Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter. I tillegg foreslås 5 minutters taletid til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:36:35] (ordfører for saken): Næringskomiteen har hatt til behandling Ot.prp. nr. 15 om ny dyrevelferdslov. Dette har vært en sak som næringskomiteen har brukt lang tid på. Vi har hatt en omfattende høringsprosess, og etter min oppfatning har vi også hatt en god behandling i komiteen, noe som har medført at opposisjonen har fått gjennomslag for innspill som vi har kommet med, og også innspill som har kommet fram under høringen, har fått gjennomslag. Jeg ønsker å gi regjeringspartiene ros for at man har kommet både enkelte høringsinstanser og opposisjonen i møte, og jeg kommer tilbake til enkelte av punktene.
I Norge tror jeg de aller fleste er helt enige om at vi skal ha et sterkt dyrevern. De som omgås dyr og eier dyr, enten det er som profesjonelle innenfor landbruk, annen type husdyrhold eller innenfor kjæledyrholdet, er av den oppfatningen at dyr skal behandles på en god og verdig måte. Denne nye dyrevelferdsloven vil bidra til det. Loven har også fått navnet dyrevelferdslov i forhold til dyrevernlov tidligere. Det forsterker synspunktene om at vi ønsker en sterkere fokusering på dyrevelferd.
Formålet med loven er at loven skal fremme en god dyrevelferd og respekt for dyr. Vi som mennesker skal ha stor respekt for og behandle andre levende vesener her på jorda med den respekt og verdighet som de også fortjener. Det skal ikke hindre at vi kan benytte dyr til den nytten som også menneskene har, f.eks. innenfor jordbruket, for å skaffe oss den maten vi trenger.
Den nye loven kommer også på bakgrunn av ny forskning. Man har fått betydelig mer kunnskap om hvilke behov dyr har, hvilke følelser dyr har, og hvilken sanseevne dyr har. Det har vi som medlemmer fått betydelig kunnskap om gjennom høringsprosessen og de innspill som er kommet der. Det er viktig å understreke at dette er ny kunnskap som har bidratt til grunnlaget for den nye loven.
Norge skal være ledende i verden innenfor dyrevern. Da er det naturlig at vi stiller stadig strengere krav, basert på den nye kunnskapen som vi har, til de av oss som skal omgås dyr og holde dyr, enten det er som privatpersoner eller innenfor næringsvirksomhet.
Like fullt har det vært noen stridstemaer under behandlingen av denne saken. Jeg skal ta noen av dem med en gang. Det kanskje største spørsmålet i denne saken er spørsmålet om dyrs egenverdi. Regjeringen hadde i høringsforslaget, som de sendte ut før de sendte proposisjonen til Stortinget, en setning i § 3 om dyrs egenverdi. Den lød:
«Dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.»
Det ble et betydelig påtrykk under komiteens behandling av saken for at begrepet «dyrs egenverdi» skulle tas inn i lovteksten igjen fordi det ville gi dyr en sterkere rettslig stilling enn hva loven ville gi uten at dette uttrykket var med. Et flertall i komiteen, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har tatt med dette begrepet og den setningen som da ble tatt ut etter departementets høringsrunde.
Nå er det slik at jeg tror at alle partier mener at dyr skal ha en egenverdi, og at vi bl.a. skal behandle dyr med en stor grad av respekt. Som saksordfører har jeg under sakens behandling hatt problemer med å få definert hvilken endring det vil bli for dyrs velferd når begrepet «egenverdi» blir tatt med i lovteksten. Jeg tror at de som skal fortolke denne loven, det være seg forvaltningen eller rettssystemet, vil få en betydelig utfordring med å få definert dette begrepet. Flertallet har i sine merknader skrevet at begrepet «egenverdi» ikke skal få noen betydning for slik vi kjenner dyreholdet i dag. Da vil jeg spørre: Hva er poenget med å ta med et slikt begrep dersom det ikke skal bidra til en betydelig bedring av dyrs rettsstilling? Da er spørsmålet: Hvilke konsekvenser vil dette få for det alminnelige dyreholdet? Vil det medføre noen innstramninger for dem som i dag holder dyr innenfor landbruket, innenfor fiskerinæringen eller innenfor kjæledyrholdet? Vil dette medføre at dyr blir definert som noe annet enn «ting»? I norsk rett fram til i dag er dyr å anse som «ting» i rettslig forstand.
