Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Anders Anundsen (FrP) [15:15:16] (ordfører for saken): Jeg har nok en gang lyst til å takke komiteen for et
utmerket samarbeid. Denne saken henger sammen med den proposisjonen som Stortinget
behandlet for bare noen minutter siden, og bakenfor den ligger det store
tverrpolitiske kirkeforliket.
For å få gjennomført det valget som skal gjennomføres til høsten, er det nødvendig
med en hjemmel for forsøket. I høringen som komiteen har avholdt om denne saken,
har det vært en enstemmig tilslutning til det lovforslaget som ligger til
behandling.
Det er imidlertid ett område hvor det har vært en viss uenighet, og det er
nødvendigheten av at departementet skal være nødt til å godkjenne de reglene som
Kirkemøtet velger å vedta for valget. Der har Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
et alternativt forslag, der en ikke er avhengig av departementets godkjenning, men
at en legger til grunn det vedtak Kirkemøtet fatter for valgordningen. Det henger
sammen med at departementets hovedbegrunnelse for å ha denne
godkjenningsmuligheten skal være av økonomisk art. For Fremskrittspartiets
vedkommende er det rimelig klart at det er Stortinget som er bevilgende myndighet,
og Kirken må uansett i de vedtak de fatter, forholde seg til de økonomiske rammene
som Stortinget til enhver tid vedtar.
I høringen gav Kirkerådet uttrykk for at de legger til grunn at departementet ikke
blander seg inn i Kirkemøtets vedtak, selv om det i hjemmelen gis rom eller
mulighet for det. Opposisjonen er ikke like trygg som Kirkerådet, og det er derfor
dette forslaget ligger her. Samtidig mener i hvert fall Fremskrittspartiet at
mindretallsforslaget samsvarer mye bedre med det som vil være fremtidens
kirkeordning, hvor den statlige styring og kontroll over Kirken vil være betydelig
redusert.
Det er et område som er tatt opp i proposisjonen som ikke har direkte sammenheng
med selve lovforslaget, men som knytter seg til en debatt i offentligheten som har
pågått en stund, nemlig Kirkens ønske om å styrke presesfunksjonen. Det er i den
sammenheng lagt opp til fra Kirkens side at de ønsker å opprette et tolvte
bispeembete som skal håndtere presesordningen, og på den måten styrke den
kirkelige ledelse og kontakten med offentlige myndigheter.
I høringen ble det klart at veldig mye er uavklart når det gjelder forholdene
rundt den tolvte biskopen. Vi hørte også at bispedømmerådet var ute og sa at deres
støtte til den tolvte biskopen var avhengig av hvor den tolvte biskopen skulle
lokaliseres, og at det hadde vært en rekke ulike forhold som hadde vært gjenstand
for debatt. Derfor er det veldig bra at en enstemmig komité er enig om at hele
dette spørsmålet skal reises inn for Stortinget og legges frem som egen sak. Jeg
tror det er trygt å si at det er tverrpolitisk enighet om at Kirkens ønske om en
styrket presesfunksjon har veldig god gjenklang i dette hus.
Jeg vil med dette ta opp mindretallsforslaget og samtidig gjøre oppmerksom på at
samtlige partier vil støtte innstillingen til slutt, om enn noen da subsidiært.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslag han refererte til.
Torfinn Opheim (A) [15:19:19]: Saksordfører Anundsen har lagt fram saken på en god og grei måte, og jeg skal
derfor i det lengste forsøke å unngå å repetere altfor mye av det som allerede er
sagt. I den anledning kan jeg bare vise til Ot.prp. nr. 34 for 2008–2009 og
selvfølgelig innstillingen fra komiteen.
Komiteen har som sagt stort sett vært enig i alt når det gjelder denne saken. Det
er jo bra, ikke minst for Den norske kirke som dermed vet at Stortinget står bak
det arbeidet som nå skal gjøres i Kirken.
Hele saken dreier seg om en viktig del av den politiske avtalen som alle partiene
på Stortinget skrev under i fjor vår. Den avtalen dreide seg om utviklingen av
forholdet mellom staten og Den norske kirke, og den delen jeg sikter til i denne
avtalen, dreier seg om demokratiutviklingen. I dette ligger det bl.a. hvordan en
skal legge til rette for kirkevalget som skal avholdes til høsten. Vi vet at det
har vært gjort forskjellige forsøk og tiltak tidligere for å få opp
valgdeltakelsen, både ved valgene i 2001, 2005 og 2007. Da dreide det seg om
forskjellige informasjonstiltak, valgkort, forholdstallsvalg, osv. Selv om
forsøkene har vært gjort og erfaringene fra disse har blitt trukket, trengs det nå
en ny forsøkshjemmel i kirkeloven fordi forsøkene denne gangen også handler om en
ny sammensetning av bispedømmerådet og Kirkemøtet.
