Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:54:31] (ordfører for saken): I Ot.prp. nr. 81 for 2008–2009 legges det frem forslag til endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting – kringkastingsloven.

Proposisjonen omfatter en hjemmel for forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester, forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider, begrensning av departementets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker, endringer i reglene om videresending i kringkastingsnett og hjemmel for kontroll av abonnementsregistre mot NRKs register over lisensbetalere.

Bortsett fra på et par punkter er det bred enighet om innholdet i proposisjonen. Det ene forholdet som det er litt uenighet om, er vedrørende tilsynet med NRKs allmennkringkasteroppdrag, hvor mindretallet i komiteen, som består av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det er viktig at man har en løpende evaluering av ordningen. Vi vil her henvise til at det må forutsettes at det er et faglig høyt nivå på det arbeidet som gjøres i Medietilsynet, og at det kan være grunn til å stille spørsmål på dette feltet. Bakgrunnen for at vi stiller spørsmål på dette feltet, er at tilsynet har behandlet konsesjoner for lokalradiostasjoner hvor statsråd Giske har hatt behov for å gripe inn, og at statsråden nå nylig har bedt om nye utredninger om kanalvalg, hvilket han gjorde i VG 7. mai.

Den tydeligste forskjellen på posisjon og opposisjon i denne saken er når det gjelder kontroll av abonnementsregistrene mot NRKs register over lisensbetalere. Departementet foreslår at NRK gis rett til å innhente opplysninger fra kunderegistrene til tilbydere av fjernsynsinnhold samt kontrollere de innhentede opplysningene mot lisensregisteret. Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre går imot denne lovendringen og mener at med sitt innkrevingsapparat har NRK allerede et meget effektivt virkemiddel til bruk for innkreving av lisensmidler. I dag kontrollerer NRK sitt lisensregister opp mot informasjon de har fått fra forhandlere, og det sentrale folkeregisterets opplysninger.

Vi som er i mindretall, mener at det allerede er for mye overvåking og samkjøring av dataregistre og mistenkeliggjøring av ellers lovlydige norske borgere, og at en ytterligere samkjøring av dataregistre ikke er forenlig med hva vi ønsker at vi skal ha inn i loven. Det vil da også være naturlig for de nevnte partier å stemme imot ny § 8-5 – hvilket bringer meg til innstillingen og en skrivefeil på side 4 i innstillingen, første spalte, omtrent midt på siden, hvor det er referert til ny § 8-5 i en spalte om Medietilsynets ansvar for den praktiske gjennomføringen av forhåndsgodkjenning. Riktig paragraf er ikke 8-5, men 6-1 a, slik det fremgår av innstillingens siste side. § 8-5 er den paragrafen jeg nevnte tidligere i mitt innlegg, om opplysninger om kundeforhold. Her er det altså en feil i merknadene.

Jeg viser til innstillingen fra komiteen og de merknader som komiteen har kommet frem til.

Presidenten: Da skal vi få rettet den feilen som saksordføreren påpekte.

Gunn Karin Gjul (A) [12:58:29]: Som sakens ordfører sa, er det med unntak av noen få punkter i denne innstillingen bred enighet i komiteen. Jeg ser det likevel nødvendig å komme med noen kommentarer når det gjelder forslaget om at NRK skal få mulighet til å innhente opplysninger fra kunderegistrene til betalings-tv-tilbyderne. Vi som representerer regjeringspartiene, er opptatt av at NRK må gis effektive virkemidler for innkreving av lisenspengene.

I dag estimeres det at tallet på tyvseere utgjør ca. 11 pst. Det indikerer at meldeplikten til tv-forhandlerne og opplysninger fra folkeregisteret ikke er godt nok. Vi mener det er en forholdsmessig stor gruppe tv-seere som ikke blir fanget opp av disse systemene. Derimot vil en kombinasjon av folkeregisteret, forhandlernes lister og opplysninger fra betal-tv-tilbyderne gi et bedre og mer dekkende bilde av hvem det er som har tv. På den måten kan NRK i større grad fange opp dem som i dag ikke betaler kringkastingslisensen. Det er åpenbart at dette vil tjene både NRK og det tilbudet de kan gi, og også oss som lisensbetalere gjennom at vi kan få et bedre programtilbud, og at det blir flere å dele lisenskostnadene med.

Opposisjonen og flere av høringsinstansene har vært bekymret for personvernet. Her vil jeg peke på at det foreligger et klart regelverk for håndtering av denne typen informasjon gjennom personopplysningsloven. Det vil dessuten være et begrenset sett med opplysninger som NRK kan kreve utlevert, og det vil ligge klare begrensninger på NRKs bruk av disse. Dessuten gjelder taushetspliktsreglene i forvaltningsloven for NRK når selskapet utfører oppgaver på vegne av det offentlige, som i dette tilfellet når det gjelder innkreving av avgift.

