Odelstinget - Møte tirsdag den 4. mars 2008 kl. 21.57

Dato: 04.03.2008

Dokumenter: (Innst.O. nr. 34 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 24 (2007-2008))

Sak nr. 1

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.

Talere

Votering i sak nr. 1

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [21:58:32] (ordfører for saken): Først har jeg fått beskjed om å gjøre oppmerksom på at det er en kommafeil i innstillingens I. Kredittilsynsloven § 1 første ledd nr. 3 skal lyde:

«Skadeforsikringsselskaper, herunder utenlandske skadeforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i Norge, og gjenforsikringsselskaper.»

Det siste kommaet var altså uteglemt.

Odelstinget behandler i dag innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven samt verdipapirhandelsloven.

I proposisjonen fremmes det forslag om forbud mot provisjon fra forsikringsselskap til forsikringsmegler, forslag om å utvide omfanget av skattefavorisert pensjon for selvstendig næringsdrivende og frilansere og forslag til gjennomføring av EØS-regler som svarer til gjenforsikringsdirektivet. Videre foreslås det å ta inn en henvisning til sykehjelps- og pensjonsordningen for leger i lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Det foreslås også fire mindre rettelser/presiseringer i lov om sikringsordninger for banker, forsikringsloven og verdipapirhandelsloven.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte lovendringene som Regjeringen fremmer i denne proposisjonen. Men det er ett område hvor komiteen ser ulikt på Regjeringens forslag. Det gjelder Regjeringens ønske om et generelt forbud mot provisjoner fra forsikringsselskap og andre forsikringstilbydere til forsikringsmegler. Det er et forslag som Regjeringen hevder vil skape uavhengighet mellom forsikringsselskapene og forsikringsmeglerne, og styrke tilliten til aktørene i forsikringsmarkedet.

Mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, ser det som positivt at Regjeringen legger vekt på at uavhengighet og transparens er sentrale betingelser for å sikre økt konkurranse, men viser til at i internasjonal forsikringsmegling er hovedregelen at forsikringsmeglers tjenester blir godtgjort i form av provisjon fra forsikringsselskapene.

Et provisjonsforbud med få unntaksbestemmelser, slik Regjeringen foreslår, vil kunne svekke konkurransen i det norske markedet ettersom et slikt forbud kan vanskeliggjøre bruken av distribusjonskanalen gjennom forsikringsmegler. Dette vil særlig være tilfellet i forhold til nye aktører som vil få en høyere terskel for å tilby sine tjenester til norske kunder.

Mindretallet viser bl.a. til Kredittilsynets høringsuttalelse til Banklovkommisjonens forslag, der Kredittilsynet ikke anbefaler å innføre forbud mot provisjon - dette fordi Kredittilsynet mener markedet vil kunne regulere oppgjørsformen etter hva som er mest hensiktsmessig. Dette forutsetter imidlertid tilstrekkelig informasjon for kundene i markedet, og mindretallet understreker derfor betydningen av opplysningsplikt og transparens i hele forsikringsmarkedet. Mindretallet ber derfor Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre dette.

Mindretallet, representert ved Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, har merket seg at Regjeringen foreslår enkelte unntak fra forbudet mot meglerprovisjon. Disse knytter seg til særlige forhold ved internasjonal forsikringsvirksomhet. Mindretallet mener imidlertid at de foreslåtte unntakene ikke går langt nok, og at unntaket primært også bør gjelde store norske bedrifter som allerede er underlagt avtalefrihet i gjeldende forsikringslovgivning.

Dersom et slikt ytterligere unntak mot formodning ikke får flertall, vil mindretallet imidlertid slutte seg til det fremsatte forslaget sekundært.

Da forbudet mot meglerprovisjon vil føre til endringer i bransjens rutiner med hensyn til avlønning av forsikringsmeglerne med mulige endringer i mange megleres personlige økonomi som en konsekvens, ber mindretallet Regjeringen sørge for en smidig overgangsordning i tråd med den som ble benyttet i forbindelse med endringen av den danske lovgivningen på området i 2005. En slik overgangsperiode bør fastsettes i nær dialog med næringens aktører.

Komiteen slutter seg enstemmig til proposisjonens øvrige lovforslag, men samtlige fire opposisjonspartier forutsetter at endringer som foreslås i kredittilsynsloven, ikke medfører noen endring i forhold til muligheten for norske selskaper til å kjøpe reassuranse i tredje land, selv om reassuransen da plasseres i et gjenforsikringsselskap som ikke er underlagt offentlig tilsyn i sitt hjemland. Mindretallet viser til Finansnæringens Hovedorganisasjons høringsinnspill der organisasjonen presiserer viktigheten av at denne valgmuligheten ikke forringes i forhold til dagens situasjon.

