Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa
til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med
svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
André Oktay Dahl (H) [11:32:17] (ordfører for saken): EUs direktiv om aksjonærrettigheter skal styrke aksjonærenes
rettigheter i forbindelse med generalforsamlinger og gjøre det enklere, særlig for
utlendinger, å avgi stemme på generalforsamlinger i andre land. De fleste
minoritetsrettighetene er allerede godt regulert i norsk lovgivning; målet om
enklere grensekryssende stemmegivning krever noe mer.
I proposisjonen foreslås det at man skal kunne stemme med elektroniske
hjelpemidler, og at man skal kunne avgi forhåndsstemme. Dessuten vil
innkallingsfristen til generalforsamling i noterte selskaper forlenges fra to til
tre uker, og det vil bli nærmere regulert i forskrift sammen med andre detaljer
for å oppfylle kravene i direktivet.
Komiteen har sluttet seg til de aller fleste av forslagene som gjelder
gjennomføring av direktivet, men på noen få punkter er komiteen delt i to.
Komitéflertallet støtter at aksjonærer som vil benytte retten sin til å sette
saker på dagsordenen, må melde dette til selskapet minst syv dager før fristen for
å kalle inn til generalforsamling går ut. Hele komiteen er enig i at dette skal
gjelde for allmennaksjeselskaper. I disse selskapene er det stort sett kjent
ganske lang tid på forhånd at generalforsamling skal holdes, og da har aksjonærene
god tid til å sende inn saker. Dessuten har disse selskapene ofte svært mange
aksjonærer, og da har de et praktisk behov for å bruke noen dager fra innkallingen
er vedtatt av styret, til den kan sendes ut fysisk. Når det imidlertid gjelder de
over 200 000 aksjeselskapene, er de faktorene ikke til stede. Fristen for eierne
blir nå en uke kortere, det er det ikke mulig å komme fra. Konsekvensen er isolert
sett at eierne får svekket muligheten til å sette saker på dagsordenen i
generalforsamlingen. Mindretallet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener dette
svekker minoritetsrettighetene såpass mye at vi går imot dette forslaget til
endring i aksjeloven.
Forslaget om begrunnelsesplikt for den som vil ha opp en sak på
generalforsamlingen, alternativt at det utformes et forslag til vedtak i saken,
skiller også komiteen. Verken aksjonærene eller selskapene har selv bedt om det i
høringsrunden, og direktivet krever, slik vi ser det, heller ikke dette.
Mindretallet mener at en slik regel vil øke terskelen for å sette forslag på
dagsordenen. Det er også en viktig minoritetsrettighet, og derfor går Høyre og
Fremskrittspartiet mot dette forslaget. Utover dette er det enighet i komiteen om
hvordan EU-direktivet skal gjennomføres i norsk lovgivning.
Det neste forslaget i proposisjonen gjelder utsendelse av dokumenter til
aksjonærer i børsnoterte selskaper. Det gjelder nesten 190 selskaper, som har til
sammen over 800 000 aksjonærer, så det er ganske store mengder med papir som skal
sendes ut, slik reglene er i dag. En samlet komité mener at disse reglene bør
forenkles, men det er uenighet om hvordan. I forbindelse med høringen om dette
spørsmålet i juli 2008 gikk forslaget ut på at selskapene skulle sende fysisk
melding til aksjonærer om tid og sted for generalforsamlingen, og samtidig skulle
aksjonærene få opplyst hvor dokumentene kunne hentes ned elektronisk, og at de
kunne få dem i posten hvis de ønsket det. Det forslaget fikk bred tilslutning fra
alle som uttalte seg. Det var et godt forslag, som ville spart selskapene, og
indirekte aksjonærene, for kostnader, og miljøet ville blitt spart. For eksempel
anslår StatoilHydro at de sendte ut 70 tonn papir i fjor i forbindelse med
generalforsamling. Men nå har Regjeringen snudd. For å etablere den enkle
ordningen som man foreslo sommeren 2008, skal man altså nå først spørre
aksjonærene.
Høyre og Fremskrittspartiet går inn for en ordning som går ut på at aksjonærene
får en innkalling til generalforsamling i posten, og i den innkallingen står det
både hvor de kan laste ned dokumentene elektronisk, hvis de ønsker det, og hvor de
kan henvende seg for å få dokumentene hjem i postkassen. Mindretallet tror at
dette er det enkleste for aksjemarkedet sett under ett, for da vil alle selskapene
i utgangspunktet ha en enkel og grei ordning som alle investorene er kjent med.
