Vera Lysklætt (V) [11:55:31] (ordfører for saken): Vi behandler i dag Ot.prp. nr. 43 for 2007-2008, om lov om endringer i sameloven. Det har vært reist kritikk mot dagens valgordning. Kritikken har særlig kommet fra valgkretsene som er underrepresentert i Sametinget i forhold til tallet på manntallsførte.

Endringsforslagene i denne saken bygger på rapporten fra et fagutvalg, Selle-utvalget, nedsatt av Sametinget i forståelse med departementet. Utvalget ble nedsatt ut fra et felles ønske om en helhetlig utredning om Sametingets valgordning som bl.a. skulle ta sikte på å avklare behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene.

Selle-utvalgets oppdrag var å vurdere valgordningen i forhold til å styrke Sametingets legitimitet og oppslutningen om valget. Dessuten ble utvalget bedt om å se særskilt på representativiteten i Sametinget, særlig med tanke på kjønn.

Utvalgets målsetting har vært å foreslå valgbestemmelser som i størst mulig grad tar hensyn til særlige utfordringer både i de enkelte samiske områder og i det samiske samfunnet samlet. Utvalget uttaler i sin rapport at det særlig har lagt vekt på å sikre reell representasjon fra hele landet og spesielt fra de ulike tradisjonelle samiske bosetningsområdene.

Når det gjelder de enkelte lovendringsforslagene, er det bred enighet i komiteen med hensyn til disse, med unntak av Fremskrittspartiet, som har sine egne merknader.

Antall valgkretser reduseres nå fra tretten til sju. Elleve av dagens valgkretser slås dermed sammen til fem. De to sørligste valgkretsene, Sørsameområdet og Sør-Norge, unntas fra sammenslåingen, fordi de allerede er geografisk store i omfang og består av et stort antall kommuner.

Et flertall i komiteen går også inn for at dagens to valgkretser som er enkeltkommuner, Kautokeino og Karasjok, slås sammen med Porsanger kommune fra valgkrets 5 Porsanger til én valgkrets. Her har Venstre og Høyre gått inn for en annen kretsinndeling, noe jeg vil komme tilbake til.

Den nye valgordningen vil ikke kunne løse behovet for representasjon for alle grupper samer, uansett gruppens størrelse. Ansvaret for å sikre bredden i representasjonen vil dermed ligge hos dem som gjennomfører nominasjonsprosessene.

Antallet representanter i Sametinget reduseres nå fra 43 til 39, og ordningen med utjevningsmandater oppheves. Når det gjelder mandatfordelingen, innebærer den at det blir minst to mandater i hver av de sju valgkretsene. Etter at de 14 garanterte mandatene er fordelt, fordeles de øvrige 25 ved bruk av oddetallsmetoden. For Sør-Norge valgkrets gjelder en unntaksregel som vil medføre at valgkretser med de mindre regionale gruppene, som lulesamene og sørsamene, vil komme noe bedre ut ved mandatfordelingen.

En annen endring i loven er at det blir en begrensning i adgangen til å avlegge stemme på valgdagen i kommuner som har færre enn 30 manntallsførte. For visse kommuner vil det derfor kun være adgang til å avlegge forhåndsstemme.

Kommuner med flere enn 30 stemmeberettigede skal nå foreta en foreløpig opptelling av stemmene lokalt i kommunene. Det bør legges opp til å rapportere til det felles elektroniske valgnattsystemet på samme måte som det gjøres for stortingsvalget.

Et av de endringsforslagene som vedtas i dag, er at betegnelsen «samemanntallet» endres til «Sametingets valgmanntall». Det er viktig å presisere at manntallet ikke er et register over den samiske befolkning, men et valgmanntall til bruk for å avlegge stemme ved sametingsvalget.

Som saksordfører er jeg glad for at det er stor enighet om disse endringene i sameloven. Jeg håper at de vil kunne styrke Sametingets legitimitet og øke oppslutningen om valget i framtiden.

Når det gjelder valgkretsinndelingen, foreslår komiteens medlemmer fra Venstre og Høyre endringer i inndelingen i to av valgkretsene, kretsene 2 og 3. Vi mener at det vil være svært viktig å kunne ha en balanse mellom kyst og innland også i disse valgkretsene - kanskje spesielt i disse valgkretsene. Å samle indre Finnmark, med Kautokeino, Karasjok og Porsanger, dvs. de største samiske bosettingsområdene, i én valgkrets vil etter vår mening være med på å forsterke en polarisering mellom kyst og innland heller enn å forene og utvikle. Med de konfliktene vi i dag opplever mellom kyst og innland i Finnmark og mellom de ulike folkegruppene i fylket, er det utrolig viktig at vi som politikere, enten vi sitter i kommunestyrer, i fylkestinget i Finnmark, på Sametinget eller på Stortinget, lager ordninger som kan bidra til en større forståelse, åpenhet og et bedre samkvem og klima mellom de ulike befolkningsgrupper i fylket vårt.

