Odelstinget - Møte onsdag den 10. juni 2009 kl. 11.06

Dato: 10.06.2009

Dokumenter: (Innst. S. nr. 228 (2008–2009))

Sak nr. 4 [11:45:38]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag til endringer i instruks om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS)

Talere

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Thomas Breen (A) [11:46:33] (ordfører for saken): Vekterbransjen har de siste årene vokst betydelig. Bransjen gjør en viktig innsats både for private kunder og for samfunnet som helhet. Vektere har ansvaret for store verdier, og de skal utføre sine oppgaver på en tillitvekkende og skikkelig måte. Dessverre har man sett noen uheldige episoder hvor vektere har vært involvert. Dette var også en av grunnene til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varslet en gjennomgang av regelverket for bransjen. Dette lovforslaget er en konsekvens av det arbeidet. Komiteen er i stor grad enig i det lovforslaget som legges fram.

Den nye loven legger opp til å ha en egen formålsbestemmelse som legger vekt på rettssikkerheten til publikum, sikre kvalitet i tjenesten og legge til rette for en effektiv kontroll av bransjen. I tillegg skal man gjennom denne loven hindre vaktvirksomhet som på grunn av sin militære eller annen sikkerhetsmessige karakter er uforenlig med denne loven eller i strid med internasjonal rett. Viktigheten av det siste momentet har blitt tydeliggjort de siste ukene gjennom reportasjer i media.

Det foreslås å utvide lovens virkeområde, slik at egenvakthold og opplæring i vaktvirksomhet også blir omfattet av loven. Dette vil føre til at flere kommer under lovens bestemmelser, og at man dermed ikke kan omgå regelverket med å organisere vakttjenesten som egenvakthold. Dette betyr også at man nå får på plass et klarere regelverk for vakthold i utelivsbransjen.

Det er flere forslag som loven legger opp til når det kommer til kontrollen av bransjen. Jeg tror at det viktigste blir årlig vandelskontroll av alle ansatte og eiere av vaktselskapene, sammen med meldeplikten for skatte- og avgiftsmyndighetene, Tollvesenet og Arbeidstilsynet, som i sum vil gi et mer effektivt kontrollsystem. Dette blir også forsterket når man får på plass et sentralt elektronisk vaktvirksomhetsregister.

Det er mange enkeltheter i loven som jeg kunne ha tatt for meg, men jeg har lyst til å dvele litt ved ett moment som kanskje ikke har vært så mye omtalt i den offentlige debatten, nemlig den delen av formålsbestemmelsen som går på selskaper som opererer i utlandet. Vi får fra tid til annen reportasjer i blader og media om personer som opererer i utlandet i konfliktsoner. Ofte framstilles dette litt som eventyr – godt betalte jobber som er spennende. Sjelden fokuseres det på konsekvensene for den enkelte som opererer i utlandet, når det gjelder både psykiske og fysiske skader, og sjelden fokuseres det også på hvilke regelverk disse selskapene opererer under i konfliktsoner.

Nå er det slik at vi i denne sal for et drøyt år siden behandlet nye bestemmelser med hensyn til krigsforbrytelser. Det var, så vidt jeg husker, seks paragrafer spesifikt som omhandlet hvordan man skal opptre i konfliktsoner. Det at vi nå får en ny lov som også skal regulere selskaper som opererer i utlandet, som er registrert i Norge, og hvor vi bedre kan gå inn og kontrollere vandelen til både ansatte og eiere, vil bidra til at vi i sum ikke har et lovtomt rom med tanke på det å operere i konfliktsoner – slik man kan få inntrykk av at enkelte tror. I tillegg er det heller ikke noen folkerettslig gråsone å operere i private vaktselskaper ute i verden.

Jeg mener at vi nå i løpet av de siste årene har fått på plass et betydelig bedre lovverk for å regulere denne delen av virksomheten ute i verden, og at vi har tydeliggjort at det ikke er uten konsekvenser for den enkelte å operere i konfliktsoner.

Jeg vil til slutt si at det er viktig at man i forskriftsarbeidet som Regjeringen skal i gang med, har en god dialog med bransjen, både for å få en hensiktmessig avgrensning med hensyn til egenvaktholdet og om hvordan man skal gjennomføre opplæringen.

Til slutt vil jeg tilrå Odelstinget å støtte det framlagte lovforslaget.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:50:40]: La meg starte med å takke saksordføreren for en grundig gjennomgang av saken, og dernest, mens jeg husker det, ta opp forslagene våre.

Jeg tror det er en gjennomgående enighet om at vaktselskapsbransjen er kommet for å bli i Norge. Den er et verktøy for å dekke et samfunnsmessig behov som Politiet ikke skal eller ikke bør foreta. Da er utfordringen å gå opp den grensegangen – det å tydeliggjøre klare forventninger til norsk politi og deres ansvarsområde, samtidig som det vil være et tilsvarende regelverk for norske vaktselskaper.

I all hovedsak gjør norske vektselskap en utmerket jobb, og de ivaretar et segment i samfunnet som ingen andre dekker. Det synes jeg vi skal gi dem honnør for. Det finnes dessverre enkelttilfeller i vaktselskapsbransjen, i politiet og kanskje sågar blant politikere, hvor man begår en bommert. Det er altså menneskelig å feile. Det er menneskelig å gjøre opp for seg, og det er menneskelig å få lov å komme tilbake. Jeg synes at vi skal vokte oss vel for å angripe vekterbransjen for å være uryddig og uredelig. At det finnes noen som kanskje er i overkant kreative og ikke burde ha vært der, er greit. Men nettopp derfor er det viktig at man nå tar et oppgjør med det, og at man lager et lovverk som er dekkende.

Så skal jeg, med all mulig respekt for saksordførerens gjennomgang og henvisning til Soria Moria-erklæringen, gjøre noe jeg vanligvis ikke gjør – jeg skal skryte av Høyre. Høyre har utvilsomt vært med og pushet fram fokuset mot vaktselskapene. Jeg synes at vi helt på slutten av stortingsperioden kanskje kan være litt romslige i skrytet, så jeg ønsker å gi skryt til Høyre og honnør til Høyre for den jobben de faktisk har gjort.