Flertallet mener at noen selskaper da vil endre vedtektene sine slik at fysisk
utsendelse igjen blir obligatorisk. Det tviler mindretallet sterkt på.
Til slutt: Mindretallet, Høyre og Fremskrittspartiet, tar også opp et forslag som
gjelder styrebehandling av årsberetning og årsregnskap. Etter loven må disse to
sakene behandles i fysiske møter, dvs. at styremedlemmene må sitte i samme rom og
gå gjennom dokumentene. De sakene kan gjerne være blant de aller viktigste styret
behandler i løpet av et år, men i ganske mange tilfeller er årsregnskap og
årsberetning ikke så veldig kompliserte, og når sakene ikke er kompliserte, synes
vi heller ikke det er grunn til å kreve at man holder fysisk styremøte.
Behandlingen kan skje på betryggende måte ved fjernmøteteknikk, videokonferanse,
telefonkonferanser osv. Det tar tid og penger å reise til slike møter, enten man
er bosatt i Norge eller andre land.
Jeg tar da opp mindretallsforslagene, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Ellers er
det en enstemmig komite som står bak mesteparten av lovforslaget.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har teke opp dei forslaga han refererte til.
Ingrid Heggø (A) [11:37:20]: Saksordføraren gjekk gjennom hovudpunkta på ein veldig god måte, så eg kjem berre
til å kommentera fleirtalsframlegga frå Arbeidarpartiet og SV.
Eg vil begynna der saksordføraren slutta, nemleg med det som gjeld styremøte.
Framstegspartiet og Høgre foreslår nye reglar om styremøte i aksjeloven § 6-19,
ved at det vert opna for at styret kan handsama årsrekneskap og årsmelding utan å
halda noko fysisk møte. Dette forslaget er ikkje omhandla i Ot.prp. nr. 46, og har
dermed heller ikkje vore ute på høyring.
Arbeidarpartiet sitt syn er at ei slik endring som den Høgre og Framstegspartiet
foreslår, vil vera så vesentleg at ho ikkje bør vedtakast utan etter ei alminneleg
høyring og påfølgjande grundige vurderingar av dei innspela som kjem frå selskapa,
eigarane, kreditorsida, revisorsida, dei tilsette sine organisasjonar og andre
dette gjeld.
Ikkje minst er det vesentleg at dei tilsette sine organisasjonar får vurdera og
uttala seg om spørsmålet på bakgrunn av den betyding dette kan ha for
tilsetterepresentantane i styra. Kan det f.eks. i praksis tenkjast at det kan
verta vanskeleg for ein tilsettrepresentant å insistera på at det skal haldast
fysisk møte, dersom alle dei andre styremedlemene går imot dette? Kan det f.eks.
tenkjast at dei andre styremedlemene oftare møtest fysisk i andre samanhengar enn
det tilsettemedlemen gjer, og derfor har ei moglegheit til å verta kjende med
kvarandre som tilsettemedlemen ikkje har, og at dette kan ha betyding for
tilsetterepresentanten sin reelle innflytelse i styret?
Høgre og Framstegspartiet hevdar at fjernmøte «ofte kan være tilstrekkelig» i møte
der styret handsamar årsrekneskap og årsmelding. Spørsmålet er faktisk ikkje om
fjernmøte ofte kan vera tilstrekkeleg, men om fjernmøte alltid vil vera tilstrekkeleg når det gjeld gjennomgåing av årsrekneskap
og årsmelding. Særleg kan ein spørja om det vil svekkja styret sin
kontrollfunksjon.
Dei fleste som har personleg erfaring med fjernmøte, veit at ein som regel ikkje
kjem like djupt inn i dei spørsmåla som vert drøfta, når ein ikkje møtest fysisk,
og at behandlinga på fjernmøte vert meir overflatisk. Det er på denne bakgrunn
nødvendig å vurdera grundig om eit slikt forslag kan svekkja styret sin viktige
kontrollfunksjon. Er det for mykje forlangt av personar som tek på seg det viktige
og store ansvaret det er å sitja i eit styre, at dei faktisk stiller opp fysisk på
eit styremøte ein gong i året for å utføra ein av styret sine viktigaste og mest
sentrale funksjonar? Dersom ein person synest det er ei for stor byrde å møtast
fysisk på eit styremøte, kan det kanskje tilseia at vedkomande ikkje legg stor nok
vekt på betydinga av styrefunksjonen.
