Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Yrvin (A) [11:51:35] (ordfører for saken): Et viktig mål i boligpolitikken er å sikre leierne stor grad av botrygghet. Husleieloven handler om hvilke rettigheter og plikter leier og utleier har i et leieforhold. At det er en viktig lov, kan vi se av hvem som er på leiemarkedet, og hvem som er på eiemarkedet.

Vi vet at flertallet av dem som leier, har lav inntekt. Dette henger ofte sammen med aldersmønsteret på leierne. Over halvparten av dem som er i 20-årene, leier, og det er en overrepresentasjon av innvandrere og minoritetsgrupper blant leierne.

Norge står i en særstilling i nord- og mellomeuropeiske land når det gjelder boligmarkedet, vi har en høy eierandel. Andelen husholdninger som leier, er i overkant av 20 pst. Det er en villet politikk at vi har så stor eierandel. Det at så mange eier, er en anerkjennelse av at det å ha et godt og trygt sted å bo er en av grunnverdiene i velferdssamfunnet. Det er resultatet av en villet utvikling. Like viktig er trygghet for dem som leier.

Regjeringen har foreslått for leieavtaler som er inngått for en viss tid, at utleieren i boligleieforhold skriftlig må opplyse om at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietiden. Etter forslaget vil brudd på denne opplysningsplikten føre til at leieren likevel kan si opp leieavtalen i leietiden.

Det foreslås også en adgang til å avtale at leieren skal betale for utleierens utgifter til vann og avløp i leien når disse utgiftene skal betales etter målt forbruk. Det er foreslått flere endringer i depositumsbestemmelsen, bl.a. at utleieren ikke lenger kan få utbetalt skyldig husleie uten at leieren varsles på forhånd.

Det er foreslått endringer av spesialreglene ved utleie av klausulerte boliger til bruk for personer med spesielle boligbehov av varig eller midlertidig karakter. Det er foreslått én bestemmelse om utleie av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og en annen bestemmelse om utleie av klausulerte boliger til elever og studenter. I begge bestemmelsene foreslås det bl.a. en mulighet til å inngå tidsbestemte leieavtaler av kortere varighet enn tre år, begrensninger i adgangen til framleie og en rett for utleieren til å disponere boligen under leierens fravær.

Så er spørsmålet hvordan vi skal hindre urimelige leievilkår og få gode rettigheter for dem som er på leiemarkedet. Komiteens flertall har ønsket at det utarbeides bedre leieprisstatistikk for å finne et grunnlag for gjengs leie. Årsaken er at det i dag etter at et leieforhold har vart i tre år, kan kreves regulering av leien til gjengs leie. Men det er et problem at vi på landsbasis ikke har noe erfaringsgrunnlag for å fastslå hvilket nivå som er riktig for en vurdering av gjengs leie.

Hele komiteen viser til at Regjeringen foreslår at utleiers utgifter til vann kan kreves i tillegg til leien når utgiftene betales etter målt forbruk. Komiteen mener at dersom dette skal tas inn i leien, må det ikke komme i tillegg til opprinnelig leiepris, og at dersom leietaker vil installere vannmåler, skal leietaker dekke kostnaden, men hvis utleier ønsker det, skal utleier dekke kostnaden. Formålet er å søke å redusere vannforbruket av hensyn til klima og miljø.

Hele komiteen er på litt ulik måte enig om at studentene må kunne ha en felles depositumskonto, og at renteinntektene må tilfalle formålet med studentsamskipnaden.

Komiteens flertall er også positiv til at det i forarbeidene til loven kommer klart fram at det er utleier som har ansvaret for vedlikehold av fellesarealer og tilbehør og gjenstander som leieren etter avtalen har rett til å bruke. Det er viktig at dette også presiseres til å gjelde kommunale boliger, og at dette faktisk følges opp av utleier. Det bes spesielt om at departementet kommer tilbake med forslag til løsninger på hvordan dette kan praktiseres og følges opp bedre enn det som gjøres i dag.

Flertallet ønsker også å gjøre tidsubestemte avtaler til en hovedregel og ønsker å skille mellom private og profesjonelle utleiere. Departementet bes komme tilbake med en vurdering av disse problemstillingene. Også når det gjelder gjengs leie, ber man departementet komme tilbake med en vurdering for å sikre mot urimelige leievilkår og for å få en oversikt over om det finnes bedre måter å regulere husleieområdet på enn det som finnes i dag. Vi ber ikke om mer – heller ikke om mindre.

