Odelstinget - Møte torsdag den 4. desember 2008 kl. 21.09

Dato: 04.12.2008

Dokumenter: (Innst. O. nr. 24 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 11 (2008–2009))

Sak nr. 2 [21:25:21]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i pengespilloven m.m. (grasrotandel)

Talere

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Gunn Karin Gjul (A) [21:26:27] (ordfører for saken): Flertallet i komiteen støttet etableringen av grasrotandelsordningen i forbindelse med behandlingen av frivillighetsmeldingen i Stortinget i desember 2007. Vi er nå invitert til å gjøre de nødvendige lovmessige endringene for at ordningen skal kunne tre i kraft.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ser nå fram til at ordningen trer i kraft en gang utpå våren. Da vil det bli mulig for dem som deltar i Norsk Tippings spill, å bestemme at deler av innsatsen skal gå direkte til et lokalt klubblag, en forening, organisasjon eller lignende. 5 pst. av innsatsen vil bli direkte kanalisert til spillerens forhåndsbestemte formål.

Vi synes det er flott at spillerne kan spille direkte til inntekt for et bestemt lokallag. Vi tror det vil synliggjøre sammenhengen mellom Norsk Tippings moderate og forsvarlige spilltilbud og frivilligheten, som står i sterk kontrast til de mange gamblingtilbudene som er tilgjengelig fra utlandet via nettet.

Det er viktig å framheve at de organisasjonene som ikke hadde automatinntekter i 2002, og som dermed i første omgang ikke vil motta en andel av Norsk Tippings spilloverskudd, vil bli inkludert i og kunne få midler fra grasrotandelen.

Jeg er overrasket over at opposisjonen fremdeles er motstander av grasrotandelen.

Arbeiderpartiet tror dette er en ordning som vil mobilisere lokalt engasjement og faktisk medføre en god økning i støtten til de frivillige organisasjonene. Vi deler overhodet ikke opposisjonens bekymring for at dette blir en byråkratisk og dyr ordning. Dette løser seg enkelt ved at Norsk Tippings spillere som vil gi en grasrotandel, velger en enhet fra frivillighetsregisteret som mottaker av sin grasrotandel. Oversikten vil være tilgjengelig hos tippekommisjonæren og på Norsk Tippings nettsider. Norsk Tipping sørger deretter for at den innbetalte grasrotandelen blir reservert for utbetaling til den valgte grasrotenheten. Det siste vil gå elektronisk og være en særdeles enkel operasjon.

Vi deler heller ikke opposisjonens bekymring for at lokale lag og organisasjoner nå må bruke masse tid og krefter på å markedsføre seg. I forhold til alle kakelotterier og dugnader som avholdes i lokal regi, vil dette være en særdeles lett måte å tjene penger på. Den beste markedsføringen lag kan gjøre i lokal regi, er å fortsette det gode arbeidet de gjør innenfor sitt felt, f.eks. den gode jobben håndballklubben gjør for barn og unge. Det er slik innsats lokalbefolkningen ønsker og verdsetter, og nå får mulighet til å støtte gjennom grasrotandelen

Nettopp fordi grasrotandelen vil mobilisere mer ressurser til lokale lag og organisasjoner, er det viktig at denne ordningen kan komme i gang så raskt som mulig. Regjeringspartiene – Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – er derfor glad for at loven blir vedtatt nå i kveld.

Karin S. Woldseth (FrP) [21:29:58]: Fremskrittspartiet er bekymret for frivillig sektor hvis Regjeringen tror at man gjennom grasrotandelen kan kompensere for bortfall av annen inntekt.

5 pst. av det den enkelte spiller bruker på spill i regi av Norsk Tipping, kan man altså velge å gi til en av de organisasjonene som har registrert seg i Frivillighetsregisteret. Det betyr at de organisasjonene som ikke vil bruke tid og krefter og ikke minst penger på å registrere seg i Frivillighetsregisteret, faller utenfor. For å bli registrert i Frivillighetsregisteret må man for det første betale en innmeldingsavgift, og i tillegg må man betale en årlig avgift. Hvordan regnestykket kommer til å se ut, og om vinningen går opp i spinningen, gjenstår å se.

