Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt anledning til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er å sjå på som vedteke.

Ingrid Heggø (A) [18:29:35] (ordførar for saka): Ein samla komite står bak hovudpunkta i denne odelstingsproposisjonen og støttar ei overføring av innkalling til soning frå politiet, slik som det er i dag, til kriminalomsorga.

Dette vil gje meir effektiv straffepleie og betre utnytting av soningskapasiteten enn kva tilfellet er i dag. Dette igjen tilseier at denne kompetanseoverføringa er nok eit bidrag i det gode arbeidet Regjeringa har gjort for å få ned - eller få fjerna - soningskøen og hindra ny kødanning.

Ei slik overføring av kompetanse har alt skjedd når det gjeld fullbyrdinga av nordiske dommar, narkotikaprogram med domstolskontroll og program mot ruspåverka køyring.

Komiteen er samd med Regjeringa i at det er bra å få sams sakshandsamingsreglar «som er ryddige å praktisere», og at det vert eit sams regelverk å halda seg til - ikkje som i dag, med variasjon alt etter om søknaden kjem inn før eller etter at soninga har begynt. For kriminalomsorga betyr dette mykje for å kunna planleggja betre og dermed utnytta soningskapasiteten på ein effektiv måte - og, ikkje minst, at behandlinga vert lik for alle.

Det er i dag godt samarbeid og god informasjonsflyt mellom politiet og kriminalomsorga, og det er all grunn til å tru at dette gode samarbeidet vil fortsetja. Det er viktig at politiets kjennskap til den enkelte domfelte vert vektlagd også i framtida, både når det gjeld kven som skal innkallast, og når. Når det gjeld gjengangarar, er det grunn til å tru at kriminalomsorga vil ha kjennskap til desse personane frå tidlegare forhold. Utarbeiding av retningslinjer og rutinar for informasjonsutveksling bør likevel på plass.

Å etterlysa og pågripa ein rømd soningsfange kan politiet gjera også i framtida, utan oppmoding frå kriminalomsorga. Her er det inga endring.

Når det gjeld dei som er for sjuke til å sona, vert det ein heilskapleg gjennomgang av dette i samband med kriminalomsorgsmeldinga, som kjem til hausten.

Når det gjeld framlegget frå Framstegspartiet, om at det på sikt kan vera tenleg å overføra fullbyrding av alle reaksjonar, er fleirtalet usikker på dette. Vi støttar dermed framlegget i proposisjonen, at det vil vera «mest hensiktsmessig å vinne erfaringer med en delvis overføring av fullbyrdingsansvaret» først, før ein vurderer ytterlegare endringar. Eg vil tru at ei overføring av f.eks. innkrevjinga av bøter faktisk vil verta ein omveg i forhold til det som er praksis i dag.

Eg vil presisera at denne lovendringa ikkje har element i seg til å endra praksis når det gjeld soningsutesetjing i dag. Det står òg fast i kva saker det skal prioriterast å kalla inn i viss det er soningskø. Det er saker som gjeld varetekt, lange dommar, valdsdommar eller valdsrelaterte dommar - i tillegg til unge og gjengmedlemer. Av omsyn til offera og den ålmenne rettsoppfatninga må det vera ein rask reaksjon og ei rask iverksetjing av dommane. Det er viktige moment å ta med seg når vi no går inn for kompetanseoverføring med det som mål å få ei meir effektiv strafferettspleie.

Solveig Horne (FrP) [18:33:02]: Lovforslaget om overføring av kompetanse til å innkalle til soning og behandle søknader om soningsutsettelse fra politiet til kriminalomsorgen får full støtte også fra Fremskrittspartiet. Vi mener dette er et skritt i riktig retning for å sikre en hurtigere straffesaksbehandling. Vi ser at for kriminalomsorgen har dette stor betydning for å kunne planlegge og utnytte soningskapasiteten på en effektiv og god måte. En mer effektiv strafferettspleie kan styrke både straffens preventive effekt og tilliten til rettssystemet.