Jeg ønsker med dette å ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet fremmer sammen med Høyre og Venstre. Skulle dette forslaget falle, vil de nevnte partier stemme for Regjeringens forslag.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp det forslag han refererte til.

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tid er ute, men vil foreslå at Odelstingets møte fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. - Det anses vedtatt.

Alf E. Jakobsen (A) [22:03:48]: Til tross for at mørket har senket seg ikke bare over representantene, men over Oslo, og at det har vært en lang dag som nå er gått mot kveld, har jeg lyst til å driste meg til å si noe om denne saken. Jeg mener dette er en veldig god forbrukersak, som har en del av den samme snerten som lov om eiendomsmegling hadde. Derfor har jeg ikke lyst til å forbigå den i stillhet selv om det er sent.

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til forbud mot provisjon fra forsikringsselskap til forsikringsmegler, forslag om å utvide omfanget av skattefavorisert pensjon for selvstendig næringsdrivende og frilansere og forslag til gjennomføring av EØS-regler som svarer til gjenforsikringsdirektivet.

Det er slik, som saksordføreren sa, at på de fleste områder er det stor grad av samstemmighet i komiteen som slutter opp om Regjeringens forslag til de ulike lovendringene. Det foreligger imidlertid på noen områder nyanser i merknadene og, som saksordføreren sa, også endringsforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre på ett punkt.

Av de endringer som er fremmet, er det en positiv sak at det åpnes for at selvstendig næringsdrivende og frilansere får adgang til fradrag for risikodekninger, dvs. uføre- og etterlatteytelser, knyttet til den skattefavoriserte pensjonsordningen. Dette var et spørsmål som ble berørt da Stortinget i slutten av mai 2006 vedtok lovregler om at tjenestepensjon skulle tre i kraft fra 1. januar 2006.

Jeg skal i det følgende i hovedsak konsentrere meg om forhold der det er ulikt syn på det som er lagt fram, enten det er i merknader fra mindretallet, eller der det gjennom henvendelser utenfra er kommet synspunkter. Det berører forhold knyttet til forbudet mot provisjoner fra forsikringsselskap og andre forsikringstilbydere til forsikringsmegler.

Diskusjonen knytter seg i hovedsak til to temaer - det ene er hensynet til overgangsregler eller ytterligere unntak fra forbudet om provisjon fra forsikringsselskap til forsikringsmegler når det gjelder større bedrifter som allerede er underlagt avtalefrihet i gjeldende forsikringslovgivning.

De fire opposisjonspartiene mener at Regjeringen bør sørge for en smidig overgangsordning, og at denne bør fastsettes i en dialog med næringens aktører. Her har jeg lyst til å vise til at Regjeringens forslag er et resultat av en særdeles omfattende prosess, og aktørene i forsikringsbransjen, inkludert representanter fra forsikringsmeglerne, har vært involvert i hele prosessen. Hensynet til forutberegnelighet og tilpasning til markedet er, slik jeg ser det, godt ivaretatt. Det vil være uheldig dersom overgangsregler får et slikt omfang og innhold at det svekker tilliten til forsikringsmeglernes uavhengighet og gjennomsiktigheten i markedet.

Jeg vil her vise til at Finansnæringens Hovedorganisasjon 11. oktober 2002 fastsatte en bransjenorm for forsikringsselskapenes forhold til forsikringsmeglere innenfor skadeforsikring. Denne normen gikk ut på at forsikringsselskapene ikke skulle betale provisjon til forsikringsmeglere, dvs. at de var enig med Regjeringen. En tilsvarende bransjenorm for livsforsikring ble vedtatt 9. desember 2005.

De tre opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre går inn for at det samme unntaket som Regjeringen gjør for internasjonal forsikringsvirksomhet når det gjelder forbudet mot meglerprovisjon, også skal gjelde store norske bedrifter. Slik jeg ser det, vil en ytterligere utvidelse av unntakene svekke de positive virkningene av forbudet i form av mindre effektiv konkurranse i markedet. Jo flere unntak vi legger opp til, jo mer vil virkeområdet for forbudet uthules. Jeg vil understreke at det i proposisjonen ikke foreslås et forbud mot meglerprovisjon/betaling av provisjon til forsikringsmegler. Jeg har fått noen enkelthenvendelser der man nærmest har forstått det slik. Det denne saken dreier seg om, er hvem som skal betale provisjonen.

