Gunvor Eldegard (A) [00:08:07] (ordførar for saka): Den 23. april i år vedtok Stortinget at tenestedirektivet
skal innlemmast i EØS-avtala. Formålet med tenestedirektivet er å forenkla
handelen med tenester, fjerna unødvendige handelshindringar, gjera det enklare å
etablera firma, auka forbrukarvernet ved kjøp av tenester og skapa fleire
arbeidsplassar.
I dag vedtek me tenestelova som ei følgd av direktivet.
Det er ein samla komité som står bak innstillinga. Debatten om direktivet tok me
veldig grundig den 23. april, så eg vil orientera om innstillinga og om innhaldet
i lova, om gjennomføring av dei pliktene som følgjer av tenestedirektivet. Denne
lova vil gjera det enklare å etablera seg og yta tenester i Noreg.
I motsetning til mange andre EØS-land har Noreg eit relativt lite byråkratisk
system for utanlandske firma som ønskjer å utøva tenester her. Dette betyr at dei
endringane som direktivet vil føra til i norsk regelverk, er relativt avgrensa.
Men det er verdt å merka seg at administrative forenklingar vil gjera det enklare
for norske firma som opererer i andre land som er langt meir byråkratiske. Dei kan
m.a. nytta seg av dei nasjonale kontaktpunkta som no vert etablerte.
Det nasjonale kontaktpunktet her heime vil verta oppretta gjennom Altinn. Portalen
skal no oppgraderast til òg å vera kontaktpunkt for utanlandske tenesteytarar.
Kontaktpunktet gir bl.a. rett til informasjon om krav som gjeld for tenesteytarar,
korleis ein kan kontakta ansvarleg myndigheit, og vilkår og framgangsmåte for å få
tilgang til offentlege register og databasar om tenesteytarar og tenester.
Vidare skal det vera informasjon om klagemoglegheit og kvar ein eventuelt kan få
praktisk hjelp og annan nyttig informasjon. Eit slikt kontaktpunkt vil gjera det
enkelt og oversiktleg for tenesteytarar som vil yta tenester i Noreg.
Eg håpar at kontaktpunkta i dei andre EØS-landa òg gjer det enklare for norske
tenesteytarar når dei vil yta tenester i andre land. Me bør kanskje ha ein link
til deira kontaktpunkt frå vårt kontaktpunkt på Altinn. Det arbeidet me gjer på
Altinn, vil òg gjere det betre for norske tenesteytarar.
Lova omhandlar også tenesteytaranes rett til å etablera seg og mellombels
grenseoverskridande tenesteyting. Det går fram at etablering ikkje kan vera eit
postkassefirma.
80 pst. av all norsk handel skjer med EØS-landa.
I lova vert det lagt til grunn at gjennomføringa av tenestedirektivet i norsk rett
ikkje har betyding for organisering og finansiering av offentlege tenester og for
moglegheitene for å løysa samfunnsmessige oppgåver gjennom offentleg sektor.
Det vert òg lagt til grunn at tenestedirektivet ikkje endrar moglegheitene til å
setja i verk tiltak mot sosial dumping, og at Regjeringa sin innsats på det
området vil halda fram.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 869)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
lov
om tjenestevirksomhet (tjenesteloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å gjøre det enklere å etablere tjenestevirksomhet og yte
grenseoverskridende tjenester, samtidig som et høyt kvalitetsnivå på tjenester og
tvingende allmenne hensyn ivaretas, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg X punkt 1
(direktiv 2006/123/EF) om tjenester i det indre marked.
§ 2 Lovens alminnelige virkeområde
Loven gjelder for tjenester som går inn under EØS-avtalen del III kapittel 3.
Loven griper ikke inn i organisering og finansiering av offentlige tjenester,
herunder plikter knyttet til utøvelsen av disse.
Loven griper ikke inn i utøvelsen av grunnleggende rettigheter.
Loven gjelder ikke for Svalbard.
§ 3 Avgrensninger i lovens saklige virkeområde
Loven gjelder ikke for
a) arbeidsretten, herunder retten til å forhandle og inngå tariffavtaler, og
retten til arbeidskamp
b) utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak
c) trygdelovgivningen
d) sosialtjenester vedrørende boliger, barneomsorg og støtte til trengende
familier og personer gitt av eller på oppdrag av det offentlige eller av
frivillige organisasjoner
e) helsetjenester
f) finansielle tjenester
g) elektroniske kommunikasjonstjenester og kommunikasjonsnettverk og
tilknyttede anlegg og tjenester, på områder fastsatt i forskrift i medhold
av § 27
h) tiltak for å beskytte eller fremme kulturelt eller språklig mangfold,
eller mangfold i media
i) audiovisuelle tjenester og radiokringkasting
j) transporttjenester, herunder havnetjenester, som går inn under
EØS-avtalen del III kapittel 6
k) pengespillvirksomhet
l) private vakttjenester
m) posttjenester
§ 4 Forholdet til annen lovgivning
Bestemmelser i lov og forskrift som gjennomfører Norges forpliktelser etter
EØS-avtalen når det gjelder adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet, går
ved motstrid foran bestemmelser i loven her.
