Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt adgang til replikker etter de
enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Gunn Olsen (A) [21:45:55]: Jeg skal gjøre det svært så enkelt. Jeg vil bare ta opp forslaget fra mindretallet
i komiteen.
Presidenten: Representanten Gunn Olsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Harald T. Nesvik (FrP) [21:46:27] (komiteens leder): I helse- og omsorgskomiteen har vi den befriende situasjonen at
dersom opposisjonen er samlet i komiteen, er det opposisjonen som har flertall
der, slik at det vil gjenspeiles i innstillingen. Dette betyr at man i
innstillingen i dag kunne åpnet for at Odelstinget faktisk kunne fatte en
beslutning som ville gjort slutt på en endeløs debatt om hvorvidt apotekene er en
del av helsetjenesten eller ei. En merknad om dette er skrevet av flertallet i
komiteen i innstillingen. Dessverre er det slik for øyeblikket at
regjeringspartiene har flertall i salen. Vi har hørt at regjeringspartiene har
fremmet sitt forslag, der man tar ut den biten om endelig å slå fast i apotekloven
at apotek er en del av helsetjenesten. Jeg hadde håpet at regjeringspartiene hadde
tenkt seg litt om før man kom hit i dag, og ville stemt for dette forslaget, slik
at det hadde vært sammenheng mellom det vi har sagt i en årrekke i denne salen, og
det som vedtas i lovs form.
Et par andre forslag som har flertall i komiteen, men som det dessverre kan være
all mulig grunn til å tro ikke vil ha flertall når denne kvelden er over, er
forslag til stor bokstav B og stor bokstav C. Forslag til stor bokstav B dreier
seg bl.a. om at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere
internettapotek, e-apotek, i løpet av høsten 2009. Det er viktig at vi tar en
lederposisjon også i Norge. Dette er noe som kommer til å komme, enten Norge vil
eller ei. Det hadde vært ønskelig om man kunne stemt for dette forslaget og sørget
for at disse tingene hadde kommet på plass, slik at vi fikk et regelverk og en
måte å gjøre dette på som kunne gitt norske apotek en mulighet til å få på plass
denne ordningen, før den blir påtvunget oss gjennom EØS-systemet.
Jeg ser fram til voteringen og håper at regjeringspartiene kan støtte disse
forslagene til vedtak og ikke nødvendigvis stemme dem ned, fordi om det er
opposisjonen som står bak dem.
Sonja Irene Sjøli (H) [21:49:05]: I den foreliggende proposisjonen har Regjeringen foreslått noen justeringer i
apotekloven. I utgangspunktet ble det imidlertid ikke lagt opp til en drøfting av
sentrale politiske spørsmål knyttet til apoteklovgivning og legemiddelpolitikk.
Komiteen har imidlertid behandlet flere problemstillinger utover det proposisjonen
la opp til, og Høyre er glad for å ha fått tilsutning på flere punkter.
Den nye apotekloven har bidratt til økt tilgjengelighet og service til brukerne.
Apotekene representerer et svært viktig tilbud til pasientene, og har mye
kompetanse som kan utnyttes bedre. Høyre støtter mindretallets forslag om at dette
også bør forankres i lovs form.
Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument nr. 3:7 for 2008–2009 viser at det
fortsatt er behov for tiltak som stimulerer til lavere priser på legemidler. Dette
vil bidra til å frigjøre ressurser som kan brukes til bedre pasientbehandling i en
tid da helsetjenesten står overfor store prioriteringsutfordringer.
Fra Høyres side mener vi at dagens krav til fullsortiment i grossistleddet bør
revurderes, noe hele komiteen slutter seg til. Kravet om fullsortiment i apotek må
imidlertid opprettholdes for å sikre at pasienten fortsatt har god tilgang til
nødvendige legemidler.
Det er også gledelig at regjeringspartiene nå støtter vårt initiativ om en
utvidelse av ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenfor apotek. Dette vil
bidra til bedre tilgang til disse preparatene for pasientene, og samtidig
stimulere til konkurranse på pris. Det er også positivt at de som tidligere
formulerte klar motstand mot nettbaserte apotek, nå innser at dette er en naturlig
utvikling av markedet.