Ein bør i samband med dette også notera seg forslaget i NOU 2008:16, om ei endring
i revisorlova § 2-3 om at styret i revisjonspliktige selskap kvart år skal ha møte
med revisor utan at dagleg leiar eller andre frå den daglege leiinga er til
stades. Arbeidarpartiet har bedt om at ein får ei utgreiing av moglegheita for at
det kan opnast for at styret kan handsama årsrekneskap og årsmelding utan å halde
fysiske møte, og ber Regjeringa koma tilbake med dette på eigna måte.
Innføring av sjudagarsregelen kan vel neppe kallast ei endring av vesentleg
betyding – den har ikkje vore ute på høyring. Det er berre ei nyttig klargjering
for selskapa og aksjeeigarane. Det er ikkje riktig at sjudagarsfristen som
Regjeringa foreslår, kan brukast av styret for å hindra at saker kjem på
dagsordenen. Kravet i § 5-11 om ny utsending av innkalling, inneber at styret
ikkje har noka moglegheit til å ta frå aksjeeigarane retten til å setja spørsmål
på dagsorden gjennom å senda ut innkalling tidleg. Tvert imot vil utsending av
innkalling tidleg berre påføra styret ei ekstra byrde, ved at det aukar
moglegheita for at styret må senda ut ny innkalling etter reglane i § 5-11 dersom
det kjem inn saker til dagsordenen frå aksjeeigarane før fristen for innkalling
til generalforsamling er ute.
Når det gjeld spørsmålet om aksjonærane skal ha forslag til avgjerd eller
grunngjeving når ein fremjar saker til styret, har Regjeringa hamna på ei
mellomløysing. Det støttar eg. Sterke aktørar på den eine sida argumenterer for
ytterlegare avgrensingar i høvet til å fremja saker, og andre sterke aktørar
argumenterer for ein uavgrensa rett til å setja saker på dagsordenen. Kanskje vil
mindretalet sitt framlegg også vera i strid med artikkel 6 nr. 1 bokstav a i
direktivet, og reisa spørsmål om korrekt gjennomføring av dette.
Når det gjeld utsending av dokument til generalforsamlinga, § 5-11 a, vil eg berre
visa til kommentarane fleirtalet har til saka.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
André Oktay Dahl (H) [11:42:44]: Vi er opptatt av at vi skal ta i bruk mer moderne teknologi i rettssystemet vårt.
Da synes jeg det er et paradoks at man ikke er like villig til å ta i bruk moderne
teknologi når det kommer til små aksjeselskaper, som kanskje har svært få ansatte
og svært små styrer.
Ellers er jeg enig i at man skal ta hensyn til ansatte, men jeg synes det er
veldig rart å høre at man er så bekymret for at de ansatte ikke greier å kreve et
styremøte hvis de mener det er nødvendig. Da vil jeg si at man har liten tiltro
til at ansatterepresentanter i styret evner å gjøre det i mindre bedrifter, hvor
det er nær kontakt med ledelsen.
Ikke minst er dette et viktig forslag for selskaper med styremedlemmer bosatt i
andre land, slik at mindre selskaper skal slippe dyre reisekostnader for disse.
Det handler ikke om manglende interesse for å ha styreverv, men rett og slett om
at det er en måte å tenke næringslivets og små bedrifters behov på, og ikke bare
tenke på hva som er praktisk for oss her på Stortinget.
Så en liten korreksjon av Arbeiderpartiets taler. I flertallsmerknaden bruker man
altså NHO som et argument for at Regjeringen har rett. Nå er det faktisk sånn – vi
har fått kopi av mailen – at NHO mener seg misforstått. De mener at representanten
Heggø feiltolker hva NHO faktisk har ment når det gjelder grunngiving av forslag.
Det er jo et paradoks at mens man er veldig redd for de ansattes
styrerepresentanters mulighet til å kunne kreve et styremøte, så er man overhodet
ikke redd for mindre aksjeeieres rettigheter i aksjeselskap i forhold til at de
gjerne møter mange kreative begrunnelser for at saker ikke skal opp på
dagsordenen, men sier at det er styrebehandling osv. og ikke en sak for
generalforsamlingen. Hvis man er opptatt av den lille mann, hadde det vært greit
om man var opptatt av den lille mann som også var den lille eier i et
aksjeselskap.
