Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. – Det er vedteke.

Karin Andersen (SV) [21:01:14] (komiteens leder og ordfører for saken): De forslagene som ligger i denne lovproposisjonen, er forslag som har vært fremmet i budsjettdokumentet, så det er en oppfølging av det.

Men jeg vil aller først henlede oppmerksomheten på side tre i innstillingen, første spalte, fjerde avsnitt, der det har kommet inn et ord for mye. Ordet «kalendermåneden» står to ganger, og det er én gang for mye. Det har ingen betydning for vedtakene, for der står det riktig, men jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er en liten skrivefeil der.

Innholdet er at man foreslår å oppheve regelen for inntektsprøving av alderspensjon for personer som er mellom 68 og 69 år. Hensikten er altså å stimulere flere til å stå i arbeid lenger. I fjor opphevet man regelen for 67-åringene, nå gjør man det for 68-åringene. Det er nå ett årskull igjen som ikke omfattes av dette fritaket for inntektsprøvingen, og med nytt pensjonssystem vil prinsippet med slik inntektsprøving være fjernet for alle. På dette punktet har opposisjonen forslag som jeg regner med den tar opp sjøl.

Et annet tema som har vært drøftet i Stortinget mange ganger, er kravet om tre års botid før en kan få innvilget ytelse til uførepensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, og til barnepensjon når begge foreldre er døde. Det har vært oppe i Stortinget flere ganger, og det har vært sendt et anmodningsvedtak til Regjeringen om å legge fram forslag som bedre kunne fange opp mange av de tilfellene som er tatt opp av ulike stortingsrepresentanter.

Forslaget som vi skal vedta nå i dag, fanger opp de tilfellene der vedkommende har hatt lang tidligere opptjening i folketrygden, og innebærer en ytelse på grunnlag av denne opptjeningen. Et krav vil også være at opptjeningen må være så stor at den utgjør minst en halv minstepensjon, og at vedkommende var medlem av folketrygden da stønadstilfellet inntraff. Klart de fleste av de henvendelsene jeg har fått, blir fanget opp av dette, men sjølsagt ikke alle. I årene som kommer, kan vi kanskje vente flere slike fordi folk flytter mer og bor mer i utlandet. I tillegg foreslås det en særløsning for personer som har arbeidet i internasjonale organisasjoner, eller organisasjoner som Norge er medlem av og yter bidrag til, eller har ansvaret for å bemanne. Disse skal da ikke miste rettigheter i folketrygden på grunn av denne tjenesten.

Så foreslås det å innføre en begrenset sykepengerett til alderspensjonister mellom 67 og 69 år. Etter reglene i dag får ikke de som tar ut hel alderspensjon, sykepenger ved siden av arbeidsinntekt, men de som mottar gradert pensjon, har rett til sykepenger i 90 dager. Når vi nå har fjernet denne inntektsprøvingen for 67- og 68-åringene, med et ønske om at de skal stå i arbeid, er det rimelig å følge opp med en endring i reglene om sykepenger, og at man nå får rettigheter til sykepenger i 90 dager, slik som de med avkortet pensjon. Det fremmes enstemmig.

Enstemmig er også komiteen om å gå for en utvidelse av retten til hvilende pensjon for uførepensjonister som prøver seg i arbeid, og den retten åpnes opp ved en mulighet til å søke om fornyelse etter fem år. Det vil oppleves som en trygghet å ikke måtte gå gjennom full runde med ny vurdering hvis en velger å stå i arbeid så lenge en kan. Tanken bak bestemmelsen er jo at flere mottakere av uføretrygd vil prøve seg i arbeid når de ikke risikerer å få redusert uføregraden sin, hvis det skulle vise seg at de ikke kan fortsette å arbeide, men må gå tilbake til trygd.

Det var hovedinnholdet i de forslagene som er lagt fram, og jeg regner med at opposisjonen vil redegjøre for sine alternative forslag sjøl.

Robert Eriksson (FrP) [21:05:28]: Jeg ønsker først å rette oppmerksomheten mot de endringene som nå skjer i uføretrygden, og da spesielt oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra 2007.

Jeg er for det første veldig glad for at man endelig har kvittert ut saken. Jeg synes det var på høy tid, med tanke på at det er to år etter at Stortinget vedtok at man skulle ha kvittert ut saken. Så nå har vi i alle fall fått den kvittert ut, og vi har fått den til behandling her i dag.

Jeg er også glad for at man ser de store problemene og utfordringene som har vært for de menneskene som har jobbet i utlandet over mer enn fem år, og som har kommet tilbake og i realiteten stått på bar bakke, hvis de skulle ha kommet i en situasjon som har gjort at de har blitt uføre.

