Robert Eriksson (FrP) [10:07:25] (ordfører for Ot.prp. nr. 64): Alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet, står bak komiteens innstilling. De endringene som her er framlagt, kommer som en følge av trygdeoppgjøret og de forslag som er fremmet i trygdeoppgjøret.

Jeg vil bare få lov til å ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet fremmer i denne saken.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han viste til.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:08:15]: Regjeringen foreslår å legge inn 180 mill. kr i 2008 til å øke tilleggspensjonen til unge uføre, fra 3,3 til 3,5 pensjonspoeng. Selv om de organisasjonene som Regjeringen forhandlet med, opprinnelig krevde en økning som var to og en halv gang sterkere enn dette - opp til 4 pensjonspoeng - virker de likevel godt fornøyd med resultatet. Så rundhåndet som Regjeringen har opptrådt i lønnsoppgjørene i år, og da særlig i tilknytning til AFP, ville det vært veldig overraskende om ikke Regjeringen hadde hatt noen friske penger å legge inn også i dette oppgjøret.

Når tall som Regjeringen selv har lagt fram i revidert nasjonalbudsjett, viser at summen av økte strukturelle skatteinntekter og anslagsendringer på utbytte og de regelstyrte endringene i folketrygden har gitt Regjeringen over 10 milliarder kr i friske - nye - penger i 2008-budsjettet, er vel heller ikke 180 ekstra millioner kr den helt store utfordringen å dekke inn.

For øvrig har Kristelig Folkeparti og de andre opposisjonspartiene støttet forslaget om å sette av ekstra penger i budsjettet til effekten av lønnsoppgjørene, inklusiv trygdeoppgjøret. Enten Kristelig Folkeparti er i regjeringsposisjon eller i opposisjon har vi som prinsipp at vi støtter bevilgninger og lovforslag som følger av oppgjør der staten og motpartene har forhandlet seg fram til enighet. Det gjør vi også i denne saken.

Som Regjeringen har gjort rede for i proposisjonen, ligger det en regning her knyttet til at de ytelsene som er knyttet opp mot grunnbeløpet, må kompenseres for at ikke grunnbeløpet i seg selv blir kompensert for etterslepet i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Regjeringen har varslet at dette i stor utstrekning vil bli brukt til å øke minstesatsene i ytelsene. Det er en profil som det ikke er vanskelig å være enig i.

Samtidig vil jeg minne regjeringspartiene på at de i inneværende år har vært ansvarlige for, etter min mening, en veldig uheldig innstramming i regelverket for attføringspenger. De funksjonshemmedes organisasjoner reagerte entydig negativt da retten til attføringspenger etter endt attføring ble kuttet fra seks til tre måneder i inneværende års budsjett. Slik sett har de personene som de funksjonshemmedes organisasjoner representerer, vært delvis med på å betale den økte bevilgningen som Regjeringen legger opp til nå. Når vi først er inne på temaet attføringsytelser: Kanskje det hadde vært en idé å reversere dette tiltaket?

Som sagt: Kristelig Folkeparti støtter resultatet av trygdedrøftelsene hva angår tillegget for unge uføre, og vil stemme for forslaget som Regjeringen har lagt fram.

Karin Andersen (SV) [10:11:22] (komiteens leder): Vi hadde ment å ta debatten om trygdeoppgjøret i sin helhet under saken som skal gå i Stortinget, men når representanten Woie Duesund likevel velger å starte en debatt, er det behov for å svare på et par ting.

Det ene er at dette er et løft som har skjedd nå under denne Regjeringen. Disse ytelsene har stått stille i veldig mange år, også under den regjeringen der Kristelig Folkeparti har vært deltaker. Så dette er første gangen det skjer noe på svært mange år.

Det andre er at jeg gang etter gang hører at denne regjeringen har fått så veldig mye mer i skatteinntekter å bruke. Da håper jeg at representanter for de partier som har sittet i regjering i mange år, er klar over at når man skal sette opp et budsjett, kan man ikke ta med alle de inntektene som kommer inn. For hva ville da skje et år der skatteinntektene gikk ned? Ville Kristelig Folkeparti gå løs på de sosiale velferdsordningene og ødelegge dem fordi skatteinntektene gikk ned?

Når man setter opp et budsjett, er systemet slik at man ikke tar disse inntektene med i budsjettet, og når det er gode tider, bruker vi fryktelig mye penger, og når det er dårlige tider, går vi løs på velferdsordningene og tiltakene i arbeidsmarkedsetaten. Det er systemer i statens måte å sette opp statsbudsjettet på som utjevner dette, som gjør at vi ikke i dårlige tider gjør det enda verre for folk som har det vanskelig. Dette systemet har Kristelig Folkeparti brukt når de har lagt fram sine budsjetter. Jeg håpte at alle stortingsrepresentantene faktisk var klar over at systemet har denne typen sikkerhetsventiler i seg som gjør at vi ikke får stygge utslag, særlig ikke i dårlige tider.

Det kunne vært fristende å bruke flere penger nå når vi har mye penger. Det kan være vanskelig å forstå sånn rent logisk at vi ikke kan gjøre det, men jeg forventer faktisk at partier som har sittet i regjering i mange år, enten er enig i det systemet som sikrer velferdstjenestene i dårlige tider, eller at de foreslår et nytt system - at de ikke later som om de kan bruke pengene når som helst og på hvilken som helst måte, uten at det vil skade oss og dem som har det vanskeligst, spesielt i dårlige tider.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.