Når vi den 27. mai i år, i 2008, får høre fra et medlem fra et av regjeringspartiene, nemlig Olav Gunnar Ballo fra SV, at reindriften ikke har livets rett, og når en ny framlagt rapport fra Barneombudet viser at samiske barn og unge føler seg mobbet, ja, da har vi en lang vei å gå.

Dette ser Venstre og Høyre. Vi foreslår derfor at valgkrets 2, Ávjovári valgkrets, skal bestå av kommunene Karasjok, Porsanger, Nordkapp, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest i Finnmark, og valgkrets 3, nordre valgkrets, skal bestå av kommunene Kautokeino, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark og kommunene Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke, og jeg tar hermed opp forslaget.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har teke opp det forslaget ho refererte til.

Tore Hagebakken (A) [12:01:46] (komiteens leder): Da sameloven ble vedtatt for mer enn 20 år siden, var det et svært viktig skritt på veien for å ivareta de samiske folkegruppenes rettigheter i Norge. Det gav bl.a. samene rett som et folk til å organisere seg og opprette representative institusjoner. Det første sametingsvalget ble gjennomført to år senere, altså i 1989. Sametinget har åpenbart hatt - og har, sjølsagt - stor betydning, særlig med tanke på utvikling av samisk språk, kultur og næringsliv. Sametinget gir også samiske interesser ekstra tyngde i møtet med storsamfunnet på alle nivå.

På lik linje med diskusjonene vi ellers har om demokratiet når det gjelder velgeroppslutning rundt stortings-, fylkes- og kommunevalg, er Sametingets legitimitet avhengig av det samme. Et demokratisk representativt organ vil kun klare å utføre sin funksjon til fulle dersom oppslutningen er høy nok. Jeg er derfor glad for at Regjeringa har fulgt opp rådet fra Selle-utvalget ved å foreslå endringer i sameloven som skal legge til rette for høyere oppslutning om sametingsvalget. Ikke minst gjelder dette inndelingen av nye valgkretser. Det har vært en skjevhet i antall stemmer bak hver representant. Dette har ikke minst ført til at folk i de tettest befolkede samiske områdene har følt at de ikke har vært tilstrekkelig representert.

Som saksordfører Vera Lysklætt har redegjort for, foreslår altså Venstre og Høyre en annen valgkretsinndeling enn det flertallet går inn for. Vi i Arbeiderpartiet og de som ellers utgjør flertallet i komiteen, legger i innstillingen til grunn at Sametinget sjøl ønsker disse nye valgkretsene, og de har sjølsagt også vært konsultert. Jeg ser ingen grunn til at vi fra Stortingets side skal overprøve forslaget Sametinget sjøl går inn for. Hva er det som tilsier at vi her på Stortinget skulle vite bedre hva Sametinget og oppslutningen om Sametinget er best tjent med enn nettopp Sametinget sjøl? Hvorfor respekterer ikke Høyre og Venstre Sametingets egen anbefaling?

Når vi nå legger opp til færre valgkretser, en ny matematisk utregningsmetode og fjerning av ordningen med utjevningsmandater, er det å håpe at både oppslutningen om sametingsvalget og legitimiteten til Sametinget vil øke. Det er viktig av mange grunner, ikke minst med tanke på det norske demokratiet.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:04:52]: Odelstinget skal i dag ta stilling til forslag om endringer i sameloven, visstnok - som det fremgår av saken - for å styrke Sametingets legitimitet og gjøre det mer demokratisk og representativt. Det er en oppgave selv Odelstinget ikke er i stand til å greie, nettopp fordi en folkevalgt forsamling satt sammen på etnisk grunnlag aldri kan ha full legitimitet i en befolkning.

Det er altså etnisk bakgrunn som er grunnlag for stemmerett til sametingsvalg. Det er etnisk bakgrunn som er det styrende prinsippet bak Sametinget og den politikken Stortinget har lagt opp til i den sammenheng. Derfor er det etter Fremskrittspartiets syn fullstendig umulig å skape legitimitet rundt en sånn institusjon. Det ser vi også i Nord-Norge, der vi stadig vekk opplever flere og flere konflikter og problemstillinger rundt de særrettighetene Stortinget har innrømmet samene som gruppe over flere tiår. Det er bare å nevne eksempler som Kirkenes, hvor Regjeringen riktignok har store ambisjoner om nordområdesatsing, men hvor FeFo setter sterke begrensinger når det gjelder næringsutvikling og det å ta i bruk nye arealer, til tross for at areal ikke burde være noe problem i Finnmark.

