitt uriktige opplysninger.
(3) Tilleggstoll kan ilegges inntil 3 år
regnet fra det tidspunkt tollmyndighetene oppdaget feilen, men ikke
senere enn 10 år fra innførselstidspunktet.
(4) Departementet kan gi forskrift
om tilleggstoll etter denne paragraf.
§ 16-11
Adgangen til å representere mottaker eller avsender
(1) Personer som har opptrådt i strid
med denne lov eller forskrifter gitt i medhold av denne
lov eller i strid med meddelt tillatelse, eller
som har gjort seg skyldig i annet straffbart forhold overfor tollmyndighetene,
kan forbys adgang til å representere mottakeren eller
avsenderen av varer.
(2) Departementet kan gi forskrift
om adgangen til å representere mottaker eller
avsender etter denne paragraf.
§ 16-12
Tilbakehold av ting til sikring av inndragningsbeløp
og bøter
(1) Transportmiddel og andre ting
som har vært brukt ved overtredelse som nevnt i dette kapittel,
kan tilbakeholdes til sikring av inndragningsbeløp
og bøter som eieren eller noen i tjeneste
på transportmiddelet er eller antas å ville
bli ilagt i anledning av overtredelsen, såfremt overtredelsen
gjelder en vare som er toll- eller avgiftspliktig ved
innførsel.
(2) Ting som er tilbakeholdt med hjemmel i
denne paragraf, kan selges til dekning av det beløp tilbakeholdelsen
gjelder og påløpte omkostninger dersom beløpet ikke er
betalt eller sikret på annen måte
innen 1 måned etter at fastsettelsen
av kravet er blitt endelig. Salget kan skje etter reglene
om tvangssalg i skattebetalingsloven § 14-10.
§ 16-13
Beslag og pågripelse
(1) Foreligger skjellig
grunn til mistanke om overtredelse som nevnt i dette kapittel, kan
tollmyndighetene beslaglegge vare det kan bli tale
om å inndra. Er overtredelsen av den art at den kan gi
anledning til inndragning av transportmiddel eller hel eller
delvis inndragning av last i transportmiddelet, plikter føreren
og den øvrige besetning etter krav fra tollmyndighetene å føre
transportmiddelet til det sted som tollmyndighetene bestemmer.
(2) Når vilkårene for pågripelse etter
reglene i straffeprosessloven er til stede, kan pågripelse
foretas av tollmyndighetene, som snarest mulig skal overlevere den
pågrepne til politiet.
§ 16-14
Behandling av beslag
(1) Tollmyndighetene kan ta beslaglagt vare
i forvaring.
(2) Vare som er utsatt for hurtig
bedervelse, og levende dyr, kan straks utleveres eieren mot betaling
av toll og offentlige avgifter, og deponering av et beløp
som svarer til varens verdi eller mot annen sikkerhet.
Såfremt eieren ikke vil overta varen, eller
eieren er ukjent, kan varen selges etter reglene om tvangssalg
i skattebetalingsloven § 14-10.
(3) Tollmyndighetene kan bestemme
at varen istedenfor å selges, kan tilintetgjøres eller
tas hånd om på annen måte. Blir varen
tilintetgjort, plikter tollskyldneren å dekke omkostningene
ved tilintetgjørelsen og de omkostninger som tidligere
er påløpt.
(4) Departementet kan gi forskrift
om beslag, forvaring, utlevering, salg og tilintetgjøring etter
denne paragraf, herunder at også andre
varer kan utleveres eieren på vilkår som nevnt
i annet ledd, og om tollmyndighetenes adgang til å kreve
dekket omkostninger.
Kapittel 17 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og opphevelse
av og endringer i andre lover
§ 17-1
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 17-2
Overgangsbestemmelser
(1) Forskrifter og instrukser gitt med hjemmel
i tolltariffens innledende bestemmelser eller lov 10. juni
1966 nr. 5 om toll (tolloven), gjelder fortsatt så langt
de passer, inntil departementet opphever eller endrer
dem i medhold av denne lov eller ved særskilt
bestemmelse.