Departementet bes også komme tilbake med en oppfølging med tanke på hvordan husleieloven skal harmoniseres med plan- og bygningsloven med hensyn til klima og miljø.

Til slutt styrker vi muligheten for husleietvistutvalg.

Med dette legges innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i husleieloven fram.

Ib Thomsen (FrP) [11:56:13]: Fremskrittspartiet forutså at loven ville legge opp til en omfattende og detaljert regulering på flere områder innenfor utleiemarkedet for boliger, med det resultat at utleier mister noe av kontrollen og råderetten over egen eiendom.

Lovgivning for utleievirksomhet som griper sterkt inn i eiers disposisjonsrett over egen eiendom, kan skape skepsis og uvilje til å leie ut blant mange private utleiere og føre til redusert tilbud av utleieboliger. Det bør være et viktig boligpolitisk mål å oppnå en effektiv utnyttelse av den eksisterende boligmassen gjennom å stimulere boligeiere til utleie av ledige boligarealer i egen bolig. Det bør være en full avtalefrihet for fastsettelse av leiebeløp ved utleieforhold. Husleiens størrelse og art er derfor et forhold som bør bestemmes av partene selv gjennom avtale.

Det offentliges inngripen i det private marked skal være begrenset til å stimulere til fri konkurranse samt streng kontroll, slik at uheldig kartell- eller monopolvirksomhet ikke oppstår.

Fremskrittspartiet er av den mening at offentlig innblanding i utleieforhold som er omtalt i loven, herunder leiens størrelse, i seg selv er en kilde til å skape konflikter mellom leier og utleier. Det er derfor viktig å begrense at utleieforhold underlegges offentlige bestemmelser og kontroll som kan skape enda større problemer enn de som eventuelt kan oppstå i et fritt marked.

Huseiernes Landsforbund mener at det bør åpnes for å tillate separat betaling for flere tilleggsytelser enn det som er mulig innenfor dagens lov, og mener mulighet for separat betaling for vann og avløp er et skritt i riktig retning, som saksordføreren også var innom i sitt innlegg. Leietaker bør også kunne pålegges å betale for renovasjon og feiing. Det er den som bruker tjenesten, som bør betale for den – dette for å sikre en effektiv ressursutnyttelse og en mer miljøvennlig atferd.

Fremskrittspartiet viser til praksisen med at studentsamskipnadene benytter felles depositumskonto, som saksordføreren også var inne på, bl.a. fordi internasjonale studenter må gjennom en lang prosess før de kan få opprette egen bankkonto i Norge.

Fremskrittspartiet mener det er svært positivt at det i forarbeidet til endringene i loven kommer klart fram at det er utleier som har ansvaret for vedlikehold av fellesarealer og tilbehør og gjenstander som leieren etter avtalen har rett til å bruke. Det er viktig at det presiseres at dette også gjelder kommunale boliger, og at dette faktisk følges opp av utleier.

Utleier må kunne ha muligheter til å begrense hvor mange personer som kan tas opp i den husstanden man i utgangspunktet kun leide ut til en eller to personer. Uten eiers godkjennelse må det begrenses til ektefelle eller samboer samt begges barn. Det er flere forhold som taler for at utleier må kunne påvirke og begrense hvor mange personer som kan tas opp i en husstand i en utleiebolig der det i utgangspunktet kanskje bare var hensikten å leie ut til en eller to personer. En slik styringsmulighet over egen eiendom kan være viktig både av hensyn til eventuelle naboer, økt slitasje på boligen og boforholdene for dem som leier, og ikke minst av sikkerhetsmessige hensyn med tanke på brann. Derfor støtter Fremskrittspartiet Regjeringens forslag om å stramme inn reglene knyttet til overbefolkning i boliger. «Gjengs leie» som begrep har betydelig effekt ved at utleier og leietaker blir enige om leienivå, uten at det blir en sak i rettssystemet.

Hvis det lages detaljerte lister på det nivået som flertallet legger opp til, er jeg redd for at det i realiteten vil bli en statlig styring av leiepriser som setter markedsmekanismene ut av spill. En slik utvikling vil over tid redusere tilbudssiden i et leiemarked. Det er derfor overraskende at flertallet går inn for denne type løsning uten at konsekvensene er utredet.

