Gjermund Hagesæter (FrP) [14:01:44] (ordførar for saka): Denne proposisjonen gjeld eit forslag til endringar i lov av 12. juni 1981 om verdipapirfond. Det blir foreslått at ein opnar for ein ny kategori verdipapirfond, såkalla spesialfond. Spesialfond vil omfatte hedgefond og liknande fondskonstruksjonar som får høve til å nytte eit vidare spekter av investeringsteknikkar enn det verdipapirfondloven i dag tillèt. Investeringar i denne typen fond kan medføre høgare risiko for tap samanlikna med investeringar i alminnelege verdipapirfond.

Denne proposisjonen opnar altså opp for at hedgefond kan etablerast og marknadsførast i Noreg. I dag er etablering og marknadsføring av hedgefond forbode i Noreg. Norske investorar står likevel fritt til å kjøpe delar i utanlandske hedgefond på eige initiativ.

Terra-skandalen er eit eksempel på at også norske investorar, i dette tilfellet norske kommunar, har kjøpt utanlandske hedgefond. Mykje tyder på at desse investorane kanskje ikkje heilt forstod kva dei investerte i.

Lovforslaget legg derfor stor vekt på informasjon til kundane. Marknadsføring og sal av delar i spesialfond kan berre skje etter at det på førehand er gitt eit investeringsråd som oppfyller verdipapirhandellovens bindande reglar om investeringsrådgiving.

Dette har ein samla komite stilt seg bak. Også når det gjeld resten av innstillinga, er det i all hovudsak einigheit.

I forhold til Regjeringas forslag har komiteen berre ei endring, og det gjeld verdipapirfondloven § 6-13 første ledd nr. 2 - der komiteen går inn for ei utviding av høvet til marknadsføring. Ein samla komite viser her til at «norskregistrerte spesialfond i henhold til forslaget til vpfl. § 1-1 nytt tredje ledd kan investere sine midler i et utenlandsk verdipapirfond dersom det utenlandske fondet og forvaltningen av dette er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, og det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge».

Ein samla komite meiner her at «kravet om at det må være etablert et tilsynssamarbeid mellom forvaltningsselskapets hjemland og Norge, bør gjelde tilsvarende ved markedsføring av utenlandske verdipapirfond i Norge, og at det ikke er grunn til å kreve at det også foreligger tilsynssamarbeid med myndighetene i selve fondets hjemland». Dette er det altså full einigheit om i komiteen, og eg går ut frå at heller ikkje finansministeren har nokon innvendingar mot den endringa.

Det er likevel ikkje på alle område komiteen har vore heilt samla. Dette gjeld først og fremst omsynet til rammevilkåra for norsk fondsbransje og kva føringar som skal leggjast i forhold til forskriftsutforming og dispensasjonspraksis.

Som nemnt kan altså norske investorar i dag investere i utanlandske hedgefond. Dersom rammevilkåra for drift av spesialfond frå Noreg er dårlegare enn rammevilkåra i andre land, f.eks. Irland, kan dette medføre at den norske fondsbransjen vil utvikle seg dårlegare i åra framover enn han potensielt kunne ha gjort. Derfor ber opposisjonen om at det blir teke omsyn til vilkåra for fondsbransjen når forskriftene skal utformast og regelverket handhevast. Dersom forskriftene er positive, trur vi at spesialfond, hedgefond, kan bli «flagga heim» og dermed bidra til auka verdiskaping og kompetanseoppbygging i Noreg.

Men dette er altså ei innstilling som det i hovudsak er brei einigheit om. Den eine endringa i høve til lovutkastet frå Regjeringa gjer at finanskomiteen sitt arbeid etter mi oppfatning har medført at ei god lovendring har blitt endå betre.

Avslutningsvis vil eg berre rette opp ein feil. På framsida av denne innstillinga er det nemleg vist til «lov om verdipapirhandel». Det rette skal sjølvsagt vere «lov om verdipapirfond». Dette er ein trykkfeil som eg antar det skulle vere lett å få retta opp.

Alf E. Jakobsen (A) [14:07:15]: Jeg regner jo med at det blir lavere temperatur i denne saken enn det var på slutten av stortingsmøtet, i alle fall inne i salen, for slik jeg vurderer det, er forskjellene i denne saken som noen sandkorn i Sahara.

