Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Karin S. Woldseth (FrP) [21:10:51] (ordfører for saken): En samlet komité slutter seg i hovedsak til de nye endringene i barneloven, som gjelder reisekostnader og barnebidrag. Jeg vil takke komiteen for at vi greide å behandle denne saken raskt og effektivt, til tross for både kompleksiteten og den korte tiden vi egentlig hadde på saken. Så får vi håpe at forskriftene kommer raskt på plass, slik at lovendringene kan tre i kraft så raskt som mulig.

Når det er sagt, må jeg også få lov å si at det er vanskelig å få den fulle oversikten over bidragsreglene som sådan, når halvparten av endringene skjer gjennom forskrift og noe skjer ved forvaltningspraksis. Så det totale bildet kan være vanskelig å få øye på, og det kan nok kanskje bidra til å forvirre litt.

Men det er ingen tvil om at vi er enige om at det vi vil bekjempe, er det høye konfliktnivået i en del saker, der partene ikke blir enige om samvær og bidrag. Ved disse grepene som nå er gjort i loven, tyder det på at vi skal se en bedring av nettopp dette. For det er jo forferdelig leit at barn skal lide, for det gjør de, når foreldrene ikke blir enige i samværs- og bidragssaker.

Derfor er komiteen svært godt fornøyd med at man velger å åpne for at samværsforeldres reiseutgifter i forbindelse med samvær også skal legges til grunn i fordelingen av reiseutgiftene. Det er viktig at barnet får være sammen med begge foreldrene sine, og at det ikke er slik at samværsforeldre ikke får hatt samvær av økonomiske grunner.

Jeg vil gå over til å snakke om mindretallets forslag i saken, og formoder at flertallet gjør rede for sitt ståsted.

I mai 2007 behandlet vi i Stortinget evalueringen av den nye bidragsordningen i Innst. S. nr. 185 for 2006–2007, hvor en samlet komité sluttet seg til at man også ved samværsklasse 2 skulle beregne boutgifter. Det blir utrolig uforutsigbart, når man i samme regjering, men med forskjellig statsråd, endrer mening. For dem det angår, er dette svært viktig, og det er viktig for alle å ha forutsigbare rammer å forholde seg til. Det kan ikke utelukkes at noen nå har planlagt at man får fradrag i klasse 2 på bakgrunn av det enstemmige vedtaket Stortinget gjorde for et og et halvt år siden. Nå får man kanskje en ekstra økonomisk belastning fordi Regjeringen og flertallet velger en annen løsning.

Det er ikke mange og store endringer som vi nå behandler, men vi håper likevel at konfliktnivået kan reduseres noe, særlig tatt i betrakting at det er en formidabel økning av samværs- og bidragssaker som havner i retten.

Det skulle tyde på at man i større grad enn tidligere kjører seg fast. Kanskje har dette noe med at vi i stadig større grad involverer far – som jo er bra – f.eks. når barnet er lite, gjennom pappapermisjoner og annet. Ikke ett negativt ord om pappapermisjoner, men vi har som lovgivere og beslutningstakere tatt inn over oss at jo sterkere bånd som knyttes mellom far og barn, jo vanskeligere er det å bryte dem. Det jeg egentlig ønsker å si, er at jeg forstår at det er konflikter, og at man kjemper for det man har kjært.

Så kanskje kan statsråden tenke litt på om ikke automatisk delt omsorg hadde vært det beste og det mest konfliktdempende. Det kommer ikke nå, men det kommer siden. Så får jeg håpe at de forskriftene som vi er forespeilet skal komme, kommer og er i tråd med det som blir sagt i proposisjonen.

Med dette vil jeg ta opp mindretallsforslaget.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Gunn Karin Gjul (A) [21:15:06]: Forslagene til endring i barneloven er basert på den evalueringen av bidragsreglene som Stortinget behandlet den 15. mai 2007. Evalueringen viste at reformen stort sett virket etter intensjonen, men at det var behov for noen endringer og justeringer. Det er det som nå fremmes i denne proposisjonen.

