Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa
til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Thomas Breen (A) [11:46:33] (ordfører for saken): Vekterbransjen har de siste årene vokst betydelig. Bransjen
gjør en viktig innsats både for private kunder og for samfunnet som helhet.
Vektere har ansvaret for store verdier, og de skal utføre sine oppgaver på en
tillitvekkende og skikkelig måte. Dessverre har man sett noen uheldige episoder
hvor vektere har vært involvert. Dette var også en av grunnene til at Regjeringen
i Soria Moria-erklæringen varslet en gjennomgang av regelverket for bransjen.
Dette lovforslaget er en konsekvens av det arbeidet. Komiteen er i stor grad enig
i det lovforslaget som legges fram.
Den nye loven legger opp til å ha en egen formålsbestemmelse som legger vekt på
rettssikkerheten til publikum, sikre kvalitet i tjenesten og legge til rette for
en effektiv kontroll av bransjen. I tillegg skal man gjennom denne loven hindre
vaktvirksomhet som på grunn av sin militære eller annen sikkerhetsmessige karakter
er uforenlig med denne loven eller i strid med internasjonal rett. Viktigheten av
det siste momentet har blitt tydeliggjort de siste ukene gjennom reportasjer i
media.
Det foreslås å utvide lovens virkeområde, slik at egenvakthold og opplæring i
vaktvirksomhet også blir omfattet av loven. Dette vil føre til at flere kommer
under lovens bestemmelser, og at man dermed ikke kan omgå regelverket med å
organisere vakttjenesten som egenvakthold. Dette betyr også at man nå får på plass
et klarere regelverk for vakthold i utelivsbransjen.
Det er flere forslag som loven legger opp til når det kommer til kontrollen av
bransjen. Jeg tror at det viktigste blir årlig vandelskontroll av alle ansatte og
eiere av vaktselskapene, sammen med meldeplikten for skatte- og
avgiftsmyndighetene, Tollvesenet og Arbeidstilsynet, som i sum vil gi et mer
effektivt kontrollsystem. Dette blir også forsterket når man får på plass et
sentralt elektronisk vaktvirksomhetsregister.
Det er mange enkeltheter i loven som jeg kunne ha tatt for meg, men jeg har lyst
til å dvele litt ved ett moment som kanskje ikke har vært så mye omtalt i den
offentlige debatten, nemlig den delen av formålsbestemmelsen som går på selskaper
som opererer i utlandet. Vi får fra tid til annen reportasjer i blader og media om
personer som opererer i utlandet i konfliktsoner. Ofte framstilles dette litt som
eventyr – godt betalte jobber som er spennende. Sjelden fokuseres det på
konsekvensene for den enkelte som opererer i utlandet, når det gjelder både
psykiske og fysiske skader, og sjelden fokuseres det også på hvilke regelverk
disse selskapene opererer under i konfliktsoner.
Nå er det slik at vi i denne sal for et drøyt år siden behandlet nye bestemmelser
med hensyn til krigsforbrytelser. Det var, så vidt jeg husker, seks paragrafer
spesifikt som omhandlet hvordan man skal opptre i konfliktsoner. Det at vi nå får
en ny lov som også skal regulere selskaper som opererer i utlandet, som er
registrert i Norge, og hvor vi bedre kan gå inn og kontrollere vandelen til både
ansatte og eiere, vil bidra til at vi i sum ikke har et lovtomt rom med tanke på
det å operere i konfliktsoner – slik man kan få inntrykk av at enkelte tror. I
tillegg er det heller ikke noen folkerettslig gråsone å operere i private
vaktselskaper ute i verden.
Jeg mener at vi nå i løpet av de siste årene har fått på plass et betydelig bedre
lovverk for å regulere denne delen av virksomheten ute i verden, og at vi har
tydeliggjort at det ikke er uten konsekvenser for den enkelte å operere i
konfliktsoner.
Jeg vil til slutt si at det er viktig at man i forskriftsarbeidet som Regjeringen
skal i gang med, har en god dialog med bransjen, både for å få en hensiktmessig
avgrensning med hensyn til egenvaktholdet og om hvordan man skal gjennomføre
opplæringen.
Til slutt vil jeg tilrå Odelstinget å støtte det framlagte lovforslaget.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:50:40]: La meg starte med å takke saksordføreren for en grundig gjennomgang av saken, og
dernest, mens jeg husker det, ta opp forslagene våre.
Jeg tror det er en gjennomgående enighet om at vaktselskapsbransjen er kommet for
å bli i Norge. Den er et verktøy for å dekke et samfunnsmessig behov som Politiet
ikke skal eller ikke bør foreta. Da er utfordringen å gå opp den grensegangen –
det å tydeliggjøre klare forventninger til norsk politi og deres ansvarsområde,
samtidig som det vil være et tilsvarende regelverk for norske vaktselskaper.