Saken vi behandler i dag, har vært gjennom en lang og grundig prosess under flere regjeringer. Det er nesten fem år siden Finansdepartementet bad Kredittilsynet om å utarbeide forslag til regler for spesialfond. Jeg er derfor glad for at denne lovproposisjonen om regler for spesialfond nå foreligger, og at vi får sluttbehandlet lovendringene i vårsesjonen.

Kapitalforvaltningsmiljøer er med på å skape verdier på linje med tradisjonelle tjenesteytende næringer og tradisjonell industri. For mange er det uvant å tenke i de baner. Det er stor etterspørsel etter andeler i spesialfond blant norske investorer. Slik jeg ser det, er alternativet til å åpne for etablering av norske hedgefond, eller spesialfond, at norske investorer plasserer midler i utenlandske spesialfond.

Utenlandske spesialfond framstår ofte som veldig lukkede innretninger, der det kan være vanskelig å få fram informasjon om fondets investorer og fondets investeringer. Fordelen med spesialfond regulert etter norske forhold er at vi har både skikkelig tilsyn og et godt regelverk.

Et viktig hensyn er å legge til rette for et bredt tilbud av investeringsprodukter, etter norske regler. Jeg tror dette er å foretrekke framfor at norske investorer vender blikket ut av landet.

Saken har vært litt utfordrende, da Regjeringens forslag til regulering av spesialfond skal balansere hensynet til forbrukerne og hensynet til rammevilkårene for en samlet norsk fondsbransje. Dagens regjering og - jeg har lyst til å si - ikke minst finansministeren har i en rekke finansmarkedssaker hatt et veldig sterkt forbrukerfokus, og det er jeg veldig glad for. Terra-saken og det som skjedde rundt denne, ikke minst med utspring i USA, og de såkalte Terra-kommunene både i nord og sør, har medført at det var nødvendig å ta en ekstra runde før saken kom til endelig behandling.

Jeg synes Regjeringen og departementet har balansert hensynet til forbrukerne og hensynet til norsk fondsbransje på en veldig god måte. I innstillingen fra finanskomiteen er det stor grad av enighet om de aller fleste veivalgene i forslaget. Det har også saksordfører Gjermund Hagesæter redegjort for på en veldig grei og ryddig måte.

Det er likevel noen områder der opposisjonen, eller deler av opposisjonen, og regjeringspartiene drar i litt forskjellig retning, men det er ikke de store kontroversene å finne i denne innstillingen. Ulike opposisjonspartier ønsker i varierende grad å legge føringer for hvor forskriftsadgangen skal benyttes. Eksempelvis ønsker Fremskrittspartiet å legge føringer på forskriftsutformingen, slik at adgangen til investeringer i annet enn finansielle instrumenter og/eller bankinnskudd utvides.

I tillegg er det et område der en samlet komite har foreslått endring i lovteksten. Dette gjelder § 6-13 første ledd nr. 2. Vi mener at kravet om at det må være etablert et tilsynsarbeid mellom forvaltningsselskapets hjemland og Norge, bør gjelde tilsvarende ved markedsføring av utenlandske verdipapirfond i Norge. Det er etter vår mening ikke tilstrekkelig grunn til å kreve at det også foreligger tilsynssamarbeid med myndighetene i selve fondets hjemland.

Flertallet, bestående av regjeringspartiene, har i likhet med Regjeringen ønsket å vise tilbakeholdenhet når det gjelder hvor langt en skal gå med hensyn til «fond-i-fond». Opposisjonspartiene ønsker ikke den foreslåtte begrensningen på 25 pst. av andelene som et fond kan eie i ett og samme verdipapirfond. De ønsker å fjerne denne begrensningen, slik at norske spesialfond kan investere sine midler 100 pst. i et annet fond.

Fra regjeringspartienes side ser vi ikke behovet for en slik endring. Jeg har også lyst til å peke på at det finnes muligheter for unntak dersom et verdipapirfond er tilstrekkelig lite i forhold til et annet fond. Kredittilsynet har en mulighet til å gi samtykke til etablering av verdipapirfond som ikke følger bestemmelsene i § 4-9. Formålet med begrensningene som følger av verdipapirfondsloven § 4-9, er å hindre at forvaltningsselskaper kan utøve betydelig innflytelse over et utstederselskap. Bestemmelsen vil etter min mening bl.a. hindre at forvaltningsselskaper for verdipapirfond får for stor institusjonell makt i næringslivet.