Når det er sagt, er det fortsatt slik at Fremskrittspartiet mener at denne saken er delvis kvittert ut. Vi mener derfor at man burde hatt en del overgangsregler. Man kan ta et eksempel: En person reiser ut, jobber i utlandet i mer enn fem år, har kommet tilbake i f.eks. 2003 og blitt ufør, oppfyller kriteriene for uføretrygd, men får det på grunn av treårsregelen fram til dags dato allikevel ikke fordi treårsregelen har trådt inn, for dette vil ha virkning fra 1. januar 2009. I de tilfellene mener jeg at man bør iverksette overgangsregler, slik at også de menneskene som oppfyller vilkåret for uføretrygd, men som blir rammet av treårsregelen, kan få sine saker tatt opp til ny vurdering og komme under disse bestemmelsene. Det foreslår også Fremskrittspartiet i et forslag her i dag, og vi mener det ville ha vært riktig og viktig.

I tillegg har jeg også lyst til å knytte noen få kommentarer til det som representanten Andersen var inne på, om avkorting av pensjon for 68-åringene. Fremskrittspartiet har som kjent gjennom en årrekke fremmet forslag – og dessverre blitt nedstemt i denne sal – om at alle mellom 67 år og 70 år, altså 67-, 68- og 69-åringene, ikke burde ha noen avkorting i sin pensjon om man har valgt å stå lenger i arbeidslivet. Det ville ha vært ens for alle sammen. Den debatten har vi hatt mange ganger i denne salen, og jeg skal ikke reise den på nytt igjen.

Så registrerer jeg at Regjeringen i fjor kom oss litt i møte ved at man fjernet avkortingsreglene for 67-åringene. I år fjerner man avkortingsreglene for 68-åringene, og i 2010 vil man helt sikkert fjerne avkortingen for 69-åringene. Det samme argumentet har Regjeringen brukt hvert år, at det vil være et fornuftig tiltak for å få seniorene til å stå lenger i arbeidslivet. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor var det i fjor fornuftig at 67-åringene ikke skulle ha avkorting, mens 68-åringene skulle ha avkorting? I år er det ikke lenger fornuftig at 68-åringene skal ha avkorting. Nå er det fornuftig at de slipper denne avkortingen, men det er fortsatt fornuftig at 69-åringene skal ha avkorting, og mest sannsynlig neste år vil det plutselig være fornuftig at heller ikke 69-åringene skal ha avkorting. Hvor er logikken i denne type tenkning? Er det slik å forstå at det kun er penger som er problemet, at det er kostnadene man er redd for? I så fall synes jeg regjeringspartiene må være ærlig nok til å si at det blir for høye kostnader, og vi er mindre opptatt av at seniorene står lengst mulig i arbeidslivet. For det er jo det som er realiteten med dette forslaget, og det man har gjort helt siden i fjor, at man bare ivaretar ett årskull av disse tre årskullene som var aktuelle da saken ble reist første gang.

Jeg tar dermed opp forslagene i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har teke opp dei forslaga han refererte til.

Martin Engeset (H) [21:10:41]: Jeg skal begrense meg til ett tema, for som komiteens leder pekte på, er dette saker som i og for seg har vært tema gjennom budsjettbehandlingen. Det gjelder det som fremgår av innstillingen på side 2, hvor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at når det gjelder avkortingen for 67-, 68- og 69-åringene, er det ett viktig årskull som gjenstår. Disse partier fremmer da forslag om å avvikle avkortingen for også det siste årskullet.

Jeg må si på vegne av disse partiene at vi er skuffet over at Regjeringen ikke benytter denne siste anledningen som Regjeringen har, til faktisk å gjennomføre det den sa den hadde til hensikt å gjøre, nemlig å fjerne avkortingen. Jeg tror mange nå er ganske skuffet og føler seg lurt av det budskapet som Regjeringen ved statsministeren fremholdt på Pensjonistforbundets landsmøte, som ble behørig dekket av media, bl.a. Dagsrevyen, og hvor det ikke hersket noen som helst tvil om, og Regjeringen var veldig tydelig på det, at avkortingen skulle fjernes for alle årskull. Det viser seg nå ikke å være tilfellet. Derfor tror jeg mange er skuffet – og det var nå man hadde en siste anledning. Men det er slik at når opposisjonen står sammen om dette, vil noe av det første en ny regjering vil gjennomføre etter valget neste høst, være å fjerne avkortingen også for det siste årskullet, nemlig 69-åringene.

Statsråd Dag Terje Andersen [21:12:55]: Forslagene som behandles i dag, er i hovedsak knyttet til budsjettforslaget for 2009.

De viktigste forslagene medfører at alderspensjonen til pensjonister mellom 68 og 69 år ikke lenger skal inntektsprøves. I tråd med dette foreslås det også innført en begrenset sykepengerett til alderspensjonister mellom 67 og 69 år.