I avisen her forleden kunne man for øvrig lese at Norsk Tipping nå skulle betale innmeldingsavgiften for dem som ønsket å få en grasrotandel. Det synes Fremskrittspartiet har sider ved seg som ikke er særlig bra. Norsk Tipping har ingenting med Frivillighetsregisteret å gjøre, og at de nå skal finansiere innmeldingen for dem som vil være med i fordelingen av grasrotandeler, finner vi oppsiktsvekkende. Hvis Norsk Tipping skal betale innmelding i Frivillighetsregisteret, bør Norsk Tipping jammen betale innmelding for alle lag og organisasjoner. Det at de bare skal betale for dem som får grasrotandel, er et sammensurium av roller og interesser vi finner svært uheldig, og jeg håper statsråden kan avkrefte at Norsk Tipping skal betale for å få lov til å gi bort grasrotandeler. Eller er det slik at statsråden er så redd for ikke å lykkes når det gjelder grasrotandelen, at man må kjøpe seg medlemmer? Dette kan se ut som lokkemidler, og det liker vi ikke. Norsk Tipping har for mye makt og monopol allerede, så ett sted får det være nok. Dette ser mer og mer ut til å ta form av en skandale, med Norsk Tipping som hovedaktør.

Så til selve grasrotandelen: Vi ønsker vel alle å øke inntektene for frivillig sektor, for vi vet at der får samfunnet langt mer igjen for kronene som puttes inn. Dette engasjementet skal vi ta vare på, og vi skal gjøre det så enkelt som mulig for lag og organisasjoner å drive med det de skal gjøre, enten det er omsorg, aktivitet eller andre ting. Nå kan det se ut som om man må kjempe for hver eneste krone sammen med alle andre lag og organisasjoner i nærmiljøet. De må markedsføre seg og gjøre seg kjent lokalt, for det er ikke alle som kjenner det lokale teaterlaget, håndballklubben osv. I tillegg til det må de få dem som spiller på spill i Norsk Tippings regi, til å velge akkurat dem. Det sier seg selv at dette blir en ren kamp om kronene.

Fremskrittspartiet har som kjent en helt annen tilnærming til dette. Vi ønsker å oppheve monopolet til Norsk Tipping, og vi ønsker å få flere aktører som kan bidra til de gode formål. Derfor ønsker vi å stemme imot forslaget fra Regjeringen og tar med dette opp forslaget fra mindretallet.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Trine Skei Grande (V) [21:33:38]: Måten man støtter frivillighet på, er også med på å styre frivilligheten, så klart. Det har man hatt en bevisst politikk på i Norge. Man har alltid vært bevisst på hvordan man utformer et støttesystem med tanke på hva det frambringer i organisasjonene. Det beste eksemplet på dette har vært støttesystemet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har blitt premiert for f.eks. demokrati i egen organisasjon. Man har stimulert til det. Man har gitt mer støtte til organisasjoner med godt utviklet medlemsdemokrati enn til organisasjoner styrt av voksenorganisasjoner. Man har også premiert andre deler av aktiviteten, og man har premiert størrelse når det gjelder medlemstall, og ulike andre ting. Så man har hatt en bevisst holdning til hvordan man ønsker å være med på å utvikle organisasjonene.

Det er Venstres hovedinnvending mot grasrotandelen, for når man lager et støttesystem som handler om at man skal være god til å markedsføre seg overfor spillerne i Norsk Tipping, gir man et spesielt fokus. Da forteller man organisasjonene at det er om å gjøre at alle med et spillerkort i lomma må lære seg det nummeret de har i Frivilligshetsregisteret. Det blir fokuset til organisasjonene.

Jeg kan sitere fra LNUs høringsuttalelse:

«LNU mener statlig støttepolitikk ikke, som i grasrotandelen, burde være avhengig av hvor synlig og populær et frivillig tiltak er i lokalsamfunnet, men i stedet burde finne andre måter å støtte frivilligheten på. Det er også uavklart hvor mye egeninnsats, markedsføring og reklame de frivillige organisasjonene er tiltenkt å bruke på å konkurrere seg i mellom for å få tilgang til disse spillemidlene.»

Det betyr at vi i dag lager et støttesystem som tilstreber at organisasjonene skal bruke markedsføringstid og sitt organisatoriske arbeid på ikke å steke vafler, men på å fortelle folk med spillerkort hvilket nummer de skal taste inn. Dermed lager vi et støttesystem som vil framelske den delen av en organisasjons aktivitet – ikke medlemsdemokrati, ikke økt antall medlemmer, ikke antall kurs og seminarer, ikke antall fotballkamper, men hvor mange med spillerkort som har lært seg det nummeret. Det er Venstres hovedinnvending mot dette systemet.