Loven griper ikke inn i internasjonale-privatrettslige regler.
§ 5 Definisjoner
I denne loven betyr
a) tjeneste: økonomisk virksomhet av foretak eller selvstendig
næringsdrivende, normalt mot betaling, jf. EØS-avtalen artikkel 37
b) tjenesteyter: enhver statsborger i en EØS-stat og ethvert foretak
etablert i en EØS-stat, som tilbyr eller yter en tjeneste, jf. EØS-avtalen
artikkel 34
c) tjenestemottaker: enhver statsborger i en EØS-stat, enhver person som har
rettigheter etter EØS-avtalen og ethvert foretak etablert i en EØS-stat, som
mottar eller ønsker å motta en tjeneste, jf. EØS-avtalen artikkel 34
d) etableringsstat: den EØS-stat der tjenesteyteren er etablert
e) etablering: utøvelse av økonomisk virksomhet av en tjenesteyter for et
ubestemt tidsrom, ved bruk av en fast infrastruktur som tjenesten ytes fra,
jf. EØS-avtalen artikkel 31
f) tillatelsesordning: enhver fremgangsmåte som krever at tjenesteyteren
eller tjenestemottakeren skal henvende seg til ansvarlig myndighet for å få
en uttrykkelig eller stilltiende avgjørelse om adgang til eller utøvelse av
tjenestevirksomhet
g) krav: plikter, forbud, vilkår eller begrensninger som følger av lov eller
forskrift, rettspraksis eller forvaltningspraksis, eller som følger av
bransjeorganers regler eller kollektive regler som yrkessammenslutninger
eller andre yrkesorganisasjoner har vedtatt innenfor rammen av sin rettslige
uavhengighet. Regler fastsatt i tariffavtaler fremforhandlet av partene i
arbeidslivet skal ikke anses som krav
h) tvingende allmenne hensyn: hensyn anerkjent som dette i rettspraksis fra
EF- og EFTA-domstolen, herunder hensynet til offentlig orden og sikkerhet,
folkehelsen og miljøvern
i) ansvarlig myndighet: et organ som har til oppgave å regulere eller føre
tilsyn med tjenestevirksomhet, enten det er et forvaltningsorgan, en domstol
eller et bransjeorgan, eller en yrkessammenslutning eller annen
yrkesorganisasjon som innenfor rammen av sin rettslige uavhengighet på en
kollektiv måte regulerer adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet
j) EØS-stat: enhver EFTA- eller EU-stat som er part i EØS-avtalen
k) lovregulert yrke: yrkesvirksomhet fastsatt i forskrift i medhold av § 27,
som krever bestemte kvalifikasjoner
Kapittel 2 Kontaktpunkt og dokumentasjon
§ 6 Kontaktpunkt
En tjenesteyter har rett til å bruke et elektronisk kontaktpunkt til å fullføre
alle fremgangsmåter som er nødvendige for å starte og utøve tjenestevirksomhet,
herunder innlevering av dokumentasjon, melding, registrering og søknader, og få
svar på disse.
Første ledd kommer ikke til anvendelse på fremgangsmåter, herunder kontroll fra
ansvarlig myndighet, som etter sin art ikke kan gjennomføres elektronisk.
Kontaktpunktet skal viderebringe en henvendelse som det mottar, til ansvarlig
myndighet. Gjelder det en frist for å rette henvendelse til ansvarlig myndighet,
er det tilstrekkelig at henvendelsen er registrert mottatt i kontaktpunktet innen
fristens utløp.