Ingrid Heggø (A) [11:44:50]: Vi har to aksjelover i dag som skil mellom små og mellomstore bedrifter og store
bedrifter. Det er ganske mange store bedrifter, vil eg påstå, som også høyrer til
den første kategorien, den alminnelege aksjelova.
Når det gjeld Næringslivets Hovedorganisasjon, er det riktig, som du seier, at vi
har fått eit brev med ein korreksjon. Men på side 25 i proposisjonen står det som
er tolka av departementet. Om det er feiltolka eller ikkje – vel, no har vi jo
fått ein korreksjon på det.
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå gjennom presidenten.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 824)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har André Oktay Dahl sett fram fire forslag på vegner av
Framstegspartiet og Høgre.
Det blir først votert over forslag nr. 4. Forslaget lyder:
«Aksjeloven § 6-19 første ledd annet punktum skal lyde:
Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte, dog slik at fjernmøteteknikk
kan benyttes når hele styret finner det forsvarlig.»
Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei støttar forslaget.
Votering:
Forslaget frå Framstegspartiet blei med 41 mot 35 røyster ikkje
vedteke.(Voteringsutskrift kl. 18.42.57)Komiteen hadde rådd Odelstinget å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven mv. (gjennomføring av
aksjonærrettighetsdirektivet i norsk rett mv.)
I
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 5-2 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Første og annet punktum gjelder tilsvarende for tilbakekall
av fullmakten.
I kapittel 5 skal overskriften til avsnitt II lyde:
II. Generalforsamlingens møter mv.
Nåværende § 5-9 blir ny § 5-7 i kapittel 5 avsnitt II.
Nåværende § 5-7 blir ny § 5-8 i kapittel 5 avsnitt II.
I kapittel 5 skal overskriften til avsnitt III lyde:
III. Innkalling til og informasjon til aksjeeierne i forbindelse med
generalforsamling
Nåværende § 5-8 blir ny § 5-9 i kapittel 5 avsnitt III.
§ 5-10 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for
utsendelsen av innkallingen.
§ 5-10 tredje ledd første punktum skal lyde:
Innkallingen skal i et forslag til dagsorden bestemt
angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen.
§ 5-10 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) I selskaper med vedtektsbestemmelse som nevnt i § 5-11 a
skal innkallingen opplyse om internettadressen og annen informasjon
aksjeeierne må ha for å få tilgang til dokumentene på selskapets
internettsider, samt informasjon om hvor aksjeeierne kan henvende seg for å
få tilsendt dokumentene.
§ 5-11 skal lyde:
§ 5-11 Aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen
En aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen. Spørsmålet skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling
sammen med et forslag til beslutning eller en begrunnelse for at spørsmålet
settes på dagsordenen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det
foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling til generalforsamling ikke er ute. En aksjeeier har
også rett til å fremsette forslag til beslutning.
I kapittel 5 avsnitt III skal ny § 5-11 a lyde:
§ 5-11 a Unntak fra krav om utsendelse for dokumenter som er
lagt ut på selskapets internettsider
Det kan fastsettes i vedtektene at når dokumenter som gjelder
saker som skal behandles på generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for
aksjeeierne på selskapets internettsider, gjelder ikke lovens krav om at
dokumentene skal sendes til aksjeeierne. Dette gjelder også dokumenter som
etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.
En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som
skal behandles på generalforsamlingen. Selskapet kan ikke kreve noen form for
godtgjøring for å sende dokumentene til aksjeeierne.
§ 5-16 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Protokollen skal angi antallet avgitte stemmer, og hvor
mange aksjer og hvilken andel av aksjekapitalen de avgitte stemmene
representerer, samlet og for og mot den enkelte beslutningen, i den
utstrekning dette er relevant for utfallet av avstemningen.
Nåværende annet punktum blir tredje punktum.