Som sakens ordfører har jeg sendt et spørsmål til statsråd Lars Peder Brekk om dette. Han skriver følgende:
«Det vil ikke ha noen dyrevelferdsmessige konsekvenser å ta inn begrepet egenverdi i lovteksten. Som nevnt vil begrepet kun ha en symbolverdi og ikke i seg selv bidra til bedre dyrevelferd.»
Det er mange aktører som er opptatt av dyrevern, som under høringen har gitt uttrykk for at de håper at det å ta inn begrepet «egenverdi» vil bedre dyrs rettsstilling. Når statsråden skriver som han har gjort i brevet til komiteen av 10. februar d.å., er det klart at han på en måte kaster blår i øynene på dem som hadde håpet at dette skulle bidra til en bedre rettsstilling. Som sakens ordfører kan jeg ikke være med på å ta inn et begrep i en lovtekst når det er uklart hvilke rettslige konsekvenser det vil få for dyr eller for dem som skal holde dyr, selv om vi alle er enige om at vi skal holde fanen for dyrevern høyt, og vi skal gi dyr en høy grad av verdi. Spørsmålet er: Hvor langt går dette begrepet?
Loven inneholder også en paragraf om hjelpeplikt, at den som påtreffer dyr som har behov for hjelp, skal bidra til å hjelpe dyret eller umiddelbart varsle. Det er da også en paragraf om en varslingsplikt. Det har også vært debatt om dette med kompetanse hos dyreeier, og vi har hatt en debatt nå i vinter om man skulle stille krav til bønder som har god erfaring med å holde dyr, og også folk som har agronomutdanning, om at de skal pålegges ekstra kursing når det gjelder dyrehold. Her sier komiteen at agronomutdanning skal være tilstrekkelig utdanning i forhold til dette. Men flertallet sier at man også skal kunne kreve annen type kurs.
Det har vært en debatt om merking. Komiteen ønsker å få utredet en obligatorisk merking av katter og hunder.
Til rovdyr: I originalteksten ble det tatt inn et forslag om at dyreeier har plikt til å verne buskapen sin mot rovdyr. Dette er fjernet under behandlingen, og det er positivt. Når Mattilsynet pålegger beitenekt for bønder som er helt avhengig av å bruke sin utmark, gir dette en uholdbar tilstand i Bygde-Norge. Da har jeg ikke fått kommet gjennom alt jeg skulle si. Loven vil i hvert fall styrke dyrevernet i Norge betydelig, og jeg tar opp de forslag som Fremskrittspartiet står som forslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp de forslag han viste til. Jeg går ut fra at det er forslagene nr. 1–4, hvor Fremskrittspartiet er medforslagsstiller sammen med andre. Stemmer det?
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:47:10]: Det stemmer.
Arne L. Haugen (A) [15:47:34]: Først vil jeg takke saksordføreren for at han har gjort en meget ryddig og god jobb med tilrettelegging av komiteens behandling av saken, og for så vidt også for den grundige gjennomgangen av arbeidet med saken han har gitt her nå nettopp.
Vi skal i dag vedta en ny dyrevelferdslov som legger til rette for at Norge også i framtiden skal være et land som er ledende på dyrevelferdsområdet. Jeg vil si at det er veldig positivt at det er bred enighet om hovedlinjene i dette. Det er så mange fine sammenfallende merknader i denne saken at det faktisk burde vært satt melodi til dem. I loven skjerper vi kravene til dyrevelferd ytterligere, bl.a. ved å fokusere på hvor viktig det er med god kompetanse hos dyreeiere. Det er svært viktig at dyr behandles godt, og at de skal avlives på en forsvarlig måte når det er nødvendig. Som det framgår, har det også heldigvis vært en svært positiv utvikling i folks oppfatning på dette området i de årene som har gått siden den forrige dyrevernloven kom i 1974.