§ 7 Rett til informasjon gjennom kontaktpunktet
En tjenesteyter eller tjenestemottaker kan kreve oppdaterte og elektronisk
tilgjengelige opplysninger gjennom kontaktpunktet om
a) krav som gjelder for tjenesteytere etablert i riket, særlig krav som
knytter seg til fremgangsmåter for å starte og utøve tjenestevirksomhet, og
hvordan de til vanlig blir forstått og anvendt
b) hvordan ansvarlig myndighet kan kontaktes direkte
c) vilkår og fremgangsmåte for å få tilgang til offentlige registre og
databaser om tjenesteytere og tjenester
d) klageadgang ved tvist mellom tjenesteyteren eller tjenestemottakeren og
ansvarlig myndighet, mellom tjenesteytere eller mellom en tjenesteyter og en
tjenestemottaker
e) sammenslutninger og organisasjoner der en tjenesteyter eller
tjenestemottaker kan få praktisk hjelp
f) betydningen av og kriteriene for å anvende merker og andre
kvalitetsangivelser knyttet til tjenester
Tjenestemottaker skal ved henvendelse til kontaktpunktet også få generelle
opplysninger om krav for å starte og utøve tjenestevirksomhet i andre EØS-stater,
herunder regler om forbrukervern.
§ 8 Dokumentasjon for at krav er oppfylt
En tjenesteyter eller tjenestemottaker som må legge frem et dokument for å vise at
et krav er oppfylt, kan i stedet legge frem et dokument utstedt i en annen
EØS-stat når det tjener samme formål eller viser at tilsvarende krav er oppfylt.
Ansvarlig myndighet kan kreve at et dokument utstedt i en annen EØS-stat blir
fremlagt i norsk oversettelse. Et slikt dokument kan ikke kreves fremlagt i
original, bekreftet kopi eller bekreftet oversettelse uten at dette følger av
bestemmelser i lov eller forskrift som gjennomfører Norges forpliktelser etter
EØS-avtalen, eller er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn.
Kapittel 3 Tjenesteyters rett til å etablere seg
§ 9 Forbudte krav ved etablering av
tjenestevirksomhet
Retten til å starte og utøve tjenestevirksomhet kan ikke gjøres betinget av krav
som direkte eller indirekte innebærer forskjellsbehandling på grunnlag av
statsborgerskap, bosted eller etableringsstat.
Følgende krav kan heller ikke gjøres gjeldende:
a) forbud mot etablering i flere EØS-stater eller forbud mot å stå i
registre eller være tilknyttet bransjeorganer eller sammenslutninger i flere
EØS-stater
b) krav som begrenser retten til å velge om etablering skal skje som
hovedforretningssted eller som filial, agentur eller datterselskap
c) krav om at norske tjenesteytere skal ha tilsvarende adgang til å starte
og utøve tjenestevirksomhet i EØS-staten der tjenesteyteren allerede er
etablert
d) krav om en konkret vurdering av potensielle eller faktiske økonomiske
virkninger av tjenesten, om det er behov for eller etterspørsel etter
tjenesten i markedet, eller om virksomheten er egnet i lys av økonomiske mål
fastsatt av ansvarlig myndighet
e) krav om medvirkning fra konkurrerende næringsdrivende i behandling av
søknad om tillatelse eller andre enkeltvedtak knyttet til retten til å
starte og utøve tjenestevirksomhet
f) krav om at finansiell sikkerhetsstillelse eller forsikringstegning skal
skje hos foretak som er etablert i riket
g) krav om å være registrert i riket på forhånd eller å ha utøvd
tjenestevirksomheten her tidligere
Annet ledd bokstav e gjelder ikke hvis ansvarlig myndighet er et bransjeorgan, en
yrkessammenslutning eller annen yrkesorganisasjon.
§ 10 Tillatelse for tjenestevirksomhet
Krav om tillatelse til å starte og utøve tjenestevirksomhet eller kriteriene for å
gi tillatelse gjelder bare hvis tillatelsesordningen eller kriteriet
a) verken direkte eller indirekte innebærer forskjellsbehandling på grunnlag
av statsborgerskap, bosted eller etableringsstat,
b) er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, og
c) er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med tillatelsesordningen eller
kriteriet.
En tjenesteyter som allerede er etablert i en EØS-stat, kan ikke i forbindelse med
søknad om tillatelse pålegges krav eller kontroll som etter sitt formål i hovedsak
svarer til det som tjenesteyteren allerede har oppfylt i en EØS-stat.
Tillatelse gir tjenesteyteren adgang til å starte og utøve tjenestevirksomhet i
hele riket. Tillatelse kan begrenses til hver enkelt etablering eller til et
bestemt geografisk område, dersom begrensningen er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn.
§ 11 Saksbehandlingsfrister og gebyr mv.
Saksbehandlingsfristen for tillatelsesordningen regnes fra den dagen da nødvendig
dokumentasjon har kommet inn til ansvarlig myndighet. Fristen kan forlenges én
gang dersom sakens kompleksitet gjør det nødvendig. Fristforlengelsen skal
begrunnes, og den skal meddeles søkeren før den opprinnelige fristen er ute.