Inntektsprøving av alderspensjon ble opphevet for 67-åringer i 2008. Det var riktig å starte med 67-åringer, da endringen vil ha størst effekt for dem som ennå ikke har innrettet seg på pensjonisttilværelsen. Bakgrunnen var ønsket om å legge til rette for å beholde eldre lenger i arbeid. Utvidelsen til 68-åringene er en naturlig videreføring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å oppheve avkortingen også for 69-åringene i 2009. Etter min vurdering er det riktig å priortiere 68-åringene. Også innføringen av en begrenset sykepengerett for alderspensjonister med full pensjon og arbeidsinntekt vil bidra til å gjøre arbeid mer attraktivt for disse aldersgruppene.

Forslagene om oppmyking av kravet om tre års medlemskap i folketrygden fram til uføretidspunktet for rett til uførepensjon er i hovedsak oppfølging av et anmodningsvedtak. Forslagene tilgodeser personer med lang tidligere opptjening i folketrygden og gir rett til uførepensjon på grunnlag av denne.

Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet ønsker at personer som får rett til uførepensjon som følge av forslaget, også skal få medregnet framtidige poengår og framtidig trygdetid. Spørsmålet er drøftet i proposisjonen, og jeg har ikke noe å tillegge det. Det samme gjelder spørsmålet om også å dekke tilfellene der uførhet er inntrådt i utlandet.

Det må være tillatt å minne om at det her dreier seg om tilfeller som faller utenfor folketrygdens ansvar etter gjeldende regler. Det er heller ikke uten grunn. I den tiden en person har oppholdt seg i utlandet uten å betale skatt og trygdeavgift til Norge, vil den manglende innbetalingen lett komme opp i beløp mellom 1 og 2 mill. kr eller mer. Det er ikke gitt at slike tilfeller skal behandles likt som når skatt og avgift til Norge faktisk er betalt. Jeg mener derfor – som i proposisjonen – at slike tilfeller bør løses i trygdeavtaler.

Etter min vurdering bør Arbeids- og velferdsetatens informasjonsplikt ved flytting til utlandet begrense seg til å gi god informasjon til dem som faktisk tar kontakt, samt å sikre at generell informasjon er tilgjengelig. Alle rimelige krav på det punktet skulle være oppfylt allerede i dag.

Den nye retten til uførepensjon vil gjelde også for dem som ble uføre før 1. januar 2009. De som tidligere har fått avslag, kan søke om fornyet behandling. Det kan gis etterbetaling for tre måneder før kravet ble framsatt, men tidligst fra 1. januar. Det er ikke behov for overgangsordninger, slik Fremskrittspartiet har foreslått.

Jeg nevner til slutt at proposisjonens forslag om utvidelse av retten til hvilende pensjon er viktig for uføre som skal prøve seg i arbeidslivet. Det gir økt trygghet i denne situasjonen at de umiddelbart kan få tilbake pensjonen hvis arbeidsforsøket slår feil. Etter forslaget kan retten utvides med fem nye år etter søknad.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [21:16:35]: Det som fikk meg til å ta replikk på statsråden, var det han avsluttet innlegget sitt med, at han ikke så noe behov for noen overgangsregler. Jeg vil gjerne utfordre statsråden litt mer når det gjelder det.

Slik iallfall jeg har forstått trygdelovgivningen knyttet til uføretrygd, er det veldig avgjørende når uføretidspunktet blir fastsatt. Det er det man går ut fra. Jeg har fått en del henvendelser fra folk som har tatt kontakt med Nav for å få vurdert sin sak: Hva skjer når denne loven blir endret, får jeg tatt opp min søknad på nytt, med tanke på at man tidligere har fått avslag på grunn av treårsregelen, men har oppfylt kriteriene for uføretrygd? I de tilfellene har Nav sagt til vedkommende at man ikke får tatt opp søknaden på nytt. Vil statsråden da presisere overfor Nav hvordan dette regelverket skal tolkes, slik at også disse får tatt opp søknaden på nytt, slik statsråden egentlig sier fra talerstolen i dag?

Statsråd Dag Terje Andersen [21:17:40]: Jeg oppfatter at både proposisjonen og for så vidt også innstillingen er klare på at de som har fått avslått søknad tidligere på grunnlag av treårsregelen, nå vil få behandlet saken på nytt. Der jeg oppfatter at det muligens er en uoverensstemmelse mellom flertallsinnstillingen og Fremskrittspartiets forslag, er eventuelt tidspunktet for når en regner at utbetaling skal starte, som altså er satt til 1. januar 2009. Men jeg kan slå helt klart fast at de som tidligere har fått avslått søknaden – korrekt, for så vidt, etter det regelverket som har gjeldt – vil få anledning til å få behandlet sin søknad etter det nye regelverket, men i så fall med virkningsdato for utbetaling tidligst 1. januar 2009.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå nedanfor)