I all hovedsak gjør norske vektselskap en utmerket jobb, og de ivaretar et segment
i samfunnet som ingen andre dekker. Det synes jeg vi skal gi dem honnør for. Det
finnes dessverre enkelttilfeller i vaktselskapsbransjen, i politiet og kanskje
sågar blant politikere, hvor man begår en bommert. Det er altså menneskelig å
feile. Det er menneskelig å gjøre opp for seg, og det er menneskelig å få lov å
komme tilbake. Jeg synes at vi skal vokte oss vel for å angripe vekterbransjen for
å være uryddig og uredelig. At det finnes noen som kanskje er i overkant kreative
og ikke burde ha vært der, er greit. Men nettopp derfor er det viktig at man nå
tar et oppgjør med det, og at man lager et lovverk som er dekkende.
Så skal jeg, med all mulig respekt for saksordførerens gjennomgang og henvisning
til Soria Moria-erklæringen, gjøre noe jeg vanligvis ikke gjør – jeg skal skryte
av Høyre. Høyre har utvilsomt vært med og pushet fram fokuset mot vaktselskapene.
Jeg synes at vi helt på slutten av stortingsperioden kanskje kan være litt
romslige i skrytet, så jeg ønsker å gi skryt til Høyre og honnør til Høyre for den
jobben de faktisk har gjort.
Når vi i dag ser på det komiteen gjør, er mye av det faktisk momenter som
tidligere har vært oppe til debatt i denne salen, med tanke på vaktselskapene og
den jobben de gjør. Det som er bra nå, er at det ser ut til at vi enes om det
aller meste. Vi har altså flyttet oss fra en konkurranse om hvem som er best når
det gjelder å regulere vaktselskapene, til å enes om at fokuset er at de skal være
her, og at jobben vår er å lage et regelverk som sørger for at de kan gjøre den
jobben vi ønsker at de skal gjøre. Jeg tror i hvert fall ikke at vi i denne salen
kommer til å diskutere om vi skal forby vaktselskap og få politiet til å ivareta
de funksjonene. Jeg tror ikke vi ønsker det engang. Det vil etter mitt skjønn være
et misbruk av norsk politi og den utdannelsen de har, og da er det bedre at andre
kan gjøre det. Utfordringen vil være, som jeg har sagt før, å diskutere
grenseoppgangen mellom dem.
En annen ting som vi må sørge for, er at politiet faktisk evner å gjøre jobben sin
som kontrollinstans. Det hjelper ikke hvor god jobb Stortinget enn gjør og
Odelstinget som lovgiver gjør, hvis vi ikke sørger for at vedtaket følges opp på
en forsvarlig måte. Det er som med som alt annet lovverk: Hvis vi ikke sørger for
at lovverket håndheves, blir lovverket et politisk alibi for handling her uten at
det får reell betydning på utsiden. Det ønsker vi oss ikke. Husker jeg ikke feil,
var det revisjon av denne loven i 1999, 2000 og 2001, hvor man sa noe om antallet
politifolk som burde følge opp loven. Det har det vært diskusjon om med tidligere
statsråd Dørum, og nå med nåværende justisminister Storberget, som mener at vi har
et system som er godt nok. Personlig stiller jeg meg litt tvilende til det, fordi
jeg oppfatter det slik at politiet sliter med å ha ressurser til å gjøre nettopp
dette, på samme måte som de sliter med andre oppgaver som de gjerne skulle ha
gjort, men som de finner det vanskelig å prioritere framfor andre, mer primære
oppgaver.
Men man skal være optimist i denne bransjen. Kanskje alt bedrer seg nå. Det ville
i så fall være hyggelig å kunne få lov til å være med på det. Men på nytt: Jeg er
glad for at vi greier å holde fokuset på nødvendigheten av dette. Jeg er glad for
at vi klarer å holde fokuset på å lage et ryddig regelverk, og jeg er glad for at
vi ikke har en krig om et enten–eller eller et ja eller nei til vaktselskaper.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har teke opp dei forslaga han refererte til.
André Oktay Dahl (H) [11:54:54]: Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en god jobb med denne saken i
Stortinget. Ikke minst synes jeg det er grunn til å understreke at det som tas opp
av utfordringer ved at man privatiserer vekk rettssikkerhet i krigssoner, er en
tematikk som flere land enn Norge bør ta inn over seg. Jeg håper derfor vi kan ha
en bredere debatt om det ved en annen anledning.
Ellers takkes det for rosen fra Fremskrittspartiet. Det er godt å se at de
borgerlige partiene som har tenkt å innta regjeringskontorene på ett eller annet
vis etter valget, er så enige som vi er i denne saken. Det gleder meg, og det
mottas med takk.