Når vi i dag ser på det komiteen gjør, er mye av det faktisk momenter som tidligere har vært oppe til debatt i denne salen, med tanke på vaktselskapene og den jobben de gjør. Det som er bra nå, er at det ser ut til at vi enes om det aller meste. Vi har altså flyttet oss fra en konkurranse om hvem som er best når det gjelder å regulere vaktselskapene, til å enes om at fokuset er at de skal være her, og at jobben vår er å lage et regelverk som sørger for at de kan gjøre den jobben vi ønsker at de skal gjøre. Jeg tror i hvert fall ikke at vi i denne salen kommer til å diskutere om vi skal forby vaktselskap og få politiet til å ivareta de funksjonene. Jeg tror ikke vi ønsker det engang. Det vil etter mitt skjønn være et misbruk av norsk politi og den utdannelsen de har, og da er det bedre at andre kan gjøre det. Utfordringen vil være, som jeg har sagt før, å diskutere grenseoppgangen mellom dem.

En annen ting som vi må sørge for, er at politiet faktisk evner å gjøre jobben sin som kontrollinstans. Det hjelper ikke hvor god jobb Stortinget enn gjør og Odelstinget som lovgiver gjør, hvis vi ikke sørger for at vedtaket følges opp på en forsvarlig måte. Det er som med som alt annet lovverk: Hvis vi ikke sørger for at lovverket håndheves, blir lovverket et politisk alibi for handling her uten at det får reell betydning på utsiden. Det ønsker vi oss ikke. Husker jeg ikke feil, var det revisjon av denne loven i 1999, 2000 og 2001, hvor man sa noe om antallet politifolk som burde følge opp loven. Det har det vært diskusjon om med tidligere statsråd Dørum, og nå med nåværende justisminister Storberget, som mener at vi har et system som er godt nok. Personlig stiller jeg meg litt tvilende til det, fordi jeg oppfatter det slik at politiet sliter med å ha ressurser til å gjøre nettopp dette, på samme måte som de sliter med andre oppgaver som de gjerne skulle ha gjort, men som de finner det vanskelig å prioritere framfor andre, mer primære oppgaver.

Men man skal være optimist i denne bransjen. Kanskje alt bedrer seg nå. Det ville i så fall være hyggelig å kunne få lov til å være med på det. Men på nytt: Jeg er glad for at vi greier å holde fokuset på nødvendigheten av dette. Jeg er glad for at vi klarer å holde fokuset på å lage et ryddig regelverk, og jeg er glad for at vi ikke har en krig om et enten–eller eller et ja eller nei til vaktselskaper.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

André Oktay Dahl (H) [11:54:54]: Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en god jobb med denne saken i Stortinget. Ikke minst synes jeg det er grunn til å understreke at det som tas opp av utfordringer ved at man privatiserer vekk rettssikkerhet i krigssoner, er en tematikk som flere land enn Norge bør ta inn over seg. Jeg håper derfor vi kan ha en bredere debatt om det ved en annen anledning.

Ellers takkes det for rosen fra Fremskrittspartiet. Det er godt å se at de borgerlige partiene som har tenkt å innta regjeringskontorene på ett eller annet vis etter valget, er så enige som vi er i denne saken. Det gleder meg, og det mottas med takk.

I den offentlige debatt kan man få inntrykk av at vektere er de som går opp og ned på Karl Johan og patruljerer. Men vaktbransjen er veldig mye mer. Det er en veldig mangfoldig bransje. Derfor synes vi det er bra at det nå kommer på plass en ny vaktvirksomhetslov som er mer tilpasset enn den forrige. Det er vel vanskelig å si at prioriteten av dette feltet var den høyeste ved begynnelsen av denne perioden, så sent kommer loven, men den kommer godt. Bransjen har hele tiden selv vært opptatt av bedre kontroll og har vel til dels inntil relativt nylig slitt med å få gehør fra offentlige myndigheter. Bransjen har, mener Høyre, vært nødt til å ta for mye ansvar selv, fordi det offentlige ikke har gjort det.

Jeg er enig med representanten Ellingsen, som gir honnør til en bransje som i bunn og grunn er seriøs og ordentlig. Det er utskuddene i bransjen vi vil til livs først og fremst. Men dette er et viktig bidrag, slik at de seriøse delene av bransjen kan fortsette med det gode arbeidet de gjør. Det er altså ikke vaktbransjen som skaper et utrygt samfunn. Det er det mankoen på politi som gjør.

Spørsmålet er da hvordan den nye loven som vi vedtar i dag, står seg i møte med det nye yrkeskvalifikasjonsdirektivet fra EU, som pålegger Norge å akseptere sertifiserte kontrollører fra andre EØS-land. Det ligger en usikkerhet her knyttet til at Norges EØS-forpliktelser tilsier at vi kan bli forpliktet til å godta tjenester fra utenlandske vekterselskap som er underlagt mindre omfattende utdanningskrav, og vil kunne stille sterkt i konkurranse med norske selskap.

Når det gjelder omfanget og utformingen av den pålagte opplæringen som vekterne må ha før de kan begynne i arbeid, har vi fått veldig mange innspill. Det er et sterkt behov for styrket utdanning av vektere, men spørsmålet er om man maler med for bred pensel, at man ikke er seg bevisst de egenarter som tross alt finnes innenfor vekterbransjen. Vi har fått en del innspill fra de såkalte ordensvaktene. Det er en fare for at bransjen mister erfarne og dyktige ordensvakter på grunn av for dyr og dårlig tilpasset utdanning. Mye kan tyde på at enda flere enn i dag kanskje gjennomfører den samme opplæringen flere ganger for å oppfylle det kvantitative kravet som lovforslaget forutsetter. Det er veldig viktig at Regjeringen i det videre arbeid ser nøye på omfanget av utdanningsgraden og ikke minst på hvordan gjennomføringen av de kravene skjer, for vi har fått mange meldinger om at det er flere som gjentar de samme tingene. Det er fint med repetisjon, men det bør ikke bare være repetisjon. Det bør være reelt innhold i de timene som tilbys.