Er fristen ute, anses tillatelse gitt, om ikke annet er fastsatt i eller med
hjemmel i lov.
Etter å ha mottatt søknad med nødvendig dokumentasjon skal ansvarlig myndighet så
raskt som mulig gi søkeren et foreløpig svar. Det foreløpige svaret skal opplyse
om den frist som gjelder for saksbehandlingen, at tillatelse skal anses gitt
dersom søknaden ikke er avgjort før fristens utløp, i de tilfellene dette får
anvendelse, og klageadgang. Mangler nødvendig dokumentasjon fra søkeren, skal
denne så snart som mulig oppfordres til å gi fullstendig dokumentasjon og opplyses
om at saksbehandlingsfristen først løper fra det er gjort.
Gebyr for saksbehandlingen skal være rimelig og ikke overstige kostnadene ved
saksbehandlingen.
§ 12 Forholdet til forvaltningsloven ved søknad om
tillatelse
For tillatelse som anses gitt i henhold til § 11 annet ledd, gjelder ikke
forvaltningsloven §§ 23, 24, 25, 27 og 35 første ledd bokstav b. Frist for å sende
meldinger etter forvaltningsloven § 35 tredje ledd annet punktum løper fra
tidspunktet tillatelsen anses gitt.
Fristforlengelse i medhold av § 11 første ledd annet punktum er ikke enkeltvedtak.
Forvaltningsloven § 11 a annet og tredje ledd gjelder ikke ved søknad om
tillatelse.
§ 13 Varigheten av tillatelse
En tillatelse kan bare tidsbegrenses når
a) det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
b) antall tillatelser er begrenset ut fra tvingende allmenne hensyn, og
c) tillatelsen ved utløpet av tidsbegrensningen fornyes uten videre eller
dersom vilkårene for tillatelse fortsatt er oppfylt.
Paragrafen er ikke til hinder for vilkår om at tillatelsen faller bort om ikke
virksomheten starter innen en bestemt frist.
§ 14 Særregler ved begrenset antall tillatelser
Er antall tillatelser begrenset på grunn av knapphet på naturressurser eller
teknisk kapasitet, skal saksbehandlingen innledes med offentlig kunngjøring.
Tillatelse kan bare gis for begrenset tid. Ved utløp kan tillatelsen ikke
forlenges uten videre eller innebære andre fordeler for tidligere innehaver eller
noen som har særlige forbindelser til innehaver. Tildelt tillatelse kunngjøres
offentlig.
§ 11 annet ledd får ikke anvendelse på tillatelser som beskrevet i første ledd.
§ 15 Innehaverens plikt til å gi informasjon
Innehaveren av en tillatelse skal gi ansvarlig myndighet opplysning om
Kapittel 4 Midlertidig grenseoverskridende tjenesteyting
§ 16 Rett til å yte grenseoverskridende tjenester
En tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat har rett til å yte tjenester her i
riket.
Krav som gjøres gjeldende overfor tjenesteyter må
a) verken direkte eller indirekte forskjellsbehandle på grunnlag av
statsborgerskap, bosted eller etableringsstat,
b) være begrunnet i hensyn til offentlig orden og sikkerhet, folkehelsen
eller miljøvern, og
c) være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.
§ 17 Unntak fra hovedregelen
§ 16 gjelder ikke for
a) tjenester av allmenn økonomisk interesse
b) grenseoverskridende tjenesteyting for lovregulerte yrker, som nevnt i
forskrift i medhold av § 27
c) krav om at en tjeneste bare kan ytes av tjenesteytere innenfor et bestemt
yrke
d) innkreving av gjeld gjennom domstolene
e) krav om visum, oppholdstillatelse eller meldeplikt for statsborgere fra
andre stater enn EØS-stater, når dette er forenlig med Schengen-konvensjonen
f) immaterielle rettigheter
g) registrering av kjøretøyer leaset i en annen EØS-stat
§ 16 gjelder heller ikke for bestemmelser i lov eller forskrift som gjennomfører
forpliktelser etter EØS-avtalen som nevnt i forskrift i medhold av § 27.
§ 18 Unntak i enkeltsaker
§ 16 er ikke til hinder for at ansvarlig myndighet i særlige tilfeller treffer
egnede og nødvendige tiltak overfor en tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat,
for å ivareta sikkerheten ved tjenesten.
Tiltak i henhold til første ledd kan treffes kun dersom reglene for
sikkerhetstiltaket ikke er harmonisert gjennom EØS-avtalen, og
a) ansvarlig myndighet har bedt etableringsstaten om å treffe tiltak, i
samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27, og
b) etableringsstaten ikke har truffet slike tiltak eller har truffet tiltak
som ikke gir tilstrekkelig vern.
