Ib Thomsen (FrP) [09:29:44] (ordfører for saken): Kommunal- og regionaldepartementet foreslår i proposisjonen å skjerpe habilitetsreglene for offentlige tjenestemenn og folkevalgte som også er leder eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper. En tjenestemann eller folkevalgt er inhabil til å behandle saker hvis hun eller han er leder eller har ledende stilling eller er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen for et selskap som er part i saken. Det gjelder likevel ikke hvis selskapet eies helt ut av staten.

En enstemmig komité har merket seg at det er meget vanlig at folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene har ledende stillinger også i kommunale og fylkeskommunale selskap. En slik kombinasjon kan være ønskelig ut fra samordnings-, effektivitets- og styringshensyn. Komiteen viser i den forbindelse til at habilitetsreglene i forvaltningsloven også omfatter folkevalgte i kommuner og fylker i henhold til kommuneloven.

Dersom en tjenestemann skulle ha en personlig interesse i et saksutfall, eller der private og kommunale selskap står i en konkurransesituasjon, vil dette omfattes av inhabilitetsregelen. Intensjonen er nemlig at man bør unngå tvil om offentlige tjenestemenns habilitet.

Ut fra en prinsipiell vurdering synes det ikke å være grunnlag for å ha ulike regler om habiliteten på dette området for staten, kommunene og fylkeskommunene. Det er i første rekke praktiske hensyn og kommunenes behov som har forårsaket at den aktuelle bestemmelsen i sin tid ble endret og heleide kommunale selskaper unntatt fra reglene om automatisk inhabilitet.

Kombinasjonen av kommunale verv og styreverv kan være uheldig i tilfeller der det foreligger interessekonflikter mellom selskap og eierkommune. Faren for at en representant identifiserer seg med selskapets interesser, kan etter min oppfatning bli særlig stor når vedkommende har et aktivt medansvar for selskapets virksomhet, herunder for det økonomiske resultatet.

Hovedhensikten med å organisere kommunal virksomhet i egne selskaper er ofte å fristille disse i egne selvstendige resultatenheter samt å begrense det økonomiske ansvaret dersom aksjeselskap velges som form.

Den foreslåtte endringen av forvaltningsloven innebærer en vesentlig og nødvendig klargjøring av habilitetsreglene. Behovet for å utvise skjønn gjennom anvendelse av forvaltningsloven § 6 annet ledd, som fastslår at tjenestemannen er inhabil dersom «særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet», blir eliminert i de saker hvor vedkommende har ledende posisjoner i offentlig eide selskaper.

En annen viktig grunn til å la habilitetsreglene gjelde er folks tillit til politikerne. Når en ser at en politiker sitter ved begge sider av bordet, er dette med på å støtte opp om den stadig økende politikerforakten i det norske folk. Det er ikke noe i veien for at kommunene kan plassere politikere i selskapenes organer, dersom de som eiere finner dette hensiktsmessig. En naturlig konsekvens bør imidlertid være at disse må fratre når folkevalgte organer hvor de selv er medlemmer, behandler saker som angår selskap hvor de eventuelt måtte sitte i styret eller ha andre ledende posisjoner.

Jeg mener at det er underlig at Regjeringen allikevel fremmer forslag om å uthule bestemmelsen, noe som igjen medfører en tilnærmet uendret rettssituasjon. Jeg er kjent med situasjoner hvor daglig leder, styreleder, styremedlemmer, representantskapsleder eller representantskapsmedlemmer i interkommunale selskap eller kommunalt heleide aksjeselskap aktivt har arbeidet for å hindre innsyn og kontroll med selskapet. Dette har mange lyktes med grunnet gjennomgående representasjon via sine andre folkevalgte verv i kontrollutvalg, formannskap eller kommunestyre. Dette er uheldig.

Jeg vil minne Stortinget om den senere tids avsløringer og granskinger, der det ble rullet opp en større sak vedrørende Nedre Romerike Vannverk og renseanlegget RA2. Her ble det påpekt den gjennomgående representasjon som forekom mellom selskapenes styrer og det politiske og administrative nivået i eierkommunene. Grunnet denne sammenblandingen av roller ble de impliserte kritisert for ikke å ha ivaretatt sitt ansvar overfor selskapene, ei heller for å ha sett konsekvensene av denne rolleblandingen.

Når Regjeringens forslag til lovendring blir vedtatt, mener jeg at den senere tids avsløringer og krav om transparens i forholdet mellom kommunal myndighetsutøvelse og kommunal virksomhet og tjenesteyting utført av selskap organisert som interkommunalt selskap eller aksjeselskap på kommunens vegne, vil være forgjeves.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Tom Strømstad Olsen (A) [09:35:54]: Flertallet mener det er viktig at folkevalgte og offentlige tjenestemenn er medlemmer av styrer eller bedriftsforsamlinger i offentlig heleide selskaper. Samtidig er det viktig å understreke viktigheten av at det er nødvendig å ha ryddige og klare ansvarsforhold internt i forvaltningen. Den innstrammingen som i dag blir vedtatt, vil ikke være til hinder for at kommunene selv kan organisere sitt eierskap eller sin styring av kommunalt eide selskaper som nå. Lovforslaget vil etter flertallets syn virke klargjørende og vil være enkelt å håndtere for brukerne av loven.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [09:36:51]: Eg er glad for at komiteen støttar forslaget frå Regjeringa om endringar i forvaltingslova, og at komiteen er einig i at forslaget vil verka klargjerande.