Jeg ønsker å ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Bent Høie (H) [12:00:52]: Høyres holdning er at det lovforslaget som ble lagt fram av Regjeringen, i utgangspunktet var relativt godt balansert mellom rettighetene til både leietaker og utleier.

Det var likevel et par forhold der vi ønsket å gjøre noen endringer. Det ene er knyttet til renovasjon og feiing, som også representanten Thomsen var inne på. Vi ønsket også å ha noe strengere regulering i forhold til overbefolkning. Vi synes at loven går i riktig retning, men at en del av de merknadene som følger paragrafen, i realiteten svekker betydningen med hensyn til overbefolkning. En del av de brannene vi har sett i høst, viser at det er viktig å ha et klart regelverk på det området. Derfor har vi også sammen med Fremskrittspartiet lagt inn merknader om dette.

Gjennom innstillingen har det imidlertid kommet fram at regjeringspartiene, og flertallet, ønsker en annen husleiepolitikk enn det som Regjeringen i utgangspunktet har foreslått – og det er overraskende. Spesielt dreier dette seg om de føringene som er knyttet til begrepet «gjengs leie». Vi er redd for at forslaget fra flertallet, nemlig at Regjeringen skal arbeide videre med å utarbeide detaljerte oversikter over gjengs leie i hele landet, og på bydelsnivå, i realiteten er første steg mot en statlig husleieregulering. Dette forsterkes ved at komiteens flertall ikke er med i merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det sies:

«Komiteens medlemmer (…) forutsetter at et bedre grunnlag for å beregne gjengs leie ikke er det samme som å gjeninnføre husleieregulering og pristak.»

Dette er en merknad som regjeringspartiene bevisst ikke er inne i, og det understreker at vi har rett i våre antagelser om at dette pålegget til Regjeringen om å starte et arbeid om bedre statistikk når det gjelder gjengs leie, er et første steg mot innføring av det som Oslo SV og Oslo Arbeiderparti har foreslått, nemlig statlig husleieregulering.

Dette forsterkes ytterligere ved at komiteens flertall, bl.a. regjeringspartiene, sier i merknadene at dagens bestemmelser om prisvern har hatt begrenset effekt som middel for å hindre urimelige leienivåer. Videre ønsker de at gjengs leie skal ha betydning tidligere i leieforholdet enn etter at det har vart i tre år – altså igjen en klar føring for at gjengs leie i realiteten skal bli utgangspunktet for leieavtalen, ikke markedsleie.

Dette vil ha mange effekter. Den alvorligste effekten vil åpenbart være at det kommer færre leieobjekter på markedet. Det betyr at boligkøene kommer til å bli lengre. De som mangler boliger, kommer til å få det enda vanskeligere enn det de har i dag. Det kommer til å føre til at vedlikehold av de boligene som spesielt retter seg mot denne gruppen, kommer til å bli dårligere. Det kan også over tid føre til det en opplevde tidligere, nemlig til en svart leieøkonomi, der begrensningen på utleieobjekter og leiepriser gjør at det er de som har muligheter til å betale under bordet, som vil stå først i leiekøen.

Jeg vil advare veldig sterkt mot de føringene fra flertallspartiene som ligger – som pålegg til Regjeringen – i denne innstillingen, og jeg er veldig overrasket over at regjeringspartiene går så langt i å instruere sin egen regjering om å innføre en helt ny husleiepolitikk i Norge.

Ingunn Gjerstad (SV) [12:05:21]: Politikk, herunder lovgivning, er jo i alt sitt vesen en kamp om makt og interesser.

Det bør derfor ikke overraske noen at vi i SV – nå som før – tar parti for de eiendomsløse. Med bakgrunn i mine egne erfaringer både som leietaker og boligeier er det én ting som slår meg som litt uheldig i disse debattene. Altfor ofte gjøres alle som er leietakere, i stedet for eiere, av bolig, til en slags klienter. Men det er jo ikke slik – det trenger i hvert fall ikke å være slik.

Mange får ikke lån, selv om de kunne tenkt seg å eie, bl.a. grunnet manglende, lav eller ustabil arbeidsinntekt, men de klarer godt å leie. En kan bo godt til leie – alene eller sammen med andre – og mange velger faktisk også, hele eller deler av livet, å ikke påta seg økonomiske forpliktelser og lån som binder dem fast.

