Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Saera Khan (A) [15:02:39] (ordfører for saken): Husbankloven gir det formelle grunnlaget for styring og
organisering av Husbanken. Det er viktig å presisere at de endringene Odelstinget
gjør i dag, ikke endrer de politiske oppgavene som er lagt til Husbanken.
Husbankens viktigste oppgave er å fremme den statlige boligpolitikken, og
Husbanken forvalter bostøtte og låne- og tilskuddsordninger. Likevel er ikke
Husbanken bare et statlig organ for gjennomføring av boligpolitikken, men også et
viktig kompetansesenter som samler og sprer kunnskap om gode arbeidsmetoder og
vellykkede løsninger, bl.a. for statsutvikling, for byggeskikk og for å skaffe
bolig til dem som er bostedsløse i dag.
Denne typen oppgaver får mer og mer en aktualitet for framtiden, og over tid har
Husbanken også hatt virkemidler knyttet til de andre politikkområder, som
sosialpolitikk, helse- og omsorgspolitikk, integrerings- og inkluderingspolitikk,
utdannings-, kultur- og miljøpolitikk og nærings- og distriktspolitikk.
Husbanken finansierer i dag både bygging av nye barnehager, omsorgsboliger og
skoleanlegg og istandsetting av kirker. Så her er det mye som skjer, og det er mye
ansvar som er lagt til Husbanken.
Statsbudsjettet vet vi omhandler det politiske fundamentet for Husbanken, men
husbankloven utgjør det rettslige grunnlaget. Og det er det sistnevnte vi
behandler i dag.
I proposisjonen foreslår Regjeringen at Husbanken skal være et statlig
forvaltningsorgan under departementet. Husbanken vil nå bli styrt direkte fra
departementet, og dagens regionstyre blir erstattet med et råd. Å styrke
regionenes stilling gjennom et sentralt råd vil gi en mer naturlig, effektiv og
bedre gjennomføring av boligpolitikken, tror – og mener – vi.
I det framlagte lovforslaget blir det også foreslått en navneendring, som vi
støtter og ser positivt på. Vi mener også at forvaltningsloven fremdeles skal
gjelde for Husbanken, og at det skal være muligheter til å klage på enkeltvedtak.
Vi legger også til grunn at de boligpolitiske virkemidlene til kommunene, som bruk
av statslån, i utgangspunktet bør skje på frivillig grunnlag på Husbankens
premisser, og at Husbanken kan knytte spesielle betingelser og vilkår til midler
som blir gitt til kommunene uten særskilt lovhjemmel, så sant det er i tråd med
Husbankens formål. Andre typer statlige pålegg overfor kommunene krever hjemmel i
lov
Det er også slik at eiendomsskatten er gjenstand for en het politisk debatt, og vi
mener at den fortsatt bør være en frivillig kommunal skatt. Vi støtter derfor at
tilsagnet som gir Husbanken hjemmel til å kreve at kommunene gir lette i
eiendomsskatten, ikke videreføres.
Ib Thomsen (FrP) [15:06:05]: Vi ser nå at Husbanken blir brukt som middel for å kunne opprettholde
eiendomsskatten rundt omkring i kommunene.
Regjeringen foreslår at Husbanken skal være et statlig forvaltningsorgan under
departementet, noe jeg ikke har så veldig stor tro på vil bedre situasjonen for
brukerne av Husbanken i dag. Jeg mener at Husbanken og andre norske banker kan
være viktig for forvaltning og gjennomføring av boligpolitikken, men bankene kan
bidra til at virkemiddelbruken kan ses samlet og koordineres, samtidig som
kommunene og byggenæringen får systematisk og dekkende informasjon.
I dag er det først og fremst startlån som er Husbankens tilbud til unge i
etableringsfasen. Husbanken skulle bli en bank først og fremst for
førstegangsetablerere. Med førstegangsetablerere mente man ikke bare ungdom som
første gang kjøpte bolig, men også andre som kunne ha vanskeligheter med å
etablere seg på boligmarkedet. Man skulle også inkludere f.eks. folk som nylig var
blitt skilt. Startlånet gir i dag toppfinansiering til førstegangs kjøp av bolig,
og tildeles via kommunen.