Vi vet at det er mange flere som inngår private avtaler enn tidligere, og bidragene er mer i samsvar med hva det koster å forsørge barn i ulike aldre. Det ser også ut til at samværet har økt noe, og samarbeidet mellom foreldre som ikke bor sammen, synes å ha bedret seg noe.

I forbindelse med Stortingets behandling av bidragsreformen i 2001 var det bred enighet om prinsippet om at omfanget av samværet skulle ha betydning for bidragets størrelse. Sjøl om det var bred enighet i Stortinget om dette prinsippet, har erfaringen vist at i praksis er det nettopp denne delen av det nye regelverket som har ført til flest problemer. Om dette har ført til økt konfliktnivå, er det altfor tidlig å fastslå. Det er likevel behov for noen justeringer av regelverket på dette området.

Loven fastsetter at omfanget av samvær skal baseres på en skriftlig avtale. Likevel vet vi at opp mot 35 pst. har muntlig avtale om samvær. Det foreslås nå at det lempes på kravet til skriftlighet, og at muntlige avtaler likestilles med skriftlige.

Videre skal private avtaler som bringes inn for offentlig fastsettelse, bare endres dersom endringen utgjør mer enn 12 pst.

Det foreslås videre innført en ordning med automatisk justering av bidraget når barnet går over i en ny aldersgruppe.

Det foreslås at foreldrenes utgifter til alenereiser i forbindelse med henting og bringing til samvær skal omfattes av bestemmelsen om deling av reisekostnader i barneloven § 44.

Alle disse forslagene får bred støtte i komiteen – komiteen er enstemmig.

Etter gjeldende rett inngår ikke utgifter knyttet til barnets boutgifter hos samværsforelderen i samværsfradraget.

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen gav komiteen sin støtte til å utvide ordningen med fradrag for samvær til også å gjelde barnets boutgifter hos samværsforelderen, og at dette skulle gjelde både samværsklasse 2, 3 og 4.

I proposisjonen foreslår imidlertid Regjeringen ikke å inkludere samværsklasse 2. Begrunnelsen for dette er at det ved beregningen av de nye satsene har vist seg at det å inkludere boutgifter i samværsfradraget i den gruppen som har minst samvær, nemlig samværsklasse 2, kan medføre en negativ fordelingseffekt som kan gå ut over barnet.

Flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag. Vi i regjeringspartiene er bekymret for familiene med de laveste inntektene, og ser av beregningene at fradrag for boutgifter for denne gruppen vil slå særdeles uheldig ut, og vil kunne gå ut over barnet.

Vi vet også at det etter innføringen av det nye bidragssystemet er en tendens til at det er de økonomisk mest vanskeligstilte som benytter seg av det offentlige systemet, mens de ressurssterke i større grad inngår private avtaler.

Avslutningsvis vil jeg minne om at det på dette området er avtalefrihet, og at staten ikke griper inn i private avtaler. Foreldrene kan fritt avtale hva de vil. Dette regelverket trer først i kraft når foreldrene ikke klarer å bli enige.

Statsråd Anniken Huitfeldt [21:19:10]: Det er tre hovedmål som ligger til grunn for bidragsreformen. Det første er forsørging av barnet – foreldrene skal dele seg imellom etter økonomisk evne så rett og rimelig som mulig. For det andre skal regelverket oppmuntre til samvær med begge foreldrene. Og for det tredje skal det legges til rette for flere private avtaler om bidrag. Jeg er derfor glad for at det er en stor grad av enighet om mye av det som vi foreslår her.

Foreldrene har et felles ansvar for å bidra til at barnet har så god kontakt med begge foreldrene som mulig. Ved å utvide bestemmelsen om hvilke kostnader som skal dekkes av begge foreldrene i forbindelse med samvær, ønsker vi å forsterke dette ansvaret.

Når det gjelder dette med boutgifter, er det klart slik at jeg har forståelse for det representanten Woldseth sier om at forutsigbarhet er viktig. Samtidig har vi et ansvar når vi ser at regelverket slår urimelig ut. Når boutgiftene er blitt justert på bakgrunn av at kostnadene med hensyn til å bo er blitt endret – det er SSBs tall som ligger til grunn for hvilke beregninger vi skal ha av boutgifter – har vi sett at det ville slå veldig negativt ut for en god del mennesker. Da ville mange få svært lave bidrag. Det er heller ikke riktig som representanten Woldseth sier, at det var enstemmighet om dette punktet da Stortinget behandlet dette sist. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsket ikke at man skulle ta med boutgifter verken for samværsklasse 2, 3 eller 4 den gangen.