Det er faktisk slik at over 400 000 arbeidstakere – etter LOs definisjon av lav lønn – er lavtlønnede og kanskje sliter litt på boligmarkedet. Men jeg tror at mange vil føle seg fornærmet over å komme i en kategori som skal hjelpes med særskilte tiltak av «de andre», som er boligeierne. Frihet er som kjent så mangt – ikke bare materiell frihet, selv om den er grunnleggende viktig.

Når det er sagt, må vi legge til rette for å unngå utnytting. Det at alle folk har et boligbehov gir – særlig ved knapphet på boliger – mulighet for spekulasjon, og vi har sett at det faktisk er mye dyrere å leie enn å eie, særlig i byene. Derfor er det vår plikt som lovgivende forsamling å regulere forholdene for å unngå den sterkestes rett, eller at jungelens lov skal rå.

Fremskrittspartiets avtalefrihet er ikke nødvendigvis et gode, verken for boligleiere eller for arbeidstakere. I andre land er det vanligere å leie bolig, og derfor har en også ofte bedre reguleringer av det, nettopp fordi det er en arena der interesser står mot hverandre.

Når kommunalkomiteens flertall har bestemt seg for å be departementet se nærmere på hva som er leieprisene rundt omkring, med sikte på å hindre urimelige leienivåer, er dette veldig bra. Og når vi har et skikkelig statistikkgrunnlag, vil det bli mye enklere å finne en gjengs leie som ikke er markedsleie.

Vi i SV er også veldig fornøyd med de sterke føringene som er blitt lagt for å sikre folk tidsubestemte leieavtaler. Når disse også blir regulert etter regler, vil det skape mer trygghet for den enkelte som leier.

Bolig er et helt grunnleggende behov. Å sikre større trygghet for leietakere er gode steg på veien mot et mer rettferdig samfunn med like muligheter for ulike mennesker.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:09:01]: I Norge har vi en god tradisjon for å stimulere til at folk skal få bo i egen bolig. Egen bolig i et trygt miljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Hovedmålet i Kristelig Folkepartis boligpolitikk er derfor å legge til rette for å få et stabilt boligmarked der alle får mulighet, dersom de ønsker det, til å bo i egen bolig.

Når det er sagt, er det nødvendig og veldig positivt med økt politisk fokus på å styrke leiesektoren. Husleieloven ivaretar sentrale mål i boligpolitikken. Det er viktig at vi sikrer rettighetene til dem som leier bolig, slik at deres bosituasjon kan være trygg og stabil. Dette må selvsagt veies opp mot utleiers motivasjon for å leie ut. Blir det for strengt å leie ut en bolig, vil færre gjøre det. Det er logisk. Vi må også legge forholdene til rette for utleierne, fordi de representerer et helt nødvendig og viktig supplement på boligmarkedet. Det er viktig at vi legger forholdene til rette også for at de skal være villige til å leie ut. Jeg synes at forslaget fra Regjeringen når det gjelder husleieloven, har en god og riktig balanse mellom utleiers og leiers rettigheter.

Husleieloven regulerer plikter og rettigheter i forholdet mellom leier og utleier for en del boliger. Kristelig Folkeparti står sammen med regjeringspartiene og Venstre i flertallet og støtter lovforslaget. Flertallet foretar enkelte presiseringer og ber departementet komme tilbake med nye vurderinger eller foreta oppfølging i forbindelse med forskriftsarbeidet. Dette er det gjort rede for tidligere i denne debatten, og jeg vil slutte meg til det meste av det, istedenfor å gjenta alt.

Endringene som er gjort, er fornuftige endringer ut fra erfaringer en har fått i de årene husleieloven har virket, siden 2000. I det hele tatt er husleieloven en fornuftig og logisk lov. Det er viktig at det blir gjort et arbeid for å gjøre husleieloven kjent for dem som leier bolig. Det er nok mange som ikke kjenner rettighetene de faktisk har. Jeg tror ofte en kan si det slik at det ikke er noe feil med loven, men med oppfølgingen av loven på en rekke punkter.