Når det gjelder presesfunksjonen i Bispemøtet, har ikke komiteen endelig
konkludert her, i hvert fall ikke i denne komitébehandlingen.
Vi har merket oss at Bakkevig-utvalget mener at presesfunksjonen bør styrkes, og
at dette utvalget tok til orde for opprettelsen av et tolvte bispeembete.
Bispemøtet har i sitt høringssvar til Bakkevig-utvalgets innstilling sagt at de
støtter utvalget når det gjelder forslaget om å styrke presesfunksjonen.
Bispemøtet har også i eget vedtak bedt om at det opprettes et tolvte bispeembete.
På vegne av flertallet støtter vi det å styrke presesfunksjonen og å opprette et
tolvte bispeembete. Vi er kjent med at det fortsatt gjenstår uløste
problemstillinger som f.eks. valgordning, spørsmål om eget bispedømme for preses
og ikke minst stedsplassering. Vi ser derfor fram til at Regjeringen framlegger en
egen sak for Stortinget hvor disse problemstillingene blir avklart.
Med dette støttes innstillingen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:22:16] (komiteens leder): Jeg vil også her først bare gi tilslutning til det
saksordføreren – og for så vidt også de andre talerne – har sagt, at dette er en
sak hvor det er stor enighet, med unntak av det ene forslaget som representanten
Anders Anundsen tok opp på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Det er ikke grunn til å knytte så veldig mange kommentarer til så mye annet enn
akkurat presesfunksjonen, fordi jeg oppfatter at det fra statsrådens og
departementets side er en vilje til å gjøre noe for å styrke presesfunksjonen. Det
har vært et tydelig og uttrykt ønske både i den høringa komiteen hadde i
forbindelse med behandlinga av saken, og et tydelig ønske fra Bispemøtet og fra
Kirkemøtet. Begrunnelsene for en styrket presesfunksjon er jo mange, og jeg skal
ikke gå inn i disse her. Men det er bare all grunn til å slå fast, i hvert fall
fra Høyres side, en støtte til Kirkens ønske om en styrket presesfunksjon.
Det vil jo da bli framlagt en egen sak for Stortinget om dette, og det er derfor
ikke noen større diskusjon om den nærmere innretninga av en styrket presesfunksjon
eller et tolvte bispeembete i dag. Men jeg vil bare få uttrykke fra Høyres side at
vi deler det syn Kirken har på nødvendigheten av å styrke presesfunksjonen. Det er
en krevende funksjon, og man har vel kanskje sett opp gjennom de siste åra et
stadig tydeligere behov for en styrking, all den tid Kirken forventes å være mer
til stede både i folks liv og i den generelle samfunnsutviklinga, og at det derfor
også er viktig med en styrket presesfunksjon. Men det har også vært viktig for
Høyre å signalisere gjennom behandlinga i komiteen at når vi nå får en løsere
tilknytning mellom stat og kirke, er det også naturlig at det er Kirken sjøl som
bidrar til en utforming av de nærmere reglene om hvordan denne presesfunksjonen
skal utøves.
Dagrun Eriksen (KrF) [15:24:34]: Heller ikke denne saken har de store konfliktlinjer i seg. Den er en nødvendig
oppfølging av forliket om forholdet mellom stat og kirke som vi kom til enighet om
i fjor.
Statskirken har de siste tiår fått økt selvstyre, med demokratisk valgte organer
som menighetsråd, bispedømmeråd og kirkeråd, og med et eget kirkemøte. Kirkemøtet
er også lovgivende forsamling i indrekirkelige spørsmål. I mange saker har Kirkens
egne organer overtatt ansvaret på det åndelige/teologiske området, riktignok på
delegasjon, utenom utnevning av de øverste lederne.
Jeg er glad for at vi gjennom avtalen starter en prosess hvor partenes felles mål
er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til
kirkelige organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. Et element i dette var også at
det skulle igangsettes en demokratireform, slik også Den norske kirke selv ønsker
og har jobbet med over lengre tid. Avtalen slår fast hvilke elementer som skal
gjennomføres: Økt bruk av direktevalg, kirkelig valg skal gjennomføres samtidig
med offentlige valg, og reelle valgmuligheter. Dermed er dette en reform som skal
vurderes ut fra struktur og ikke i form av et prosentmål for valgdeltakelsen.