I den offentlige debatt kan man få inntrykk av at vektere er de som går opp og ned
på Karl Johan og patruljerer. Men vaktbransjen er veldig mye mer. Det er en veldig
mangfoldig bransje. Derfor synes vi det er bra at det nå kommer på plass en ny
vaktvirksomhetslov som er mer tilpasset enn den forrige. Det er vel vanskelig å si
at prioriteten av dette feltet var den høyeste ved begynnelsen av denne perioden,
så sent kommer loven, men den kommer godt. Bransjen har hele tiden selv vært
opptatt av bedre kontroll og har vel til dels inntil relativt nylig slitt med å få
gehør fra offentlige myndigheter. Bransjen har, mener Høyre, vært nødt til å ta
for mye ansvar selv, fordi det offentlige ikke har gjort det.
Jeg er enig med representanten Ellingsen, som gir honnør til en bransje som i bunn
og grunn er seriøs og ordentlig. Det er utskuddene i bransjen vi vil til livs
først og fremst. Men dette er et viktig bidrag, slik at de seriøse delene av
bransjen kan fortsette med det gode arbeidet de gjør. Det er altså ikke
vaktbransjen som skaper et utrygt samfunn. Det er det mankoen på politi som gjør.
Spørsmålet er da hvordan den nye loven som vi vedtar i dag, står seg i møte med
det nye yrkeskvalifikasjonsdirektivet fra EU, som pålegger Norge å akseptere
sertifiserte kontrollører fra andre EØS-land. Det ligger en usikkerhet her knyttet
til at Norges EØS-forpliktelser tilsier at vi kan bli forpliktet til å godta
tjenester fra utenlandske vekterselskap som er underlagt mindre omfattende
utdanningskrav, og vil kunne stille sterkt i konkurranse med norske selskap.
Når det gjelder omfanget og utformingen av den pålagte opplæringen som vekterne må
ha før de kan begynne i arbeid, har vi fått veldig mange innspill. Det er et
sterkt behov for styrket utdanning av vektere, men spørsmålet er om man maler med
for bred pensel, at man ikke er seg bevisst de egenarter som tross alt finnes
innenfor vekterbransjen. Vi har fått en del innspill fra de såkalte ordensvaktene.
Det er en fare for at bransjen mister erfarne og dyktige ordensvakter på grunn av
for dyr og dårlig tilpasset utdanning. Mye kan tyde på at enda flere enn i dag
kanskje gjennomfører den samme opplæringen flere ganger for å oppfylle det
kvantitative kravet som lovforslaget forutsetter. Det er veldig viktig at
Regjeringen i det videre arbeid ser nøye på omfanget av utdanningsgraden og ikke
minst på hvordan gjennomføringen av de kravene skjer, for vi har fått mange
meldinger om at det er flere som gjentar de samme tingene. Det er fint med
repetisjon, men det bør ikke bare være repetisjon. Det bør være reelt innhold i de
timene som tilbys.
I forkant av en valgkamp, hvor beskrivelsen av hverandres politikk har en tendens
til å bli blomstrende når det gjelder både det ene og det andre, synes jeg det er
grunn til å understreke hvor grunnleggende og prinsipielt enig hele Stortinget er
når det gjelder bedre kontroll med en bransje i vekst som kan komme i skarpe
situasjoner, hvor det for enkelte kan være vanskelig å holde hodet kaldt, men hvor
bedre utdanning og kontroll gjør alle bedre i stand til å håndtere de situasjonene
de kan komme i, og som vi har sett at enkelte ikke håndterer bra nok.
Avslutningsvis, når det gjelder kontroll, viser jeg til mindretallsforslaget om
disse stillingene, som Høyre og Fremskrittspartiet flere ganger har bedt om må
komme på plass. Jeg er enig i at det er utfordrende i forhold til å ha en egen
enhet ved POD, men vi tror det er nødvendig med den type spisskompetanse, rett og
slett fordi det er en spesiell bransje. Det kreves oversikt, og det har vist seg
at de offentlige kontrollsystemene ikke har fungert godt nok til nå. Så vi
opprettholder det forslaget og håper at man vil se på det fremover også, og ikke
avvise det nok en gang, rett og slett fordi det er en bransje som man trenger
erfaring fra selv, kanskje. Det er en bransje i vekst, og det er utrolig store og
særegne utfordringer der man trenger erfaring for å kunne håndheve dem på en bra
måte.
Da avslutter jeg med å gi ros til Regjeringen før sommerferien for at loven kom
til slutt. Og så skal jeg fortsette å rose den til enhver tid sittende regjering
som sørger for at kontrollen med denne loven blir slik Stortingets intensjon har
vært.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:00:08]: Det er borgerne i dette samfunnet og deres frihet, rettssikkerhet og trygghet som
står i sentrum for SV og Regjeringen. Mye er til for å sikre dette, også
vaktvirksomhet – og nå loven som skal regulere denne virksomheten på en ryddig og
god måte.