Utfordringen med overbefolkning i leiligheter har blitt tydelig for oss dette året, til dels gjennom tragiske oppslag i pressen om hvordan f.eks. polske arbeidere har blitt stuet sammen i trange leiligheter for at norske arbeidsgivere skal spare penger. Dette er uverdig, og det er bra at reglene knyttet til overbefolkning blir noe strammet inn, nettopp for å unngå denne typen misbruk. Det må ikke legges til grunn et veldig rigid regelverk på dette området, men proposisjonen gjør hjemmelen litt for vid når den beskriver at en ikke skal legge til grunn en streng norm.

Studentsamskipnadene var aktive under høringen av husleieloven. De pekte bl.a. på problemet med et krav om at en depositumskonto skal opprettes for hver enkelt student. Det vil medføre en ekstrakostnad i administrasjonsutgifter som ville måtte lempes over på studentene. Denne rutinen vil dessuten særlig skape problemer for internasjonale studenter. Før man kan opprette en bankkonto i en norsk bank, må man ha et 11-sifret norsk personnummer fra Folkeregisteret. Det tar gjerne tid, og er ofte ikke klart før lenge etter at studenten har flyttet inn i boligen. Det er positivt at flertallet i innstillingen ber om å få forskrifter på plass til loven som gjør at studentsamskipnadene unntas fra dette kravet. Det er fornuftig. Krav til egen depositumskonto for hver student ville være, som komiteen bemerker i innstillingen, en unødvendig byråkratisk ordning.

Så til slutt: Jeg er enig med representanten Høie, som i sitt innlegg sa at han vil advare mot statlig regulering av leieprisene. Det kan virke som om en ønsker å gå et skritt i retning av det nå, og det er ikke ønskelig. For det er nemlig slik at det er et stort potensial i Norge. Vi har mange kvadratmeter i hus i Norge og plass til å leie ut mye mer av det arealet som finnes. Vi må motivere til at flere ønsker å leie ut deler av sin bolig på en enkel måte, slik at boligprisene vil gå ned for alle dem som har behov for en leid bolig. Vi trenger altså flere, ikke færre utleieenheter.

Vera Lysklætt (V) [12:13:37]: Norge skiller seg ut fra mange land ellers i Europa med en høy andel som eier sin egen bolig. Det betyr at leiesektoren står sterkere i mange andre land enn i Norge. En lav andel leieboere er trolig en av grunnene til at vi i Norge ikke har utviklet egne regler for beboerrepresentasjon på linje med andre land i Europa. En lav andel leieboere bør ikke være et argument for å fortsette å diskriminere leieboeres rett til medvirkning og påvirkning når det gjelder egen bosituasjon.

Venstre foreslår at vi starter med å gi leieboere i utleieeiendommer over en viss størrelse økte rettigheter til medvirkning. Dette er en åpenbar rettighet til medvirkning og deltakelse som er svært regulert i borettslag og boligsameier. Dette må vi overføre også til leiesektoren. For oss er det naturlig at beboere i leiegårder skal få rett til å ytre sin stemme i et leiegårdsstyre om de er for eller mot kameraovervåking i bakgårder og oppganger. Vi tror at beboerne i større grad vil ta del i og ansvar for drift, vedlikehold og bomiljø med økte rettigheter.

Venstre ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag som gir leieboere i boligleieforhold over en viss størrelse, og som forholder seg til profesjonelle utleiere, en lovbestemt rett til medinnflytelse. Dette vil også være i tråd med Venstre ambisjon om å profesjonalisere utleiesektoren, både på utleie- og leietakersiden. Medinnflytelse, dialog og langsiktighet er en viktig del av dette.

Venstre mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere på den andre siden. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. I Norge har vi en særlig tradisjon for å stimulere eid bolig. Vi ser for oss at leiesektoren kommer til å vokse de nærmeste årene, på grunn av både økonomisk uro og økte ungdomskull.

Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett – et enkelt og billig virkemiddel som kan bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Sammen med lovendringer er dette eksempler på enkle tiltak for å organisere sektoren bedre og bidra til mer profesjonalitet. Vi ser også for oss flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren, og utfordrer Regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse. Det er også behov for å styrke informasjonstiltak overfor særlig unge leieboere. Vi ser gjerne for oss at Regjeringen ser på hvilke aktører som kan være aktuelle i en slik sammenheng. Både kommuner, Unginfo, Ungbo, boligsamvirker og studentsamskipnader er det naturlig å vurdere.