Forslaget innebærer at det innføres et forbud mot at forsikringsselskap og andre forsikringstilbydere betaler provisjoner til forsikringsmegler. Provisjoner o.l. må derfor betales av forsikringskunden. En forsikringsmegler skal ivareta kundens interesser, og når det er forsikringsselskapet som betaler provisjonen til megleren, kan det skape uheldige interessekonflikter. Forslaget vil derfor etter flertallets og Regjeringens mening bidra til å styrke uavhengigheten mellom forsikringsselskapene og forsikringsmeglerne, og derigjennom også styrke tilliten til aktørene i forsikringsmarkedet.

Jeg er ikke i tvil om at Regjeringens forslag om at vederlag til forsikringsmegler avtales med kunden før oppdraget gjennomføres, også vil være et vesentlig bidrag til å styrke gjennomsiktigheten i forsikringsmarkedet.

Det er framført argumenter for at en omlegging der forsikringskundene selv skal betale provisjonen, vil svekke bruken av forsikringsmeglere som distribusjonskanal. Det er vanskelig å se hvorfor det at forsikringskundene selv skal betale provisjonen, skulle lede til svekkelse av bruken av forsikringsmeglere som distribusjonskanal. Det er liten grunn til å tro at lovforslaget vil gjøre det vanskeligere for nyetableringer i forsikringsmarkedet. Tvert imot må det antas at den økte gjennomsiktigheten som forslaget innebærer, vil gjøre det enklere for nyetableringer å nå fram til forsikringskundene med sine tilbud.

Så vil jeg vise til at det i Regjeringens forslag ligger unntak for å motvirke uheldige situasjoner. Regjeringens forslag innebærer at det gjøres unntak fra forbudet mot meglerprovisjon i det internasjonale forsikringsmarkedet der meglerprovisjoner er innarbeidet hos alle parter. Det er særlig hensynet til ikke å skape konkurransemessige ulemper for nasjonale forsikringsselskap og meglerforetak som har vært utslagsgivende ved utformingen av unntak. Hensynene som taler for et forbud mot at forsikringsselskapene betaler meglerne provisjon, taler også for at unntak fra hovedregelen ikke bør være større enn nødvendig.

De foreslåtte unntakene fra forbudet mot meglerprovisjon er av begrenset rekkevidde sett i forhold til forsikringsmarkedet som helhet.

Så ser jeg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre peker på at ordlyden i § 5-2a bokstav h skaper rom for fortolkninger, og de foreslår den endret. Slik jeg forstår saken, er det enighet om at man med ordlyden «ren internasjonal varetransport» mener «varer som transporteres utenfor Norge».

Avslutningsvis vil jeg anbefale komiteens tilråding på de ulike punkter.

Svein Flåtten (H) [22:12:02]: Saksordføreren har på en utmerket måte gjort rede for saken. Han har i tillegg gjort rede for de forslagene som Høyre er med på, også den nokså omfattende merknaden som vi har.

Jeg har bare lyst til å understreke et par forhold. Det første er at det i dag er en relativt smal konkurranse på dette området. Det er en tre-fire aktører som har en meget stor markedsandel. Da sier det seg selv at nye forsikringsgivere løper en stor risiko ved å etablere seg i markedet. Det er med andre ord ingen fungerende god konkurranse, og det trengs distribusjon gjennom forsikringsmegler. Det kan være svært konkurranseeffektivt.

Så er det riktig som representanten Jakobsen sier, at denne saken kan ha en viss likhet med saken om ny lov om eiendomsmegling. Det som er likt, er at når de rød-grønne partiene hører ordet «provisjon», har man en spinalrefleks som går på at her må det være noe galt. Men det er det ikke i denne saken. I internasjonal forsikringsmegling er hovedregelen at forsikringsmeglerens tjenester godtgjøres i form av provisjoner fra forsikringsselskapene. Og et forbud vil utvilsomt kunne svekke det norske markedet. Det er jo det vi ønsker - at det blir et best mulig marked som fungerer best mulig for brukerne.

