Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:23:53]: (komiteens leder og ordfører for saken): Tidligere i år vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av den nye straffeloven en egen bestemmelse om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorisme. Denne bestemmelsen kan imidlertid ikke tre i kraft før den nye straffeloven trer i kraft, og derfor er det viktig å få på plass en tilsvarende bestemmelse i dagens straffelov, slik at lovforbudet kan ta til å gjelde snarest mulig.

Hvorfor er det viktig? De senere år har PST ved flere anledninger uttalt at det pågår aktive vervingsforsøk i Norge. Hensikten skal være å få med ungdom på terrorangrep i utlandet. Ifølge Dagbladet skal også norske statsborgere – med etnisk pakistansk bakgrunn – ha vært på treningsleir hos en islamistisk organisasjon med direkte tilknytning til terroristnettverket Al Qaida.

Disse tilfellene viser at det er behov for et tydelig lovverk for å forebygge og forhindre terrorangrep og -virksomhet. I norsk strafferettstradisjon har man vært varsom med å gjøre forberedelseshandlinger straffbare, men de utfordringene også Norge stilles overfor, viser at det er nødvendig. I sin høringsuttalelse i forbindelse med dette forslaget i straffeloven av 2005, skriver PST følgende:

«Det er nødvendig å se dette i et internasjonalt perspektiv. Da øvrige europeiske nasjoner har kriminalisert denne type handlinger betyr det at også Norge i nødvendig utstrekning vil måtte følge de øvrige europeiske nasjonene, for ikke å risikere å bli et fristed for denne type alvorlig kriminalitet.»

Med et vedtak i denne saken kan Norge nå snarest ratifisere europarådskonvensjonen 16. mai 2005 om terrorisme, og vi kan altså gjøre det uavhengig av å måtte vente på at den nye straffeloven skal tre i kraft. Forslaget gir oss samme strafferettslige vern mot terrorisme som den nye straffeloven gir.

Oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger vil i stor grad også bli rammet av gjeldende straffelov av 1902. De nye bestemmelsene vil imidlertid nå bli samlet i en paragraf, og de vil også favne noe videre enn dagens bestemmelser. Det vil ikke lenger stilles like strenge krav til tilknytning til konkrete terrorhandlinger, og medvirkning til oppfordring, rekruttering og opplæring gjøres straffbart. I tillegg vil det framgå uttrykkelig i det nye straffebudet at et budskap er framsatt offentlig når det er framsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer. Det innebærer at et budskap om terror som er framsatt over Internett, radio og tv er straffbart.

Jeg er glad for at komiteen enstemmig har sluttet seg til forslaget. Vi støtter også endringen i politiloven, som vil klargjøre at forebygging og skjult etterforskning av dette straffebudet hører inn under ansvarsområdet til PST.

Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag om evaluering av straffebestemmelsene om terrorvirksomhet, for å avklare om disse bestemmelsene har virket etter hensikten. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet og SV, har ikke støttet dette. Skal det ha en hensikt å evaluere bestemte lovbestemmelser, må disse bestemmelsene både ha virket en viss tid og ikke minst ha vært anvendt i nok saker. Vi anser at dette ikke er tilfellet i dag, men jeg forutsetter at Justisdepartementet løpende følger utviklingen og fremmer forslag til nye bestemmelser eller endringer i lovverket dersom det er behov for det.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:27:33]: Jeg må vel følge tradisjonen, og takker saksordføreren for en strålende gjennomgang av saken. Og igjen: Det er altså ingen uenighet i komiteen. Fremskrittspartiet skal selvfølgelig slutte seg til det forslaget som foreligger, som gjør at man framskynder en iverksettelse. Det finner vi helt naturlig.