§ 13-12 annet ledd skal lyde:
(2) Skal beslutningen i det overtakende selskapet treffes av styret etter §
13-5, skal dokumentene sendes til aksjeeierne senest to uker før
generalforsamlingen i hvert av de overdragende selskapene. Har selskapet vedtektsbestemmelse som nevnt i § 5-11 a, kan dokumentene i
stedet gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på det overtakende selskapets
internettsider og på selskapets forretningskontor. I så fall skal
aksjeeierne innen fristen etter første punktum underrettes om at dokumentene
er tilgjengelige på denne måten ved skriftlig henvendelse til hver enkelt
aksjeeier. I underretningen skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på at de kan
kreve å få tilsendt dokumentene vederlagsfritt.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 4-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) I vedtektene kan det fastsettes at retten til å delta og
stemme på generalforsamlingen bare kan utøves når ervervet er innført i
aksjeeierregisteret den femte virkedagen før generalforsamlingen
(registreringsdatoen).
§ 4-15 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Det kan ikke vedtektsfestes andre begrensninger i
aksjeeiernes rett til å overdra aksjer i perioden fra registreringsdatoen
etter § 4-2 tredje ledd og frem til generalforsamlingen enn det som gjelder
ellers.
§ 5-2 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Første og annet punktum gjelder tilsvarende for tilbakekall
av fullmakten.
I kapittel 5 skal overskriften til avsnitt II lyde:
II. Generalforsamlingens møter mv.
Nåværende § 5-9 blir ny § 5-8 i kapittel 5 avsnitt II.
I kapittel 5 avsnitt II skal ny § 5-8 a lyde:
§ 5-8 a Elektronisk deltakelse på generalforsamlingen
(1) Med mindre noe annet følger av selskapets vedtekter, kan
styret beslutte at aksjeeierne skal kunne delta på generalforsamlingen ved bruk
av elektroniske hjelpemidler, herunder at de kan utøve sine rettigheter som
aksjeeiere elektronisk.
(2) Styret kan bare treffe beslutning om adgang til elektronisk
deltakelse på generalforsamlingen etter første ledd dersom det sørger for en
forsvarlig avholdelse av generalforsamlingen og at det foreligger systemer som
sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt. Systemene må sikre at
deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det
må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen.
(3) Vedtektene kan fastsette nærmere krav til elektronisk
deltakelse på generalforsamlingen.
I kapittel 5 avsnitt II skal ny § 5-8 b lyde:
§ 5-8 b Skriftlig stemmegivning før
generalforsamlingen
Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne skal kunne avgi
sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en
periode før generalforsamlingen. For slik stemmegivning skal det benyttes en
betryggende metode for å autentisere avsenderen. Vedtektene kan fastsette
nærmere krav til slik stemmegivning.
I kapittel 5 skal overskriften til avsnitt III lyde:
III. Innkalling til og informasjon til aksjeeierne i
forbindelse med generalforsamling
Nåværende § 5-8 blir ny § 5-9 i kapittel 5 avsnitt III.
§ 5-10 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for
utsendelsen av innkallingen.
§ 5-10 tredje ledd første punktum skal lyde:
Innkallingen skal i et forslag til dagsorden bestemt
angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen.
§ 5-10 fjerde ledd skal lyde:
(4) I selskaper som åpner for elektronisk deltakelse på
generalforsamlingen etter § 5-8 a eller for stemmegivning før
generalforsamlingen etter § 5-8 b, skal innkallingen opplyse om
fremgangsmåten for dette. I selskaper med vedtektsbestemmelse som nevnt i §
5-11 a skal innkallingen opplyse om internettadressen og annen informasjon
aksjeeierne må ha for å få tilgang til dokumentene på selskapets
internettsider, samt informasjon om hvor aksjeeierne kan henvende seg for å
få tilsendt dokumentene. I selskaper med vedtektsbestemmelser som nevnt i §
4-2 tredje ledd skal innkallingen opplyse om registreringsdatoen og om at
det bare er de som er innført i aksjeeierregisteret som aksjeeiere på
registreringsdatoen, som har rett til å delta og stemme på
generalforsamlingen.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 5-11 skal lyde:
§ 5-11 Aksjeeieres rett til å få saker behandlet på
generalforsamlingen
En aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen. Spørsmålet skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling
sammen med et forslag til beslutning eller en begrunnelse for at spørsmålet
settes på dagsordenen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det
foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling til generalforsamling ikke er ute. En aksjeeier har
også rett til å fremsette forslag til beslutning.
I kapittel 5 avsnitt III skal ny § 5-11 a lyde:
§ 5-11 a Unntak fra krav om utsendelse for dokumenter som er
lagt ut på selskapets internettsider
Det kan fastsettes i vedtektene at når dokumenter som gjelder
saker som skal behandles på generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for
aksjeeierne på selskapets internettsider, gjelder ikke lovens krav om at
dokumentene skal sendes til aksjeeierne. Dette gjelder også dokumenter som
etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.