God dyrevelferd er også et konkurransefortrinn for norsk landbruk. Om det så dreier seg om kyr i fjøset eller sauer på beite, er det avgjørende viktig at dyrene trives. Det gjør også produksjonen mer lønnsom. Som vi skriver i innstillingen, er kostnadsnivået her i landet høyt, og norske bønder kan sjelden konkurrere på pris. Norsk landbruk skal være kjennetegnet av god dyrevelferd, noe som vil være avgjørende for både råvarenes kvalitet og landbrukets legitimitet.
I lovforslaget fra Regjeringen lå anerkjennelse av dyrs egenverdi som en vesentlig premiss. Dyr har ikke bare en nytteverdi for oss mennesker, men også en egenverdi. Siden det ikke fremgikk eksplisitt av lovteksten, fant flertallet i komiteen det hensiktsmessig å ta det inn i lovteksten, slik at det ikke kan misforstås. Jeg vil ikke utdype det nærmere nå, men bare vise til statsrådens brev som saksordføreren omtalte.
Fra tid til annen blir vi kjent med dyretragedier der dyr er funnet døde eller døende som følge av manglende fôring og stell. Det må i størst mulig grad forhindres. Slike saker er ofte sammensatt av både helserelaterte og sosiale aspekter, og det er derfor viktig å få til et samarbeid mellom f.eks. helsepersonell og dyrevelferdsmyndighetene, slik at saken kan følges opp raskt og på en hensiktsmessig måte. Helsepersonell får nå en varslingsrett om dyremishandling, noe som er veldig bra, og selv om de har taushetsplikt, bør ikke det være til hinder for tverrfaglig samarbeid for å sikre dialog som kan forhindre at dyretragedier får utvikle seg. Det innføres også en generell hjelpeplikt for den som påtreffer dyr som er skadet, eller på annen måte trenger hjelp.
Dyreholders plikt til å beskytte dyr mot bl.a. rovdyr er tydeliggjort i denne loven. Det er ingen tvil om at den rovdyrpolitikken vi har vedtatt her i Stortinget, i enkelte tilfeller kan medføre at det blir nødvendig å gjennomføre tiltak for å hindre at dyr blir tatt av rovdyr. Mattilsynet gis gjennom lovens § 30 myndighet til å fatte vedtak om beiterestriksjoner. Ved slike inngripende restriksjoner lovfestes det også en rett til økonomisk kompensasjon for dyreeier. Ved konflikter mellom rovdyr og beitedyr må det ikke være den skadelidte som skal bære alle omkostningene. Det er viktig å sikre at det blir bevilget tilstrekkelig midler til å kunne kompensere ethvert slikt inngripende vedtak, og at forutsetningene for å utløse kompensasjon ikke blir endret etter bevilgningens størrelse. Det er noe vi også uttrykkelig har slått fast i innstillingen.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:52:59]: Et bredt flertall i Stortinget inngikk våren 2004 et forlik om rovviltpolitikk. Høyre har lagt dette forliket til grunn for sin politikk.
Hensikten med forliket var å ivareta Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene, samtidig som hensynet til menneskers levevilkår og mulighetene for fortsatt å ha aktive utmarksnæringer ble bevart.
Høyre mener at rovviltforliket har gitt mye verdifull innsikt. Men på bakgrunn av de ulemper forliket har ført til for lokalbefolkningen i de mest rovdyrutsatte områdene, mener vi det nå er på tide med en evaluering av forliket. Jeg viser i den forbindelse til Høyres forslag, Dokument nr. 8:127 for 2007–2008 om en evaluering av rovviltforliket for å få bedre samsvar mellom storsamfunnets, lokalsamfunns og enkeltindividers interesser.
Lovforslaget, slik det fremmes fra Regjeringen, utgjør et alvorlig inngrep i bondens eiendomsrett. Høyre er derfor sterkt bekymret for den effekt dette vil ha på norsk rovdyrpolitikk framover.