Det siste punktet som jeg gjerne vil ta opp, gjelder konkurranse. Det er ganske forunderlig i denne saken at det er Kredittilsynet i sin høringsuttalelse til Banklovkommisjonens forslag som har måttet gå i bresjen og si at det ikke er noen grunn til å anbefale å innføre forbud mot provisjon, men at markedet bør regulere denne oppgjørsformen selv. Veldig ofte når finanskomiteen debatterer sine saker, er det for de fleste trygt og godt å lande på det Kredittilsynet mener. Jeg konstaterer at i denne saken er det opposisjonen som har funnet det trygt, og posisjonen ikke fullt så trygt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Holmås (SV) [22:14:56]: Jeg hadde egentlig tenkt å holde innlegg, men jeg tror jeg klarer meg med en replikk, fordi jeg slutter meg til alt det Alf E. Jakobsen har sagt.

Jeg har et spørsmål til Svein Flåtten, for jeg prøver og prøver og prøver å lese mindretallets merknader og forstå hva det er de egentlig mener, og hva det er de egentlig er redd for. For det er jo ikke slik at vi innfører et forbud mot provisjoner, men vi innfører et forbud mot at provisjoner skal betales av den som faktisk tilbyr forsikringen. Og da er spørsmålet veldig enkelt: Hvordan i all verden kan representanten Flåtten mene at dette vil svekke konkurransen? Man må jo ha noen argumenter. Hvis Flåtten er mekler og skal tilby meg - som i dette tilfellet er Telenor Mobil - en forsikringsavtale, hvorfor er det slik at denne konkurransen som Flåtten snakker om, blir svekket ved at det er jeg som betaler provisjon på den forsikringen som Flåtten tilbyr, istedenfor at det er forsikringsselskapet som betaler den?

Svein Flåtten (H) [22:16:09]: Dette er relativt lett å forklare, og jeg tror jeg snakket om det i mitt innlegg. Her har vi en internasjonal bransje, og i internasjonal forsikringsmegling er hovedregelen at forsikringsmeglers tjenester godtgjøres nettopp i form av provisjoner fra forsikringsselskapene. Selv om representanten Holmås kanskje ikke liker det, er det jo helt opplagt at vi vil kunne få internasjonale selskaper som kommer inn og gjør dette. Jeg ser ingen grunn til at vi skal forby dette, og jeg føler meg på fullstendig trygg grunn, siden også Kredittilsynet anbefaler at dette får markedet selv håndtere.

Heikki Holmås (SV) [22:17:02]: Spørsmålet er jo veldig enkelt. Hvis Flåtten gjør en god nok jobb for meg som den som har behov for denne forsikringen, hvorfor i all verden skal det ikke være slik at dette forsikringsselskapet, uavhengig av hvor det kommer fra - enten det kommer fra resten av verden eller fra Norge - er villig til å betale nøyaktig det samme, altså senke prisen på forsikringen sin tilsvarende den provisjonen som Flåtten ellers ville ha, hvis vedkommende forsikringsselskap skal tilby meg en forsikringsordning? På den måten vil forsikringsselskapet komme ut med en akkurat like god deal som det de ville ellers, og jeg ville ha Flåttens lojalitet hos meg, i stedet for at lojaliteten lå hos forsikringsselskapet.

Svein Flåtten (H) [22:17:44]: Svaret på dette er relativt kort. Jeg skal ikke møte det med et motspørsmål, men bare si som så: Hva er problemet med at vi har flere måter å løse dette på, som også Kredittilsynet anbefaler? Hvorfor skal vi innskrenke disse mulighetene?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 279)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har representanten Christian Tybring-Gjedde satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«I lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling gjøres følgende endringer:

I

Ny § 5-2 a tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke forsikringsformidling av gjenforsikring og forsikringer knyttet til virksomheter som oppfyller minst to av følgende vilkår:

(1) har mer enn 250 ansatte

(2) har en salgsinntekt på minst 100 millioner kroner ifølge siste årsregnskap, eller

(3) har eiendeler ifølge siste balanse på minst 50 millioner kroner.

Ny § 5-2 a fjerde ledd skal lyde:

Første og annet ledd gjelder ikke forsikringsformidling av forsikringer fra forsikringsselskaper som ikke er etablert her i riket, forutsatt at forsikringsmeglingsforetaket videreformidler mottatt vederlag til oppdragsgiveren. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder heller ikke forsikringsformidling av forsikring knyttet til

  • a) luftfartøy,

  • b) skip som er registreringspliktige i norsk ordinært skipsregister, norsk internasjonalt skipsregister eller i utenlandsk skipsregister,

  • c) boreplattformer og lignende flyttbare innretninger,

  • d) faste innretninger til bruk i forbindelse med utvinning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster eller utskiping, lagring eller rørtransport av utvunnet olje og gass,

  • e) innretninger til bruk i forbindelse med olje- og gassvirksomhet ved anlegg på land,

  • f) bygging av skip eller innretninger som nevnt i bokstav b til e,

  • g) virksomhet, utstyr, tilbehør mv. i tilknytning til innretninger som nevnt i bokstav c til f,

  • h) varer som transporteres i eller mellom land utenfor Norge.

