Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Tidligere styreformann i Distriktenes Utbyggingsfond (DU), Robert Hermansen, fikk totalt 30 millioner kr i perioden som styreformann fra fondet. Pengene forsvant i konkurser, gjeldssaneringer og avviklinger i egne private selskaper. Andre i styret har fått sanert tosifrede millionbeløp i gjeld av DU.

Mener statsråden dette er fornuftig bruk av offentlige midler, og gis det tilstrekkelig sikkerhet for at habilitetsreglene følges i praksis?

Statsråd Gunnar Berge: De bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene skal bidra til å fremme etablering og utvikling av lønnsomt næringsliv i distriktene. Disse virkemidlene utgjør toppfinansieringen i prosjekter og innvilges etter at andre finansieringsmuligheter er fullt utnyttet. Toppfinansieringen bidrar til å utløse prosjekter som sannsynligvis ellers ikke ville ha blitt realisert, og derigjennom bidrar til å øke verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Det vil normalt alltid være høyere tapsrisiko på toppfinansiering enn for den øvrige finansieringen i et prosjekt. Det er derfor ikke overraskende at tidligere DU har tapt midler i noen av de prosjektene hvor de har gått inn. Systemet med lokalt tapsansvar ble innført i utbyggingsapparatet fra 1991. Dette innebærer blant annet at Stortinget årlig setter en øvre grense for hvor store tap som kan aksepteres for den enkelte årgang. Til nå har Kommunal- og arbeidsdepartemetet ingen indikasjoner på at de grensene som ble satt henholdsvis for årgangene 1991 og 1992, blir overskredet.

Så til spørsmålet om det er tilstrekkelig sikkerhet for at habilitetsreglene følges. Ved oppnevning av styret til DU ble det lagt vesentlig vekt på å få et styre med stor faglig tyngde og god kjennskap til næringslivet i Distrikts-Norge. Dette innebærer at noen styremedlemmer fra tid til annen er direkte engasjert i bedrifter som søker støtte gjennom DU. Dette er ikke overraskende - det er jo nettopp det at styremedlemmene har kjennskap til næringslivet, som gjorde dem egnet til en styreplass i DU. Praksisen med å utpeke styremedlemmer med stor faglig tyngde og god og variert kjennskap til næringslivet, er videreført ved utpekingen av styret til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

Forvaltningslovens regler for habilitet ble fulgt av DU-styrets medlemmer. Fondsstyrets behandling av saker foregikk i lukkede møter. Det er på det rene at formannen i DU-styret fratrådte ved behandlingen av saker hvor han selv hadde eierinteresser. Det er således de gjenværende styremedlemmene som har vurdert sakene hvor styreformannen har eierinteresser, og som har det hele og fulle ansvar for de vedtak som ble fattet.

Jeg har på denne bakgrunn tillit til at styreformannen i det tidligere DU har handlet i samsvar med forvaltningslovens regler om habilitet, og at de gjenværende styremedlemmene har vurdert søknader fra bedrifter hvor denne har eierinteresser, på vanlig måte og etter samme kriterier som andre søkerbedrifter.

For å unngå at det oppstår uklarheter omkring SND-styrets habilitet, er dette spørsmålet behandlet særskilt i loven om SND, og jeg har full tillit til at styret i SND følger opp disse reglene også i praksis.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi har de siste årene hatt mange eksempler på at personer med god kjennskap til det offentlige virkemiddelapparat har gått inn og tappet finansieringsordninger for næringsutvikling på en uhederlig måte. Det har ikke vært tilstrekkelig styring av pengebruken, og man har ikke hatt den nødvendige samordning. Det har vært mulig å starte opp i ett fylke og drive det dårlig der, for senere å flytte til et annet fylke og fortsette med useriøse prosjekter der. De personene som har sittet i styret i det gamle DU, eller nå i SND, som skal ivareta det offentliges interesser og sikre en best mulig næringsutvikling, skal være fagfolk og profesjonelle i denne typen saker, men flere av disse personene har vist at de på langt nær mestrer sin egen virksomhet, ofte med konkurs som resultat.

Mener statsråden samfunnet er tjent med at slike personer skal ha avgjørende innflytelse for næringsutvikling finansiert at det offentlige virkemiddelapparat?

Statsråd Gunnar Berge: Det må være meg tillat å si at dette var et generelt spørsmål som gikk langt utover rammen for det opprinnelige spørsmål, og da må det kanskje også være meg tillat å minne om at det ikke bare er offentlige låneinstitusjoner som har tapt penger i det siste. Det gjelder i høy grad også private finansieringsinstitusjoner.

For øvrig har vi lagt opp til et nytt styringssystem når det gjelder utlån fra disse institusjonene, ved etableringen av SND. Jeg tror det kommer til å fungere bedre enn det gamle. Men det som føres videre, er at de som er satt til å treffe beslutninger både i egenskap av styreleder, styremedlemmer og i administrasjonen, er profesjonelle fagfolk. Jeg håper også at vi etter hvert skal se gode resultater av disse nye ordningene. De karakteristikker som ble gitt her av hvordan systemet har fungert til i dag, kan jeg på ingen måte støtte.

Presidenten: Spørsmål 6 vil bli besvart etter spørsmål 33.