Det er viktig å merke seg at komiteen avviser forslaget fra Statens legemiddelverk
om å tillate total integrasjon mellom apotek og legemiddelprodusent. Dette kan
føre til at én aktør vil kunne kontrollere hele kjeden fra produksjon til pasient,
noe som vil svekke tilliten til at apotekene formidler uavhengig
legemiddelinformasjon. En slik total integrasjon kan også forsterke de
konkurransemessige utfordringene i apotekmarkedet og dermed svekke muligheten for
å redusere legemiddelprisene. Vi ber statsråden merke seg dette i det videre
arbeidet med saken.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [21:51:42]: Gjeldende apoteklov trådte i kraft 1. mars 2001. Loven innførte to grunnleggende
endringer: Adgangen til å etablere og å eie apotek ble liberalisert, og det ble
innført adgang til bytte av medisinsk likeverdige legemidler på apotek.
Tidligere bestemte myndighetene både antall apotek og hvor apotek skulle ligge.
Dagens apoteklov setter ingen slike begrensninger, og kravet om at bare
farmasøyter har adgang til å etablere apotek, er fjernet. Siden 2001 har antallet
apotek i Norge steget fra under 400 til 640 i dag, og åpningstidene er utvidet, og
servicen overfor publikum er bedret. Nye apoteker har blitt etablert, både i
Distrikts-Norge og i byene. Denne økningen i antall apoteker har skjedd samtidig
som det er innført adgang til salg av reseptfrie legemidler utenom apotek.
Ordningen med bytte av legemidler på apotek innebærer at pasienten kan få utlevert
et annet legemiddel enn det legen har skrevet ut, så fremt Legemiddelverket har
vurdert at legemidlene er medisinsk likeverdige. Apotekenes adgang til å bytte er
en viktig forutsetning for at folketrygden og pasientene skal dra nytte av lavere
legemiddelpriser – som følge av konkurranse når et legemiddel ikke lenger har
markedseksklusivitet.
Fordi intensjonene med apotekloven er oppfylt, har forutsetningen for denne
lovrevisjonen vært at de grunnleggende prinsipper for loven skal ligge fast. Det
betyr også at det ikke skal rokkes ved de faglige krav som ligger i lovgivningen.
Et apotek skal fremdeles framstå som en faghandel og en garantist for forsvarlig
utlevering av legemidler. De lovendringer som Odelstinget skal ta stilling til i
dag, er tilpasninger og forenklinger basert på erfaringer som er gjort de siste
åtte årene. Jeg registrerer at forslagene til lovendringer har fått bred støtte,
både i helse- og omsorgskomiteen og fra berørte aktører.
Dagens apotekmarked domineres av tre apotekkjeder med hver sin integrerte
grossist. Konkurransetilsynet har foreslått at dagens krav om fullsortiment for
legemiddelgrossister revurderes, for å styrke konkurransen i markedet. Jeg vil i
samarbeid med konkurransemyndighetene vurdere om en opphevelse av
fullsortimentskravet vil kunne bidra til ytterligere å oppfylle
legemiddelpolitiske mål som Stortinget har sluttet seg til. I denne vurderingen må
det tas hensyn til om fullsortimentskravet bidrar til å sikre tilgangen på viktige
legemidler i hele landet, eller om det kan oppheves for å legge til rette for nye
distribusjonsløsninger.
Jeg er kjent med at Apotekforeningen har tatt til orde for at apotekene bør kunne
påta seg flere oppgaver, i form av nye helsetjenester. Helsedirektoratet har
vurdert dette spørsmålet og oversendt en vurdering til departementet. Jeg er enig
med helse- og omsorgskomiteen i at apotekene utgjør en viktig del av det samlede
helsetilbudet i Norge, men jeg kan ikke se at det er riktig å endre lovens
definisjon av apotek for å gi slike signaler. Apotekenes hovedoppgave – både nå og
i framtiden – bør være å sikre forsvarlig utlevering av legemidler og å medvirke
til riktig legemiddelbruk i befolkningen. Disse oppgavene framgår av apoteklovens
formålsbestemmelse. Dersom myndighetene skal stimulere til at apotekene skal
utføre nye tjenester, må utgangspunktet være at dette bidrar til å utnytte
apotekenes kompetanse best mulig, og at apotekene er en hensiktsmessig arena for
den aktuelle tjenesten.