Så er det litt ulikt syn på i hvor stor grad det skal legges føringer på Kredittilsynet når det gjelder framdriften av forskriftsarbeidet, til de nye endringene. Opposisjonspartiene vil i merknads form legge føringer på forskriftsarbeidet, og ikke minst at det ikke skal ha innsnevrende effekt. Flertallet vil at forskriftsarbeidet skal følge vanlig prosedyre med alminnelig høring i forhold til de forskriftene som det er nødvendig å fastsette.

Jeg vil imidlertid understreke at også flertallet ønsker at arbeidet skal skje uten unødig opphold, men vi er mer tilbakeholdne med å felle dette ned i merknader. Denne saken har versert i veldig lang tid, og under flere forskjellige regjeringer.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for at forslaget fra Regjeringen har fått så stor tilslutning som denne innstillingen viser. Forslaget fra Regjeringen til lovendringer legger på en god og ikke minst oversiktlig måte til rette for etablering og markedsføring av spesialfond i Norge. Her er hensynet til forbrukerne ivaretatt, ønsket om gode rammevilkår fra norsk fondsbransje er ivaretatt, og slik jeg oppfatter det, er det godt mottatt i forvaltningsmiljøet.

Jeg vet fra deltakelse på Fondsdagen til Verdipapirfondenes Forening 1. april i år at det har vært en utålmodighet i fondsbransjen for å få denne saken ferdigbehandlet. Med dagens behandling er vi kommet et veldig viktig skritt videre på en balansert måte.

Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling i saken.

Svein Flåtten (H) [14:15:02]: Det er riktig at det er stor enighet i komiteen i denne saken. Om enigheten er så stor at å finne forskjellen er som å finne forskjell på sandkorn i Sahara, som representanten Jakobsen sier, er jeg litt mer usikker på.

Det har vært redegjort godt både fra saksordføreren og fra representanten Jakobsen. Jeg har bare lyst til å rette oppmerksomheten mot ett forhold, hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har noen særmerknader. De går i én retning. De går på dette med forskriftsutformingen. Representanten Jakobsen henviste til denne fondsdagen som han var på 1. april, og det han kalte utålmodighet fra bransjen. Det er helt riktig. Det er mer enn utålmodighet. Man synes det har gått sakte. Det er for så vidt ikke noen kritikk av den regjeringen som sitter nå, det er en kritikk av ting som har foregått over tid.

Saken er den at handelen med verdipapirer er en fremvoksende næring i Norge. Derfor er det viktig at vi vedtar lover som kan holde tritt med utviklingen internasjonalt, slik at vi kan drive denne virksomheten fra Norge og også ha den som en god næring her. Da er vår lille bekymring, som vi har gitt uttrykk for i merknader, at det skal gå for sent når man overlater mye til forskriftsutformingen. Dette er kompleks lovgivning. Det er umulig - i hvert fall ganske vanskelig - for Stortinget å spikre alt i lover. Dette må utformes i forskrifter, men da er man avhengig av at dette går rimelig fort. Og selv om det skal være høringsfrister på den typen ting, har vi prøvd å si i merknadene at vi mener man bør holde tempoet oppe på disse tingene, for utviklingen internasjonalt går veldig, veldig raskt. Selv om vi nå kommer litt «i kapp med» det som skjer, vil en sen utvikling hos oss bety at vi senere kommer på etterskudd igjen.

Men jeg har lyst til å understreke at den enigheten som har vært i komiteen, som det har vært gitt uttrykk for her, og som fremgår av dokumentene, også er viktig for bransjen. De får en forutsigbarhet ved at det er et samlet storting som mener dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:18:03]: Odelstingsproposisjonen om lov om spesialfond medfører at det som blir omtalt som hedgefond, blir lovlig markedsført i Norge, og at slike fond kan forvaltes, reguleres og føres tilsyn med herfra. Ordet «hedge» betyr å sikre seg. Det oppstod opprinnelig for at markedsaktører skulle forsikre seg mot uventede svingninger i råvareprisene. «Hedging», altså sikring på norsk, er en investering som utføres spesielt for å minimere eller fjerne risiko ved en annen investering. Det kan for bedrifter som produserer og selger varer, være fornuftig å nyttiggjøre seg en slik ordning. Dette gjøres ved å inngå avtaler om framtidig pris på varen de produserer.

For alle andre er det å «hedge» synonymt med å inngå større risiko ut fra troen på avkastning. Det heter i innstillingen:

««Hedgefond» benyttes som en fellesbetegnelse for fond som forvaltes på en mer fleksibel måte enn tradisjonelle verdipapirfond, og der målsettingen ofte er å skape positiv avkastning uavhengig av markedsutviklingen. Det er dermed snakk om en uensartet gruppe kollektive investeringer, hvor investeringsstrategi og risiko varierer betydelig og hvor forvalters kompetanse ofte har større betydning for fondets avkastning sammenlignet med tradisjonelle verdipapirfond.»