Fremskrittspartiet vil likevel peke på et par punkter som det er viktig å fokusere på hvis vi skal få denne loven til å fungere optimalt.

Flere høringsinstanser har pekt på utfordringene knyttet til samarbeidet og informasjonsflyten mellom politiet og kriminalomsorgen - spesielt problematikken vedrørende gjengangere. Dette er viktig. Oppfølgingen av de aktive kriminelle må prioriteres - de må ikke lide i denne saken. Skal denne loven virke optimalt, må politiet og kriminalomsorgen samarbeide. I likhet med departementet forutsetter vi at politiet gir kriminalomsorgen melding om forhold som tilsier at vedkommende domfelte bør prioriteres, og at kriminalomsorgen innhenter informasjon fra politiet når det er behov for dette. Vi er glade for at det ser ut til at det blir utarbeidet gode rutiner for dette.

Vi har i dag en streng praksis når det gjelder soningsutsettelse. Det er også viktig at dette punktet blir framhevet, og at det blir prioritert. Denne omleggingen må ikke føre til at vi får en utglidning på dette punktet. Kriminalomsorgen må videreføre dagens strenge praksis med å gi soningsutsettelse.

Stortinget vedtok i fjor vår en lov om at det skal være straffbart ikke å møte til soning. Vi kunne for en tid siden lese om flere fengsel som ikke fulgte dette opp. Domfelte som ikke møtte til soning, fikk ingen reaksjon. Slike tilfeller undergraver intensjonen med og viktigheten av lover som Stortinget vedtar, og det må det bli tatt tak i.

Til slutt: Fremskrittspartiet mener, i likhet med Riksadvokaten, at det på sikt kanskje vil være «hensiktsmessig å overføre fullbyrdingen av alle reaksjoner til kriminalomsorgen». Likevel vil vi vinne erfaring med den loven vi vedtar i dag, før ytterligere overføring vurderes. Saksordføreren sa at også flertallet i komiteen først vil vinne erfaring med denne lovendringen. Da er det jeg stusser litt på hvorfor de ikke kan være med på forslaget fra Fremskrittspartiet. Vi i Fremskrittspartiet mener at det bør være en evaluering etter to år, for da har vi altså fått litt erfaring med lovendringen. Jeg håper derfor at flertallet i komiteen vil vurdere dette på nytt, og se nytten av en slik evaluering som Fremskrittspartiet foreslår.

Jeg tar opp forslaget fra mindretallet, Fremskrittspartiet, i komiteen.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Knut Storberget [18:36:00]: Dette er et forslag som føyer seg inn i rekken av forslag fra Regjeringa for å gjøre strafferettspleien mer effektiv - og, ikke minst, for å få til en effektiv behandling med hensyn til dem som skal inn til soning. Derfor fremmer Regjeringa i denne proposisjonen forslag om å overføre kompetansen til å innkalle til soning og behandle søknader om soningsutsettelse fra politiet til kriminalomsorgen. En mer effektiv strafferettspleie kan styrke både straffens preventive effekt og tilliten til rettssystemet. Endringen vil også være et viktig bidrag i arbeidet for å fjerne soningskøen helt.

Kompetanseoverføringen er altså ett av flere tiltak for å oppnå en mer effektiv strafferettspleie. Lovforslaget innebærer at saksbehandlingen - etter at fullbyrdelsesordre er gitt - samles i én etat. For kriminalomsorgen har dette stor betydning for å kunne planlegge og dermed utnytte soningskapasiteten på en effektiv måte. Overføringen vil også legge til rette for å effektivisere saksbehandlingsrutinene.