Samtidig hadde vi kanskje håpet at vi ville få med oss komiteen på å foreta en evaluering av dette. For det er jo et faktum at noen av lovbestemmelsene om terror ble vedtatt høsten 2001, hvis jeg ikke husker helt feil – selv om det har vært en utvikling også der etter hvert. Og jeg har iallfall så langt oppfattet justisministeren slik at det er viktig at de lovene man har, er funksjonelle, og at de virker etter hensikten, for å ha et lovverk som ikke er funksjonelt, er ingen av oss tjent med. Men det kan selvfølgelig være sånn, og jeg har respekt for det, at Regjeringen ønsker mer erfaring, et større grunnlag, før man tar stilling til om lovbestemmelsene er godt nok utformet eller ikke. På samme tid er det et lite paradoks, for det siste vi egentlig ønsker oss, er vel at disse lovparagrafene kommer til anvendelse. Det beste ville være hvis vi slapp å bruke dem i det hele tatt. Men ok, jeg tar til etterretning at man ønsker et større erfaringsgrunnlag først.

Da regner jeg forslaget mitt som løftet på bordet. Jeg har også forstått det slik at Høyre har tenkt å støtte det i kveld.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:29:07]: Kristelig Folkeparti støtter innstillingen. Min beveggrunn til å ta ordet er forslaget fra Fremskrittspartiet, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av neste stortingsperiode evaluere gjeldende straffebestemmelser om terrorvirksomhet med sikte på å avklare om bestemmelsene har virket etter hensikten.»

Vi kommer til å stemme for dette forslaget. Det gjør vi ut fra den erfaring vi har med hvordan gjeldende bestemmelser er blitt vurdert i rettsinstanser til nå. Ganske spesifikt sikter jeg her til hva rettens begrunnelse var da det ble skutt mot den jødiske synagogen, knyttet til om dette var terrorvirksomhet eller ikke. Det fant retten at det ikke var, visstnok fordi man da kunne henvise til at den jødiske menigheten ikke var en stor nok gruppering i forhold til det retten mener at lovgiver har antatt er nødvendig for at man skal kunne rammes av de gjeldende terrorparagrafer. Vi får se om dette blir stående.

Uansett stiller jeg et stort spørsmål ved om de vedtatte paragrafer knyttet til dette, virker etter sin hensikt, og da er det like greit å være føre var, som jeg oppfatter at Fremskrittspartiet er med sitt forslag, og få en rask evaluering dersom det resultatet som hittil har kommet i forhold til disse paragrafer og hendelser, skulle bli stående.

André Oktay Dahl (H) [18:31:26]: Høyre støtter også innstillingen. Vi vil også varsle at vi vil støtte Fremskrittspartiets forslag når det kommer til behandling i Stortinget. Det er viktig at Stortinget har en hånd på rattet i denne type spørsmål.

Nå stoler Høyre på statsrådens prinsipielle og pragmatiske holdning i disse spørsmålene, men det er samtidig viktig for oss å understreke at dette er en type parlamentarisk prinsipielt spørsmål som Stortinget bør få seg forelagt så fort som overhodet mulig. Det er altså ikke det at vi ikke stoler på Regjeringen og regjeringspartiene i disse spørsmålene, men på bakgrunn av det som foregående taler trakk opp om rettsprosesser som vi nå ser foregår, er det viktig for oss at vi får denne evalueringen på et hensiktsmessig tidspunkt. Så dette er egentlig bare et lite push til statsråden og flertallet i håp om at man foretar den type evaluering så raskt som overhodet mulig.

For det er grunn til å si, og det har jeg sagt her før, at når det gjelder denne type spørsmål, har vi kanskje hatt en tendens til å klippe og lime litt fra andre land. Andre land har kanskje i større grad enn oss latt seg styre av frykt. Det har vi heldigvis ikke gjort ennå. Men det er samtidig viktig for oss ikke ved en eventuell senere situasjon å tro at bare vi vedtar noen lovendringer, så blir alt bra, og at vi mister det prinsipielle grunnsynet som har ligget til grunn for de lovparagrafene vi har. Det er viktig at vi har en grunnleggende gjennomgang av det også i denne salen, og ikke venter til den negative utviklingen eventuelt har innhentet oss, og det blir en helt annen stemning ute som gjør at vi kanskje ved en senere anledning fatter overilte vedtak som gjør situasjonen mindre trygg. Det er det jo ingen av oss som ønsker.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:33:33]: Terror mot uskyldige mennesker er kanskje vår tids største utfordring etter klimautfordringene og miljøutfordringene. India ble forleden rammet av helt avskyelige terrorhandlinger. Det ble utløst en bombe i Pakistan i dag, skjønte jeg, og flere mennesker døde. For en måned siden gikk et hotell i lufta i Pakistan. Bali har opplevd det, London har opplevd det, Madrid har opplevd det – mange andre byer rundt omkring i verden har opplevd det. Demokratiske og åpne samfunn er veldig sårbare for disse avskyelige handlingene.

