May-Helen Molvær Grimstad (KrF):
Eg
tillet meg å stille følgjande spørsmål til nærings- og energiministeren:
Den 28. oktober 1993 starter Statoil
prøveboring i to blokker utenfor Runde/Stadlandet på Mørekysten (Møre I).
Hvilke vurderinger gjør statsråden seg
når det gjelder konsekvensene for miljø, fuglebestand og fiskeressurser av
leteboring i dette området?
Statsråd Jens Stoltenberg:
De to
blokkene representanten viser til, ble tildelt 1. mars 1991 med Statoil som
operatør. Fordi disse blokkene ligger forholdsvis nær kysten og området er
miljøfølsomt, har Statoil på eget initiativ utarbeidet en
konsekvensutredning med beskrivelse av eventuelle miljøeffekter av akutte
oljeutslipp i området.
Den første boringen i disse blokkene
vil etter planen skje ca. 25 km fra Stadlandet og ca. 90 km fra Runde.
Statoil søkte Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn om de
nødvendige tillatelser til boring i slutten av juni i år. SFT har utstedt
utslippstillatelse for boringen. Denne gjelder for tidsrommet 15. september
- 20. februar.
Kristiansund vil være base for
oljevernberedskapen under boringen. Som følge av resultatene fra
konsekvensutredningen for så vidt gjelder drivtid før et eventuelt utslipp
når land, har Statoil valgt å flytte to av de fire oljevernsystemene fra
basen i Kristiansund og nærmere borestedet. Et av disse vil bli tatt om
bord i et beredskapsskip ved boreriggen. Ved eventuelle lekkasjer under
boring vil dette systemet kunne være operativt to timer etter at eventuelle
lekkasjer oppstår. Statoil har i tillegg utarbeidet en komplett oversikt
over skip i nærheten med oljevernutstyr om bord.
Statoil har hatt et informasjonsmøte
for berørte fylker og kommuner. Møre og Romsdal fylke, Sogn og Fjordane
fylke samt Herøy kommune var representert på møtet. I tillegg tar Statoil
sikte på å avholde et informasjonsmøte om miljøfølsom boring for
interesserte miljøvernorganisasjoner før boringen starter.
Statoil har utarbeidet en egen
brosjyre om saken, som vil bli sendt til berørte instanser. Andre
interesserte kan få denne ved henvendelse til Statoil.
På denne bakgrunn burde eventuelle
konsekvenser for miljøet av denne leteboringen være grundig vurdert og tatt
hensyn til av de berørte myndigheter. Etter min vurdering burde det ikke
være nødvendig å ta ytterligere forholdsregler for denne konkrete boringen.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF):
Eg
vil takke statsråden for svaret.
Dei miljøkonsekvensanalysane som blei
gjorde før Stortinget sitt vedtak i 1985 om opning av Møre I, skjedde før
petroleumslova trådde i kraft. Etter Fiskeridepartementet og
Miljøverndepartementet si oppfatning var konsekvensanalysen mangelfull, og
dei tilrådde derfor at opning av Møre I ikkje fann stad. Av omsyn til
miljøkonsekvensane åtvarar no fiskeriorganisasjonar, miljøvernorganisasjonar
og ornitologiske foreiningar mot prøveboring i dei to aktuelle blokkane
utanfor Runde og Stadlandet. Slik eg forstår statsråden, vil han ikkje gå
inn for å stanse Statoil si leiteboring i desse to blokkane. I svaret sitt
sa statsråden ein del om tryggleik i samband med leiteboring utanfor Runde.
Her må det satsast maksimalt på tryggleik.
Eg har eit tilleggsspørsmål: Vil
statsråden gå imot at det blir gitt høve til heilårsboring i området?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg er enig
med representanten i at det skal satses maksimalt på sikkerhet, og det har
vi også forsøkt å gjøre både fra myndighetenes og fra Statoils side. Alle
de nødvendige tillatelser er også innhentet både fra Statens
forurensningstilsyn og fra Oljedirektoratet før boring starter. Det er gitt
boretillatelse som gjelder i tidsrommet 15. september - 20. februar. Det er
ikke tatt stilling til spørsmålet om boretillatelse utover det, eller til
eventuell helårsboring. Derfor vil jeg heller ikke ta stilling til det her.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF):
Eg
takkar for svaret igjen. Til slutt vil eg stille eit spørsmål av
prinsipiell art.
Stortinget sitt vedtak om opning av
Møre I blei fatta for nesten 10 år sidan. I løpet av desse åra har det
skjedd ei utvikling både på forskingssida og i det politiske miljøet når det
gjeld vurdering av kva for konsekvensar leiteaktiviteten kan få for miljøet.
Dette er eit problem som kan vere knytt også til enkeltblokkar i andre felt
som er opna for utnytting av olje og gass.
På denne bakgrunnen vil eg stille
statsråden følgjande spørsmål: Kva for moglegheiter har statsråden for å
gjere individuelle vurderingar av miljøkonsekvensar før utlysing av nye
blokkar eller eventuelt før ein gir utsleppsløyve og boreløyve og på dette
grunnlag hindre at leiteboring blir sett i gang i særleg sårbare område?
Statsråd Jens Stoltenberg:
At et
område åpnes for leting, betyr ikke at det automatisk gis tillatelse til
boring i alle de aktuelle blokkene som inngår i området. Det tas stilling
til boring og letevirksomhet på hver enkelt blokk, og da gjør vi det ut fra
de beste kunnskaper vi på det tidspunkt har om miljømessige og andre forhold
som er viktige for den boringen. Derfor har det vært en grundig vurdering
av denne bestemte boringen i denne bestemte blokken, og i tillegg til de
vurderinger som Statens forurensningstilsyn, Miljøverndepartementet,
Nærings- og energidepartementet og offentlige myndigheter har foretatt, har
som nevnt Statoil foretatt en egen konsekvensutredning av mulige miljøskader
fra boreaktiviteten som skal foregå i blokken. Det er på det grunnlaget man
har gitt den endelige tillatelsen, og det er på det grunnlaget boringen skal
foregå.