I forkant av en valgkamp, hvor beskrivelsen av hverandres politikk har en tendens til å bli blomstrende når det gjelder både det ene og det andre, synes jeg det er grunn til å understreke hvor grunnleggende og prinsipielt enig hele Stortinget er når det gjelder bedre kontroll med en bransje i vekst som kan komme i skarpe situasjoner, hvor det for enkelte kan være vanskelig å holde hodet kaldt, men hvor bedre utdanning og kontroll gjør alle bedre i stand til å håndtere de situasjonene de kan komme i, og som vi har sett at enkelte ikke håndterer bra nok.

Avslutningsvis, når det gjelder kontroll, viser jeg til mindretallsforslaget om disse stillingene, som Høyre og Fremskrittspartiet flere ganger har bedt om må komme på plass. Jeg er enig i at det er utfordrende i forhold til å ha en egen enhet ved POD, men vi tror det er nødvendig med den type spisskompetanse, rett og slett fordi det er en spesiell bransje. Det kreves oversikt, og det har vist seg at de offentlige kontrollsystemene ikke har fungert godt nok til nå. Så vi opprettholder det forslaget og håper at man vil se på det fremover også, og ikke avvise det nok en gang, rett og slett fordi det er en bransje som man trenger erfaring fra selv, kanskje. Det er en bransje i vekst, og det er utrolig store og særegne utfordringer der man trenger erfaring for å kunne håndheve dem på en bra måte.

Da avslutter jeg med å gi ros til Regjeringen før sommerferien for at loven kom til slutt. Og så skal jeg fortsette å rose den til enhver tid sittende regjering som sørger for at kontrollen med denne loven blir slik Stortingets intensjon har vært.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:00:08]: Det er borgerne i dette samfunnet og deres frihet, rettssikkerhet og trygghet som står i sentrum for SV og Regjeringen. Mye er til for å sikre dette, også vaktvirksomhet – og nå loven som skal regulere denne virksomheten på en ryddig og god måte.

Jeg er tilfreds med at komiteen står samlet bak hovedlinjene i lovforslaget, og jeg kan slutte meg til den rosen som både representanten fra Høyre og representanten fra Fremskrittspartiet har gitt. Det står en samlet komité bak hovedlinjene i lovforslaget. Med de eksemplene vi har sett de senere årene, om hvordan enkelte vektere bruker og misbruker makt overfor andre mennesker, har vi behov for denne enigheten og en opprydding i loven.

Lovforslaget legger opp til at vektere skal få nødvendig og tilstrekkelig utdanning før de får lov til å jobbe som vektere. Komiteen er enig i at det faglige nivået på vektertjenestene må heves for å sikre rettssikkerheten til publikum, og det må legges til rette for en bedre og mer effektiv kontroll av vekterbransjen.

Vektere kommer i situasjoner hvor det er lett – og av og til fristende – å anvende makt. Da er det særs viktig at vi har folk som kjenner sine grenser og borgernes rettigheter. Komiteen mener derfor at alle som ønsker å jobbe som vekter i Norge, må ha en basisutdanning. Dette vil styrke folks rettssikkerhet, vekternes egen sikkerhet og heve det generelle nivået på virksomheten. Vekterne har i mange tilfeller tilgang til sensitiv informasjon om mennesker, som lett kan misbrukes dersom samfunnet ikke har kontroll på hvem vekterne er.

En enstemmig komité framhever viktigheten av formålsbestemmelsen. Jeg er tilfreds med at komiteen bruker sin enighet om formålsbestemmelsen til å markere at det må settes klare grenser for hva som faller innunder egenvakthold, og hva som faller utenfor. Jeg er sikker på at den utdypningen komiteen her ber om, ytterligere vil tydeliggjøre vekternes mandat og virkeområde.

I en globalisert verden som er rammet av mange konflikter og kriger, er det viktig at krigens regler og internasjonale menneskerettigheter blir respektert. Det er viktig at norske bedrifter respekterer krigens regler og menneskerettighetene når de opererer i utlandet. Derfor er vi i SV særs fornøyd med at en enstemmig komité i sine merknader framhever at loven også skal gjelde for norske selskaper når de utøver ervervsmessig vaktvirksomhet eller egenvakthold i utlandet.

Loven legger opp til opprettelse av et sentralt vaktvirksomhetsregister. Dette vil være særs viktig for å sikre at de som ikke egner seg som vektere eller eiere, blir hindret i å komme inn i bransjen.

Statsråd Knut Storberget [12:03:48]: Det var et viktig punkt i Soria Moria-erklæringen at vi skulle gjennomgå denne loven og få bedre regler på dette området. Det har vært helt nødvendig av mange forskjellige grunner.

Men la meg aller først også si at vektere og andre i denne bransjen utfører mange tjenester, langt flere enn det som er synlig for oss enten i media eller på gata, og det er grunn til å si at mange av dem utfører disse oppgavene på en betryggende og tillitvekkende måte. Det er en bransje som har vært i kraftig vekst de senere årene, og det bidrar til at det er behov for å gjøre de grep som nå ligger i det lovforslaget som behandles. Dessuten har vi her sett uheldige utslag, og jeg håper, som flere, at dette ikke tegner et bilde av bransjen som sådan. Det har vi ikke grunnlag for å tro. Men samtidig er det slik at lovverket som vi i dag vedtar, nettopp skal være et vern og forebygge de utslag vi ikke liker, og det må ofte rettes inn mot den type utslag. I så måte tror jeg at mye av det som framgår av lovforslaget, og for så vidt også av den praksis som politiet har med hensyn til sin kontrollvirksomhet, er nyttige bidrag for å få færre av denne type uheldige utslag.

Det foreslås å utvide lovens virkeområde slik at egenvakthold og opplæring i vaktvirksomhet også blir omfattet av loven. Og, som kjent, vi foreslår å heve utdanningsnivået for vektere både kvalitetsmessig og kvantitetsmessig.