Når det gjelder grunnlagt for gjengs leie, er Venstre positiv til å utrede om det er mulig å skaffe til veie et bedre grunnlag for prisdannelse. Internettsatsingen som Studentsamskipnaden i Tromsø har gjort, med å samle utleie- og leietakerinformasjon på én side, sammen med kartinformasjon og bydelsvise sammenlikninger, har ført til at leieprisene har stagnert og korrigert seg. Dette viser at det er en del å hente i leiesektoren på organisering. For øvrig forutsetter vi at det ikke er ment å gjeninnføre husleieregulering. Det framstod som noe underlig at sentrale representanter fra Arbeiderpartiet og SV i Stortinget gikk ut med forslag om husleieregulering samme dag som komiteen avgav sin innstilling i denne lovsaken. Husleieregulering har ikke vært tema i komiteens behandling av denne saken.

Til slutt vil jeg si at Venstre har endret syn på husleietvistutvalgene etter forsøkene som er gjort i Oslo og Akershus. Vi støtter nå en videreføring av disse på permanent basis og mulighetene for å opprette slike utvalg flere steder etter lokale initiativ.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:18:32]: Regjeringa sitt mål er at alle skal bu trygt og godt. Det gjeld uavhengig av om ein eig eller leiger.

Husleigelova skal regulera avtalar om rett til å leiga husrom mot vederlag. Det er likevel slik at den avtalen som blir inngått mellom den enkelte som leiger ut, og leigetakaren, er avgjerande viktig.

Regjeringa varsla i Soria Moria-erklæringa ein gjennomgang av husleigelova. Dagens sak er ei utkvittering av det punktet. Eg registrerer brei støtte frå komiteen til de endringane som no blir føreslege, f.eks. opplysingsplikt ved tidsbestemte avtalar og moglegheit for utleigar til å ta særskild betaling for forbruksbaserte utgifter. Det siste trur eg er bra både for klima og miljø og forbruk totalt sett. Det vil òg vera ein fordel for mange einpersonshushald.

Så blir det samtidig frå fleirtalet si side gjeve nokre klare oppdrag for vidare arbeid. Forslaget til endringar i denne lova vart lagt fram i juni. I løpet av hausten har boligpolitikken, naturleg nok òg situasjonen på leigemarknaden, fått auka merksemd. Så eg har faktisk stor forståing for at det her blir stilt ein del spørsmål ved forskjellige sider ved dagens lov.

Lat meg då kort kommentera følgjande tema: For det fyrste innstramming i forhold til tidsbestemte avtalar. Til det er det å seia at ifølgje SSB er fleirtalet av dei avtalane som blir inngåtte, tidsubestemte. Eg forstår jo intensjonen med innstramming, men der er det nok slik at fakta i saka må på bordet fyrst. Eitt av spørsmåla i leigemarknadsundersøkinga til SSB skal frå neste år vera om det blir inngått tidsbestemte eller tidsubestemte leigeavtalar. Det vil gje betre data.

Så kjem eg til å engasjera eit forskingsinstitutt for å gjera ein konsekvensanalyse av ei eventuell innstramming i bruken av tidsbestemte kontraktar, og i ettertid eventuelt vurdera om det er behov for ytterlegare innstrammingar.

Når det gjeld spørsmålet om prisstatistikk, er det nok slik at han ikkje er så god i delar av landet. Det er samtidig ei ganske omfattande sak å få til god statistikk. Her er det husleigenemnder i mange kommunar som kan bidra til å fortelja meir om kva som er gjengs leige. I Oslo og Akershus kan Husleigetvistutvalet fastsetja kva det skal vera, altså både kva vi kan gjera for å få fram betre statistikk, og om det i forlenginga av det kan vera aktuelt å følgja opp nærare. Spørsmålet om gjengs leige er òg noko som eg må koma tilbake til.

Så er det òg reist eit spørsmål om prisregulering. Det er slik at prisen for å kjøpa bustader ikkje er regulert. Det kan då synest litt spesielt å innføra regulering for den som leiger. Eit viktig motargument er iallfall at det er fare for at det kan bli fleire og ikkje færre utleigebustader på marknaden, og slik må vi ikkje stella oss. Men det er òg noko som eg skal sjå på på kva måte eg kan følgja opp, likeins det som er sagt om depositum.