Det er nettopp nå de unge skulle hatt mulighet til å skaffe seg sin første bolig.
Men finanskrisen gjør at de unge sliter med å få kjøpt seg bolig. Selv om staten
har gått kraftig inn med midler i bankene, er det ikke stilt noen krav om at unge
skal få lån. Det er helt stopp på utlånsfronten. Det er sågar slik at unge får
knapt levert en søknad, fordi det lånes ikke ut penger i dag. Nå sitter bankene og
slikker sine sår og gjør opp status, for å se hvor godt år de har hatt, med den
konsekvens at det er de unge som blir skadelidende. De unge blir ekstra hardt
rammet når bankene strammer inn lånemulighetene. Det bør bekymre politikerne og
Regjeringen at det vil komme 100 000 flere ungdommer mellom 20 og 30 år inn på
boligmarkedet de neste ti årene. Mange flere ungdommer får ikke lån til å kjøpe
seg bolig, siden ingen av bankene vil låne dem hele kjøpesummen.
Hvor dyp, hvor omfattende og hvor langvarig nedturen vil bli, er det ingen som
vet. Men dette vil helt sikkert påvirke de unge som ønsker å etablere seg. Jeg
viser spesielt til de store ungdomskullene som skal inn på boligmarkedet de
kommende år.
Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet vil stemme imot forslagene. Vi
mener at organiseringen av det nye organet under departementet ikke vil bedre
situasjonen for dem som trenger Husbanken.
Bjørg Tørresdal (KrF) [15:09:33]: Man kan si mye bra om Husbanken. Husbanken forvalter bostøtte, låne- og
tilskuddsordninger og medvirker til å formidle kunnskap innenfor det
boligpolitiske området.
Regjeringen har fremmet et forslag til en ny lov om Husbanken. Loven skal være en
fullmaktslov, som gir det formelle grunnlaget for styring og organisering av
Husbanken. Regjeringen foreslår at Husbanken skal være et statlig
forvaltningsorgan under departementet, at hovedstyret avskaffes, og at dagens
regionstyre blir erstattet med regionale råd. Det foreslås videre å gjøre
departementet til klageinstans for vedtak Husbanken gjør, og finansieringen av
Husbanken skal fortsatt foregå ved bevilgninger over statsbudsjettet og lån fra
staten. Forslagene endrer ikke de politiske oppgavene som er lagt til Husbanken.
Det skal fortsatt være slik at statsbudsjettet omhandler det politiske fundamentet
for Husbanken, mens husbankloven utgjør det rettslige fundamentet for Husbanken.
Det offisielle navnet, Den Norske Stats Husbank, foreslås endret til Husbanken.
Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å endre navnet Den Norske Stats Husbank
til Husbanken.
Vi ser også at Regjeringens forslag om å gjøre Husbanken til et forvaltningsorgan
direkte underlagt departementet gir klarere rollefordeling. Men vi mener at
forslaget om å erstatte dagens nasjonale og regionale styrer risikerer å føre til
mer, ikke mindre, uklarhet. Det er svært usikkert hva slike råds egentlige
funksjon vil være når oppgavene består i å gi råd, ikke å fatte beslutninger.
Kristelig Folkeparti mener, i likhet med resten av opposisjonen, at styrene har en
viktig legitimerende funksjon for Husbankens virksomhet, bl.a. fordi
styremedlemmene i stor grad er politisk aktive. Styrene bidrar på den måten til å
knytte viktige bånd mellom Husbanken og lokale politikere. Husbankens styre
arbeider etter klare mål og prioriteringer og kontrolleres årlig av
Riksrevisjonen.
På denne bakgrunn vil Kristelig Folkeparti gå sammen med Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre og stemme imot lovforslaget.
Så til slutt: Det har sneket seg inn en feil i innstillingen. På side 2, første
spalte, siste avsnitt i komiteens merknader står det:
«Komiteen har ingen andre merknader og støtter Regjeringens forslag til
endringer i lov om Husbanken.»
Denne linjen må rettes til:
«Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartiene, ønsker å støtte
innstillingen.»