Blant annet av hensyn til ofrene er det viktig at kriminalomsorgen kan reagere raskt og konsekvent ved gjennomføringen av idømte straffereaksjoner. Kompetanseoverføringen og endring i rutiner vil bl.a. føre til raskere innkalling til straffegjennomføring i fengsel og raskere iverksettelse av dommer på samfunnsstraff - og, vil jeg tilføye, raskere effektuering også av nye straffereaksjoner som vi ser for oss i framtida, reaksjoner til hjelp i arbeidet med å redusere kriminaliteten.

Jeg vil samtidig si at kriminalomsorgen nå har kommet langt i å bygge ned soningskøen, også når det gjelder bøter. Den satsingen som Regjeringa har gjort, bl.a. ved å effektivisere, men også ved å bygge et betydelig antall nye soningsplasser og tenke alternativt, viser seg å virke. Soningskøen for ubetingede dommer nådde et toppunkt i 2006 med om lag 2 800 dommer i kø. I dag er køen redusert til mellom 800 og 900 dommer. Det er gode utsikter til at vi skal komme i null og i så måte innfri et av våre viktige punkter i Soria Moria-erklæringen. Soningskøen for subsidiære bøtedommer var i juni 2007 på nesten 3 400 dommer. I dag har jeg den glede å kunne meddele at køen nå er på om lag 1 900 dommer. Så vi har tatt grep overfor alle dem som har ventet på en straffereaksjon. Det har gjort sitt til at man nå får en rask reaksjon, som kan bidra til at den domfelte kommer seg inn på et lovlydig spor i sitt liv.

Jeg forutsetter at politiet gir kriminalomsorgen betydelig informasjon om det som skal til for å gjennomføre denne praksisen, og melding om forhold som tilsier at vedkommende domfelte bør prioriteres, som også saksordføreren og representanten Horne var inne på. Det er viktig at kriminalomsorgen også innhenter informasjon fra politiet der det er behov for det. Slik informasjonsutveksling foregår også i dag. Jeg vil dessuten peke på at de enkelte tjenestemenn som har kjennskap til en domfelt, sjelden vil ha noen befatning med sjølve innkallingen til soning etter nåværende ordning. Jeg antar at domfelte som bør prioriteres på grunn av gjentakelsesfare, i mange tilfeller vil ha sonet fengselsstraff tidligere. Da vil også kriminalomsorgen ha informasjon av betydning for spørsmålet om prioritet og soningssted. Uansett bør det utarbeides retningslinjer og rutiner for informasjonsutveksling og samarbeid på dette området.

Fremskrittspartiet understreker at det ved omleggingen er viktig å videreføre dagens strenge praksis med hensyn til å gi soningsutsettelse, noe representanten Horne også var inne på i sitt innlegg. Hvorvidt en søknad om soningsutsettelse skal innvilges, vil alltid bero på skjønn. Det er imidlertid ikke lagt opp til noen endring i praksis som følge av at kriminalomsorgen heretter skal avgjøre slike søknader. Det vil også være det politiske signalet fra oss i politisk ledelse i Justisdepartementet.

Jeg finner også grunn til å peke på at når det gjelder gjennomføringen av soning i Norge, har vi i løpet av de siste månedene strammet inn i forhold til tidligløslatelse eller framskutt løslatelse, slik at folk faktisk sitter lenger nå enn det man gjorde tidligere. Det køavviklingstiltaket som går på dublering, er for øvrig avviklet. Vi begynner nå å nærme oss en fase hvor vi skal ta i bruk alle de virkemidler, instrumenter, vi har for å få folk på rett kjøl igjen, og avvikle de ekstraordinære tiltakene som tidligere regjering og også nåværende regjering har gått i bresjen for.

Fremskrittspartiet foreslår at Regjeringa skal foreta en evaluering av endringene og komme tilbake med saken til Stortinget på egnet måte. Jeg ser de gode intensjonene bak forslaget, men mener det ikke er behov for en systematisk evaluering. Sjøl om jeg ikke går inn for Fremskrittspartiets mindretallsforslag, mener jeg det er viktig å følge utviklingen og se til at ordningen fungerer som forventet til enhver tid.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.