Jeg er tilfreds med at komiteen står samlet bak hovedlinjene i lovforslaget, og
jeg kan slutte meg til den rosen som både representanten fra Høyre og
representanten fra Fremskrittspartiet har gitt. Det står en samlet komité bak
hovedlinjene i lovforslaget. Med de eksemplene vi har sett de senere årene, om
hvordan enkelte vektere bruker og misbruker makt overfor andre mennesker, har vi
behov for denne enigheten og en opprydding i loven.
Lovforslaget legger opp til at vektere skal få nødvendig og tilstrekkelig
utdanning før de får lov til å jobbe som vektere. Komiteen er enig i at det
faglige nivået på vektertjenestene må heves for å sikre rettssikkerheten til
publikum, og det må legges til rette for en bedre og mer effektiv kontroll av
vekterbransjen.
Vektere kommer i situasjoner hvor det er lett – og av og til fristende – å anvende
makt. Da er det særs viktig at vi har folk som kjenner sine grenser og borgernes
rettigheter. Komiteen mener derfor at alle som ønsker å jobbe som vekter i Norge,
må ha en basisutdanning. Dette vil styrke folks rettssikkerhet, vekternes egen
sikkerhet og heve det generelle nivået på virksomheten. Vekterne har i mange
tilfeller tilgang til sensitiv informasjon om mennesker, som lett kan misbrukes
dersom samfunnet ikke har kontroll på hvem vekterne er.
En enstemmig komité framhever viktigheten av formålsbestemmelsen. Jeg er tilfreds
med at komiteen bruker sin enighet om formålsbestemmelsen til å markere at det må
settes klare grenser for hva som faller innunder egenvakthold, og hva som faller
utenfor. Jeg er sikker på at den utdypningen komiteen her ber om, ytterligere vil
tydeliggjøre vekternes mandat og virkeområde.
I en globalisert verden som er rammet av mange konflikter og kriger, er det viktig
at krigens regler og internasjonale menneskerettigheter blir respektert. Det er
viktig at norske bedrifter respekterer krigens regler og menneskerettighetene når
de opererer i utlandet. Derfor er vi i SV særs fornøyd med at en enstemmig komité
i sine merknader framhever at loven også skal gjelde for norske selskaper når de
utøver ervervsmessig vaktvirksomhet eller egenvakthold i utlandet.
Loven legger opp til opprettelse av et sentralt vaktvirksomhetsregister. Dette vil
være særs viktig for å sikre at de som ikke egner seg som vektere eller eiere,
blir hindret i å komme inn i bransjen.
Statsråd Knut Storberget [12:03:48]: Det var et viktig punkt i Soria Moria-erklæringen at vi skulle gjennomgå denne
loven og få bedre regler på dette området. Det har vært helt nødvendig av mange
forskjellige grunner.
Men la meg aller først også si at vektere og andre i denne bransjen utfører mange
tjenester, langt flere enn det som er synlig for oss enten i media eller på gata,
og det er grunn til å si at mange av dem utfører disse oppgavene på en betryggende
og tillitvekkende måte. Det er en bransje som har vært i kraftig vekst de senere
årene, og det bidrar til at det er behov for å gjøre de grep som nå ligger i det
lovforslaget som behandles. Dessuten har vi her sett uheldige utslag, og jeg
håper, som flere, at dette ikke tegner et bilde av bransjen som sådan. Det har vi
ikke grunnlag for å tro. Men samtidig er det slik at lovverket som vi i dag
vedtar, nettopp skal være et vern og forebygge de utslag vi ikke liker, og det må
ofte rettes inn mot den type utslag. I så måte tror jeg at mye av det som framgår
av lovforslaget, og for så vidt også av den praksis som politiet har med hensyn
til sin kontrollvirksomhet, er nyttige bidrag for å få færre av denne type
uheldige utslag.
Det foreslås å utvide lovens virkeområde slik at egenvakthold og opplæring i
vaktvirksomhet også blir omfattet av loven. Og, som kjent, vi foreslår å heve
utdanningsnivået for vektere både kvalitetsmessig og kvantitetsmessig.
Formålet til loven utvides til også å skulle hindre vaktvirksomhet som på grunn av
sin militære eller annen sikkerhetsmessige karakter er uforenlig med
vaktvirksomhet, eller for øvrig er ulovlig eller i strid med internasjonal rett.
Endringen tar sikte på å hindre at vaktforetak som driver «ordinær» vaktvirksomhet
i Norge, i tillegg tilbyr tjenester i strid med nasjonale eller internasjonale
regler i utlandet. Dette vil gjerne være oppgaver som ligger nær opptil militær
virksomhet.
Kontroll med vektere og vaktforetakene skjerpes. Politiet skal hvert år
kontrollere foretakene basert på innrapportering. Og jeg har hele tiden ment at
det er ganske irrasjonelt å måle effekten av politiets virksomhet på dette feltet
– hvor man har noe igjen, men hvor man virkelig har tatt gode skritt i riktig
retning – ut fra om man får besatt de fem stillingene, som jeg forstår at den
forrige regjering hadde ambisjoner om. Dette kan ikke måles ut fra fem stillinger.