Bruk av utmarksbeite har svært lange tradisjoner og er en naturlig og viktig del av ressursgrunnlaget for landbruket i store deler av Norge. Full beitenekt i bondens utmarksområde er et direkte inngrep i eiendomsretten. Samtidig bidrar det til å øke bondens plikter og øke rovdyrkonflikten. Høyre mener derfor at oppbyggingstakten av rovviltbestandene må ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnet generelt. Dette er nødvendig for å få forutsigbare rammebetingelser for levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Tiltak for å redusere rovviltfaren må vurderes i saker der beitenekt kan være aktuelt, og beiterestriksjoner må kun benyttes når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.
Stortinget har allerede vedtatt at det skal være plass til både husdyr og rovdyr innenfor de områder hvor det er vedtatt at Norge skal tillate rovdyr. Høyre mener at inngripende vedtak om beiterestriksjoner med nedsanking av dyr eller forbud mot å sende dyr på beite må gi dyreeier rett til full kompensasjon, fordi beitenekt er et svært inngripende forslag som i praksis kan føre til at store deler av landbruket i rovdyrutsatte områder vil bli nedlagt.
Høyre er sterkt uenig i at dyreeiers rett til kompensasjon skal være bevilgningsstyrt, noe som kan innebære at det ikke gis full erstatning til de dyreeiere som rammes av pålegg om beitenekt. Høyre fremmer derfor følgende forslag om full erstatning for påløpte kostnader ved beitenekt:
«§ 31 første punktum:
Ved vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt etter § 30, har dyreeier rett til full økonomisk kompensasjon.»
Forslaget støttes av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men dessverre for bøndene ikke av Senterpartiet og resten av de rød-grønne.
I § 24 første ledd bokstav b fastslår Regjeringen at dyreholder skal sikre at dyr beskyttes mot rovdyr og andre farer. Det har oppstått usikkerhet om hvorvidt denne bestemmelsen pålegger dyreeieren et større ansvar enn etter dagens lov for å beskytte sine husdyr mot rovdyr. For å klargjøre at dyreeiers ansvar ikke utvides, fremmet Høyre forslag om å ta ut ordet «rovdyr», slik at § 24 første ledd bokstav b da skal lyde:
«dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig.»
I Nationen den 25. mars kunne vi lese i et intervju med komitéleder Ola Borten Moe at bøndene vant fram i Stortinget, at bøndene likevel ikke skal pålegges å beskytte dyr mot rovdyr på lik linje med sykdommer og andre farer. «Vi har rett og slett fjernet ordet rovdyr,» sa Borten Moe til Nationen.
Høyre er glad for at bøndene på et område vant fram i Stortinget ved at en samlet komité og Regjeringen støttet forslaget fra Høyre om å fjerne ordet «rovdyr» i forslaget. Samtidig er Høyre svært skuffet over at Regjeringen ikke vil gi full erstatning for beitenekt grunnet rovdyr.
Mattilsynet har i dag adgang til å ilegge beitenekt i rovdyrutsatte områder. Det er relativt store konflikter knyttet til Mattilsynets vedtak om beitenekt. Høyre mener at Mattilsynets hjemmel for å ilegge beitenekt i rovdyrutsatte områder ikke skal gå lenger enn etter gjeldende rett.
Høyre mener også at opprettelsen av et register vil kunne fremme offentlighet i disse sakene og bidra til å være konfliktdempende. Sammen med Fremskrittspartiet fremmer Høyre følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes et sentralt register over saker om beitenekt på grunn av rovdyr.»
Det er svært bekymringsfullt at det kun er tatt ut i underkant av halvparten jerv og bjørn av det som fellingskvoten tillater. Det kan bety at bøndene nok et år kan oppleve å få store tap av beitedyr grunnet rovdyr.