En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som
skal behandles på generalforsamlingen. Selskapet kan ikke kreve noen form for
godtgjøring for å sende dokumentene til aksjeeierne.
I kapittel 5 avsnitt III skal ny § 5-11 b lyde:
§ 5-11 b Særregler om innkalling og informasjon til
aksjeeierne om generalforsamlingen for selska- per med aksjer som er opptatt
til notering på regulert marked
For selskaper med aksjer som er opptatt til notering på
regulert marked, jf. lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder § 3, som
ligger i eller har virksomhet i EØS-området, gjelder følgende særregler:
1.Innkallingsfristen etter § 5-10 annet ledd første punktum
er 21 dager, om ikke vedtektene setter en lengre frist, jf. likevel
verdipapirhandelloven § 6-17 sjette ledd. I selskaper der aksjeeierne kan
stemme på generalforsamlingen elektronisk, jf. § 5-8 a, kan
generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring og med virkning
frem til den neste ordinære generalforsamlingen beslutte at innkalling
til ekstraordinær generalforsamling skal være sendt senest to uker før
møtet skal holdes.
2.Innkallingen skal i tillegg til kravene etter § 5-10
oppfylle kravene etter forskrift fastsatt av Kongen til gjennomføring av
direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 3.
3.Informasjon og skjemaer som gjelder generalforsamlingen,
skal være tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider etter
regler i forskrift fastsatt av Kongen til gjennomføring av direktiv
2007/36/EF artikkel 5 nr. 4 og artikkel 14 nr. 2.
§ 5-16 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Protokollen skal angi antallet avgitte stemmer, og hvor mange
aksjer og hvilken andel av aksjekapitalen de avgitte stemmene representerer,
samlet og for og mot den enkelte beslutningen, i den utstrekning dette er
relevant for utfallet av avstemningen.
Nåværende annet punktum blir tredje punktum.
§ 7-4 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I selskaper som nevnt i § 5-11 b skal revisjonsberetningen
være styret i hende senest 22 dager før generalforsamlingen.
§ 13-12 annet ledd skal lyde:
(2) Skal beslutningen i det overtakende selskapet treffes av styret etter §
13-5, skal dokumentene sendes til aksjeeierne senest en måned før
generalforsamlingen i hvert av de overdragende selskapene. Har selskapet vedtektsbestemmelse som nevnt i § 5-11 a, kan dokumentene i
stedet gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på det overtakende selskapets
internettsider og på selskapets forretningskontor. I så fall skal
aksjeeierne innen fristen etter første punktum underrettes om at dokumentene
er tilgjengelige på denne måten ved skriftlig henvendelse til hver enkelt
aksjeeier. I underretningen skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på at de kan
kreve å få tilsendt dokumentene vederlagsfritt.
III
I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer.
§ 8-1 femte ledd skal lyde:
I tilfeller som nevnt i fjerde ledd kan selskapet si
opp enhver forsikringsavtale det har med sikrede med en ukes varsel. § 3-7
annet ledd første, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
§ 18-1 femte ledd skal lyde:
I tilfeller som nevnt i fjerde ledd kan selskapet si
opp enhver forsikringsavtale det har med vedkommende med en ukes varsel. § 12-4
tredje ledd første, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
IV
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer.
§ 5-9 tredje ledd skal lyde:
(3) Aksjeutsteder skal i innkallingen vedlegge et skjema
for fullmakt til å stemme, med mindre et slikt
skjema er tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider og
innkallingen inneholder den informasjonen aksjeeierne trenger for å få
tilgang til dokumentene, herunder internettadressen.
§ 6-17 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Innkalling til generalforsamling for beslutning av
vedtektsfestede tiltak som nevnt i tredje og fjerde ledd kan, uten hensyn
til fristen for innkalling til generalforsamling etter allmennaksjeloven §
5-11 b nr. 1, sendes aksjeeierne senest to uker før møtet skal holdes.
Vedtektene kan sette en lengre frist for innkalling til generalforsamling
for beslutning av vedtak som nevnt i fjerde ledd.
VI
Presidenten: Det blir votert alternativt mellom komiteens tilråding til I § 5-11 og II §
5-11og forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«Aksjeloven § 5-11 skal lyde:
Aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen
En aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen.