Etter mine begreper er de som jobber med disse forholdene nå, rundt omkring i
Politi-Norge, langt flere enn fem. Men det vesentlige er jo det man gjør for å ha
en teknologi og en mulighet for raskere å kunne utføre denne type kontroll. Det er
det Regjeringa har fått på plass, og det er det som må brukes. Det er her vi må få
distriktene til å følge opp, og det jobber vi så å si daglig med.
Personkretsen som det skal føres vandelskontroll med, utvides i forslaget, slik at
også eiere og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må
oppfylle kravet om tilfredsstillende vandel. En slik bestemmelse vil være et godt
virkemiddel mot at kriminelle kan opprette vaktforetak og slik få tilgang til
sensitive opplysninger mv. som kan misbrukes i kriminell virksomhet.
Så er det også etter mitt skjønn viktig at det foreslås, etter modell fra
serveringsloven, å lovfeste en meldeplikt for skatte- og avgiftsmyndighetene,
Tollvesenet og Arbeidstilsynet til politiet dersom disse avdekker forhold som
antas å være av vesentlig betydning for vurderingen av om en tillatelse til å
utøve vakttjenester skal trekkes tilbake.
Politiet får en plikt til å varsle selskapene om ansatte som mellom
kontrolltidspunktene har begått alvorlig kriminalitet, eller som er under
etterforskning, såfremt dette ikke vil skade etterforskningen.
For at politiet skal kunne utføre sin funksjon som tillatelses- og
kontrollmyndighet på en hensiktsmessig og effektiv måte, foreslås det innført et
nytt landsdekkende elektronisk vaktvirksomhetsregister.
Endelig foreslås det å stille tydeligere krav til uniformering og legitimering.
Enkelte av bestemmelsene vil Regjeringa kunne sette i kraft straks. Andre
bestemmelser, som udanning, vil kreve ytterligere forskriftsarbeid. Jeg er
imidlertid helt sikker på at forslagene vil medføre en betydelig økt kvalitet og
profesjonalisering av bransjen og særlig sikre at de personer som kommer i kontakt
med vektere, vil oppleve en økt ivaretakelse av rettssikkerheten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:08:56]: Jeg oppfatter at statsråden er opptatt av at vi skal ha ryddighet i bransjen. Det
oppfatter jeg at Stortinget er helt enig med ham i. Samtidig er det også slik at
vi har en annen utfordring som gjelder norsk politi, for norsk politi hevdes det
også av og til at har problemer med å holde seg på rette siden av streken. Det
pågår faktisk for øyeblikket en rettssak mot to politifolk om hva de eventuelt har
gjort eller ikke har gjort.
Mitt spørsmål blir: Kan statsråden si hvor mange anmeldelser som foreligger årlig
mot vaktselskap kontra mot ansatte i norsk politi, for å synliggjøre om det er
slik at norske vaktselskaper er så mye verre enn norsk politi, hvis man kan måle
det ved anmeldelser.
Statsråd Knut Storberget [12:09:38]: Jeg går med mye rart oppi hodet mitt, men akkurat tallet på antall anmeldelser har
jeg ikke. Men jeg skal love at det skal vi prøve å frambringe, for vi står til
tjeneste for Stortinget.
Samtidig har jeg lyst til å understreke at når det nå pågår rettssaker mot
politimenn, viser det at det er en kontroll der som fungerer, og at man tar denne
typen saker på alvor. Jeg har lyst til å si at det man nå har gjort – det har
flere partier vært med på – i forhold til kontrollmekanismene overfor politiet og
at Regjeringa har nedsatt et utvalg, Liv Finstads utvalg, som har avgitt
innstilling, bidrar til at vi får diskusjoner om dette framover, for å sikre mest
mulig effektiv kontroll. Jeg syns ikke det er hensiktsmessig å sammenlikne hvem
som begår flest gale handlinger pr. ansatt, for å si det slik. Poenget er at dette
er viktige tjenester for samfunnet. Begge virksomheter, politiet og
vekterbransjen, har alt å tjene på at man slår ned på dem som går over streken.
André Oktay Dahl (H) [12:10:47]: Jeg vil si at statsråden kanskje har litt tungt for det, når man ennå ikke har
fått med seg hva de fem stillingene dreier seg om. Jeg vil anbefale ham å lese hva
vi har sagt tidligere, og begrunnelsen for stillingene, og ikke bruke det til noe
helt annet enn det det er. Men det er ikke det spørsmålet mitt dreier seg om.
Spørsmålet mitt dreier seg om å skaffe informasjon om sensitive forhold, og det er
en viktig handelsvare for organiserte kriminelle miljøer. Vektere har store
muligheter til å skaffe seg slik informasjon, og kriminelle vil ha som strategi
f.eks. å innynde seg hos vektere som kommer i kontakt med den slags informasjon.