Den strenge angivelsen av hvilke formål disse opplysningene skal brukes til, er også en sikkerhet for at det ikke skal oppstå konkurransemessige problemer, som en del av høringsinstansene har vært bekymret for. NRK kan bare bruke opplysningene i lisensinnkrevingen og overhodet ikke i sin øvrige virksomhet som kringkaster eller medeier i betal-tv-selskap. Det er kun ansatte i NRKs lisensavdeling som skal ha mulighet til å ha innsyn i opplysninger fra betal-tv-tilbyderne, og det er et klart krav at NRK har rutiner som sikrer dette.

Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene mener at den beste måten for å sikre at NRK også i framtida blir en god allmennkringkaster, er finansiering gjennom lisenssystemet. Derfor er det viktig at vi har en ordning som sikrer at alle bidrar, og ingen lurer seg unna. På den måten sikrer vi ordningen best legitimitet.

Statsråd Trond Giske [13:02:08]: Jeg er glad for at flertallet i Stortinget slutter seg til forslagene til endringer i kringkastingsloven. Endringene er en oppfølging av tiltakene vi foreslo i St.meld. nr. 30 for 2006–2007, Kringkasting i en digital fremtid.

De viktigste forslagene i proposisjonen gjelder NRK. Vi skal være glade for at NRK står sterkt blant norske tv-seere og radiolyttere. I forhold til tilsvarende allmennkringkastere i andre land har NRK en unik posisjon i folks bevissthet. Befolkningen har stor tillit til NRKs redaksjonelle kvalitet – ifølge NRKs profilundersøkelse for 2008 mener 95 pst. av befolkningen at NRK har troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer.

En viktig side ved NRK er at den er en reklamefri kringkaster. Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, har gjennomført undersøkelser som viser at nær 80 pst. av befolkningen irriterer seg over tv-reklame. Det gir NRK frihet til å programsette tilbudet sitt uten å skjele til hva som genererer flest mulig annonsekroner. Det er derfor viktig at NRKs tv-tilbud fortsatt utgjør en reklamefri sone. Med dette lovforslaget blir også NRKs tekst-tv gjort til en del av den reklamefrie sonen.

ESA har bedt Norge om å sette opp en godkjenningsordning som skal sikre at de tjenestene NRK finansierer via lisensinntektene, er en del av oppdraget som allmennkringkaster. Tilsvarende ordninger finnes allerede i noen land, f.eks. Storbritannia, og vil nok bli innført i de fleste EØS-land i løpet av få år.

Når vi har foreslått en slik godkjenningsordning, er det ikke bare fordi ESA har bedt om det, men også fordi det er fornuftig. Det er viktig at NRK ivaretar det samfunnsoppdraget de har fått på vegne av fellesskapet. En godkjenningsordning for NRKs nye medietjenester gir oss en kontroll med hva lisensen faktisk brukes til. Bare tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov, og som tilfører Medie-Norge en merverdi, skal godkjennes. I tillegg vil ordningen også omfatte en vurdering av hvordan en ny NRK-tjeneste vil påvirke konkurransen i markedet. NRKs kommersielle konkurrenter har vært opptatt av nettopp dette.

Dette må ikke bli en byråkratisk ordning som begrenser NRKs lovfestede redaksjonelle uavhengighet, eller hemmer NRKs evne til innovasjon. NRK må ha mulighet til å ligge i forkant også på teknologi- og tilbudssiden, for at NRK skal kunne ha et interessant tilbud for yngre brukere. 16–19-åringer bruker mer tid på nettet enn på tv. I dag har NRK en egen portal på YouTube og bruker BitTorrent-teknologi for å vise programmer på nett, og dette er populært, spesielt blant unge seere.

Myndighetene må ikke lage ordninger som hemmer NRKs mulighet til dynamisk utvikling av både programtilbud og nyttiggjøring av teknologiske muligheter. Ordningen med forhåndsgodkjenning vil derfor begrense seg til viktige, nye tjenester. I tillegg kommer vi til å lage prosedyreregler som sikrer at selve vurderingen kan gjøres unna på en rask måte.

Stortinget har bestemt at alle som har en tv, skal betale lisens. Fortsatt er det dessverre slik at en del eiere av fjernsynsmottakere ikke betaler lisensen. Jeg er opptatt av at vi har effektive virkemidler for å sørge for at folk betaler lisensen. Ved at NRKs lisensavdeling får innsyn i kunderegistrene til betal-tv-selskapene, regner NRK selv med at innkrevingen kan gjøres mer effektiv.

Jeg er selvsagt opptatt av at dette gjøres på en måte som ivaretar personvernhensyn. Her tror jeg vi har kommet fram til gode løsninger. Det er for det første bare navn og adresse som utveksles. Dessuten er det strenge krav til hvordan og hvem i NRK som får tilgang til informasjonen. NRK er allerede i dag underlagt slike strenge regler og har god erfaring med dette.

Jeg er glad for at komiteen slutter seg til forslagene om endringene i kringkastingsloven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.