Kristelig Folkeparti har her valgt å gå sammen med resten av opposisjonen.
Presidenten: Presidenten merker seg at det har skjedd en feil i innstillingen, som vil bli
rettet opp.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:12:26]: Eg kan aller fyrst trøysta alle som no er urolege for Husbanken si noverande og
framtidige rolle, om det skal bli ei endring der. Det er ikkje forslaget til ny
lov meint å bidra til. Dei oppgåvene som er lagde til Husbanken, skal liggja der.
Det nye forslaget er tilpassa dei oppgåvene Husbanken har, og som ein ventar at
dei vil få. Husbanken skal vera det statlege organet for bustadpolitikken.
Eg må seia at eg gjennom tida som kommunal- og regionalminister verkeleg har lært
å setja pris på den reiskapen Husbanken er i så måte. Den eine delen er å forvalta
bustøtte og låne- og tilskotsordningar. Men Husbanken er i dag fyrst og fremst eit
kompetansesenter som samlar kunnskap, og som spreier kunnskap både om gode
arbeidsmetodar og vellukka løysingar. Rolla som rettleiar er meir sentral enn
mange er klar over. Blant anna har Husbanken kompetanse på miljø- og
energiområdet, når det gjeld tettstadutvikling og byggjeskikk, i tillegg til at
Husbanken òg har stor kompetanse på å bidra til at folk kjem seg i hus i dette
landet, altså bidra i kampen mot bustadløysa. Det betyr at Husbanken pr. dato er
involvert i ei rekkje program av ulike slag og ei rekkje samarbeidsprosjekt av
ulike slag. Når det gjeld bustadløyse, er det slik at over halvparten av kommunane
no har utarbeidd ein bustadsosial handlingsplan. Der er altså Husbanken tungt inne
og gjev råd og rettleiing.
Når det gjeld dei økonomiske verkemidla, blir dei no for ein stor del kanaliserte
gjennom kommunane. Det er jo med på å understreka behovet for eit tett, godt og
nært samarbeid mellom Husbanken og den enkelte kommunen.
Kva betyr så dette for dei som i dag sit i styret i Husbanken? Det er rett og
slett slik at styret i Husbanken ikkje har den same funksjonen som tidlegare.
Husbanken har gått frå å vera ein bank til å vera eit kompetansesenter. I forhold
til andre statlege styre har heller ikkje Husbankens styre lenger dei funksjonane
som eit statleg styre pleier å ha.
Så då er spørsmålet: Er det eit alternativ å kutte ut styret? Det er der vi har
valt modellen: å gjere styret om til eit råd. Den delen av arbeidet til dagens
styre som går på å vera ei antenne lokalt og regionalt – altså det å fanga opp kva
som rører seg av ulike spørsmål og tema i bustadmarknaden, korleis situasjonen er
i dei ulike regionane – er viktig. Difor skal regionale råd vera bindeleddet
mellom dei regionale kontora i Husbanken overfor samfunnet, overfor dei ulike
brukargruppene og overfor det politiske nivået i kommunane.
Det neste spørsmålet er: Kva så med det sentrale styret i Husbanken? Der har vi
valt same modell – eit sentralt råd som er eit bindeledd til statsråden, og som
formidlar erfaringane frå gjennomføringa av bustadpolitikken lokalt, slik at dei
kan fangast opp i dei etablerte politiske systema og i dei andre systema vi har i
dag. Det er difor dette rådet skal vera samansett av medlemmer i dei regionale
råda.
Så høyrer eg at representanten Tørresdal peiker på fordelen ved at dagens styre er
politisk samansett. Det synest eg er ei viktig påpeiking. Dersom ein skal
reflektere situasjonen lokalt, er det viktig å ha ulike innspel frå politisk hald.
Eg skal sjå på korleis eg skal følgja opp dette i det vidare arbeidet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 399)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om Husbanken
§ 1 Oppgåver
Husbanken skal fremja bustadføremål i samsvar med overordna retningsliner.
Husbanken skal forvalta bustønad og låne- og tilskotsordningar og medverka til å
utvikla og formidla kunnskap om mål, metodar og resultat innanfor sitt saksområde.