I innstillingen peker helse- og omsorgskomiteen på at det er på tide at det
utarbeides regelverk knyttet til å tillate opprettelse av internettbaserte
apoteker. Det som utgjør en praktisk hindring for opprettelse av
internettapoteker, er begrensninger som er lagt på forsendelse av legemidler. I
dag er forsendelse av legemidler som hovedregel begrenset til apotekenes naturlige
geografiske nærområde. Dette har vært begrunnet med behovet for veiledning og et
ønske om lokale apoteker i distriktene.
Jeg er enig i komiteens intensjon om å åpne for økt foresendelse av legemidler.
Det arbeides med dette nå, og i løpet av 2009 skal Statens legemiddelverk lage
forslag til kvalitetskrav og praktiske løsninger for økt forsendelse – og vurdere
økonomiske og administrative konsekvenser for apoteker og andre aktører.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
(Votering, se side 994)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Under debatten har Gunn Olsen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen hadde innstilt Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A
Lov
om endringer i apotekloven
I
I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd bokstav a, b og c skal lyde:
a) apotek: salgssted i helsetjenesten for
legemidler til sluttbruker hvor det gis
legemiddelfaglig veiledning, som er fysisk tilgjengelig for
publikum;
b) hovedapotek: det apotek hvor apotekeren har
den stedlige ledelsen når driftskonsesjonen også omfatter filialapotek;
c) filialapotek: apotek under samme
apotekkonsesjon og driftskonsesjon som et hovedapotek;
§ 1-3 første ledd bokstav g oppheves. Nåværende bokstav h, i, j, k og l blir g,
h, i, j og k.
§ 1-5 tredje ledd skal lyde:
Tittelen apoteker må ikke brukes av noen som ikke er apoteker etter denne loven. Kommersiell bruk av ordsammensetninger som
inneholder denne tittelen, er ikke tillatt.
§ 1-6 skal lyde:
§ 1-6 Erstatningsansvar
For pasientskader gjelder reglene i pasientskadeloven.
Apotekenes ansvar ved tilvirkning av legemidler reguleres i
produktansvarsloven kapittel 3.
For øvrig gjelder alminnelige erstatningsregler.
I § 2-2 skal overskriften lyde:
Apotekkonsesjon
§ 2-2 første ledd første punktum skal lyde:
Med de begrensninger som følger av § 2-3, har en søker
rett til apotekkonsesjon hvis følgende krav er oppfylt:
§ 2-2 første ledd bokstav a og c oppheves. Nåværende bokstav b og d blir ny
bokstav a og b.
I § 2-3 skal overskriften lyde:
Søkere som ikke kan gis apotekkonsesjon
§ 2-5 skal lyde:
§ 2-5 Apotekkonsesjon til sykehusapotek
Apotekkonsesjon til sykehusapotek kan gis til staten,
kommuner, fylkeskommuner og til foretak som eies helt av stat, kommune eller fylkeskommune. Konsesjon
til sykehusapotek kan også gis til privat søker.
Søkere må oppfylle kravene i § 2-2 jf. § 2-3 første ledd
bokstav a, b og d.
§ 2-6 oppheves
§ 2-7 annet ledd bokstav a skal lyde:
§ 2-8 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 2-8 første ledd bokstav e skal lyde:
§ 2-8 første ledd ny bokstav f og g skal lyde:
§ 2-10 skal lyde:
§ 2-10 Opplysningsplikt og særlige meldeplikter
Apotekkonsesjonæren skal gi departementet melding om vesentlige endringer av de
opplysningene som ligger til grunn for konsesjonsvedtaket.
§ 3-2 første ledd bokstav a og b skal lyde:
a) Søker har norsk eksamen cand.pharm., master i
farmasi eller utenlandsk utdannelse som anerkjennes som jevngod med
norsk eksamen, jf. lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 48
tredje ledd bokstav a.
b) Søker har minst 2 års farmasøytisk praksis etter eksamen, hvorav minst 12 måneder ved apotek fra EØS-området.
Apotekpraksis fra land utenfor EØS-området kan legges til grunn dersom
den vurderes som relevant for norske forhold.