Regjeringens forslag til nytt fjerde ledd blir nytt femte ledd.

II

Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi overgangsregler.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 44 mot 31 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.43.09)Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.

I

I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd nr. 3 skal lyde:

Skadeforsikringsselskaper, herunder utenlandske skadeforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i Norge og gjenforsikringsselskaper.

II

I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker m.v. gjøres følgende endring:

§ 2-7 annet ledd første punktum skal lyde:

(2) Et medlems årsavgift skal settes til summen av 1 promille av samlet garantert innskudd og 0,5 promille av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet, dog slik at

  • a) for et medlem som har en kjernekapitaldekning på mindre enn 8 prosent skal avgiftsbeløpet forhøyes med et prosentvis tillegg på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen er mindre enn 8 prosent,

  • b) for et medlem som har en kjernekapitaldekning som overstiger 8 prosent, skal avgiftsbeløpet reduseres med et prosentvis fradrag på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen overstiger 8 prosent, men ikke i noe tilfelle på mer enn 35 prosent.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-46 tredje ledd skal lyde:

Det gis fradrag etter annet ledd for tilskudd til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd for selvstendig næringsdrivende, deltakere som nevnt i § 10-40 og person som nevnt i innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd annet punktum. Det gis fradrag etter første ledd bokstav a for premie til risikoytelser etter lov om foretakspensjon knyttet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.

IV

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-2 ny bokstav e skal lyde:

  • e. Frilanser: person som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, uten å være selvstendig næringsdrivende.

Nåværende bokstaver e til p blir nye bokstaver f til q.

§ 2-3 annet ledd skal lyde:

(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerliknet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for frilanser. Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.

§ 2-4 skal lyde:

(1) Foretak som har alderspensjonsordning etter § 2-1, kan tegne særskilt forsikring etter lov om foretakspensjon som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt eller delvis mister ervervsevnen og/eller ytelser til barn og andre etterlatte av medlemmer som dør. Det samme gjelder for frilanser.

(2) Foretaket kan tegne forsikring som gir innskuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden, tilsvarende premiefritak etter lov om foretakspensjon § 6-7. Tilsvarende gjelder for frilanser. Forsikring som gir innskuddsfritak i alderspensjonsordning etter § 2-3 annet ledd kan likevel ikke gi rett til innskudd som overstiger innskuddsgrensen i § 2-3 annet ledd.

V

I lov 14. desember 2001 nr. 95 om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området gjøres følgende endring:

§ 2 skal lyde:

§ 2. Lovens virkeområde

Loven gjelder pensjonsordninger som nevnt i nr . 1 til 7 når de skal gi arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende rett til alderspensjon og eventuelt uførepensjon og etterlattepensjon i tillegg til eller i stedet for tilsvarende lovbaserte trygdeytelser (supplerende pensjonsordninger):

  • 1. pensjonsordninger opprettet i livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond og som omfattes av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon eller lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold,

  • 2. kommunale pensjonsordninger som omfattes av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner §§ 24 nr. 4 og 43 annet ledd med tilhørende forskrifter,

  • 3. andre kollektive pensjonsordninger i pensjonskasse eller livsforsikringsselskap enn de som er nevnt under 1 og 2,

  • 4. avtalebaserte pensjonsordninger hvor ytelsene utbetales over foretakets drift,

  • 5. pensjonsfond som omfattes av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 16-2 23. ledd,

  • 6. avtaler om pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende,

  • 7. Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger.

VI

I lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling gjøres følgende endringer:

Ny § 5-2 a skal lyde:

§ 5-2 a. Vederlag for forsikringsformidling

Et forsikringsmeglingsforetak skal påse at provisjon og annen godtgjørelse som skal betales for forsikringsformidlingen, blir avtalt med oppdragsgiveren før oppdrag blir utført. Avtalen skal bekreftes skriftlig dersom oppdragsgiveren krever det, eller forsikringsformidlingen omfatter tjenester knyttet til forsikringsforholdet etter at forsikringsavtalen er inngått.