Formålet til loven utvides til også å skulle hindre vaktvirksomhet som på grunn av sin militære eller annen sikkerhetsmessige karakter er uforenlig med vaktvirksomhet, eller for øvrig er ulovlig eller i strid med internasjonal rett. Endringen tar sikte på å hindre at vaktforetak som driver «ordinær» vaktvirksomhet i Norge, i tillegg tilbyr tjenester i strid med nasjonale eller internasjonale regler i utlandet. Dette vil gjerne være oppgaver som ligger nær opptil militær virksomhet.

Kontroll med vektere og vaktforetakene skjerpes. Politiet skal hvert år kontrollere foretakene basert på innrapportering. Og jeg har hele tiden ment at det er ganske irrasjonelt å måle effekten av politiets virksomhet på dette feltet – hvor man har noe igjen, men hvor man virkelig har tatt gode skritt i riktig retning – ut fra om man får besatt de fem stillingene, som jeg forstår at den forrige regjering hadde ambisjoner om. Dette kan ikke måles ut fra fem stillinger. Etter mine begreper er de som jobber med disse forholdene nå, rundt omkring i Politi-Norge, langt flere enn fem. Men det vesentlige er jo det man gjør for å ha en teknologi og en mulighet for raskere å kunne utføre denne type kontroll. Det er det Regjeringa har fått på plass, og det er det som må brukes. Det er her vi må få distriktene til å følge opp, og det jobber vi så å si daglig med.

Personkretsen som det skal føres vandelskontroll med, utvides i forslaget, slik at også eiere og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må oppfylle kravet om tilfredsstillende vandel. En slik bestemmelse vil være et godt virkemiddel mot at kriminelle kan opprette vaktforetak og slik få tilgang til sensitive opplysninger mv. som kan misbrukes i kriminell virksomhet.

Så er det også etter mitt skjønn viktig at det foreslås, etter modell fra serveringsloven, å lovfeste en meldeplikt for skatte- og avgiftsmyndighetene, Tollvesenet og Arbeidstilsynet til politiet dersom disse avdekker forhold som antas å være av vesentlig betydning for vurderingen av om en tillatelse til å utøve vakttjenester skal trekkes tilbake.

Politiet får en plikt til å varsle selskapene om ansatte som mellom kontrolltidspunktene har begått alvorlig kriminalitet, eller som er under etterforskning, såfremt dette ikke vil skade etterforskningen.

For at politiet skal kunne utføre sin funksjon som tillatelses- og kontrollmyndighet på en hensiktsmessig og effektiv måte, foreslås det innført et nytt landsdekkende elektronisk vaktvirksomhetsregister.

Endelig foreslås det å stille tydeligere krav til uniformering og legitimering.

Enkelte av bestemmelsene vil Regjeringa kunne sette i kraft straks. Andre bestemmelser, som udanning, vil kreve ytterligere forskriftsarbeid. Jeg er imidlertid helt sikker på at forslagene vil medføre en betydelig økt kvalitet og profesjonalisering av bransjen og særlig sikre at de personer som kommer i kontakt med vektere, vil oppleve en økt ivaretakelse av rettssikkerheten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:08:56]: Jeg oppfatter at statsråden er opptatt av at vi skal ha ryddighet i bransjen. Det oppfatter jeg at Stortinget er helt enig med ham i. Samtidig er det også slik at vi har en annen utfordring som gjelder norsk politi, for norsk politi hevdes det også av og til at har problemer med å holde seg på rette siden av streken. Det pågår faktisk for øyeblikket en rettssak mot to politifolk om hva de eventuelt har gjort eller ikke har gjort.

Mitt spørsmål blir: Kan statsråden si hvor mange anmeldelser som foreligger årlig mot vaktselskap kontra mot ansatte i norsk politi, for å synliggjøre om det er slik at norske vaktselskaper er så mye verre enn norsk politi, hvis man kan måle det ved anmeldelser.

Statsråd Knut Storberget [12:09:38]: Jeg går med mye rart oppi hodet mitt, men akkurat tallet på antall anmeldelser har jeg ikke. Men jeg skal love at det skal vi prøve å frambringe, for vi står til tjeneste for Stortinget.

Samtidig har jeg lyst til å understreke at når det nå pågår rettssaker mot politimenn, viser det at det er en kontroll der som fungerer, og at man tar denne typen saker på alvor. Jeg har lyst til å si at det man nå har gjort – det har flere partier vært med på – i forhold til kontrollmekanismene overfor politiet og at Regjeringa har nedsatt et utvalg, Liv Finstads utvalg, som har avgitt innstilling, bidrar til at vi får diskusjoner om dette framover, for å sikre mest mulig effektiv kontroll. Jeg syns ikke det er hensiktsmessig å sammenlikne hvem som begår flest gale handlinger pr. ansatt, for å si det slik. Poenget er at dette er viktige tjenester for samfunnet. Begge virksomheter, politiet og vekterbransjen, har alt å tjene på at man slår ned på dem som går over streken.

André Oktay Dahl (H) [12:10:47]: Jeg vil si at statsråden kanskje har litt tungt for det, når man ennå ikke har fått med seg hva de fem stillingene dreier seg om. Jeg vil anbefale ham å lese hva vi har sagt tidligere, og begrunnelsen for stillingene, og ikke bruke det til noe helt annet enn det det er. Men det er ikke det spørsmålet mitt dreier seg om.

Spørsmålet mitt dreier seg om å skaffe informasjon om sensitive forhold, og det er en viktig handelsvare for organiserte kriminelle miljøer. Vektere har store muligheter til å skaffe seg slik informasjon, og kriminelle vil ha som strategi f.eks. å innynde seg hos vektere som kommer i kontakt med den slags informasjon. Når denne loven er vedtatt, hva vil det neste skrittet for Regjeringen være for å få bedre kontroll med at slik informasjonsflyt, hvis man kan kalle det det, fra vaktbransjen til kriminelle miljøer ikke skjer, i den grad det eventuelt skjer i dag?