Det andre er det som kommer fram i Frivillighet Norges høringsuttalelse, at man nå pusher gjennom denne grasrotandelen før alle brikkene er på plass med hensyn til Frivillighetsregisteret, og at det faktisk skaper stor uklarhet.

Den tredje innvendingen som Venstre har, som vi er veldig glad for at alle opposisjonspartiene faktisk støtter, som egentlig ikke er drøftet i det hele tatt, gjelder bruken av dette spillerkortet og personvernhensyn knyttet til spillerkortet. Det blir stadig flere ting man kan gjøre med bruken av spillerkortet som jeg føler at dette stortinget egentlig ikke har drøftet. Nå legger vi til en ny funksjon til dette spillerkortet, uten at personvernhensyn i det hele tatt har blitt drøftet.

Statsråd Trond Giske [21:37:24]: Grasrotandelen er en ordning som vil sikre viktige inntekter for lokale lag og foreninger i hele Norge. Den går ut på at når du og jeg spiller på Norsk Tippings spill, kan vi velge oss et lag eller en forening, og 5 pst. av det vi spiller for, vil gå direkte til det laget. Hvis jeg f.eks. spiller for 100 kr hos Norsk Tipping, kan jeg gjennom det sørge for at mitt lag, Nardo Fotballklubb, vil få 5 kr. I Trondheim kan vi regne med inntekter på opptil 16 mill. kr til lokale lag og foreninger. Det tror jeg er langt over det de fleste kommuner kan bidra med gjennom sine bidrag til frivilligheten.

Grasrotandelen har mange fordeler. For det første sikrer den viktige inntekter direkte til grasrotnivået. Den sørger for at lokale lag føler at tippemidlene også kommer dem til gode. Det gjør det også synlig for folk flest at når de bruker Norsk Tippings spill, så går pengene til positive tiltak i hele Norge, og kanskje får vi skapt en ny interesse for Norsk Tippings spill og får kanalisert flere spillere over på det regulerte spillmarkedet, i stedet for uregulerte utenlandske spillselskap som ikke gir én krone til norsk frivillighet.

Grasrotmidlene er helt ubyråkratiske. Alt en trenger å gjøre, er å registrere lokallaget sitt i Frivillighetsregisteret, deretter kan pengene strømme inn, og en trenger verken å søke hvert år eller rapportere om bruken av pengene for det en har fått fra grasrotmidlene.

Jeg kan derfor ikke forstå hvorfor enkelte medlemmer i komiteen mener den foreslåtte ordningen vil bli en belastning for de lokale organisasjonene. Jeg gleder meg til at vi om et halvt år skal lese innleggene fra denne debatten igjen. Organisasjoner som ikke vil ha grasrotpenger, tvinges selvfølgelig ikke til å registrere seg som grasrotmottaker, det er helt frivilllig, selv om jeg tror det er langt mellom det idrettslaget, det koret eller korpset som ikke ønsker seg grasrotpenger.

Komitémedlemmene fra Fremskrittspartiet er kritiske til grasrotordningen, fordi den vil være tilleggsarbeid for Norsk Tipping. Det er en rørende omsorg. Men Norsk Tipping er veldig klar over at alle nye tiltak som styrker Norsk Tipping som attraktiv og ansvarlig spilltilbyder, nødvendigvis fører til noe merarbeid for selskapet, men det er et merarbeid de gjerne tar på seg i sitt arbeid for å sikre et ansvarlig regulert spillmarked.

Komitémedlemmene fra opposisjonen viser til at grasrotordningen ikke medfører reell inntektsøkning for frivillig sektor. Det kommer an på hvor mye folk spiller på Norsk Tippings spill. Vi tror at grasrotandelen vil bidra til at flere velger Norsk Tipping framfor andre spillselskap, fordi de ser at pengene går til frivillighet, og fordi de selv kan påvirke hva pengene skal gå til. De som bekymrer seg mest over dette, er også de som er minst ivrige etter å sikre inntektene til Norsk Tipping. Vi har hatt flere saker og flere forslag her i Stortinget som har ført til at Norsk Tippings situasjon har blitt svekket til fordel for utenlandske spillselskap. Hvis inntektene til Norsk Tipping går ned, vil tippemidlene til alle overskuddsmottakere gå ned. Etter Norsk Tippings beregninger vil ikke beløpet som fordeles via tippenøkkelen, bli redusert nevneverdig av grasrotandelsordningen. Det er viktig å ha med seg at pengene fra spill ikke blir mindre verdt om noen av pengene kanaliseres til grasrotleddene, tvert imot. I tillegg vil mange lokale formål som ikke omfattes av tippenøkkelen, f.eks. fordi de ikke har automatinntekter i dag og ikke får kompensasjon, nyte godt av denne ordningen. Dette medfører at hele frivilligheten kan ta del i Norsk Tippings overskudd, ikke bare de som omfattes av fordelingsnøkkelen til Norsk Tipping i dag.