På en større skala har vi sett at terroren har fått herje i Rwanda, og nå i Kongo. Jeg var forleden i Bosnia, og da jeg stod i Srebrenica, der 7 000–8 000 mennesker er begravd, og hvor 4 000 ble slaktet i løpet av kort tid, tenkte jeg: Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne det skje at terroren fikk frie tøyler, og at det kom til et nivå hvor så mange mennesker ble slaktet i løpet av så kort tid? Da tenkte jeg: Noen må på et eller annet tidspunkt ha begynt, noen må ha sagt at sånn bør det gjøres, noen må ha oppfordret noen, og noen må etter hvert ha gitt opplæring i å utføre avskyelige handlinger mot mennesker. Derfor er jeg veldig glad for at Regjeringen har fremmet dette lovforslaget, som skjerper fokuset, og som gjør både opplæring, oppfordring og andre beskjeftigelser i forbindelse med terror straffbart.

Vi håper at dette blir vårt bidrag til å beskytte det norske samfunnet, men ikke minst til å motvirke terror på verdensbasis.

Statsråd Knut Storberget [18:36:00]: Kampen mot terrorkriminalitet har for både den forrige regjering og den nåværende gått langs tre akser: For det første at man får et lovverk som dekker de typer forbrytelser vi her snakker om, terrorhandlinger, definisjonen av terror. Foregående taler var inne på krigsforbrytelser, som vel også er omfattet av den revisjonen som ble foretatt i vår. Dette er et forslag som bidrar til at vi får et lovverk som dekker og definerer terror, men som også dekker hele handlingsforløpet.

Jeg mener at det er viktig at vi får dette på plass sammen med de to andre forholdene som er viktige når det gjelder kampen mot terrorkriminalitet. Det ene er at man har tilstrekkelige metoder med henblikk på å avdekke straffbare forhold i etterforskningssammenheng, men også i forebyggende øyemed, og det siste er spørsmålet om ressurser. Og der er det jo sånn at i det budsjettet vi nå har vedtatt, styrker vi bl.a. PST med 25 mill. kr. Det har også vært en løpende ressursstyrking av PST som jeg tror er veldig viktig.

Med denne lovsaken får Norge et regelverk som innebærer at vi i nær framtid kan ratifisere Europarådets konvensjon av 16. mai 2005 om forebygging av terrorisme. Jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til forslaget om at dagens straffelov skal få en ny bestemmelse om straff for oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger. Det ligger et sterkt forebyggende element i det. Den nye straffeloven har allerede en tilsvarende bestemmelse, men det vil ta noe tid før den kan settes ut i livet. Dette lovforslaget gjør det mulig å ratifisere konvensjonen uavhengig av den nye straffeloven, og forslaget gir oss det samme strafferettslige vernet mot terrorisme som vil ligge i den nye straffeloven.

Oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger rammes i stor grad av gjeldende straffelov, bl.a. fordi slik aktivitet kan ses som straffbar medvirkning til terrorhandlinger. Men straffansvaret etter dagens regler går ikke like langt som det som ligger i lovforslaget. Forskjellen er dels at den nye regelen ikke stiller samme krav om tilknytning til konkrete terrorhandlinger, og dels at medvirkning til oppfordring, rekruttering og opplæring nå gjøres straffbart.

Det er visse forskjeller i utformingen av forslaget til den nye bestemmelsen i straffeloven og den parallelle, allerede vedtatte § 136 i straffeloven av 2005. En av forskjellene er at forslaget angir at medvirkning er straffbart, mens § 136 ikke nevner medvirkning. Ulikhetene i utformingen har stort sett lovtekniske forklaringer. Mens straffeloven av 2005 inneholder en generell bestemmelse om at medvirkning er straffbart når ikke annet er bestemt, følger det etter dagens lov særskilt av det enkelte straffebud om medvirkning er straffbart.