Hedgefond er et samlebegrep for en profesjonelt forvaltet fondsinvestering som har relativt frie rammer for investeringsaktiviteten sammenliknet med ordinære verdipapirfond. Den vesentligste forskjellen ligger i forvalters frihet til å selge seg «short» og belåne porteføljen. Hovedsakelig skjer investeringen i aksje-, rente- og valutamarkedet, eventuelt også i råvaremarkedet og i andre finansielle markeder. Formålet med investeringene er typisk å gi positiv avkastning uavhengig av markedsutviklingen, såkalt absolutt avkastning. Derfor er hedgefond for investorer å se på som reine spekulasjonsfond, utviklet for å skape et større investeringsunivers, altså et større investeringsmarked. Disse fondenes struktur og oppbygging gjør at det i mye større grad enn for vanlige aksjefond, fond som investerer i aksjer som prises i framtidige inntektsforventninger til visse selskaper, er kvaliteten, kunnskapen og evnene til forvalteren som avgjør om investor får positiv avkastning på investeringen. Stadig større krav og høyere forventninger til forvalterne om å oppnå høyere avkastning medfører at disse vil søke mer risikable investeringer.

Vi som bestemmer lovgivningen innenfor dette området, må ikke la oss forføre av fine ord og ledesetninger fra næringen om at dette er ensidig positivt. Jeg er en av dem som mener at det ikke er udelt positivt at det nå legges til rette for at slike investeringer gjøres lettere tilgjengelig for norske investorer. Dette begrunner jeg med at slike kompliserte finansielle investeringer er uoversiktlige og svært vanskelige å vurdere i forhold til deres påvirkning på finansiell stabilitet.

Videre har jeg sett uttalelser fra norske aktører som har etablert slike hedgefond med forvaltning fra utlandet, om at de ikke ser det som sannsynlig at det vil ta med seg disse fondene tilbake til Norge. Derfor er jeg usikker på i hvilken grad dette lovforslaget faktisk bidrar til dette.

Statsråd Kristin Halvorsen [14:21:52]: Selv om det nå hersker forholdsvis stor grad av harmoni blant talerne i denne saken, og stor grad av enighet, slik både saksordføreren og andre talere har vært inne på, skal jeg ikke legge skjul på at dette er en sak som jeg syns har krevd vanskelige avveininger mellom ulike hensyn. Grunnen til at vi har endt på den konklusjonen at det nå tillates etablert og markedsført spesialfond, eller hedgefond, fra Norge, er at summen av det vi nå har av lovgivning på området etter vår mening balanserer hensynet til forbrukere og hensynet til bransjen på en rimelig god måte. Det er jo ikke slik at det ikke finnes tilbud om spesialfond, eller hedgefond, i det norske markedet nå. Men det er slik at de selges fra utenlandske institusjoner og ikke er underlagt den lovgivningen som vi har i Norge. Den lovgivningen ble betydelig forbedret med virkning fra 1. november i fjor, da det ble innført helt nye regler for investeringsrådgivning. Det betyr bl.a. at den som gir et investeringsråd, skal vurdere om investeringen er egnet for den konkrete kunden. Det er et betydelig økt ansvar for dem som behandler denne typen produkter i forhold til å vurdere kundens behov, om kunden forstår hva man kjøper, osv. Dermed har det vært en mulig fordel som ligger i at de som i dag føler seg tiltrukket av denne typen spareprodukter, nå kan få bedre råd i forbindelse med at man kjøper dem.

Det er viktig å ha denne typen bestemmelser som beskytter forbrukerne i disse sakene, fordi det er helt opplagt at investeringer i spesialfond vil kunne medføre høyere risiko for tap sammenlignet med investeringer i de verdipapirfond som til nå har vært tilbudt på det norske markedet.

Det er viktig at vi også fører tilsyn og kontroll med dette markedet, og at de som ønsker å utvikle denne typen produkter, etablerer gode, oversiktlige og egnede produkter.

Med disse ord vil jeg si meg fornøyd med at Regjeringen får tilslutning til sin konklusjon i Stortinget. Men vi understreker hvor viktig det er å balansere hensynet til næringens ønske om å kunne tilby det som tilbys internasjonalt, og hensynet til forbrukernes behov for beskyttelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 541)