Jeg er glad for at vi nå kan lovfeste grasrotandelen, at det rød-grønne flertallet sikrer lokallagene i Norge gode inntekter fra neste år. Jeg er 100 pst. sikker på at dette blir mottatt med glede i frivilligheten og selvsagt spesielt i lokallagene landet over.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [21:41:43]: De som kvalifiserer for grasrotandel, må være registrert i Frivillighetsregisteret, så helt frivillig er det vel ikke å stå i det Frivillighetsregisteret da.

Men som jeg sa i innlegget, har jeg lest i avisen at Norsk Tipping skal betale innmeldingsavgiften for dem som kvalifiserer for grasrotandel. Jeg vil spørre statsråden: Stemmer det at Norsk Tipping skal betale innmeldingsavgiften for dem som kvalifiserer for grasrotandel? Ser ikke statsråden at dette kan virke svært urettferdig for dem som eventuelt ikke kvalifiserer for grasrotandelen?

Statsråd Trond Giske [21:42:26]: Vi har jo behandlet Frivillighetsregisteret flere ganger i denne sal. Stortinget har selv lagt til grunn at det skal være en innmeldingsavgift for å bli en del av Frivillighetsregisteret. Det hadde også Regjeringen lagt opp til, men så fant både vi og Norsk Tipping ut at her kunne også Frivillighetsregisteret brukes som grasrotregister, slik at vi slapp å lage to systemer.

Da vi fant ut det, sa Norsk Tipping seg villig til å betale innmeldingsavgiften for alle dem som kvalifiserer for grasrotandel – ikke de som sier at de skal ha, de kan fortsatt til og med si at de ikke vil ha grasrotandel, men hvis de kvalifiserer for det, så tar Norsk Tipping regningen. Det er 9 mill. kr som frivilligheten slipper å betale.

Jeg kan rett og slett ikke se noe negativt med det. De aller fleste i frivilligheten har mulighet for å få grasrotandel. De som er utelukket, er rene økonomiske organisasjoner, som borettslag etc. De må betale vel 200 kr for innmeldelse i Frivillighetsregisteret, og det er jeg helt overbevist om at de klarer.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 157)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt Norsk Tippings spillerkort ivaretar alminnelige personvernmessige hensyn.»

Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

l o v

om endringer i pengespilloven m.m.

(grasrotandel)

I

I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. skal § 10 første ledd lyde:

En andel av innsatsbeløpet til spill som omfattes av denne loven, kan etter beslutning fra den enkelte spiller og etter nærmere regler fastsatt av Kongen fordeles direkte til en enhet som er registrert i frivillighetsregisteret, og som driver aktivitet på lokalt nivå. Innsatsandelene som fordeles av spillere etter foregående punktum, skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av selskapets overskudd. Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.

II

I lov 29. august 2003 nr. 90 om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen skal første ledd i endringen av lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 10 i avsnitt I lyde:

En andel av innsatsbeløpet til spill som omfattes av denne loven, kan etter beslutning fra den enkelte spiller og etter nærmere regler fastsatt av Kongen fordeles direkte til en enhet som er registrert i frivillighetsregisteret, og som driver aktivitet på lokalt nivå. Innsatsandelene som fordeles av spillere etter foregående punktum, skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av selskapets overskudd. Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles med 45,5 % til idrettsformål, 36,5 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. Midlene til idrettsformål og samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil stemme imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 38 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.52.17)

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 35 stemmer for og 29 stemmer imot overskrifta til lova og lova i det heile.

(Voteringsutskrift kl. 21.52.43)

Presidenten: Det er kanskje nokon som ikkje har fått stemt, og som føler at dei treng å stemme på nytt? – Presidenten høyrer at fleire i salen svarar ja. Det var ganske unisont. Presidenten har mistanke om at nokon vil hale ut tida for at dei skal få taxi heim. (Latter i salen)

Då blir det votert over overskrifta til lova og lova i det heile ein gong til.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne med 38 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.53.59)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.