Når denne loven er vedtatt, hva vil det neste skrittet for Regjeringen være for å
få bedre kontroll med at slik informasjonsflyt, hvis man kan kalle det det, fra
vaktbransjen til kriminelle miljøer ikke skjer, i den grad det eventuelt skjer i
dag?
Statsråd Knut Storberget [12:11:39]: Jeg har ikke tungt for det når det gjelder de fem stillingene. Det er veldig lett
for meg å si – og det har jeg sagt i Stortinget en rekke ganger – at jeg mener det
er et uhensiktsmessig mål i forhold til å drive kontroll. Det var åpenbart
uhensiktsmessig også for de partiene som satt i den forrige regjeringa. Man hadde
da fire år på å etablere de fem stillingene, men man gjorde det ikke. Jeg syns for
så vidt også at tidligere justisminister Odd Einar Dørum iallfall antydningsvis
har gitt en god forklaring på det. Så det må være spørreren som i så måte har
tungt for det i forhold til å forstå hvorfor vi ikke gjør det.
Når det gjelder spørsmålet om informasjon på avveier, mener jeg at det viktigste
vi kan gjøre nå for å sikre at vi får en renhårig bransje, er å få effekt i
kontrollen, særlig opp mot vandel. Jeg gleder meg over at det er flere og flere
distrikter som nå «vasker» listene over ansatte mot strafferegisteret, og slik
sett får den regelmessige kontrollen mellom kontrolltidspunktene. Det er det
viktigste.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:12:53]: Jeg skal ikke spørre om hvem som har mest tungt for det i denne salen, for jeg
anser begge de to involverte herrer for å være forholdsvis lette. Men la det
ligge.
Utfordringen min til statsråden blir som følger: Betyr det som statsråden har sagt
i sitt innlegg og i dette replikkordskiftet, at han ser for seg at
ressurstilgangen ute er god nok, slik at vi ikke vil få oppslag i medier eller
andre steder om at en politimester sier: Ja, vi skulle gjerne gjort det, men i den
ressurssituasjonen vi står overfor, evner vi ikke å gjøre alle oppgavene vi gjerne
skulle ha gjort. Statsråden har jo gjentatte ganger påberopt seg en styrking av
politibudsjettet – med rette – opptak til Politihøgskolen, de 460 sivilt ansatte
som kom etc. Så spørsmålet er ganske enkelt: Kan statsråden nå forsikre Stortinget
om at det ikke vil komme flere oppslag der politimestrene sier: Vi har ikke
ressurser til å gjøre den jobben Stortinget forventer?
Statsråd Knut Storberget [12:13:48]: Svaret på det er nei. Vi kan ikke gi forsikringer om at oppslag ikke vil komme.
Men det jeg kan forsikre representanten om, er at vi gjør hva vi kan for å gjøre
denne kontrollen mest mulig effektiv. Jeg må si at det er med glede jeg ser at
flere og flere distrikter tar i bruk de dataverktøy som man har lansert og bygd
opp. Det er veldig viktig. Det er langt viktigere enn å lage seg fem
symbolstillinger ved Kripos eller hvor det måtte være.
Så er det også viktig nå at vi faktisk får opp bemanningen. Jeg syns
representanten Ellingsen hadde en god gjennomgang i sitt spørsmål av hva
Regjeringen har gjort. Det kommer altså 460 sivile stillinger inn denne våren. Det
er klart at en del av de arbeidsoppgavene som sivile naturlig kan gjøre, er bl.a.
å drive administrativt arbeid med å kontrollere lister, og å legge data inn i
datamaskinene. Så hvis det er på ett tidspunkt at politiet skulle være i stand til
å gjøre den oppgaven, så er det nå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
André Oktay Dahl (H) [12:15:04]: Det er mulig det er forkjølelsen som gjør at det er litt tungt i hodet i dag, at
jeg er litt tungnem, men jeg skal begrunne hvorfor jeg stilte et spørsmål i sted
som jeg ikke fikk noe svar på – utover ca. 17 sekunder polemikk mot de fem
stillingene.
Det de fem stillingene – eller flere – dreier seg om, er å følge opp en enstemmig
komitémerknad fra da man vedtok den forrige loven. At en tidligere
mindretallsregjering utredet spørsmålet og ikke fant det fornuftig, har vi sagt
ikke nødvendigvis var fornuftig. Det har vi innrømmet. Vi mener fra Høyres side at
det bør være en mer sentralisert kontroll med denne bransjen. Men det skal ikke
komme som erstatning for den kontrollen som skal skje i politidistriktene – den
skal skje i tillegg til. Det er det disse stillingene dreier seg om.