Så må eg til slutt seia at Husleigetvistutvalet gjer ein formidabel jobb med dei fagfolka som dei har, så eg er faktisk overraska over at det er nokon som helst i komiteen som ynskjer å avvikla akkurat det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:23:49]: Statsråden var i innlegget sitt inne på husleieregulering, men jeg fikk ikke helt tak i hva som var konklusjonen. Jeg har jo forstått at Regjeringen snuser på å innføre denne reguleringen både i Oslo og i resten av landet. Jeg ser at det blir vanskelig å sette en pris på boligene, og at det kan bli en utfordring. Ser statsråden hva som kan bli konsekvensen ved å innføre en slik statlig husleieregulering, som jeg oppfatter at Regjeringen kommer til å gjøre?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:24:34]: Eg vil gjerne svara meir utfyllande på det spørsmålet.

Det er slik at Arbeidarpartiet i Oslo og SV har teke opp denne saka. Dei er opptekne av at det skal vera mogleg for fleire innanfor rimelege grenser få leiga ein bustad. Dei er opptekne av utviklinga i leigesektoren slik som han no er.

Mitt svar vil vera at det ikkje er sikkert at ei regulering vil bety fleire utleigebustader. Det kan bety færre. Det er faktisk òg slik at marknaden snur fort. Ei regulering kan innebera at leigene vil vera høgare enn elles. Difor er mitt svar at det er mange sider ved denne saka som må greiast ut nærare.

Bent Høie (H) [12:25:45]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det veldig mye i merknadene fra regjeringspartiene om gjengs leie som peker i retning av en statlig husleieregulering – både detaljgraden det legges opp til, og også hvordan begrepene brukes. Dette ble forsterket i innlegget fra SV under debatten, der representanten sa «gjengs leie som ikke er markedsleie». Gjengs leie i dag er jo nettopp uttrykk for markedsleien i et område og en paragraf som hindrer at utleier skal kunne ta pris som ligger over markedspris i området.

Er det slik at statsråden kan stille seg bak de merknadene og føringene som ligger i innstillingen fra regjeringspartiene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:26:39]: Eg oppfattar desse merknadene som eit ynske om å sjå nærare på leigemarknaden, bidra til at ein kan få fram fleire opplysningar omkring kva som er den vanlege leiga – og det faktisk til gagn både for den som leiger ut, og for den som er leigetakar. I den grad dette av nokon kan bli oppfatta som ei direkte bestilling med tanke på å innføra prisregulering, vil eg nok eg seia at frå desse merknadene og til ei eventuell slik innføring, er det ein lang veg å gå. Som eg sa i mitt førre replikksvar, her er det nok mykje som då eventuelt må greiast ut nærare. Eg synest det viktige no er å nytta dei instansane som leigetakarane og dei som leiger ut, faktisk har i dag – t.d. dei lokale husleigenemndene.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:27:52]: Situasjonen i Norge i dag er slik at leietakers rettigheter er godt regulert i lovverket og gjennom de endringene som skjer nå, og det er viktig. Det som må følge med, er informasjon til den enkelte leietaker.

Så til utleier. Slik det går fram av i innstillingen, kan det synes som om det ligger en innstramming i forhold til utleier. Det bekymrer Kristelig Folkeparti, fordi det er, som statsråden sa, behov for flere, ikke færre utleieboliger. Kan vi stole på at statsråden i sitt arbeid videre med dette er oppmerksom på at en ikke skal stramme inn overfor utleier, slik at en får tatt i bruk det potensialet som finnes av ledige leiligheter i Norge?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:28:37]: Det står ikkje heilt klart for meg kva eksempel Tørresdal her kjem med. Eg ser at det er fleire frå komiteen som har sagt at i dei endringane som her ligg, er det ein god balanse mellom kva som skal regulerast – som gjeld utleigar på nokre punkt, og som òg gjeld leigetakar. Det som er min intensjon, er framleis å varetaka denne balansen. Det er gjeve nokre bestillingar som spesifikt går på leigetakar. Eg har orientert om korleis eg vil følgja dei opp. Men eg trur at heile lova, inklusiv dei endringane som blir gjorde i dag, er med og fortel at i eit leigeforhold er det to partar, der begge skal varetakast av lovverket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, se side 222)