Jeg har stilt spørsmål til statsråd Solheim om dispensasjon til utvidet sesong for uttak av jerv i Midt-Norge. Svaret var dessverre nei. Jeg har også registrert at flere fra Senterpartiet, både i Stortinget og i regjeringskontorene, har uttalt til media at det er ønskelig med større uttak. Når statsråd Solheim også avslår kravene om utvidet felling fra Norges Bondelag, ja, da har jeg stor forståelse for at Senterpartiet må føle en viss frustrasjon. De har jo også måttet svelge at bønder ikke skal få full erstatning når Mattilsynet pålegger beitenekt nettopp grunnet rovdyr.
Høyre er fornøyd med at «rovdyr» nå ikke nevnes særskilt i lovens § 24. Lovens ordlyd – slik den ble foreslått i Ot.prp. nr. 15 for 2008–2009 – åpnet for at dyreeier skal ta byrden ved rene naturvernhensyn, noe som strider mot rovviltforliket og norsk politikk på området. Så lenge det står at dyreeier skal beskytte sine dyr mot «andre farer», vil det også omfatte rovdyr, slik at dyreeier vil ha plikt til å beskytte sine dyr mot rovdyr der det er nødvendig av dyrevernhensyn.
Regjeringen hadde også tatt ut formuleringen i høringsforslaget om at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Høyre mener at begrepet egenverdi innebærer at dyr skal behandles godt og med respekt.
Høyre fremmet forslag om at formuleringen om egenverdi ble tatt inn i lovteksten på nytt, og jeg vil bare svare saksordfører at jeg tror faktisk at det kan påvirke våre holdninger når det gjelder positiv tenkning om dyr og dyrevelferd.
§ 3 vil i sin helhet nå lyde som følger:
«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»
Høyre er glad for at Regjeringen tok inn igjen forslaget, og at det nå støttes av flertallet utenom Fremskrittspartiet.
Mange frivillige legger ned en betydelig arbeidsinnsats og økonomiske ressurser i det å ta vare på forvillede og hjelpeløse dyr. Høyre mener det er på sin plass å utrede det å innføre en kompensasjonsordning til personer og organisasjoner som gjør et slikt viktig og samfunnsnyttig arbeid.
Sammen med Fremskrittspartiet og Venstre fremmer vi følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å innføre en kompensasjonsordning til personer eller organisasjoner som frivillig tar hånd om forvillede og hjelpeløse dyr.»
Når det gjelder varsling og merking av dyr, støtter Høyre at det skal innføres en allmenn plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet der hvor dyr lider.
Det er også viktig å understreke betydningen av at tilsynsmyndighetene skal rustes til å håndtere det ansvaret de pålegges.
Høyre støtter også forslaget om at en merkeordning for katter og hunder skal utredes.
Høyre mener imidlertid at en i en utredningsprosess bør ta høyde for at problemet med løskatter ikke er like stort over hele landet. En løsning kan være at kommuner som er spesielt plaget av løskatter og identitetsløse hunder, skal kunne få en hjemmel til å utarbeide en kommunal forskrift som medfører at katte- og hundeeiere kan pålegges merking av katter og hunder.
Til tross for at mange i det norske samfunnet har god kompetanse i hold av dyr, mener Høyre det er riktig å stille krav til god kompetanse for hold av dyr i landbruket. Vi mener at agronomutdanning må være tilstrekkelig, samtidig som det må tas hensyn til realkompetanse når den nærmere utformingen av kompetansekravene fastlegges.
Høyre vil også presisere at dette bør være et personlig ansvar for den enkelte dyreeier, og at det ikke må komme krav som er byråkratiske og fordyrende for dyreeierne.
Høyre mener det riktig å lovfeste dyrevernsnemndene som en del av Mattilsynet, da det vil gi et bedre og mer samlet kontrollapparat. Det må stilles romslige budsjettrammer til disposisjon for dyrevernsnemndene slik at hyppige inspeksjoner kan gjennomføres.
Sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer Høyre følgende forslag:
«§ 30 andre ledd første punkt skal lyde:
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønn og veterinærkompetanse i dyrevelferdsarbeid.»
Presidenten: Da avbryter Odelstinget sitt møte. Møtet blir satt igjen kl. 18.
Behandlingen av sak nr. 2 fortsetter på kveldsmøtet.