Jeg synes det er viktig at vi nå gjør noen endringer for å få disse reglene til å fungere godt, og at det er forsvarlig ut fra ønsket om å sørge for god økonomi, og ikke minst et godt bosted – en forsvarlig økonomisk situasjon med hensyn til bosted – der barnet bor mest.

Når det gjelder samværsklasse 2, omfatter det fra fire til åtte dager. Nå vil det bli foreslått i løpet av våren å endre normen for det som heter «vanlig samvær» til opptil ti dager. Da vil samværsklasse 2 være det som er «vanlig samvær».

Vi har også fått mange regneeksempler på dette som viser at bidragene blir svært lave når man tar med dette med boutgifter, så dette mener jeg er helt rimelige endringer som har en veldig klar sosial profil.

Avslutningsvis vil jeg, som Gunn Karin Gjul, minne om at foreldrene fritt kan avtale både størrelsen på barnebidraget og hvordan reisekostnadene i forbindelse med samvær skal fordeles, og på den måten tilpasse beløpet til de ulike situasjonene. Vi har altså sett en viss økning nå i samvær, det er gjennomsnittlig på åtte dager i måneden. Hvorvidt det skyldes samfunnsmessige endringer eller selve bidragsreformen, kan jeg ikke si med sikkerhet, men det går i hvert fall i riktig retning. Barn har nå mer kontakt med begge foreldrene etter skilsmisse, i tråd med det som var intensjonen med regelendringene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte

Karin S. Woldseth (FrP) [21:22:30]: Som jeg sa i innlegget mitt, er store deler av disse endringene i forskrifts form eller i forvaltningspraksis. Jeg har derfor to konkrete spørsmål til statsråden:

Kan vi være sikre på at de forskriftene som kommer, er i samsvar med proposisjonen? Og når regner statsråden med at denne lovendringen med forskrift kan tre i kraft?

Statsråd Anniken Huitfeldt [21:22:56]: Disse regelendringene vil tre relativt raskt i kraft.

Når det gjelder spørsmålet om forutsigbarhet, skal det tas hensyn til de utgiftene som er i samfunnet. Når vi nå har sett noe økning i boutgiftene, har det blitt endret, men vi har ikke til hensikt stadig å foreta regelendringer på dette området. Jeg ser helt klart at hvis vi lar disse regelendringene skje veldig ofte, blir det veldig uforutsigbart for den enkelte. Men vi mente at denne endringen i regelverket var viktig ut ifra å se på økonomien til noen utsatte småbarnsfamilier med dårlig økonomi.

Karin S. Woldseth (FrP) [21:23:46]: Jeg tror kanskje statsråden misforstod spørsmålet mitt. Det jeg spurte om, var: Kan vi være sikre på at forskriftene er i samsvar med proposisjonen?

Jeg har et spørsmål til også: Når det gjelder samværsklasse 2, barn som bor hos samværsforelderen sin mellom fire og åtte netter i løpet av en måned, synes jeg også disse har krav på å ha det godt og bo ordentlig når de er hos samværsforelderen sin, og at det derfor er rimelig at de skal ha fradrag for boutgifter. Hvorfor ser ikke statsråden det samme behovet?

Statsråd Anniken Huitfeldt [21:24:33]: Vi ser absolutt det behovet. Men når vi har sett på konkrete regneeksempler for en del småbarnsfamilier, ser vi at dette slår veldig uheldig ut. Da har vi først og fremst vært opptatt av å sikre forsvarlig økonomi til det bosted der barnet bor mest.

Når det gjelder forskriftsendringer og lovendringer, forstår jeg det første spørsmålet slik at hvis det foretas veldig mange forskriftsendringer på et annet tidspunkt enn tidspunktet for lovendringene, kan det bli uoversiktlig. Men vi tar altså sikte på å gjøre det samtidig, i løpet av januar 2009.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 155)