Det handler om at vi nå skal legge til rette for at alle medlemmer i Den norske
kirke har mulighet til – og at det er lett og enkelt – å delta og være med og
påvirke i Den norske kirke.
I proposisjonen tas også spørsmålet om en styrket presesfunksjon opp. Bakgrunnen
for forslaget er at Bispemøtet, med støtte fra Kirkemøtet, har bedt om at en slik
funksjon styrkes. Det er ingen tvil om at det innebærer en stor merbelastning å ha
presesvervet i tillegg til det å være biskop i et bispedømme.
I dag velges preses for en periode på fire år. Preses skal sørge for at biskopene
innkalles til møte, samt lede forhandlingene i plenumsmøtene og i arbeidsutvalget.
Preses er for øvrig fast oppnevnt representant i Kirkerådet og i det nordiske
primatmøtet. Dessuten skal preses representere Bispemøtet i media og i
sentralkirkelige og økumeniske sammenhenger dersom ikke annen biskop er valgt.
Preses får med andre ord en nasjonal rolle med offisielle oppdrag i inn- og
utland. En viktig funksjon, som også er økende i omfang, er kontakten med media.
Preses blir i stor grad Den norske kirkes offisielle representant i riksmediene.
Med de økte kravene og oppgavene som gjennom årene er tillagt presesfunksjonen, er
det naturlig at det ikke lenger er mulig å kombinere disse to funksjonene. Derfor
støtter Kristelig Folkeparti departementets forslag om å styrke presesfunksjonen
og at dette også vil omfatte å opprette et tolvte bispeembete, fordi dette er i
tråd med Kirkens eget ønske.
Det gjenstår fortsatt mye arbeid og mange uløste spørsmål før en slik nyordning
kan innføres. Komiteen har samlet seg om at vi legger til grunn at Stortinget får
til behandling en sak om styrking av presesfunksjonen i Kirken etter at Kirken
selv har tatt stilling til hvilke modeller den mener er mest aktuelle for styrking
av presesfunksjonen.
Det er nok ikke noen overraskelse at for Kristelig Folkeparti vil det være Kirkens
standpunkter som vil være retningsgivende for hvordan vi vil utforme en slik type
presesfunksjon, og hvordan opprettelsen av et tolvte bispedømme vil se ut i tiden
framover.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [15:28:23]: Det gjelder det som de fleste har stanset opp ved, nemlig presesfunksjonen. Slik
komiteen sier det, er jo alle enige om at presesfunksjonen bør styrkes, slik
Kirken sjøl også sier det. Bispemøtet har jo også i eget vedtak bedt om at det
opprettes et tolvte bispedømme.
Senterpartiet har avholdt sitt landsmøte for noen uker siden og vedtatt programmet
for neste stortingsperiode. I dette programmet, under kirke, står det at Trondheim
skal være kirkehovedstad. Det slår Senterpartiet fast. Så er spørsmålet hva en
legger i dette at Trondheim skal være kirkehovedstad. Men jeg synes det er viktig
å si fra denne talerstolen at det har Senterpartiet sagt på sitt landsmøte og i
programmet for neste periode, og at det vil være bestemmende for Senterpartiet i
forhold til hvordan vi vurderer dette med presesfunksjonen og det tolvte
bispedømme. Jeg har lyst til å si – som også Dagrun Eriksen sa – at Senterpartiet
selvfølgelig også vil lytte til hva Kirken sier, men det er jo viktig å
understreke at avgjørelsen om dette faktisk skal tas her i Stortinget.
Odd Einar Dørum (V) [15:30:31]: Venstre står bak innstillingen, for i hovedsak er det den lovmessige oppfølgingen
av statskirkeforliket fra i fjor, som vi har uttrykt glede over og tilfredshet
med, som her får sin praktiske oppfølging. Vi står sammen med Høyre og
Fremskrittspartiet om en del av saken, men vi vil, som vi har uttrykt, sammen med
de to partiene stemme subsidiært for innstillingen.
Når det så gjelder den saken som er blitt en sak i saken, nemlig presesfunksjonen,
vil jeg bare si følgende: Venstre støtter den tanken at vi skal få et tolvte
bispeembete, og vi støtter den tanken at vi skal styrke presesfunksjonen. Men vi
er også av den oppfatning at det er veldig mye som ikke er avklart i saken, og
derfor ser vi også fram til at Stortinget får en sak som viser hvilke modeller vi
skal arbeide etter.