Grunnen til at denne loven kommer på overtid, er at man ikke har hatt et trykk på
dette i Politidirektoratet, fordi man har hatt så mange andre oppgaver å
konsentrere seg om. Det er derfor det tok nærmere tre år – to og et halvt år – før
man fikk en arbeidsgruppe som begynte å jobbe med dette, etter at bransjen ikke
hadde fått kontakt. Dette er å snakke om snøen som falt i fjor, men dét er
historikken. Slik er det. Nå er loven her. Det er bra. Men da synes jeg ærlig talt
man skal innse at det er et problem at man før man fikk utarbeidet denne loven,
ikke har hatt et godt nok apparat for å ha oversikt over og kontroll med denne
bransjen, noe man tar sikte på nå. Det er det dette handler om.
Så til politidistriktene. Vi ser at det vil være en mengde sommerstengte kontorer
rundt omkring. Er det ikke disse som skal gjøre den jobben som vedtak av denne
loven bl.a. forutsetter? Denne loven må jo håndheves av noen – i tillegg til det
apparatet man allerede har etablert i POD. Da er spørsmålet: Er dette en lov som
politiet vil være i stand til å håndheve, i tillegg til alt det andre de skal
håndheve – som de faktisk ikke håndhever i dag? Jeg vil her nevne redusert
oppklaringsprosent, flere henleggelser og færre saker til tingretten. Det er dét
store bildet vi er nødt til å se dette i.
Jeg synes det er betimelig med spørsmål til statsråden, når han ikke synes dette
er et problem for politidistriktene, slik man får inntrykk av etter å ha hørt
innlegget hans. Så jeg vil enda en gang utfordre statsråden til å si noe om – og
bruke litt mer enn 13 sekunder – både strategien for dette med organiserte
kriminelle miljøer og hvordan politidistriktene skal settes i stand til å håndheve
denne loven, som et samlet odelsting nå slutter seg til.
Statsråd Knut Storberget [12:17:44]: Med respekt å melde: Når man nå trekker inn ferieavviklingen i Politi-Norge som et
argument for at dette ikke kommer til å gå bra, er jo det et tydelig tegn på at vi
nærmer oss valg i Norge.
Antall feriestengte kontorer er – etter det jeg har fått vite fra politidirektøren
– mindre i år enn i fjor. Det er rart at ferieavvikling i politiet blir et så
stort problem under denne regjeringen, i den forstand at
nå er det å ta ut ferie og å måtte gjøre noen administrative omlegginger plutselig
et stort problem – men var det ikke under den forrige regjeringen. Situasjonen var
akkurat den samme da! Dette har ingenting med politiets muligheter til å
kontrollere vektere å gjøre. Dette er virkelig å blande kortene.
Men så til disse fem stillingene. Med all respekt vil jeg si at dette er altså fra
2001. Høyre satt i regjering i 2001, 2002, 2003, 2004 og 2005. Hvorfor gjorde man
ikke dette da? Fem stillinger er plutselig akilleshælen i denne saken. Mitt svar
er helt klart: Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å sette fem personer på Kripos
sentralt til å gjøre denne gjennomgangen, fordi vi bl.a. har fått et dataverktøy
som skal gjøre det lettere å gjøre denne jobben lokalt, ute i distriktene. Jeg
mener at mye av ansvaret for dette må ligge lokalt, fordi oppfølgingen av dette
krever lokalkunnskap. Så mitt enkle svar er at vi ikke har tro på løsningen med
fem stillinger på Kripos. Så får man være politisk uenig i det.
Samtidig må jeg si at Høyre i sitt alternative statsbudsjett før jul forslo at man
skulle bevilge inn 160 sivile stillinger for å bøte på de ressursproblemer man har
ute i Politi-Norge. Og så kommer vi nå og bevilger 462! Jeg må igjen utfordre
Høyre: Hva er det som gjør at man skulle stå i en så vanskelig situasjon nå, når
man får 300 flere stillinger – personer som kan gå inn og gjøre denne typen
oppgaver? Vi må begynne å se på hva som er realiteten i dette. Hvis det er slik at
man argumenterer med at man ikke kan gjøre denne jobben på grunn av ressursmangel,
ja, da har Høyre mye å svare for. I Høyres alternative budsjett lå det altså 160
stillinger – det var tilstrekkelig.
Jeg er optimist fordi man nå får på plass klare regler for vaktvirksomhet, og
fordi man begynner å få god teknologi for å sjekke bl.a. vandel. Vi ser at flere
og flere politidistrikter gjør det, og at vi vil få langt bedre resultater på
dette området enn det man var i nærheten av under den forrige regjeringen.
Thomas Breen (A) [12:20:54]: For meg er antall stillinger helt uvesentlig. Det som er vesentlig, er at samtlige
som jobber i vaktbransjen – også eiere – skal vandelsjekkes hvert år. Det som også
er vesentlig, er at vi har et sentralt register som fungerer i den praktiske
hverdagen.
Så er det et moment for at man ikke sentraliserer denne kontrollen, nemlig at det
er politimestrene rundt omkring i Norges land som også vurderer om ordensvakter på
f.eks. utesteder skal inn under ordningen eller ikke, at opplæring av ordensvakter
pålegges politimestre lokalt osv., som gjør lokal forankring hensiktsmessig når
det gjelder sjekk av registre.