§ 19 Rettigheter for tjenestemottakere
Det kan ikke gjøres gjeldende krav overfor en tjenestemottaker som begrenser
retten til å motta tjenester fra en tjenesteyter etablert i en annen EØS-stat.
Det kan ikke gjøres gjeldende krav overfor en tjenestemottaker fra en annen
EØS-stat som forskjellsbehandler på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller
etableringsstat. Tilsvarende forskjellsbehandling må heller ikke forekomme i en
tjenesteyters alminnelige avtalevilkår. Første og annet punktum er likevel ikke
til hinder for at det settes særskilte vilkår for å motta tjenesten når dette er
begrunnet i objektive forhold.
Kapittel 5 Informasjonsplikt og ansvarsforsikring for tjenester mv.
§ 20 Informasjon til tjenestemottakere
Tjenesteyteren skal uten særskilt forespørsel opplyse tjenestemottaker om
a) tjenesteyterens navn, foretaksform, adresse og andre opplysninger som
gjør at tjenestemottakeren kan henvende seg raskt og direkte til
tjenesteyteren
b) registrering i Foretaksregisteret eller annet offentlig register, med
tilstrekkelige opplysninger til å identifisere tjenesteyteren
c) ansvarlig myndighet eller kontaktpunkt, dersom det kreves tillatelse for
virksomheten
d) for lovregulerte yrker, tjenesteyterens yrkestittel og hvilken EØS-stat
tittelen er gitt i, samt ethvert bransjeorgan, enhver yrkesorganisasjon
eller lignende hvor tjenesteyteren er registrert
e) tjenesteyterens alminnelige avtalevilkår, herunder avtalevilkår om
verneting og hvilken stats lov som skal gjelde for avtalen
f) garantier som ikke følger av ufravikelig lov eller forskrift
g) prisen for tjenesten, hvis den er fastsatt på forhånd i en prisliste
eller på annen måte
h) hovedinnholdet av tjenesten, hvis det ikke fremgår av sammenhengen
i) obligatorisk forsikring eller annen sikkerhet som dekker tjenesteyterens
yrkesansvar, herunder stedlig dekningsområde og kontaktinformasjon til
forsikringsgiver eller annen yter av sikkerhet
j) eventuell adgang til utenrettslig tvisteløsning som tjenesteyter er
omfattet av, og hvor tjenestemottaker kan få informasjon om ordningen og
vilkårene for å benytte den
Tjenesteyteren skal på forespørsel fra tjenestemottakeren opplyse om
a) prisen for tjenesten dersom den ikke er fastsatt på forhånd eller, om det
ikke er mulig å gi nøyaktig pris, et prisoverslag eller oversikt over
hvordan prisen beregnes
b) for lovregulerte yrker, en henvisning til profesjonsregler i
tjenesteyterens etableringsstat og hvordan reglene kan innhentes
c) når det er av betydning for den aktuelle tjenesten, virksomhet på flere
fagområder eller samarbeid med andre tjenesteytere og om tiltak som er
iverksatt for å unngå interessekonflikter
d) bransjenormer og andre regler for god atferd som gjelder for
tjenesteyterens virksomhet, hvor de finnes elektronisk og på hvilket språk
Tjenesteyteren skal gi eller gjøre opplysningene etter paragrafen her
tilgjengelige for tjenestemottakeren på en klar måte før avtale blir inngått.
Opplysninger som nevnt i første ledd bokstav j og annet ledd bokstav c skal fremgå
av alt informasjonsmateriale som beskriver tjenesten i detalj.
§ 21 Ansvarsforsikring og sikkerhet
Ved etablering her i riket gjelder ikke krav om obligatorisk ansvarsforsikring
eller sikkerhet for tjenesteyter som allerede gjennom etablering i en annen
EØS-stat er dekket av ansvarsforsikring eller sikkerhet som i det alt vesentlige
svarer til den obligatoriske ordningen. Gir ansvarsforsikringen eller sikkerheten
bare delvis dekning, gjelder kravet om obligatorisk forsikring eller sikkerhet for
den delen som ikke er dekket i etableringsstaten.
En obligatorisk ansvarsforsikring eller sikkerhet for tjenestevirksomheten kan
oppfylles av kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper i enhver EØS-stat.
§ 22 Markedsføring i lovregulerte yrker
Tjenesteytere i lovregulerte yrker har rett til å drive markedsføring av sin
virksomhet og tjenester innenfor rammen av yrkesetiske regler og særskilt
lovgivning. Slike begrensninger skal være begrunnet ut fra tvingende allmenne
hensyn, være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med begrensningen, og skal
ikke innebære forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller
etableringsstat. Begrensningene skal ikke innebære et totalforbud mot
markedsføring.