Proposisjonen inneholder ikke forslag om endringer i reglene om politiets metodebruk og adgang til tvangsmidler under etterforskningen. Men den nye straffebestemmelsen skal etter forslaget omfattes av oppregningen i politiloven av hvilke oppgaver som hører inn under Politiets sikkerhetstjeneste, PST. Forslaget innebærer at ansvaret for saker om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger vil ligge til PST.

Så til slutt: Representanten André Oktay Dahl nevnte at noe av lovgivningen kunne bære preg av å klippe og lime, og han nevnte også noe om å være styrt av frykt. Jeg vil ikke være så brutal mot den forrige regjering. Jeg mener at lovgivningen ikke bar preg av å klippe og lime, og den bar slett ikke preg av frykt. Det som var flott med behandlingen i forrige stortingsperiode, og også nå, er at man i Norge tok seg tid til å behandle disse reglene, både når det gjaldt spørsmålet om straffebestemmelser og ikke minst når det gjaldt metodebruken, som ikke ble behandlet umiddelbart etter det som skjedde i New York i 2001. Man tok seg tid, og man tok seg også anledning til å høre både på opposisjonen og på innspillet fra bl.a. Riksadvokaten. Det gjør at det lovverket vi har i Norge i dag, både når det gjelder metode og straffelovgivning materielt sett representerer moderat bruk av strafferettens mekanismer. Det representerer også et uttrykk for at dette er kriminalitet som skal bekjempes med strafferettens virkemidler og med den rettssikkerheten som ligger til det.

Når det er sagt, mener jeg at de utfordringer som Fremskrittspartiet i sitt forslag peker på når det gjelder spørsmålet om å evaluere, først og fremst ligger på metodebruk. Der har jo Regjeringa, som kjent, et arbeid på gang for å evaluere metodesituasjonen. Det er det viktige. Det å evaluere bruken av konkrete straffeparagrafer ville være problemstillinger vi etter min mening vil kunne stå overfor når det gjelder de fleste straffebud – om de er hensiktsmessige. Der må det etter min mening skje en løpende vurdering av om straffeloven er hensiktsmessig. Det gjelder alle straffebud. Det vil også gjelde den nye straffeloven som blir vedtatt, at man hele tida er på vakt med tanke på dette. Jeg mener derfor at departementet og Regjeringa løpende må vurdere om det er behov for ytterligere endringer i lovverket, om loven fungerer godt nok. I så måte kan jeg i hvert fall love forslagsstiller at det lovverket vi nå vedtar, vil vi også følge nøye for å sikre at det fungerer slik som vi mener det skal fungere. I den grad det er behov for reparasjon, skal vi ikke nøle med det.

André Oktay Dahl (H) [18:41:52]: Det er mulig jeg uttrykte meg klønete. Jeg mente ikke at norske myndigheter og Regjeringen har håndtert dette dårlig. Det jeg har sagt, er at en del land kan ha latt seg styre av frykt, og da har det vært viktig at vi har hatt en grundig debatt i det norske storting for at ikke det samme skulle skje her, eller at vi skulle la oss rive med av verden rundt oss. Men samtidig er det viktig å understreke i forhold til den grundige debatten man hadde da, at hvis noe ytre skjer, kan debatten fort bli mindre grundig neste gang. Det er bakgrunnen for at jeg vil vite at det regelverket vi har, i likhet med metodene som er tatt opp, skal behandles på en skikkelig måte, også ved at Stortinget har en hånd på rattet – at vi har viktige prinsipielle debatter senere, før evalueringen av metodebruken foreligger.

Det er altså ikke noe poeng for oss å si at verken foregående eller nåværende regjering ikke har diskutert dette prinsipielt og skikkelig. Det har man gjort. Men poenget er at den konsensusen fort kan bli utfordret hvis man ikke fra Stortingets side har hånden på rattet hele tiden, og sørger for en kontinuerlig vurdering av disse bestemmelsene, som vi får håpe vi får brukt minst mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.