Statsråd Knut Storberget [12:11:39]: Jeg har ikke tungt for det når det gjelder de fem stillingene. Det er veldig lett for meg å si – og det har jeg sagt i Stortinget en rekke ganger – at jeg mener det er et uhensiktsmessig mål i forhold til å drive kontroll. Det var åpenbart uhensiktsmessig også for de partiene som satt i den forrige regjeringa. Man hadde da fire år på å etablere de fem stillingene, men man gjorde det ikke. Jeg syns for så vidt også at tidligere justisminister Odd Einar Dørum iallfall antydningsvis har gitt en god forklaring på det. Så det må være spørreren som i så måte har tungt for det i forhold til å forstå hvorfor vi ikke gjør det.

Når det gjelder spørsmålet om informasjon på avveier, mener jeg at det viktigste vi kan gjøre nå for å sikre at vi får en renhårig bransje, er å få effekt i kontrollen, særlig opp mot vandel. Jeg gleder meg over at det er flere og flere distrikter som nå «vasker» listene over ansatte mot strafferegisteret, og slik sett får den regelmessige kontrollen mellom kontrolltidspunktene. Det er det viktigste.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:12:53]: Jeg skal ikke spørre om hvem som har mest tungt for det i denne salen, for jeg anser begge de to involverte herrer for å være forholdsvis lette. Men la det ligge.

Utfordringen min til statsråden blir som følger: Betyr det som statsråden har sagt i sitt innlegg og i dette replikkordskiftet, at han ser for seg at ressurstilgangen ute er god nok, slik at vi ikke vil få oppslag i medier eller andre steder om at en politimester sier: Ja, vi skulle gjerne gjort det, men i den ressurssituasjonen vi står overfor, evner vi ikke å gjøre alle oppgavene vi gjerne skulle ha gjort. Statsråden har jo gjentatte ganger påberopt seg en styrking av politibudsjettet – med rette – opptak til Politihøgskolen, de 460 sivilt ansatte som kom etc. Så spørsmålet er ganske enkelt: Kan statsråden nå forsikre Stortinget om at det ikke vil komme flere oppslag der politimestrene sier: Vi har ikke ressurser til å gjøre den jobben Stortinget forventer?

Statsråd Knut Storberget [12:13:48]: Svaret på det er nei. Vi kan ikke gi forsikringer om at oppslag ikke vil komme. Men det jeg kan forsikre representanten om, er at vi gjør hva vi kan for å gjøre denne kontrollen mest mulig effektiv. Jeg må si at det er med glede jeg ser at flere og flere distrikter tar i bruk de dataverktøy som man har lansert og bygd opp. Det er veldig viktig. Det er langt viktigere enn å lage seg fem symbolstillinger ved Kripos eller hvor det måtte være.

Så er det også viktig nå at vi faktisk får opp bemanningen. Jeg syns representanten Ellingsen hadde en god gjennomgang i sitt spørsmål av hva Regjeringen har gjort. Det kommer altså 460 sivile stillinger inn denne våren. Det er klart at en del av de arbeidsoppgavene som sivile naturlig kan gjøre, er bl.a. å drive administrativt arbeid med å kontrollere lister, og å legge data inn i datamaskinene. Så hvis det er på ett tidspunkt at politiet skulle være i stand til å gjøre den oppgaven, så er det nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

André Oktay Dahl (H) [12:15:04]: Det er mulig det er forkjølelsen som gjør at det er litt tungt i hodet i dag, at jeg er litt tungnem, men jeg skal begrunne hvorfor jeg stilte et spørsmål i sted som jeg ikke fikk noe svar på – utover ca. 17 sekunder polemikk mot de fem stillingene.

Det de fem stillingene – eller flere – dreier seg om, er å følge opp en enstemmig komitémerknad fra da man vedtok den forrige loven. At en tidligere mindretallsregjering utredet spørsmålet og ikke fant det fornuftig, har vi sagt ikke nødvendigvis var fornuftig. Det har vi innrømmet. Vi mener fra Høyres side at det bør være en mer sentralisert kontroll med denne bransjen. Men det skal ikke komme som erstatning for den kontrollen som skal skje i politidistriktene – den skal skje i tillegg til. Det er det disse stillingene dreier seg om.

Grunnen til at denne loven kommer på overtid, er at man ikke har hatt et trykk på dette i Politidirektoratet, fordi man har hatt så mange andre oppgaver å konsentrere seg om. Det er derfor det tok nærmere tre år – to og et halvt år – før man fikk en arbeidsgruppe som begynte å jobbe med dette, etter at bransjen ikke hadde fått kontakt. Dette er å snakke om snøen som falt i fjor, men dét er historikken. Slik er det. Nå er loven her. Det er bra. Men da synes jeg ærlig talt man skal innse at det er et problem at man før man fikk utarbeidet denne loven, ikke har hatt et godt nok apparat for å ha oversikt over og kontroll med denne bransjen, noe man tar sikte på nå. Det er det dette handler om.

Så til politidistriktene. Vi ser at det vil være en mengde sommerstengte kontorer rundt omkring. Er det ikke disse som skal gjøre den jobben som vedtak av denne loven bl.a. forutsetter? Denne loven må jo håndheves av noen – i tillegg til det apparatet man allerede har etablert i POD. Da er spørsmålet: Er dette en lov som politiet vil være i stand til å håndheve, i tillegg til alt det andre de skal håndheve – som de faktisk ikke håndhever i dag? Jeg vil her nevne redusert oppklaringsprosent, flere henleggelser og færre saker til tingretten. Det er dét store bildet vi er nødt til å se dette i.

Jeg synes det er betimelig med spørsmål til statsråden, når han ikke synes dette er et problem for politidistriktene, slik man får inntrykk av etter å ha hørt innlegget hans. Så jeg vil enda en gang utfordre statsråden til å si noe om – og bruke litt mer enn 13 sekunder – både strategien for dette med organiserte kriminelle miljøer og hvordan politidistriktene skal settes i stand til å håndheve denne loven, som et samlet odelsting nå slutter seg til.

