Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Magnhild Eia (Sp) [14:10:40] (ordfører for saken): Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag om endringer i barnehageloven § 1 om formålet. Lovforslaget fra departementet bygger på utredningen fra Bostad-utvalget. Selv om utvalget leverte en enstemmig innstilling, har det likevel vært krevende og tatt tid å få på plass omforente formuleringer her i Stortinget. Jeg er derfor glad for at vi i dag er i mål. Med erfaring som pedagog vil jeg også få uttrykke hvilken positiv signaleffekt det har, enten det gjelder barnehage eller skole, at vi har maktet å bevare en felles plattform når vi nå endrer formålsbestemmelsen slik at den blir mer i takt med samfunnsutviklingen.

I barnehagen har formålsparagrafen tradisjonelt hatt en viktig funksjon som uttrykk for samfunnets normer og verdier. Det er også viktig at den ligger godt innenfor Norges folkerettslige forpliktelser. En rekke premisser ble lagt til grunn for arbeidet med formålsparagrafene for barnehagen og opplæringen:

• Formålsbestemmelsen for barnehagen skal være bygd opp på samme måte som formålsbestemmelsen for opplæringen. Den skal inneholde mange av de samme elementene tilpasset barnehagens virksomhet og særpreg og uttrykke det samme verdigrunnlaget.

• Formålsbestemmelsene skal være så korte at de skal kunne brukes som «plakat» i barnehager, skoler og lærebedrifter.

• Formålsbestemmelsene skal på et overordnet nivå angi barnehagens, skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skal være institusjonenes bidrag til individets og samfunnets funksjon og utvikling.

• Språket må være enkelt og forståelig for de fleste.

Adgangen private barnehager og barnehager eid eller drevet av menigheter innen Den norske kirke har etter barnehageloven til å fastsette særlige bestemmelser om formål, vil bli omtalt i en senere proposisjon. Denne proposisjonen vil også omhandle andre følgeendringer av ny formålsparagraf for barnehagene.

Komiteen viser til avtalen som ble inngått mellom partiene 6. november 2008, og mener det er naturlig at formålsbestemmelsene for barnehagen og opplæringen bygger på de samme premissene. Dette vil bidra til å tydeliggjøre både sammenhenger og ulikheter mellom barnehagen og opplæringen og øke institusjonenes forståelse for hverandre. Stor grad av samordning av formålene for barnehagen og opplæringen kan også bidra til større helhet og sammenheng i barn og unges utvikling og læring. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole, slik at det legges til rette for livslang læring. Formålsbestemmelsenes likhet vil bidra til dette.

Som saksordfører vil jeg berømme de ulike partienes raushet og vilje til å finne fram til omforente formuleringer. Senterpartiet er glad for at en har lyktes med å få på plass en samlende formålsparagraf – en paragraf som ikke er verdinøytral, men som ivaretar en viktig side ved den kulturelle forankringen i det norske samfunnet. Med en henvisning i formålsparagrafen til verdienes tverrkulturelle og tverreligiøse oppslutning sikres også en bred legitimitet for barnehagens og skolens verdiformidling.

Komiteen mener forslaget til nye formålsbestemmelser er samlende og inkluderende og på en god måte ivaretar bredden i høringsinstansenes innspill. Det nye formålet for barnehagen vil gi barna en solid plattform for læring og danning i barnehagen. Forslaget tar utgangspunkt i at læringen og danningen skal være forankret i vår historiske, verdimessige kristne og humanistiske arv og kulturelle tradisjon. Ved samtidig å ta opp i seg verdiene i menneskerettighetene vil formålet være godt egnet for et moderne mangfoldig samfunn.

Komiteen vil understreke viktigheten av foreldremedvirkning og et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Vi vil også peke på at barndommens egenverdi og individperspektivet er godt ivaretatt gjennom bl.a. rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Til slutt vil jeg referere den siste delen av det nye fellesforslaget til § 1 i formålet for barnehagen. Den er ikke like kjent som innledningen, som sammenfaller med skolens formålsparagraf:

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»

Med dette anbefaler jeg innstillingen.

Dagrun Eriksen (KrF) [14:15:56]: Kristelig Folkeparti er godt fornøyd med at vi også for barnehagen har fått til et godt forlik, og at det er et samlet storting som i dag vedtar en endret formålsparagraf. Den nye paragrafen er etter Kristelig Folkepartis mening god, den er samlende, og den gir et godt grunnlag med sin tydelige forankring i de kristne og humanistiske verdiene.

Kristelig Folkeparti er enig i Bostad-utvalgets premiss om at formålsbestemmelsene på et overordnet nivå skal angi barnehagens verdigrunnlag. For Kristelig Folkeparti er den tydelige verdiforankringen viktig. Samtidig er det viktig for oss at paragrafen også inkluderer alle barn, uansett bakgrunn. Denne balansegangen har stortingspartiene også her fått til i fellesskap, med de formuleringene som ligger i paragrafen.

Jeg viser til foregående debatt om de leddene som er like i skolens og barnehagens paragraf, og har ikke tenkt å gå mye inn på det. Men Kristelig Folkeparti vil understreke et viktig element ved formålsbestemmelsene for barnehagene som ikke vedtas av Stortinget i dag. Den gjeldende paragrafens tredje og fjerde ledd videreføres ikke her. Kristelig Folkeparti tar for gitt at disse følgeendringene kommer, slik statsråden gav signaler om i brev til Stortinget 23. mai i år. Den enkelte barnehage må fortsatt ha mulighet til å fastsette egne regler om tros- og livssyn i egne vedtekter. Bestemmelsen om at private barnehager og barnehager eid eller drevet av private og ideelle institusjoner, må i vedtektene kunne fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål, og denne muligheten må videreføres. Kristelig Folkeparti tar for gitt at dette premisset for mangfold i barnehagesektoren videreføres.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:17:54]: Alt eg sa i stad om prosessen, både komiteens arbeid og Bostad-utvales arbeid, skal eg ikkje gjenta no, men berre vise til at det sjølvsagt òg gjeld for behandlinga av saka om nytt formål for barnehagen.

Eg vil peike på to ting som eg synest den nye formålsparagrafen for barnehagen klarer å få fram veldig bra. For det første synest eg den veldig klart uttrykkjer det som er barnehagens eigenart, og det som er forskjellig frå skulen. Ved denne paragrafen påpeikar ein at barndommen har ein sterk eigenverdi, og ein viser til den kombinasjonen av leik og læring som den norske barnehagetradisjonen byggjer på. Eg trur at alle vi som har små ungar, eller som har med dei å gjere, veit at det å leike og det å lære er tett knytte til kvarandre – på mange måtar er det to sider av same sak. Den norske barnehagetradisjonen byggjer på at ein byggjer inn både omsorg og leik og læring og pedagogikk i den same institusjonen. Men samtidig som ein får fram barnehagen sin eigenart, er det no eit tydeleg signal om at barnehagen er første del av utdanningsløpet, at det er ein tett samanheng og overgang mellom barnehage og skule, som er veldig viktig. Derfor har det vore viktig å få ein formålsparagraf som både i form og innhald er knytt saman med formålsparagrafen for skolen, fordi barnehagen i dag er ekstremt viktig for små ungar som ein første start på livet, det første møtet med utdanning både gjennom leik og læring.

Igjen vil eg gratulere Stortinget og komiteen med vel utført arbeid og einigheit i denne saka.

Berit Brørby hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 167)