§ 23 Virksomhet på flere områder
En tjenesteyter står fritt til å yte flere slags tjenester eller til å yte
tjenester i samarbeid med andre tjenesteytere.
Første ledd er ikke til hinder for å sette krav knyttet til virksomhet på flere
områder til
a) tjenesteytere i lovregulerte yrker, så langt dette er berettiget for å
sikre etterlevelse av yrkesetiske regler, og nødvendig for å sikre
tjenesteyterens uavhengighet og upartiskhet
b) tjenesteytere innenfor sertifisering, akkreditering, utprøving og teknisk
kontroll, så langt dette er berettiget for å sikre tjenesteyterens
uavhengighet og upartiskhet
Kapittel 6 Tilsyn og administrativt samarbeid
§ 24 Tilsynskompetanse
Ansvarlig myndighet kan føre tilsyn med at en tjenesteyter som er etablert i en
annen EØS-stat, overholder krav stilt i samsvar med §§ 16 og 17. For andre krav
kan ansvarlig myndighet foreta inspeksjoner og andre undersøkelser når de er
forholdsmessige og ikke begrunnet ut fra at tjenesteyteren er etablert i annen
EØS-stat.
Loven begrenser ikke ansvarlig myndighets kompetanse til å føre tilsyn med
tjenesteyter etablert i riket.
§ 25 Bistandsplikt overfor myndigheter i en annen
EØS-stat
Ansvarlig myndighet skal ved begrunnet forespørsel fra myndighet i annen EØS-stat
yte bistand ved tilsyn med tjenesteytere. Bistanden skal gis uten ugrunnet
opphold, innenfor rammen av norsk lov og i samsvar med forskrift gitt i medhold av
§ 27.
Bistand i henhold til første ledd omfatter
a) å gi informasjon om og foreta inspeksjon og andre undersøkelser av
tjenesteytere og tjenesteyting som er nødvendig for andre EØS-staters tilsyn
b) å føre tilsyn med og gi opplysninger om tjenesteytere etablert her i
riket som midlertidig yter tjenester i annen EØS-stat
c) å gi opplysninger om endelige avgjørelser om sanksjoner og avgjørelser om
konkurskarantene som er ilagt en tjenesteyter, som har direkte betydning for
dennes faglige dyktighet eller pålitelighet
Ansvarlig myndighet kan ikke avstå fra å føre tilsyn med eller vedta sanksjoner
mot en tjenesteyter etablert i riket, fordi tjenesten er utført eller har voldt
skade i en annen EØS-stat.
Myndighet i annen EØS-stat skal gis samme tilgang til registre over tjenesteytere
som ansvarlig myndighet har.
Ansvarlig myndighet kan anmode myndighet i annen EØS-stat om bistand på samme
vilkår som fastsatt i annet ledd, jf. første ledd første punktum.
Opplysninger som ansvarlig myndighet får oversendt etter første og femte ledd, kan
bare brukes i den saken som ligger til grunn for forespørselen. Tjenesteyteren
skal underrettes hvis opplysninger gis i tråd med annet ledd bokstav c.
§ 26 Varslingsplikt for ansvarlig myndighet
Ansvarlig myndighet skal straks varsle tilsvarende myndigheter i andre EØS-stater
og EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med forskrift gitt i medhold av § 27, dersom
den blir kjent med en fare for alvorlig skade på personers helse eller sikkerhet
eller for miljøet, som voldes
a) av en tjenesteyter som er etablert i riket og yter tjenester i andre
EØS-stater, eller
b) ved et alvorlig forhold av en tjenesteyter uavhengig av dennes
tilknytning til riket.
Kapittel 7 Avsluttende bestemmelser
§ 27 Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring av loven i samsvar med EØS-retten.
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler for tillatelsesordninger til
utfylling av reglene i loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og
rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra § 11 annet ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike
reglene i forvaltningsloven.
§ 28 Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 29 Endringer i andre lover
Når loven trer i kraft, endres andre lover slik:
Når det gjelder regler om tillatelser, konsesjoner m.m. som
kreves for å utføre virksomhet regulert av denne lov, kan departementet gi
forskrifter om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven,
herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet
ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners
beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i
forvaltningsloven.
§ 131a nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi saksbehandlingsregler til utfylling
av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse til fotografering,
filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre
ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Kapittel 11 ny del IIIa skal lyde:
IIIa Forholdet til tjenesteloven
§ 233a
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling
av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger i eller i medhold av dette
kapittel, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan
fravike reglene i denne loven og forvaltningsloven.