Statsråd Knut Storberget [12:17:44]: Med respekt å melde: Når man nå trekker inn ferieavviklingen i Politi-Norge som et argument for at dette ikke kommer til å gå bra, er jo det et tydelig tegn på at vi nærmer oss valg i Norge.

Antall feriestengte kontorer er – etter det jeg har fått vite fra politidirektøren – mindre i år enn i fjor. Det er rart at ferieavvikling i politiet blir et så stort problem under denne regjeringen, i den forstand at nå er det å ta ut ferie og å måtte gjøre noen administrative omlegginger plutselig et stort problem – men var det ikke under den forrige regjeringen. Situasjonen var akkurat den samme da! Dette har ingenting med politiets muligheter til å kontrollere vektere å gjøre. Dette er virkelig å blande kortene.

Men så til disse fem stillingene. Med all respekt vil jeg si at dette er altså fra 2001. Høyre satt i regjering i 2001, 2002, 2003, 2004 og 2005. Hvorfor gjorde man ikke dette da? Fem stillinger er plutselig akilleshælen i denne saken. Mitt svar er helt klart: Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å sette fem personer på Kripos sentralt til å gjøre denne gjennomgangen, fordi vi bl.a. har fått et dataverktøy som skal gjøre det lettere å gjøre denne jobben lokalt, ute i distriktene. Jeg mener at mye av ansvaret for dette må ligge lokalt, fordi oppfølgingen av dette krever lokalkunnskap. Så mitt enkle svar er at vi ikke har tro på løsningen med fem stillinger på Kripos. Så får man være politisk uenig i det.

Samtidig må jeg si at Høyre i sitt alternative statsbudsjett før jul forslo at man skulle bevilge inn 160 sivile stillinger for å bøte på de ressursproblemer man har ute i Politi-Norge. Og så kommer vi nå og bevilger 462! Jeg må igjen utfordre Høyre: Hva er det som gjør at man skulle stå i en så vanskelig situasjon nå, når man får 300 flere stillinger – personer som kan gå inn og gjøre denne typen oppgaver? Vi må begynne å se på hva som er realiteten i dette. Hvis det er slik at man argumenterer med at man ikke kan gjøre denne jobben på grunn av ressursmangel, ja, da har Høyre mye å svare for. I Høyres alternative budsjett lå det altså 160 stillinger – det var tilstrekkelig.

Jeg er optimist fordi man nå får på plass klare regler for vaktvirksomhet, og fordi man begynner å få god teknologi for å sjekke bl.a. vandel. Vi ser at flere og flere politidistrikter gjør det, og at vi vil få langt bedre resultater på dette området enn det man var i nærheten av under den forrige regjeringen.

Thomas Breen (A) [12:20:54]: For meg er antall stillinger helt uvesentlig. Det som er vesentlig, er at samtlige som jobber i vaktbransjen – også eiere – skal vandelsjekkes hvert år. Det som også er vesentlig, er at vi har et sentralt register som fungerer i den praktiske hverdagen.

Så er det et moment for at man ikke sentraliserer denne kontrollen, nemlig at det er politimestrene rundt omkring i Norges land som også vurderer om ordensvakter på f.eks. utesteder skal inn under ordningen eller ikke, at opplæring av ordensvakter pålegges politimestre lokalt osv., som gjør lokal forankring hensiktsmessig når det gjelder sjekk av registre.

I og med at alle er enig i at det er viktig at vi kontrollerer vandelen, at vi har kontroll på bransjen, skulle jeg tro at det burde være relativt enkelt også å være enige om at det viktigste er at dette foregår på en mest mulig effektiv måte. At man har den gode samhandlingen lokalt, er jo ikke negativt for noen.

Dette er en litt underlig debatt – som tok av. Det gjelder fem stillinger, som jeg tror først ble foreslått av Stoltenberg I. Slik sett hadde Bondevik II relativt god tid til å få dette på plass. Men jeg tror for så vidt at den tiden da vi mente det var riktig at denne kontrollen bare skulle foregå sentralt, er forbi, i og med at andre deler av loven legger opp til en god lokal samhandling når det gjelder vaktselskapene.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [12:22:41]: Det tror jeg er bra, for nå blir det nesten slike «pappaen min er større og sterkere enn pappaen din»-innlegg.

Kortversjonen er: Da budsjettet ble lagt frem, hadde man ingen tiltak for å få flere sivilt ansatte. Så kom det en finanskrise, og da var det plutselig politikrise også. Vi hadde i hvert fall midler til flere sivilt ansatte da vi la frem vårt alternative budsjett. Heldigvis la Regjeringen frem en pakke etter at budsjettet var vedtatt, hvor man innså at det var manko på politifolk. Det er situasjonen.

Men nå skal vi snakke om fremtiden og det vaktvirksomhet handler om. Hvis en vil at det skal være flere til å håndtere dette lokalt, må vi se i øynene at det er ikke politiet i stand til å gjøre tilfredsstillende i dag – når vi ser hvordan situasjonen er i flere av politidistriktene våre. Jeg håper at statsråden og Stortinget sammen fremover kan diskutere hvordan vi skal få utløst mer politikraft. Det er vi alle enige om. Men jeg registrerer at man ikke har noen løsning nå på den situasjonen norsk politi er i, som er en viktig forutsetning for å få realisert det som er intensjonen med denne loven.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, sjå side 828)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Jan Arild Ellingsen sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest fremlegge en vurdering av i hvilken grad EUs yrkeskvalifiseringsdirektiv påvirker nasjonal lovgivning, samt en vurdering av i hvilken grad Norges EØS-forpliktelser tilsier at man blir forpliktet til å godta tjenester fra utenlandske vekterselskap. Regjeringen bes om å legge frem eventuelle lovendringsforslag snarest for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet sørge for opprettelse av de stillingene som ble forutsatt av Stortinget i 2001 ved vedtakelsen av den forrige lov om vaktvirksomhet.»

Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov 

om endringer i lov om vaktvirksomhet

I

I lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet skal følgende bestemmelser lyde:

Lovens tittel skal lyde:

Lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven):

§ 1 Formål

Formålet med denne loven er å

  • a) ivareta rettssikkerheten for dem som kommer i kontakt med vektere,

  • b) sikre god kvalitet på vakttjenester,

  • c) legge forholdene til rette for en effektiv offentlig kontroll av virksomheten, og

  • d) hindre vaktvirksomhet som på grunn av sin militære eller annen sikkerhetsmessige karakter er uforenlig med vaktvirksomhet etter denne loven, eller for øvrig er ulovlig eller i strid med internasjonal rett.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder for ervervsmessig vaktvirksomhet og egenvakthold. Med ervervsmessig vaktvirksomhet forstås i loven her virksomhet som går ut på å utføre vakttjenester mot vederlag. Med egenvakthold menes vakttjenester av egen privat eiendom og egne statlige og kommunale eiendommer, med tilliggende bygninger og ansatte, så lenge vaktholdet utføres av virksomhetens egne ansatte. Med vakttjenester forstås tjenester der det ved bruk av personer, TV-overvåking, elektronisk overvåking eller på annen måte:

  • a) utføres tilsyn med privat område eller offentlig område,

  • b) utføres kontrolltjenester,

  • c) utføres verditransporter,

  • d) utføres ledsagertjenester,

  • e) mottas og behandles alarmsignaler fra overfalls- eller innbruddsalarmanlegg eller utrykning etter slike signaler etter avtale, eller

  • f) opplæring i vakttjenester.

Loven gjelder ervervsmessig vaktvirksomhet og egenvakthold som drives av private eller forvaltningsorgan. Med forvaltningsorgan forstås i loven her ethvert organ for stat eller kommune.

Loven gjelder ikke for vaktoppdrag som utøves sporadisk og har lite omfang, med mindre politiet setter som vilkår at vakttjenestene av sikkerhetsmessige grunner skal utføres av godkjente vektere. Loven gjelder ikke for vaktvirksomhet som Forsvaret utfører ved bruk av eget personell, vaktvirksomhet på skip eller godsterminaler på havner eller havneterminaler som omfattes av ISPS-regelverket, eller vaktstyrken ved Norges Bank.

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 3 Tillatelse

For å utøve ervervsmessig vaktvirksomhet eller egenvakthold i henhold til § 2 kreves tillatelse. Slik tillatelse kan kun gis til foretak, enpersonsforetak eller forvaltningsorgan. Det skal ikke gis tillatelse til foretak som driver virksomhet i strid med formålet med loven, eller i strid med øvrige krav til å drive næringsvirksomhet.

Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret før tillatelse gis. Foretaket må ha fast forretningssted i riket. Tillatelsen kan gis til selskap, stiftelse eller annen sammenslutning når samtlige medlemmer av styret i et aksjeselskap eller annen sammenslutning med begrenset ansvar oppfyller kravene i tredje ledd bokstav a til d, og samtlige fullt ansvarlige deltakere i ansvarlig selskap eller kommandittselskap oppfyller kravene i tredje ledd bokstav a til d.

Enpersonsforetak må være registrert i Enhetsregisteret før innehaveren kan gis tillatelse. Organisasjonsnummer må oppgis i søknaden. Innehaveren må dessuten:

  • a) være fylt 21 år,

  • b) ha tilfredsstillende vandel,

  • c) være statsborger i stat som er part i EØS-avtalen, og

  • d) for øvrig inneha nødvendig tillit og ikke anses uskikket til å utøve vaktvirksomhet på forsvarlig måte.

Dersom foretaket eller enpersonsforetaket har daglig leder, må også denne fylle vilkårene i tredje ledd bokstav a til d.

Personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må fylle kravet til tilfredsstillende vandel. Personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller av foretak som driver virksomheten eller som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller innehar en lederfunksjon i den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, regnes vedkommendes eierandeler eller stemmer sammen med eierandeler eller stemmer som tilhører følgende personer:

  • a) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

  • b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje samt søsken,

  • c) ektefelle til person som nevnt i punkt b eller personer som bor i ekteskapslignende forhold sammen med person som nevnt i punkt b.

Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet til alder i tredje ledd bokstav a.

Dersom det skjer endringer i sammensetningen av virksomhetens eierskap, styre eller deltakere, skal dette meddeles den myndighet som har gitt tillatelsen innen 1 måned etter endringen. Det samme gjelder dersom det er utpekt ny daglig leder.

Del av forvaltningsorgan som utøver ervervsmessig vaktvirksomhet, må være utskilt som en egen juridisk enhet. Del av forvaltningsorgan som utøver egenvakthold må være etablert som en egen avdeling innenfor virksomheten.

§ 4 Tillatelses- og kontrollmyndighet

Politiet er tillatelses- og kontrollmyndighet. Det skal foretas årlig kontroll med vaktforetakene på bakgrunn av selskapenes rapporteringsplikt etter § 16.

§ 5 Tillatelsens innhold

Tillatelsen gis for bestemte former for vaktvirksomhet etter § 2 første ledd bokstav a til f.

§ 6 Bortfall av tillatelse

Tillatelsen bortfaller dersom foretaket som tillatelsen er gitt til tas under konkursbehandling, eller dersom innehaveren av enpersonsforetaket dør. Et konkursbo eller dødsbo har rett til å fortsette virksomheten i den utstrekning det finnes hensiktsmessig med sikte på avvikling eller overføring av virksomheten til ny eier, likevel ikke utover 6 måneder uten tillatelse fra tillatelses- og kontrollmyndigheten.

§ 7 Tilbakekall av tillatelse

En tillatelse kan tilbakekalles dersom innehaveren, ledelsen, eieren eller annen person som har vesentlig innflytelse på virksomheten i foretaket som har tillatelsen, eller noen ansatte i foretaket, har gjort seg skyldig i grov eller gjentatt overtredelse av særskilte vilkår for tillatelsen eller av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Det samme gjelder dersom vilkårene for tillatelse ikke lenger er oppfylt.

Tillatelsen kan også tilbakekalles dersom det ikke har vært virksomhet i foretaket på to år, eller virksomheten ikke er startet opp innen ett år etter at tillatelse er gitt.