§ 3-2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
I særlige tilfeller kan det tillates at samme person kan
opprettholde en driftskonsesjon i inntil 6 måneder etter at personen har
begynt å fungere som apoteker på grunnlag av ny driftskonsesjon.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3 Krav til apotekvirksomheten
Før driftskonsesjonen gis må apotekkonsesjonæren godtgjøre at apoteket fyller de
kravene som gjelder for apotekvirksomheten, herunder at det kan dokumenteres tilfredsstillende leveringsevne
av apotekfremstilte legemidler.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Filialapotek
I tillegg til hovedapoteket kan det gis tillatelse til drift av inntil tre
filialapotek, som hver skal være under stedlig ledelse av en person med autorisasjon som provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt,
hvis apotekkonsesjonæren godtgjør at:
a) Person med kvalifikasjoner som nevnt i § 3-2 første ledd ikke lar seg
ansette som apoteker av årsaker som ikke kan lastes apotekkonsesjonæren.
b) Apoteket tilbyr apotektjenester som stedets befolkning ikke kan skaffe
seg på annen måte uten urimelig kostnad eller ulempe. I særlige tilfeller
kan dette kravet fravikes.
Kravene i første ledd bokstav a og b gjelder ikke hvis apoteket på
søknadstidspunktet er i drift som filialapotek. I dette
tilfellet bør tillatelsen tidsbegrenses til varigheten av arbeidsforholdet til filialapotekets stedlige leder.
§ 3-7 skal lyde:
§ 3-7 Driftskonsesjonsansvaret ved apotekers fravær
Ved sykdom, permisjon og annet midlertidig fravær over 1 måned
skal virksomhetens daglige ledelse overlates til en person med rett til å utøve yrke som provisorfarmasøyt eller med autorisasjon
som reseptarfarmasøyt. Vedkommende skal ha tilstrekkelig apotekpraksis til å
overta driftsansvaret. Ved sammenhengende fravær over 3 måneder skal det sendes
melding til departementet. Perioden kan normalt ikke overstige 12 måneder, men
departementet kan i særlige tilfeller godkjenne at den forlenges.
§ 3-8 annet ledd skal lyde:
Konsesjonen faller bort når apotekers arbeidsforhold
avsluttes. Rettighetene og pliktene etter konsesjonen kan ved melding
til departementet likevel overføres for en periode på inntil 6 måneder til en annen person som fyller
vilkårene i § 3-2 eller til en person som fyller kravene til
å overta driftsansvaret etter § 3-7.
§ 3-9 tredje ledd skal lyde:
Hvis tilbakekallsgrunnen bare gjelder filialapotek eller
medisinutsalg, kan tilbakekallet begrenses til å gjelde denne delen av
driftskonsesjonen.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1 Apotekets faglige personale
Apotekets farmasøytiske personale er de ansatte med rett til å
utøve yrke som provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt.
Apotekets tekniske personale er de ansatte med rett til å utøve
yrke som apotekteknikere.
§ 4-2 oppheves
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Åpnings- og lukningstider
Apoteket skal være åpent for ekspedisjon og utlevering av legemidler til publikum
innenfor sine åpningstider. Dersom ikke annet er fastsatt i
medhold av annet ledd, står apoteket fritt til å bestemme sine åpnings- og
lukningstider.
Departementet kan ved forskrift bestemme minste åpningstider for apotek, og kan
også fastsette lukningstider på søndager. I forskrift kan det
også gis bestemmelser om plikt til rapportering og kunngjøring av
åpningstidene.
Ny § 5-5 a skal lyde:
§ 5-5 a Dokumentasjon av reseptekspedisjon
Apoteket skal oppbevare opplysninger om ekspedisjon og
utlevering av legemidler og handelsvarer etter resept og rekvisisjon.
Departementet gir nærmere bestemmelser om slik registrering, herunder krav til
oppbevaringsperioder og hva som skal registreres.
For pasienters innsynsrett i lagrede opplysninger gjelder
pasientrettighetsloven.
Ny § 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Nedlegging av apotek
Ved nedlegging skal apotekets eier sikre forsvarlig behandling
av legemidler, relevant dokumentasjon og personopplysninger som oppbevares
eller lagres i apoteket. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om krav i forbindelse med nedlegging.
§ 6-1 annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift som begrenser apotekets
adgang til forsendelse av legemidler.
§ 6-9 nytt annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende dersom feil eller
kvalitetsmangler på legemidler avdekkes i apoteket før utlevering.
§ 6-11 skal lyde:
§ 6-11 Markedsføring
Apotekets eksponering av varer overfor publikum skal domineres av varer som hører
inn under apotekets forhandlingsplikt.