I og med at alle er enig i at det er viktig at vi kontrollerer vandelen, at vi har
kontroll på bransjen, skulle jeg tro at det burde være relativt enkelt også å være
enige om at det viktigste er at dette foregår på en mest mulig effektiv måte. At
man har den gode samhandlingen lokalt, er jo ikke negativt for noen.
Dette er en litt underlig debatt – som tok av. Det gjelder fem stillinger, som jeg
tror først ble foreslått av Stoltenberg I. Slik sett hadde Bondevik II relativt
god tid til å få dette på plass. Men jeg tror for så vidt at den tiden da vi mente
det var riktig at denne kontrollen bare skulle foregå sentralt, er forbi, i og med
at andre deler av loven legger opp til en god lokal samhandling når det gjelder
vaktselskapene.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
André Oktay Dahl (H) [12:22:41]: Det tror jeg er bra, for nå blir det nesten slike «pappaen min er større og
sterkere enn pappaen din»-innlegg.
Kortversjonen er: Da budsjettet ble lagt frem, hadde man ingen tiltak for å få
flere sivilt ansatte. Så kom det en finanskrise, og da var det plutselig
politikrise også. Vi hadde i hvert fall midler til flere sivilt ansatte da vi la
frem vårt alternative budsjett. Heldigvis la Regjeringen frem en pakke etter at
budsjettet var vedtatt, hvor man innså at det var manko på politifolk. Det er
situasjonen.
Men nå skal vi snakke om fremtiden og det vaktvirksomhet handler om. Hvis en vil
at det skal være flere til å håndtere dette lokalt, må vi se i øynene at det er
ikke politiet i stand til å gjøre tilfredsstillende i dag – når vi ser hvordan
situasjonen er i flere av politidistriktene våre. Jeg håper at statsråden og
Stortinget sammen fremover kan diskutere hvordan vi skal få utløst mer
politikraft. Det er vi alle enige om. Men jeg registrerer at man ikke har noen
løsning nå på den situasjonen norsk politi er i, som er en viktig forutsetning for
å få realisert det som er intensjonen med denne loven.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 828)
Forslag nr. 1 lyder:
Forslag nr. 2 lyder:
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
I lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet skal følgende bestemmelser lyde:
Lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven):
Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret før tillatelse gis. Foretaket må
ha fast forretningssted i riket. Tillatelsen kan gis til selskap, stiftelse eller
annen sammenslutning når samtlige medlemmer av styret i et aksjeselskap eller
annen sammenslutning med begrenset ansvar oppfyller kravene i tredje ledd bokstav
a til d, og samtlige fullt ansvarlige deltakere i ansvarlig selskap eller
kommandittselskap oppfyller kravene i tredje ledd bokstav a til d.
Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet til alder i tredje ledd
bokstav a.
Tillatelsen bortfaller dersom foretaket som tillatelsen er gitt til tas under
konkursbehandling, eller dersom innehaveren av enpersonsforetaket dør. Et
konkursbo eller dødsbo har rett til å fortsette virksomheten i den utstrekning det
finnes hensiktsmessig med sikte på avvikling eller overføring av virksomheten til
ny eier, likevel ikke utover 6 måneder uten tillatelse fra tillatelses- og kontrollmyndigheten.
Den som utfører vakttjeneste skal bære uniform. Uniformen skal
kun bæres i aktiv tjeneste. Tillatelses- og kontrollmyndigheten kan gjøre
unntak fra kravet om bruk av uniform under utførelse av spesielle vaktoppdrag når
særlige grunner tilsier det. Det skal fremgå av uniformen om
personen er godkjent vekter eller under opplæring.
Hund kan bare benyttes til egenbeskyttelse under utførelse av vakttjeneste. Hunden
skal føres i kort line.
Bruk av hund under utførelse av vakttjeneste skal være godkjent av vaktforetaket.
Nåværende § 12 blir § 14.
Nåværende § 13 blir § 15.
Foretak som utøver vaktvirksomhet plikter å gi tillatelses- og kontrollmyndigheten
de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for myndighetens kontroll
med at virksomheten drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold
av loven her og på en måte som er forenlig med å utøve
næringsvirksomhet.
Foretak som utøver vaktvirksomhet skal hvert år innen utløpet av mars måned sende
en rapport til tillatelses- og kontrollmyndigheten. I rapporten skal det
redegjøres for foretakets virksomhet i foregående år og gis en
liste over ansatte i foretaket som skal utføre vakttjeneste eller har oppgaver
direkte knyttet til vakttjeneste.
Nåværende § 16 blir ny § 20.
Nåværende § 17 blir ny § 21.
Nåværende § 18 blir ny § 22.
I lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet skal § 16 lyde:
Første ledd annet punktum oppheves.
Annet ledd oppheves.
Tredje ledd blir nytt annet ledd.
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.