Vi ser det samme en rekke andre steder i Nord-Norge, hvor de samiske særinteressene holder igjen og er til hinder for utvikling av næring og utvikling av nye arbeidsplasser, ja rett og slett skaper konflikter som etter mitt skjønn er fullstendig unødvendige. Man har til og med for kort tid siden gitt Sametinget innsigelsesrett i plansaker, noe som vil gjøre denne prosessen enda vanskeligere i Nord-Norge.

Min oppfordring til de øvrige partiene i Stortinget er følgende: Lytt til deres egne! Lytt til deres egne folk i de tre nordligste fylkene særlig! Lytt til deres lokale folkevalgte i Finnmark, for der er det et helt annet syn på den politikken Stortinget fører på dette området, enn det partiene står for i dette stortinget. Det gjelder Arbeiderpartiet så vel som Høyre. Motstanden mot FeFo har vokst betydelig etter de erfaringene man har hatt de siste årene, og i forlengelsen av den er det også en helt annen holdning til Sametinget og de øvrige særrettighetene Stortinget har innrømmet samene.

Så når representanten Ballo kommer med uttalelser som Venstre prøver å kritisere ham for - for han kommer jo tross alt fra SV, og det er uhørt at en person fra SV skal ha slike standpunkter - er det uttrykk for en frustrasjon som veldig mange innbyggere i de nordligste fylkene føler med hensyn til den særbehandlingen Stortinget har lagt opp til når det gjelder samene. Jeg stiller meg for øvrig helt bak representanten Ballos resonnement.

I dag skal vi ta stilling til en teknisk endring i sameloven. For Fremskrittspartiet er det ikke avgjørende hvorvidt det er det ene eller det andre som blir vedtatt - her er det altså to ulike forslag som er tatt opp fra ulike partier - for det vil ikke gjøre noen forskjell med hensyn til legitimiteten Sametinget har i hvert fall i den nordnorske befolkningen.

Fremskrittspartiet kommer til å gå imot begge forslagene, og vi kommer også til å benytte sjansen til å stemme mot loven i sin helhet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:09:50]: En stund var jeg veldig i tvil om i hvilken sak representanten Amundsen hadde innlegget sitt. Jeg kommer i hvert fall bare til å knytte noen kommentarer til det lovforslaget som vi nå har til behandling. Helheten i samepolitikken vil vi jo få rikelig anledning til å diskutere f.eks. når vi får til behandling meldingen om samepolitikken, som nettopp er lagt fram. Når vi utfordres til å lytte til våre egne, kan jeg fortelle at jeg har hatt et møte med Finnmark Arbeiderparti om meldingen, og de gav i hvert fall uttrykk for veldig sterk støtte til den måten Regjeringen nå tenker samepolitikk på. Så også i så måte har jeg god samvittighet.

Men så til saken. Jeg skal ikke gå inn på sakens mange tekniske sider, som også handler om å gjøre noe med måten valgkretsene i Sametinget er inndelt på, hva slags modell man skal ha for fordeling av mandater, regler om minsterepresentasjon for å sikre mindre samiske grupper, som f.eks. sørsamene, og helheten i det nye valgsystemet for Sametinget. Men det som gjør at jeg tar ordet, er at jeg mener at noe av det viktigste i samepolitikken er konsultasjonsordningen. All honnør til den forrige regjeringen, som gjennom en kongelig resolusjon fikk på plass at vi nå har en plikt til å konsultere - altså noe mer enn å høre - Sametinget når vi vedtar saker som er viktig for samene som folk og deres organer. Vi har selvfølgelig konsultert Sametinget om den proposisjonen som vi i dag behandler. Lovforslaget er jo for en stor del utformet av Sametinget selv, og vi har som sagt gjennomført grundige konsultasjoner. Forslaget som er fremmet av Regjeringen, har et tilnærmet enstemmig vedtak i Sametinget bak seg, og Regjeringen har valgt å legge avgjørende vekt på Sametingets standpunkter og argumentasjon. De spørsmålene om valgordningen til Sametinget som proposisjonen omhandler, må sies i særlig stor grad å berøre samene som folk. Saken handler om samenes egen interne politiske organisering, og i en slik sak skal det etter Regjeringens syn særlig tungtveiende grunner til dersom Sametingets eget syn ikke skal følges opp, særlig når synspunktene har så bred oppslutning i Sametinget som i denne saken.

Nettopp med det som bakgrunn må jeg jo si at jeg stiller meg noe uforstående til forslaget fra Venstre og Høyre - altså de partiene som selv har vært med på å få fram konsultasjonsordningen - i en sak som så til de grader berører Sametingets egen organisering, og der synspunktene fra Sametinget er så sterke. At to så store og viktige partier velger å overprøve Sametinget i Odelstinget, synes jeg er oppsiktsvekkende, og jeg er veldig glad for at det ikke har flertall i salen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.