§ 15 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger i eller i
medhold av loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Nåværende § 15 blir ny § 16.
Departementet kan for godkjenning etter §§ 13b, 38a, 38c og
45b gi saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven,
herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er
begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger i eller i
medhold av loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
§ 43a Forholdet til tjenesteloven
Når det gjelder regler om godkjenninger, kompetansebevis m.m.
som i medhold av vegtrafikkloven kreves for å utføre visse typer virksomhet,
kan departementet gi forskrifter om saksbehandlingsregler til utfylling av
reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan
fravike reglene i forvaltningsloven.
7. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker skal § 13
b første ledd nr. 6, 7 og ny nr. 8 lyde:
6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5)
om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når
det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har
naturlig sammenheng med angiverorganets oppgaver,
7. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger
(samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret,
8. at forvaltningsorganet gir et forvaltningsorgan i en
annen EØS-stat opplysninger som forutsatt i tjenesteloven.
8. I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester skal § 7 lyde:
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om godkjenning av produkt,
herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet
ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners
beskyttelsesverdige interesser.
§ 85 overskriften skal lyde:
(forholdet til forvaltningsloven og tjenesteloven)
§ 85 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse etter kap. 3,
herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er
begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
10. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, § 26 skal ny nr. 11 lyde:
11. om saksbehandlingen til utfylling av reglene i
tjenesteloven for autorisasjon av preparanter og av
jegerprøveinstruktører, herunder om saksbehandlingsfrist og
rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11
annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners
beskyttelsesverdige interesser.
11. I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal §
4a-4 lyde:
§ 4a-4. (Meldingsplikt og godkjenning)
I forskrifter etter § 4a-1 annet ledd kan det gis nærmere bestemmelser om
meldingsplikt til kommunestyret for den som planlegger eller iverksetter
virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen, eller endring i slik
virksomhet.
I forskriftene kan det videre fastsettes at virksomheter som det etter første ledd
kan kreves melding om, skal være godkjent av kommunestyret. Nærmere bestemmelser
om slik godkjenning kan gis i forskriftene, herunder om
saksbehandlingsregler til utfylling av tjenesteloven. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne
hensyn. I forskriftene kan bestemmes at fylkesmannen gir godkjenning
dersom slik virksomhet berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker,
kan bestemmes at departementet gir godkjenning. Det kan videre gis bestemmelser om
klageordning i tilfelle hvor fylkesmannen eller departementet gir godkjenning. I
forskriftene kan det bestemmes at Mattilsynet 1 gir godkjenning av drikkevann og
vannforsyningsanlegg, og regler om klage over slike vedtak.
Kommunestyret kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks
helse, jfr. § 1-2 og § 4a-1.
Dersom nødvendig godkjenning ikke foreligger, eller vilkår ikke oppfylles, kan
kommunestyret kreve virksomheten stanset. Stansning kan bare kreves dersom
ulempene stansningen vil medføre, står i rimelig forhold til den helsefare som
unngås. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.
Til utfylling av reglene i tjenesteloven kan Kongen gi
forskrift om behandling av inkassobevilling, herunder om frister og
rettsvirkninger ved fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet
ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
§ 1-11 Saksbehandlingsregler
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for bevillinger og andre tillatelser i
loven her, herunder om saksbehandlingsfrister og rettsvirkninger av
fristoverskridelser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i
forvaltningsloven.
14. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., skal § 7-6 nytt tredje ledd
lyde:
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for konsesjoner etter §§ 4-1 og 4-5 i
denne lov, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn. Saksbehandlingsreglene
kan fravike reglene i denne loven.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for godkjenning etter §§ 2 og 4 herunder
om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når
det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for godkjenning av virksomheter som driver
med forskrivning, tilvirkning, distribusjon mv. av medisinfôr til dyr, fugler,
fisk og andre akvatiske organismer, herunder om saksbehandlingsfrist og
rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd
kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder
hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for godkjennelse av autorisert verksted,
herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet
ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners
beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i
forvaltningsloven.
Kredittilsynet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven, for autorisasjon som regnskapsfører og
regnskapsførerselskap, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan
fravike reglene i forvaltningsloven.
§ 10 Behandlingsfrist
Kommunene skal ta stilling til bevillingssøknaden så raskt som mulig og senest
innen 60 dager.
Kommunen skal så raskt som mulig gi søkeren et foreløpig svar
med opplysning om den frist som gjelder for saksbehandlingen og om klagerett.