(2) Enkeltvedtak truffet i medhold av tolltariffens
innledende bestemmelser eller lov 10. juni 1966
nr. 5 om toll (tolloven), opprettholdes i den perioden som er forutsatt
i vedtakene, inntil de blir opphevet eller endret
i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse.
(3) Departementet kan ellers gi nødvendige
overgangsbestemmelser.
§ 17-3
Endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
§ 62 første
ledd annet punktum skal lyde:
Grunnlaget for avgiftens beregning fastsettes
i samsvar med bestemmelsene i tolloven §§ 7-10
til 7-20.
§ 64 første
ledd skal lyde:
Avgiften skal betales av den som etter tolloven §§ 2-2 og 2-3 er
tollskyldner. Tolloven §§ 12-10 til 12-12 og
§ 16-10 får tilsvarende anvendelse på avgift etter
denne lov.
§ 65 skal lyde:
Tolloven § 1-5 får
tilsvarende anvendelse på avgift etter denne
lov.
Kystvakten kan føre kontroll
med at bestemmelser gitt i eller i medhold av tolloven blir overholdt.
(1) Til sikring av immaterialrettigheter
kan retten som midlertidig forføyning
mot mottakeren eller dennes representant, beslutte
at tollmyndighetene skal holde varer tilbake
fra frigjøring, når innførsel eller
utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en
immaterialrettighet. Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller dennes representant er
ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes
uten innkalling til muntlig forhandling, og det skal ikke
fastsettes en frist for saksøkeren til å reise
søksmål om kravet. Fra det tidspunkt tollmyndighetene holder varer tilbake
i samsvar med forføyningen, får mottakeren eller
dennes representant stilling som saksøkt.
(2) For midlertidige forføyninger etter
paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven §§ 15-1 til 15-5. § 34-4
gjelder ikke.
§ 10-51 bokstav f skal
lyde:
f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2,
tilleggsavgift etter lov
19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 64 og
73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3
og § 4 første ledd, lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter § 3, og tilleggstoll etter tolloven § 16-10.
§ 14-10 skal lyde:
(1) Salg av varer mv. etter tolloven §§ 4-2, 4-31, 16-12 og 16-14 skal skje gjennom namsmyndighetene etter
reglene om tvangssalg i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 så langt
de passer.
(2) Tollregionen kan begjære varen
solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren. Ved salg etter tolloven § 4-2 tredje ledd og § 16-14skal
tollskyldneren om mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent
adresse, kan salget skje 14 dager etter at varene er hentet
inn eller tilbakeholdt etter tolloven §§ 4-2 og 16-12, eller
når fristen tollregionen har satt for tollekspedisjon av
varene er utløpt.
(3) Tollregionen kan velge mellom å selge
varene i fortollet eller ufortollet stand.
(4) Salget avsluttes ved at salgssummen utbetales
til de berettigede. Kostnadene ved tvangssalget dekkes forlodds av
salgssummen. Deretter dekkes kravet på toll, særavgifter
og merverdiavgift før omkostningene ved lagerholdet. Panthavere
og andre innehavere av begrensede rettigheter skal deretter
ha dekning etter prioritet. Ved salg etter tollloven § 16-12 skal inndragningsbeløpet eller
boten dekkes før krav etter tredje
og fjerde punktum. Rettigheter som er rettsgyldig sikret i varen,
skal likevel dekkes før de beløp tilbakeholdelsen
gjelder, hvis ikke rettighetshaveren forsto eller
burde forstått at varen skulle brukes til en overtredelse
som nevnt i tolloven kapittel 16.
(5) Etter at samtlige krav er dekket,
skal tollskyldneren ha et eventuelt
overskytende beløp dersom han melder seg innen
tre måneder etter at salget fant sted. Etter
utløpet av denne fristen tilfaller beløpet statskassen.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.