Spørsmålet skal meldes skriftlig til styret. Har innkallingen allerede
funnet sted, skal det foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling
til generalforsamling ikke er ute. En aksjeeier har også rett til å
fremsette forslag til beslutning.
Allmennaksjeloven § 5-11 skal lyde:
Aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen
En aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen.
Spørsmålet skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for
innkalling til generalforsamling. Har innkallingen allerede funnet sted,
skal det foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling til
generalforsamling ikke er ute. En aksjeeier har også rett til å fremsette
forslag til beslutning.»
Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil støtte forslaget.
Voteringstavlene viste 39 røyster for tilrådinga og
37 røyster for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 18.43.51)
Akhtar Chaudhry (SV) (fra salen): Jeg skal love at det ikke skal bli en vane, men jeg har stemt
feil.
Presidenten: Da blir det 40 røyster for tilrådinga og 37 røyster for forslaget frå
Framstegspartiet og Høgre.
Det blir votert alternativt mellom komiteens tilråding til I kapittel 5 avsnitt
III, ny § 5-11 a, § 13-12 andre ledd andre punktum og forslag nr. 2, frå
Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
«I aksjeloven gjøres følgende endringer:
§ 5-10 fjerde ledd skal lyde:
Dersom dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen,
er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider etter
reglene i § 5-11 a, skal innkallingen opplyse om internettadressen og annen
informasjon aksjeeierne må ha for å få tilgang til dokumentene på selskapets
internettsider, samt informasjon om hvor aksjeeierne kan henvende seg for å få
tilsendt dokumentene.
I kapittel 5 avsnitt III skal ny § 5-11 a lyde:
Unntak fra krav om utsendelse for dokumenter som er lagt ut på selskapets
internettsider
Dersom dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen,
er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider, gjelder
ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til aksjeeierne. Dette gjelder
også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til
generalforsamlingen. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter
som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Det kan bestemmes
i vedtektene at dokumenter som nevnt i første og annet punktum alltid skal
sendes til aksjeeiere med kjent adresse.
§ 13-12 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dokumentene kan i stedet gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på det
overtakende selskapets internettsider og på selskapets forretningskontor.»
Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil støtte forslaget frå
Framstegspartiet og Høgre.
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til I kapittel 5 avsnitt
III, ny § 5-11 a og § 13-12 andre ledd andre punktum og forslaget frå
Framstegspartiet og Høgre blei tilrådinga vedteken med 41 mot 35 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 18.44.49)Presidenten: Det blir votert alternativt mellom innstillinga til II, § 5-10 fjerde ledd
andre punktum, kapittel 5 avsnitt III ny § 5-11 a og § 13-12 andre ledd
andre punktum og forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget
lyder:
«I allmennaksjeloven gjøres følgende endringer:
§ 5-10 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Dersom dokumenter som gjelder saker som skal behandles på
generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets
internettsider etter reglene i § 5-11 a, skal innkallingen opplyse om
internettadressen og annen informasjon aksjeeierne må ha for å få tilgang
til dokumentene på selskapets internettsider, samt informasjon om hvor
aksjeeierne kan henvende seg for å få tilsendt dokumentene.
I kapittel 5 avsnitt III skal ny § 5-11 a lyde:
Unntak fra krav om utsendelse for dokumenter som er lagt ut på selskapets
internettsider
Dersom dokumenter som gjelder saker som skal behandles på
generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets
internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes
til aksjeeierne. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas
i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjeeier kan
likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal
behandles på generalforsamlingen. Det kan bestemmes i vedtektene at
dokumenter som nevnt i første og annet punktum alltid skal sendes til
aksjeeiere med kjent adresse.
Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for å sende
dokumentene til aksjeeierne.
§ 13-12 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dokumentene kan i stedet gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på det
overtakende selskapets internettsider og på selskapets
forretningskontor.»
Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil støtte forslaget frå
Framstegspartiet og Høgre.
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til II § 5-10
fjerde ledd andre punktum, kapittel 5 avsnitt III ny § 5-11 a og § 13-12 andre
ledd andre punktum og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei tilrådinga
vedteken med 41 mot 35 røyster.(Voteringsutskrift kl. 18.45.39)Presidenten: Det blir votert over resten av I og II og over III, IV og V.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen til resten av I og II og III, IV og V blei samrøystes
vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.