Statsråd Trond Giske [15:31:21]: Forslaget om endringer i kirkeloven som behandles i dag, følger opp avtalen om det
framtidige forholdet mellom stat og kirke som ble inngått mellom samtlige
politiske partier på Stortinget 10. april i fjor, og behandlingen av
stortingsmeldingen om stat og kirke.
Den politiske avtalen vi kaller kirkeforliket, bygger på at det skal gjennomføres
en prosess som innebærer at utnevning av biskoper og proster overføres til andre
kirkelige organ enn kirkelig statsråd. Avtalen forutsetter at det først skal
gjennomføres en demokratireform, og den stiller visse krav til innholdet i
reformen. Reformen skal bidra til å gi Kirkens organer en sterkere legitimitet og
forankring hos kirkemedlemmene.
For å legge rettslig og finansielt til rette for at reformen kan skje i tråd med
forutsetningene som er lagt inn i den politiske avtalen, har Regjeringen lagt fram
én odelstingsproposisjon og én stortingsproposisjon. Det er nær sammenheng mellom
lovforslaget og forslaget om en tilleggsbevilgning til gjennomføring av
demokratireformen, som vi behandlet i Stortinget for noen minutter siden.
Jeg er glad for at hele komiteen følger opp forslaget til endring i kirkeloven.
Endringen er nødvendig for at de kirkelige valgene i 2009 kan gjennomføres etter
de valgreglene som Kirkemøtet har vedtatt. Kirkemøtet får myndighet til å
fastsette valgregler som avviker fra kirkelovens bestemmelser om sammensetning av
bispedømmerådene og Kirkemøtet. Det er i tråd med dagens myndighetsfordeling og
med føringen i den politiske avtalen om at demokratireformen skal gjennomføres i
samarbeid mellom kirkelige og statlige organer. På samme måte er det Kirkemøtet og
Kirkerådet som får hovedansvaret for gjennomføringen av reformen.
Komiteen konstaterer at Kirkemøtets opplegg for valgene på en god måte ivaretar
forutsetningene i den politiske avtalen og demokratiseringsarbeidet i Kirken. Det
er jeg glad for. Reglene legger bl.a. opp til at det skal etableres reelle
valgalternativer, økt bruk av direkte valg og kirkevalg samtidig med
stortingsvalget i september. Det skal gjennomføres valg til bispedømmeråd og
Kirkemøtet etter to ulike modeller, og valgene skal evalueres. Valgreglene bygger
i stor grad på forslagene fra Bakkevig-utvalget.
Et av spørsmålene som ble berørt i den store høringsrunden om kirkedemokratiet,
var presesfunksjonen. I lovproposisjonen tar vi også opp spørsmålet om å styrke
presesfunksjonen i bispemøtet. Denne saken er tatt opp i tilknytning til arbeidet
med demokratireformen, og den handler bl.a. om å opprette et tolvte bispeembete i
Den norske kirke. En preses som har mer tid til å følge opp arbeidet blant
biskopene og drive et aktivt internasjonalt arbeid, vil være en stor styrke for
Den norske kirke. Det er riktig, som det ble sagt her fra Dagrun Eriksen, at det
er en stor belastning å være leder for et stort bispedømme, samtidig som man nå
får mer og mer internasjonalt arbeid og er Kirkens ansikt utad i mange ulike
sammenhenger sammen med – selvsagt – Kirkerådets leder.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen går inn for å styrke presesfunksjonen og
for å opprette et tolvte bispeembete. Etter å ha fått Stortingets prinsipielle
tilslutning kan vi starte arbeidet med hvordan presesfunksjonen kan styrkes i
praksis. For det er også helt korrekt, som flere av representantene sa fra
talerstolen, at her er det mange detaljer som må avklares. Skal det være et eget
bispedømme? Skal det velges blant de biskopene som er utnevnt, eller skal det være
en ny? Det er mange slike ting som krever sin avklaring, også lokaliseringen, som
noen har vært inne på her. Vi vil legge fram en sak for Stortinget om detaljene i
dette og har ambisjon om å gjøre det i løpet av året, selvsagt etter at Kirkens
organer har behandlet saken grundig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 466)
om endring i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke
I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke skal § 24 nytt åttende ledd lyde:
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.