Apoteket kan med de begrensninger som er gitt i lov og
forskrifter, markedsføre sine varer, tjenester, priser, rabatter og
leveringsbetingelser.
Bare varer som omfattes av forhandlingsplikten, kan
markedsføres generelt som varer som fås på apotek. Andre varer kan bare knyttes
til apotek sammen med angivelse av hvilket eller hvilke apotek som forhandler
varen.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om markedsføring av
apoteks varer og tjenester, herunder bestemmelser som innskrenker adgangen til
markedsføring etter denne paragrafen.
§ 6-12 oppheves
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Rett til tilvirkning
Departementet kan gi apotekkonsesjonær
tilvirkertillatelse for apotek som oppfyller vilkårene
for slik tillatelse. For tilvirkning utenfor apotek kan det gis
tillatelse til andre enn apotekkonsesjonær dersom tilvirkningen skjer på
oppdrag fra apoteket. Departementet gir forskrift med nærmere
bestemmelser om hvilke krav som må være oppfylt for å få tilvirkertillatelse, og
om tilbakekall av tillatelsen.
Departementet kan forby tilvirkning eller lagring av
visse legemidler og varer i apotek.
§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2 Tilvirkningsstandard
Tilvirkning av legemidler etter dette kapitlet skal være
forsvarlig og i samsvar med god tilvirkningspraksis. Departementet kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om kvalitets- og sikkerhetskrav.
§ 7-3 første til tredje ledd skal lyde:
Apotek har rett til å selge egentilvirkede legemidler til sluttbruker i apotek som omfattes av driftskonsesjon.
Legemidler som er tilvirket etter den enkelte resepten, kan selges til eller gjennom apotek av
virksomhet med tilvirkertillatelse som leieprodusent for resepturproduksjon. Hvis ikke annet følger av avtale,
svarer leieprodusenten for legemidlets sammensetning, holdbarhet,
emballasje og for leveringen til mottagende apotek.
Legemidler som er tilvirket til lager, kan bare selges til
apotek og til grossist på grunnlag av særskilt tillatelse fra
departementet. Tillatelsen kan gis for et begrenset tidsrom og på nærmere
vilkår, som kan endres etter at tillatelse er gitt. Apotek med tillatelse til
salg av lagerproduksjon etter dette ledd kan pålegges
leveringsplikt til apotek og grossist for
legemidler som omfattes av tillatelsen.
§ 8-2 første og annet ledd skal lyde:
Den som er gjenstand for tilsyn, plikter å sørge for at tilsynsmyndigheten har
uhindret tilgang til apotek. Tilsynsmyndigheten skal videre
gis nødvendig tilgang til den delen av apotekkonsesjonærens virksomhet som
er knyttet til drift av apotek.
Tilsynsmyndigheten kan pålegge apotekkonsesjonæren, apotekeren og apotekets stedlige leder, eller representanter for
disse, å være tilstede under tilsynet.
§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3 Pålegg om retting
Hvis apoteket eller apotekkonsesjonæren ikke oppfyller
krav til virksomheten fastsatt i lov og forskrifter, kan tilsynsmyndigheten gi
pålegg om retting innen en fastsatt frist.
§ 8-4 annet ledd skal lyde:
Beslutning om advarsel regnes som enkeltvedtak og rettes både til
apotekkonsesjonæren og til apotekeren. Når særlige grunner
foreligger, kan advarselen rettes kun til apotekkonsesjonæren.
§ 9-1 første ledd skal lyde:
Kongen kan fastsette at Statens helsepersonellnemnd skal være klageinstans for
vedtak etter kap. 3 til 9 som er fattet av underordnet
organ i kraft av loven eller etter delegasjon fra departementet.
§ 10-3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Den tilsatte bestyreren skal anses som apoteker for filialapoteket og ha tittelen apoteker,
dersom vilkårene i § 3-2 første ledd er oppfylt.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
B
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tillate etablering av
Internett-apotek (e-apotek) i løpet av høsten 2009.
C
Stortinget ber Regjeringen igangsette en evaluering av legemiddelforvaltningen for
å se om denne fungerer på en tilfredsstillende og ønsket måte.
Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til A I, § 1-3 første ledd
bokstav a og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) skal § 1-3 første ledd
bokstav a lyde:
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til A I, § 1-3 første
ledd bokstav a og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet ble forslaget bifalt med 40 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.06.24)Presidenten: Det voteres over resten av A.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.