Departementet kan gje Husbanken andre oppgåver, medrekna å forvalta ordningar på
andre område.
Departementet kan gje forskrifter om verksemda og verkemidla til Husbanken.
§ 2 Verkeområde
Lova gjeld på Svalbard. Departementet kan fastsetja særlege reglar ut ifrå tilhøva
på staden.
§ 3 Tilknyting til staten
Husbanken er eit statleg forvaltningsorgan underlagt departementet.
§ 4 Leiing og organisering
Husbanken vert leidd av ein administrerande direktør som vert utnemnd av Kongen i
statsråd.
Husbanken skal ha eit hovudkontor.
Departementet kan fastsetja at Husbanken skal ha regionkontor og kor dei skal
liggja.
Departementet kan utnemna eit regionalt råd for kvart regionkontor. Det kan
opprettast eit sentralt råd med representantar frå dei regionale råda.
Departementet fastset mandat for råda.
§ 5 Partsevne
Husbanken opptrer som part på vegner av staten i søksmål som er knytte til
verksemda.
Departementet kan i enkelte saker overta utøving av partsstillinga.
§ 6 Klage
Departementet kan fastsetja forskrift om særskild klageinstans for enkeltvedtaka
til Husbanken.
§ 7 Finansiering
Verksemda og verkemidla til Husbanken vert finansierte ved løyvingar over
statsbudsjettet og ved lån frå staten.
§ 8 Utlån
Lån i Husbanken vert forrenta etter føresegner som Stortinget fastset.
Departementet gjev forskrifter om tilbakebetaling av lån, rentesatsar, gebyr, o.l.
Departementet kan òg fastsetja føresegner om gebyr i tilknyting til etablering og
forvaltning av lån.
Husbanken kan gje utsetjing av betaling av renter og avdrag. Husbanken kan delta i
gjeldsforhandlingar.
§ 9 Ettergjeving av krav
Husbanken kan ettergje krav om å betala tilbake lån, tilskot eller stønad, som ein
må rekna med at det ikkje er mogleg å driva inn.
§ 10 Rett til statleg bustønad
Etter retningsliner som vert fastsette av Stortinget, skal det gjevast bustønad
til personar som bur i visse grupper av bustader og som buutgiftene verkar særleg
tyngjande for.
Utgiftene til bustønad vert dekte av staten og eventuelt av kommunane etter
retningsliner som Stortinget fastset.
Stønadsordninga vert administrert av Husbanken og kommunane, om ikkje anna er
fastsett av departementet. Departementet kan gje føresegner om at huseigarar skal
medverka ved søknadshandsaming, kontroll og utbetaling.
§ 11 Overføring av krav på bustønad
Uforfallen fordring på bustønad kan berre overførast til kommunal styresmakt.
Føresetnaden er at det vert gjeve tilskot til dekning av buutgifter for same
tidsrom. Det same gjeld overføring av bustønad til dekning av lån eller avdrag og
renter på lån som skal dekkja buutgifter.
Når særlege grunnar tilseier det, kan departementet samtykkja i at ein kommune
trer inn i retten til bustønad, utan at det vert henta inn erklæring om overføring
frå den som har rett til stønad. Føresetnaden er at kommunen gjev ytingar lik dei
som er nemnde ovanfor.
§ 12 Utlevering av opplysingar
Når allmenne interesser tilseier det, kan departementet ved forskrift eller ved
samtykke i dei enkelte tilfella fastsetja at opplysingane i bustønadregisteret kan
brukast av anna offentleg styresmakt. Føresegna om teieplikt i forvaltningslova
gjeld elles.
§ 13 Ikraftsetjing o.a.
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.
Frå same tid vert lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank oppheva.
Forskrifter gjevne i medhald av lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank
gjeld òg etter at lova her tek til å gjelda.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 39 mot 35 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.45.34)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten antar at
de samme partiene som er nevnt, altså opposisjonen samlet, vil gå imot lovens
overskrift og loven i sin helhet? – Det nikkes.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 39 mot 35
stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.46.10)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.