Saksbehandlingsfristen regnes fra det tidspunkt da søkeren har
gitt kommunen all nødvendig dokumentasjon. Mangler nødvendig dokumentasjon fra
søkere, skal denne så snart som mulig oppfordres til å gi fullstendig
dokumentasjon og opplyses om at saksbehandlingsfristen først løper fra det er
gjort.
Fristen kan forlenges én gang dersom sakens kompleksitet gjør
det nødvendig. Fristforlengelsen skal begrunnes og skal meddeles søkeren før
den opprinnelige fristen er ute.
Bevilling anses ikke for gitt selv om fristen er ute.
Departementet kan gi forskrift om sakshandsamingsreglar til
utfylling av reglane i tjenesteloven om godkjenning av private grunnskolar
etter føresegna her, medrekna sakshandsamingsfrist og rettsverknader av
fristoverskriding. Unntak frå tjenesteloven § 11 annet ledd kan berre gjerast
når det er grunngitt med tvingande allmenne omsyn, medrekna omsynet til barn og
unge under opplæring. Sakshandsamingsreglane kan vike av frå reglane i
forvaltningslova.
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling
av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse til fotografering,
filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre
ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
§ 9a Forholdet til tjenesteloven
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling
av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger
av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når
det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven og
forvaltningsloven.
23. I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med
farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, skal § 43 første ledd ny
bokstav f lyde:
f) saksbehandlingen til utfylling av reglene i
tjenesteloven for tillatelsesordninger i eller i medhold av loven her,
herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare
gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder
hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
24. I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet § 7,
skal nytt femte og sjette ledd lyde:
Tjenesteloven § 11 annet ledd om automatisk innvilgelse gjelder
ikke for godkjenninger etter denne paragraf.
Kongen kan i forskrift fastsette særskilte
saksbehandlingsfrister for godkjenninger etter denne paragraf.
Gjeldende kapittel VI blir nytt kapittel VII. Gjeldende §§ 16 til 17 blir nye §§
19 til 20.
Nytt kapittel VI med §§ 16 til 18 skal lyde:
Kapittel VI Meldeplikt for krav til tjenestevirksomhet
§ 16 Virkeområde for kapittel 6
For §§ 17 og 18 skal tjenesteloven kapittel 1 gjelde.
§ 17 Meldeplikt for visse krav til tjenestevirksomhet i
riket
Forslag til følgende krav til å starte og utøve tjenestevirksomhet i riket skal
meldes til EFTAs overvåkingsorgan gjennom departementet:
a) kvantitative eller geografiske begrensninger,
b) plikt for tjenesteyter til å ha en bestemt juridisk form,
c) krav knyttet til eierskap i et foretak,
d) krav om at en tjeneste bare kan ytes av tjenesteytere innenfor et bestemt
yrke, unntatt krav som gjelder lovregulerte yrker som reguleres av
EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1 (direktiv 2005/36/EF) om godkjenning av
yrkeskvalifikasjoner.
e) krav om minste antall ansatte,
f) krav om minstepriser eller høyeste priser for en tjeneste, og
g) krav om å yte andre nærmere angitte tjenester sammen med hovedytelsen.
Meldingen skal inneholde forslag til krav på norsk og engelsk og skal vise at
kravet
a) verken direkte eller indirekte forskjellsbehandler på grunnlag av
statsborgerskap eller etableringsstat,
b) er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, og
c) er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.
§ 18 Meldeplikt for krav til tjenesteytere fra annen
EØS-stat
Forslag til krav som kan gjøres gjeldende overfor en tjenesteyter fra en annen
EØS-stat i henhold til tjenesteloven §§ 16 og 17, skal meldes til EFTAs
overvåkingsorgan gjennom departementet.
Meldingen skal inneholde forslag til krav på norsk og engelsk og skal vise at
kravet
a) verken direkte eller indirekte forskjellsbehandler på grunnlag av
statsborgerskap eller etableringsstat,
b) er begrunnet ut fra hensynet til offentlig orden og sikkerhet,
folkehelsen eller miljøvern, og
c) er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.
29. I lov av 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling, skal § 2-3 nytt fjerde
ledd lyde:
(4) Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelse til å drive
eiendomsmegling, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres
når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan
fravike reglene i forvaltningsloven.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til
utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tildeling av vederlagsfrie
kvoter etter §§ 7 og 8 og for godkjenning av den kvotepliktiges rapportering av
klimagassutslipp etter § 17, herunder om saksbehandlingsfrist og
rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd
kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder
hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
§ 30a Forholdet til tjenesteloven
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling
av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger
av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når
det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven og
forvaltningsloven.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.