§ 8 Krav til ansatte

Den som skal tilsettes i foretak som omfattes av loven og som skal utføre vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste, må ha tilfredsstillende vandel. Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest. Personen må dessuten være fylt 18 år.

Foretakets ledelse har plikt til å sørge for at ansatte i foretaket som skal utføre vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste, oppfyller kravene i lov og forskrift.

Politiet har plikt til å varsle vaktforetaket om ansatte, som skal utføre vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste, som er under etterforskning for straffbare forhold av alvorlig karakter eller forhold som har betydning for tilliten i vedkommendes arbeid. Plikten gjelder såfremt opplysningene kan gis uten å skade etterforskningen.

§ 9 Krav til utdanning

Den som skal utføre ansvarlig vakttjeneste, må ha gjennomført godkjent utdanning for vektere. Slik utdanning skal bestå av

  • a) en teoretisk del gjennomført før ansettelse,

  • b) praksisopplæring i vakttjeneste, herunder objektopplæring,

  • c) oppsummerende teorikurs og avsluttende eksamen,

  • d) eventuell tilleggsutdannelse for utførelse av spesialtjeneste og

  • e) bestått regodkjenning hvert 4 år.

§ 10 Uniformering

Den som utfører vakttjeneste skal bære uniform. Uniformen skal kun bæres i aktiv tjeneste. Tillatelses- og kontrollmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om bruk av uniform under utførelse av spesielle vaktoppdrag når særlige grunner tilsier det. Det skal fremgå av uniformen om personen er godkjent vekter eller under opplæring.

Uniformen skal være godkjent av tillatelses- og kontrollmyndigheten. Det samme gjelder uniformering av materiell. Uniformeringen skal utformes slik at den ikke kan forveksles med politiets, Forsvarets eller tollvesenets uniformering.

§ 11 Legitimasjon

Den som utfører vakttjeneste skal bære synlig ID-kort for vektere. Vekteren plikter å oppgi tjenestenummer og foretak når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår eller av politiet.

§ 12 Bruk av makt

Den som utfører vakttjeneste, har ingen adgang til bruk av fysisk makt utover den enhver har adgang til, jf. straffeloven § 48 og straffeprosessloven § 176 første ledd, jf. §170 a.

Vakttjeneste skal utføres ubevæpnet.

§ 13 Bruk av hund

Hund kan bare benyttes til egenbeskyttelse under utførelse av vakttjeneste. Hunden skal føres i kort line.

Bruk av hund under utførelse av vakttjeneste skal være godkjent av vaktforetaket.

Nåværende § 12 blir § 14.

Nåværende § 13 blir § 15.

§ 16 Opplysnings- og rapporteringsplikt

Foretak som utøver vaktvirksomhet plikter å gi tillatelses- og kontrollmyndigheten de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for myndighetens kontroll med at virksomheten drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven her og på en måte som er forenlig med å utøve næringsvirksomhet.

Foretak som utøver vaktvirksomhet skal hvert år innen utløpet av mars måned sende en rapport til tillatelses- og kontrollmyndigheten. I rapporten skal det redegjøres for foretakets virksomhet i foregående år og gis en liste over ansatte i foretaket som skal utføre vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste.

§ 17 Andres meldeplikt

Dersom skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene eller Arbeidstilsynet avdekker forhold som de har grunn til å anta har vesentlig betydning for vurderingen av om en tillatelse skal trekkes tilbake etter § 7, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt å informere politiet om dette.

§ 18 Vaktvirksomhetsregister

Til bruk for tillatelses- og kontrollmyndigheten skal det opprettes et sentralt elektronisk register over godkjente vaktforetak. Registeret skal kun inneholde opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av tillatelses- og kontrollmyndigheten.

Registeret kan blant annet inneholde opplysninger om de enkelte vaktforetak og gjennomførte kontroller av disse, og opplysninger om ansatte som utfører vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste og de personer som omhandles i § 3.

Registeret kan kobles mot andre registre i politiet som er relevante og nødvendige for gjennomføringen av meldeplikten i § 8 tredje ledd.

Fortegnelsen over godkjente vaktforetak skal være offentlig.

Ny § 19 skal lyde:

§ 19 Forskrift

Departementet skal gi forskrifter om egenvakthold (§ 2), om den nærmere gjennomføringen av § 4 første ledd annet punktum (årlig kontroll), § 8 første ledd første og annet punktum (kravet om tilfredsstillende vandel og om politiattest), § 9 (krav til utdanning, herunder om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av utenlandske utdanninger), § 10 (uniformering), § 11 (legitimasjon), § 13 (bruk av hund) og § 16 (opplysnings- og rapporteringsplikt)

Før en behandling etter § 18 kan iverksettes, skal departementet i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om

  • 1. formålet med behandlingen,

  • 2. hvem som er behandlingsansvarlig,

  • 3. hvilke opplysningskategorier som skal registreres,

  • 4. hvem i politiet som har tilgang til opplysningene,

  • 5. og adgangen til å utlevere opplysningene, og

  • 6. de nærmere regler for retting, sperring og sletting av opplysninger.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av § 14 (plikt til å tegne forsikring), herunder frita forvaltningsorganer som driver vaktvirksomhet fra plikten til å tegne ansvarsforsikring.

Departementet kan i forskrift bestemme at det skal betales gebyr ved etablering, drift og kontroll av vaktvirksomhet, og gi nærmere bestemmelser om dette.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til øvrig gjennomføring av loven.

Nåværende § 16 blir ny § 20.

Nåværende § 17 blir ny § 21.

Nåværende § 18 blir ny § 22.

II

Ikrafttredelse- og overgangsbestemmelser

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Nye regler som følge av denne lov vil fra ikrafttredelsestidspunktet også gjelde fullt ut for regodkjenninger og nye tillatelser, samt årlige kontroller.

III

I lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet skal § 16 lyde:

Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringssteder holdes ordensvakter i henhold til lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet.

Første ledd annet punktum oppheves.

Annet ledd oppheves.

Tredje ledd blir nytt annet ledd.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.