Et forsikringsmeglingsforetak har ikke adgang til å motta provisjon eller annen godtgjørelse for forsikringsformidlingen fra den forsikringsgiver som har overtatt den forsikringsavtalen et formidlingsoppdrag gjelder.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke forsikringsformidling av gjenforsikring. Videre gjelder første og annet ledd ikke forsikringsformidling av forsikringer fra forsikringsselskaper som ikke er etablert her i riket, forutsatt at forsikringsmeglingsforetaket videreformidler mottatt vederlag til oppdragsgiveren. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder heller ikke forsikringsformidling av forsikring knyttet til

  • a) luftfartøy,

  • b) skip som er registreringspliktige i norsk ordinært skipsregister, norsk internasjonalt skipsregister eller i utenlandsk skipsregister,

  • c) boreplattformer og lignende flyttbare innretninger,

  • d) faste innretninger til bruk i forbindelse med utvinning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster eller utskiping, lagring eller rørtransport av utvunnet olje og gass,

  • e) innretninger til bruk i forbindelse med olje- og gassvirksomhet ved anlegg på land,

  • f) bygging av skip eller innretninger som nevnt i bokstav b til e,

  • g) virksomhet, utstyr, tilbehør mv. i tilknytning til innretninger som nevnt i bokstav c til f,

  • h) ren internasjonal varetransport.

Kongen kan i forskrift eller i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i første og annet ledd.

§ 8-2 første ledd annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene i lovens §§ 5-2, 5-2 a, 5-3, 5-4, 5-6 og 5-7 annet ledd gjelder for slik forsikringsmeglervirksomhet.

VII

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-3 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Livsforsikringsselskaper kan overta gjenforsikring innenfor tildelte klasser i begrenset omfang.

§ 1-3 annet ledd skal lyde:

Skadeforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer som ikke regnes som livsforsikringer eller kredittforsikringer. Kredittilsynet kan tillate at skadeforsikringsselskaper overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet. Skadeforsikringsselskaper kan overta gjenforsikring innenfor tildelte klasser i begrenset omfang.

§ 1-3 tredje ledd første punktum skal lyde:

Kredittforsikringsselskaper kan bare overta kredittforsikringer og gjenforsikring innenfor kredittforsikring.

§ 1-3 nytt femte ledd skal lyde:

Gjenforsikringsselskaper kan bare overta gjenforsikringer.

§ 2-1 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

For forsikringsselskaper som driver direkte forsikringsvirksomhet skal tillatelse gis for nærmere angitte forsikringsklasser.

Annet punktum blir nytt tredje punktum.

Ny § 6-9 skal lyde:

§ 6-9. Provisjon og annet vederlag for forsikringsformidling

Et forsikringsselskap har ikke adgang til å yte provisjon eller annet vederlag til forsikringsmeglingsforetak i anledning formidling av forsikringsavtale til selskapet dersom forsikringsmeglingsforetaket ved å motta slik provisjon ville handle i strid med reglene i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling § 5-2 a.

Kongen kan fastsette nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i første ledd, herunder regler om forsikringsselskapers adgang til å ha særlige pristariffer for administrative tjenester for forsikringer som kommer til et forsikringsselskap fra forsikringsmeglingsforetak.

§ 7-6 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

Pensjonistene regnes som medlemmer i pensjonsordningen.

§ 11-13 tredje ledd skal lyde:

Ved beregning, oppgjør og anvendelse av de midler som skal overføres, gjelder bestemmelsene i §§ 11-7, 11-8, 11-9 og 11-10 første, annet, fjerde og femte ledd tilsvarende. Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene etter en fripolise, skal manglende premiereserve dekkes ved overførte tilleggsavsetninger.

VIII

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) gjøres følgende endring:

§ 9-15 syvende ledd skal lyde:

Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak frita verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenestene som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 4 og 5, og forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å drive aktiv forvaltning, fra krav til ansvarlig kapital for operasjonell risiko.

IX

Endringen under III trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. Endringene under IV trer i kraft straks. De øvrige endringene gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.

Kongen kan gi overgangsregler.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at nå som deres forslag har falt, vil de støtte innstillingen subsidiært på disse punkter.

Presidenten vil gjøre oppmerksom på den kommafeilen i innstillingens I som ble påpekt av Christian Tybring-Gjedde i hans innlegg tidligere i dag. Kredittilsynslovens § 1 første ledd nr. 3 skal lyde:

«Skadeforsikringsselskaper, herunder utenlandske skadeforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i Norge, og gjenforsikringsselskaper.»

Det siste kommaet var altså uteglemt.

Votering:Komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.