Dette forslaget er ein del av Kommunal- og regionaldepartementet sitt etikkarbeid, som er meint å leggja best mogleg til rette for ei tillitsskapande forvalting. Forslaget fekk òg brei støtte i høyringa. Av dei som uttalte seg om forslaget, gjekk 75 pst. inn for å oppheva unntaket. Blant kommunane og fylkeskommunane som uttalte seg, gjekk 67 pst. inn for det same. KS er òg for dette.

Eg veit det er mange som har venta på denne lovendringa. Vi nærmar oss no ei klargjering av spørsmålet om habilitet knytt til engasjement i offentlege selskap. Det er eit spørsmål som har vore debattert i lang tid, f.eks. i rapporten frå Smith-utvalet som granska forholda i Oslo kommune på byrjinga av 1990-talet. No skal altså dei same strenge reglane som i dag gjeld for private selskap, òg gjelda dei offentlege. Tilliten til lokaldemokratiet byggjer på at kommunane forvaltar makt og offentlege midlar til beste for fellesskapet. Då treng vi gode spelereglar som gjev meining for innbyggjarane, for leverandørane og for lokalsamfunnet generelt.

Rollene innafor den kommunale verksemda blir no klarare. Tydelege roller er viktig om innbyggjarane skal ha tillit til kommunane. Viss dei folkevalde har fleire roller i ei sak, kan det bli stilt spørsmål ved om han eller ho er habil eller nøytral når avgjerslene skal treffast. I dag må ein tre tilbake ved behandling av saker i kommunen viss ein er styremedlem i eit selskap som er part i saka, men denne inhabilitetsregelen har altså ikkje gjeldt for selskap som er fullt ut eigde av stat eller kommune. Her har kommunen sitt behov for å sjå heilskapen i den kommunale verksemda vore overordna prinsippet om rolleklarleik.

Bakgrunnen for ei skjerping av lovverket er òg at det er auka bruk av selskap og andre fristilte organisasjonsformer i kommunane. Det er viktig at folk flest har tiltru til at konkurransen er rettferdig når kommunalt eigde selskap deltek i konkurransen om kommunale kontraktar. Eg føreset etter dette at det ikkje skal vera tvil om at dei kommunalt tilsette og dei folkevalde behandlar alle likt. Det er òg viktig at desse selskapa ikkje oppnår særfordelar på andre måtar. Det er mange kommunalt eigde selskap som forvaltar store beløp. Då er det òg særs viktig med god kommunal kontroll.

Tidlegare har ein nok tenkt at viss ein set inn folkevalde styremedlemmer, sikrar det den folkevalde kontrollen med kommunalt eigde selskap. Eg oppfattar at denne tenkinga no er avløyst av eit perspektiv der ein ser at styremedlemmene faktisk er representantar for selskapet. No må kommunar og fylkeskommunar finna andre måtar å styra og kontrollera selskapa sine på, f.eks. gjennom eigarskapsmeldingar. Det kjenner eg meg trygg på at dei finn ut av.

Lovendringa vil gjelda heile forvaltinga, men eg legg altså til grunn at det ikkje vil innebera så mykje nytt for statleg sektor, for staten har eigne forskrifter som avgrensar høvet statlege tenestemenn har til å bli oppnemnde til slike verv. Klare, tydelege roller legg eit godt grunnlag for tillit til kommunane. Tillit er viktig for at lokaldemokratiet skal fungera. Eg er glad for at vi no strammar inn.

Så berre nokre korte kommentarar til det snevre unntaket som blir vidareført. Det er faktisk slik at det er eit snevert unntak, og eg høyrer på Ib Thomsen at det kan liggja an til ei lita misforståing frå Framstegspartiet si side.

Forslaget kom opp i samband med helseføretaka og den modellen som dei i dag blir styrte etter. Spørsmålet vart då: Vil det vera slik at denne lovendringa kan medføra at f.eks. ein som er tilsett i Helse Vest, ikkje kan sitja som styremedlem f.eks. for Helse Bergen, som er underordna Helse Vest? Vi meiner at det bør det framleis vera rom for, og det er derfor eit snevert unntak som her blir vidareført. Det skal vera slik for kommunane og for kommunale selskap at i kvart tilfelle der det kan vera det minste snakk om konkurranse, så skal inhabilitet tre inn.

Eg skal gjera mitt til at når det gjeld praktiseringa, altså korleis dette unntaket er tenkt praktisert, skal det kunnngjerast og opplysast om det. Det er slik at når vi her skriv ein kort og – skal vi seia – grei paragraf, går det an å misforstå korleis tenkinga er. Det skal opplysast. Det skal òg vera slik at vi skal følgja nøye med på om praksisen blir i samsvar med det som er intensjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.